Føler jeg nå vet hva bygdedyret er.

[AnonymBruker]

Hei!

Var usikker på hvilken kategori jeg skulle legge dette innlegget så Admin kan bare flytte innlegget hvis det passer bedre under en annen kategori. 
 

For 1 år siden gikk jeg med på å flytte til mannen min sitt hjemsted, vi møttes og bodde først sammen hvor jeg er vokst opp, en liten by. Der jeg kommer fra er det mange mennesker, man er mer anonym og samtidig er folk mer åpne når man blir kjent. Jeg ble advart av noen om at det ville bli kontrast å flytte fra en by hvor mange ikke kjenner hverandre over til en liten bygd. Da jeg luftet dette for mannen min avfeide han det med at det ikke er slik i denne bygden. 
 

Fra start har jeg ikke følt meg velkommen. Naboer nikker bare kort hei og virker ikke interessert i å slå av en prat, de gangene jeg har prøvd har jeg bare følt meg dum. 
På jobb går det greit, men det snakkes kun om jobb og jeg blir aldri invitert på noe på fritiden i motsetning til andre kollegaer. Jeg føler meg bare som ei på jobb og det er det.

Igår skulle det være et folkemøte i bygda, mannen kunne ikke dra pga jobb, men oppmuntret meg til å reise, det er jo fint å vise at man engasjerer seg i bygda. 
Da jeg kom et kvarter før oppstart så gikk jeg inn i et veldig fult lokale. Det var benker som gikk helt inntil vegg uten mulighet for å gå rundt, på benkene var det åpninger flere plasser innenfor hvor folk satt, men de måtte flytte på seg hvis jeg skulle få komme til. Det letteste hadde selvfølgelig vært hvis noen bare trakk innover slik at jeg fikk satt meg ytterst. Da jeg stod der rådvill over hvor jeg skulle sette meg så satt alle og stirret på meg. Jeg overdriver ikke når jeg skriver nistirrer. Ingen ga tegn til å ville gi meg plass og da jeg spurte om jeg kunne sitte ved siden av noen svarte de at jeg måtte gå rundt. Gå rundt når det altså ikke var mulighet til å gå rundt..Deretter sier ei dame irritert til meg «så sett deg da!» og vinker meg som å få meg bort. Jeg ble bare stresset over dette og hvordan alle nistirret på meg, en del av meg fikk lyst til å bare å gå, men jeg satte meg helt bakerst på en veldig smal sittebenk som åpenlyst var ment på barn. Skamfull da jeg satte meg så jeg hvordan folk oppgitt vekslet blikk og hvisket. 
 

Er dette vanlig på bygda?  føler jeg ikke blir akseptert og hittil vantrives jeg her. Hendelsen igår gjorde ikke følelsen av å være velkommen.. 

Anonymkode: a71e7...902

[AnonymBruker]

Ja.
 

Har selv leid bolig i to bygd/landsbyer.

Grusomste menneskene jeg har vært borti har bodd i slike bygder. Landsbyer likeså. De mobber, baksnakker, holder utenfor, sprer falske rykter og svartmaler deg. Ingen av disse anser jeg som voksne mennesker men noen som stagnerte kognitivt i 12-årsalderen. Veldig typisk bygd.

Bland i litt generell lav iq og innavl. Det er et rent mareritt med slike «samfunn».  Folk er rett og slett for dumme til å oppføre seg normalt og respektfullt.
 

Flytt er det beste rådet jeg kan gi deg. Livet er for kort til å måtte hanskes idioter.

Anonymkode: 5ba87...42c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ja.
 

Har selv leid bolig i to bygd/landsbyer.

Grusomste menneskene jeg har vært borti har bodd i slike bygder. Landsbyer likeså. De mobber, baksnakker, holder utenfor, sprer falske rykter og svartmaler deg. Ingen av disse anser jeg som voksne mennesker men noen som stagnerte kognitivt i 12-årsalderen. Veldig typisk bygd.

Bland i litt generell lav iq og innavl. Det er et rent mareritt med slike «samfunn».  Folk er rett og slett for dumme til å oppføre seg normalt og respektfullt.
 

Flytt er det beste rådet jeg kan gi deg. Livet er for kort til å måtte hanskes idioter.

Anonymkode: 5ba87...42c

Takk for svar! 
 
Det er trist, men samtidig godt å få bekreftet at jeg ikke er alene om det her. Syntes det er fælt at voksne mennesker kan oppføre seg på denne måten, man får rett og slett flashbacks til hvordan det var på barne og ungdomsskolen. 
Er glad for at jeg klarte å bite det i meg da dama bryskt sa jeg måtte sette meg igår, jeg hadde så lyst til å svare «da må jeg kanskje få et sted noen lar meg sitte først!» Sladderen går nok allerede av den hendelsen igår så jeg tør ikke tenke meg hvordan sladderen hadde gått hvis jeg hadde svart henne. Hadde vel fått hengt opp plakat med advarsel og bilde av meg her i bygda kanskje..  

Uff, er tragisk hele greiene, men må bare se humoren i det for det blir helt tragikomisk. 
 
Har sagt til mannen at her blir jeg ikke blivende ett minutt mer enn jeg må og det virker heldigvis som han også skjønner at vi ikke kan gjøre annet enn å flytte. Happy wife, happy life, sies det. Vel, denne kona er ikke mye happy så lenge hun bor her!

Ts

Anonymkode: a71e7...902

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er glad for at jeg klarte å bite det i meg da dama bryskt sa jeg måtte sette meg igår, jeg hadde så lyst til å svare «da må jeg kanskje få et sted noen lar meg sitte først!»

 

Ts

Anonymkode: a71e7...902

Det er jo akkurat det du skulle ha gjort! 

[AnonymBruker]

Jeg skulle ha gjort det, men med alle de blikkene på rettet mot meg og med følelsen av å allerede være så lite akseptert og inkludert så turte jeg ikke det. Jeg turte rett og slett ikke, følte meg bare så liten.

Ts

Anonymkode: a71e7...902

[AnonymBruker]

Jeg trives bedre i en vestlandsbygd enn nærme Oslo( i by). Skal sies at der jeg bor bor det ca 4000 og i hele kommunen 50.000. Så det er på ingen måte slik at alle kjenner alle. Hvordan går du overens med svigerforeldre? Anbefaler at du engasjerer deg i noe. En kirke, teatergruppe eller politisk parti røde kors. Er samme hva, men prøv å fokuser på å finne folk med like interesser som du har. Og lær deg å gi f k de som baksnakker. Ikke synk ned på deres nivå!

Anonymkode: 3cda1...197

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei!

Var usikker på hvilken kategori jeg skulle legge dette innlegget så Admin kan bare flytte innlegget hvis det passer bedre under en annen kategori. 
 

For 1 år siden gikk jeg med på å flytte til mannen min sitt hjemsted, vi møttes og bodde først sammen hvor jeg er vokst opp, en liten by. Der jeg kommer fra er det mange mennesker, man er mer anonym og samtidig er folk mer åpne når man blir kjent. Jeg ble advart av noen om at det ville bli kontrast å flytte fra en by hvor mange ikke kjenner hverandre over til en liten bygd. Da jeg luftet dette for mannen min avfeide han det med at det ikke er slik i denne bygden. 
 

Fra start har jeg ikke følt meg velkommen. Naboer nikker bare kort hei og virker ikke interessert i å slå av en prat, de gangene jeg har prøvd har jeg bare følt meg dum. 
På jobb går det greit, men det snakkes kun om jobb og jeg blir aldri invitert på noe på fritiden i motsetning til andre kollegaer. Jeg føler meg bare som ei på jobb og det er det.

Igår skulle det være et folkemøte i bygda, mannen kunne ikke dra pga jobb, men oppmuntret meg til å reise, det er jo fint å vise at man engasjerer seg i bygda. 
Da jeg kom et kvarter før oppstart så gikk jeg inn i et veldig fult lokale. Det var benker som gikk helt inntil vegg uten mulighet for å gå rundt, på benkene var det åpninger flere plasser innenfor hvor folk satt, men de måtte flytte på seg hvis jeg skulle få komme til. Det letteste hadde selvfølgelig vært hvis noen bare trakk innover slik at jeg fikk satt meg ytterst. Da jeg stod der rådvill over hvor jeg skulle sette meg så satt alle og stirret på meg. Jeg overdriver ikke når jeg skriver nistirrer. Ingen ga tegn til å ville gi meg plass og da jeg spurte om jeg kunne sitte ved siden av noen svarte de at jeg måtte gå rundt. Gå rundt når det altså ikke var mulighet til å gå rundt..Deretter sier ei dame irritert til meg «så sett deg da!» og vinker meg som å få meg bort. Jeg ble bare stresset over dette og hvordan alle nistirret på meg, en del av meg fikk lyst til å bare å gå, men jeg satte meg helt bakerst på en veldig smal sittebenk som åpenlyst var ment på barn. Skamfull da jeg satte meg så jeg hvordan folk oppgitt vekslet blikk og hvisket. 
 

Er dette vanlig på bygda?  føler jeg ikke blir akseptert og hittil vantrives jeg her. Hendelsen igår gjorde ikke følelsen av å være velkommen.. 

Anonymkode: a71e7...902

Ingen bygd er lik, så man kan ikke svare ja eller nei. 

Anonymkode: 01a15...056

[AnonymBruker]

Akkurat denne typen bygdedyret har jeg ikke vært borte i. Her jeg bor nå er bygdedyret kjempestort, men du oppdager ikke hvor stort det er før du har bodd her en del år, i en situasjon som du beskriver ville du som nykommer ha blitt invitert til å sitte sammen med folk, som vet at du er nykommer og ellers blitt tatt godt i mot, selv om du kanskje ikke ville funnet deg en omgangskrets på noen år.
 

I en annen bygd jeg har bodd i er bygdedyret ganske lite og holder seg bare i live fordi et mindretall av befolkninga, gidder å mate det. Der skal du jobbe temmelig hardt for å ikke bli kjent med noen på et år, selv om det bare er kafevenner, folk som skal ha deg med på all verdens ting eller naboen din, som sannsynligvis vil slå av en prat over en kopp kaffe eller ti. Du ville garantert hatt en omgangskrets om du bodde der lengre. 

Anonymkode: 951b5...e3d

[AnonymBruker]

Bygdedyret knebler alt av særegen, intelligent og interessant personlighet, og sauser alt sammen i en fordummende, grå masse. Bare å styre unna bygdenorge dersom du vil ha et rikt liv. 

Anonymkode: 25d6e...c11

[AnonymBruker]

Jeg tror det er store forskjeller fra bygd til bygd, så man skal ikke svartmale alle. 

Men har opplevd noe lignende selv.
Flyttet alene til en liten bygd i nord pga jobb. Hadde ettertraktet kompetanse, så følte jeg ble godt tatt imot på jobben. Men jeg var likevel bare "en på jobben". 

"I denne bygda er alle så hyggelige" fikk jeg høre. "Her bryr vi oss om hverandre, det er alltid noen å slå av en prat med".
Vel, de var hyggelige og inkluderende mot hverandre. Jeg som kom dit alene og utenfra, var stort sett alene. Fikk ingen venner, og hadde ingen å tilbringe fritida med. Nå er jeg ganske introvert og trives heldigvis i eget selskap, men tenker med gru på hvordan det hadde vært om jeg hadde hatt et større sosialt behov. Men jeg prøvde, for det er jo hyggelig å tilbringe tid med andre folk i blant, selv om man er introvert. Jeg meldte meg inn på treningssenter og var med på gruppetimer. Men ble liksom stående alene i et hjørne. Jeg meldte meg inn i Røde Kors, og var på møter og kurs i lokallaget. Men jeg var i 20-åra og resten av deltagerne over 60, så selv om det var ålreit gjorde det ikke så mye for det sosiale livet mitt. Tok mot til meg og deltok på bygdas 17. mai-feiring, men det ble egentlig bare kleint, for da ble det så tydelig at jeg var alene mens alle andre var sammen med noen.

Da jeg to år etter fikk en bedre jobb et annet sted og flyttet, var jeg ikke veldig trist 🙃  

Anonymkode: 3f468...502

[Irak]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei!

Var usikker på hvilken kategori jeg skulle legge dette innlegget så Admin kan bare flytte innlegget hvis det passer bedre under en annen kategori. 
 

For 1 år siden gikk jeg med på å flytte til mannen min sitt hjemsted, vi møttes og bodde først sammen hvor jeg er vokst opp, en liten by. Der jeg kommer fra er det mange mennesker, man er mer anonym og samtidig er folk mer åpne når man blir kjent. Jeg ble advart av noen om at det ville bli kontrast å flytte fra en by hvor mange ikke kjenner hverandre over til en liten bygd. Da jeg luftet dette for mannen min avfeide han det med at det ikke er slik i denne bygden. 
 

Fra start har jeg ikke følt meg velkommen. Naboer nikker bare kort hei og virker ikke interessert i å slå av en prat, de gangene jeg har prøvd har jeg bare følt meg dum. 
På jobb går det greit, men det snakkes kun om jobb og jeg blir aldri invitert på noe på fritiden i motsetning til andre kollegaer. Jeg føler meg bare som ei på jobb og det er det.

Igår skulle det være et folkemøte i bygda, mannen kunne ikke dra pga jobb, men oppmuntret meg til å reise, det er jo fint å vise at man engasjerer seg i bygda. 
Da jeg kom et kvarter før oppstart så gikk jeg inn i et veldig fult lokale. Det var benker som gikk helt inntil vegg uten mulighet for å gå rundt, på benkene var det åpninger flere plasser innenfor hvor folk satt, men de måtte flytte på seg hvis jeg skulle få komme til. Det letteste hadde selvfølgelig vært hvis noen bare trakk innover slik at jeg fikk satt meg ytterst. Da jeg stod der rådvill over hvor jeg skulle sette meg så satt alle og stirret på meg. Jeg overdriver ikke når jeg skriver nistirrer. Ingen ga tegn til å ville gi meg plass og da jeg spurte om jeg kunne sitte ved siden av noen svarte de at jeg måtte gå rundt. Gå rundt når det altså ikke var mulighet til å gå rundt..Deretter sier ei dame irritert til meg «så sett deg da!» og vinker meg som å få meg bort. Jeg ble bare stresset over dette og hvordan alle nistirret på meg, en del av meg fikk lyst til å bare å gå, men jeg satte meg helt bakerst på en veldig smal sittebenk som åpenlyst var ment på barn. Skamfull da jeg satte meg så jeg hvordan folk oppgitt vekslet blikk og hvisket. 
 

Er dette vanlig på bygda?  føler jeg ikke blir akseptert og hittil vantrives jeg her. Hendelsen igår gjorde ikke følelsen av å være velkommen.. 

Anonymkode: a71e7...902

Altså på bygda kan folk være harde....

Det må du bare lære deg først som sist...

Ikke ta deg nær av det...Er bare slik de er...

Skjønner at det kan være vanskelig noen ganger...

Mitt råd til deg er å tørre å ta litt mer plass, og krev respekt tilbake...

Klarer du å få deres respekt så får du deres aksept.... Aksepterer de deg så har du mennesker for livet 💕🪷.

Bygdinger er ofte veldige skeptiske av natur.... Spesielt til nye mennesker ofte...

Så er noen få litt uspiselige..

Slik som denne dama du beskrev...

Så du må ikke være redd for å ta igjen med samme mynt ellers er jeg redd du fort kan bli hakkekylling, og det er vondt....

Personlig så hadde jeg svart denne damen

"Jøss skal si dere er engasjert! Må jo sloss om plassen jo 🤭" 

Så forhåpentligvis hadde hun trukket på smilebåndet....

 

Endret 2. mai av Irak

[AnonymBruker]

Du må bo lenge i bygda for å bli en av de. 
ellers kan du finne ut av hva de andre driver med og gjøre det samme for å komme inn. 
 

Anonymkode: c175b...15a

[Keppe]

Hei.

kan anbefale den danske film «Meter i sekundet»…. Du vil få en aha-opplevelse 😅 

[AnonymBruker]

On 5/1/2024 at 5:11 PM, AnonymBruker said:

Har selv leid bolig i to bygd/landsbyer.

Grusomste menneskene jeg har vært borti har bodd i slike bygder. Landsbyer likeså. De mobber, baksnakker, holder utenfor, sprer falske rykter og svartmaler deg. Ingen av disse anser jeg som voksne mennesker men noen som stagnerte kognitivt i 12-årsalderen. Veldig typisk bygd.

Bland i litt generell lav iq og innavl. Det er et rent mareritt med slike «samfunn».  Folk er rett og slett for dumme til å oppføre seg normalt og respektfullt.
 

Flytt er det beste rådet jeg kan gi deg. Livet er for kort til å måtte hanskes idioter.

Anonymkode: 5ba87...42c

Jøss, for noen generaliseringer. Det er tusenvis av byger i landet. Heldigvis er ikke alle slik som du beskriver. Av de fem bygdene jeg har bodd i, har kanskje den ene hatt elementer av det du beskriver. 

Anonymkode: a771a...79c

[AnonymBruker]

Men hallo, du bor i Norge. Hva forventer du egentlig, at naboer og kollegaer skal bli bestevennene dine? De fleste voksne mennesker i Norge har mer enn nok med seg selv og sin familie, og kanskje en venn eller to hvis de skulle ha litt tid til overs etter at ungene er ferdigdullet med.

Anonymkode: c0ef6...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hallo, du bor i Norge. Hva forventer du egentlig, at naboer og kollegaer skal bli bestevennene dine? De fleste voksne mennesker i Norge har mer enn nok med seg selv og sin familie, og kanskje en venn eller to hvis de skulle ha litt tid til overs etter at ungene er ferdigdullet med.

Anonymkode: c0ef6...f98

Stor forskjell på «bestevenn» og de stygge blikkene og avskyen de viste henne, velz

Anonymkode: 5ba87...42c

[AnonymBruker]

Ja, folk er ekle og de fryder seg når det går dårlig for andre, baksnakker og sladrer. Sånn er min opplevelse av å bo på bygda, jeg flyttet også fra en passe stor by og til kjæresten min. 

Anonymkode: a6518...d39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, folk er ekle og de fryder seg når det går dårlig for andre, baksnakker og sladrer. Sånn er min opplevelse av å bo på bygda, jeg flyttet også fra en passe stor by og til kjæresten min. 

Anonymkode: a6518...d39

Hele Norge er en bygd, det finnes ingen ordentlige byer her.

Anonymkode: c0ef6...f98

[AnonymBruker]

Velkommen til bygdenorge. Hvor folk kan stå ved postskuret, ved busstoppet, i kirka og midt inn på joker'n / extra'n, osv og snakke høylytt dritt om hvem som helst for ingen annen grunn enn å stå og snakke dritt.

Anonymkode: 9f21c...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2024 den 17.41):

Takk for svar! 
 
Det er trist, men samtidig godt å få bekreftet at jeg ikke er alene om det her. Syntes det er fælt at voksne mennesker kan oppføre seg på denne måten, man får rett og slett flashbacks til hvordan det var på barne og ungdomsskolen. 
Er glad for at jeg klarte å bite det i meg da dama bryskt sa jeg måtte sette meg igår, jeg hadde så lyst til å svare «da må jeg kanskje få et sted noen lar meg sitte først!» Sladderen går nok allerede av den hendelsen igår så jeg tør ikke tenke meg hvordan sladderen hadde gått hvis jeg hadde svart henne. Hadde vel fått hengt opp plakat med advarsel og bilde av meg her i bygda kanskje..  

Uff, er tragisk hele greiene, men må bare se humoren i det for det blir helt tragikomisk. 
 
Har sagt til mannen at her blir jeg ikke blivende ett minutt mer enn jeg må og det virker heldigvis som han også skjønner at vi ikke kan gjøre annet enn å flytte. Happy wife, happy life, sies det. Vel, denne kona er ikke mye happy så lenge hun bor her!

Ts

Anonymkode: a71e7...902

Prøv bygde fest.  I småbygder så er det noen som er generelt skeptisk til by folk. De er vant til at de har en tendens til mye aroganse og holder seg da heller med kjente og kjære. 

Også kan de være litt stive i sosiale lag uten alkohol.  Men prøv deg på bygdefest. Da kommer du raskt i kontakt med folk. Og du får vite hva de tenker om deg. Samt at du får muligheten til å overbevise dem om at du ikke er en farlig prippen byjente. Du kan også være et offer for at noen nær dere har sagt ting om deg før du kom.

Hadde du på møtet sagt. Oi her var det fullt med lett og ledig stemme. Og spurt høflig. Er det mulig å sitte der og peke på plassen. Så hadde du åpnet opp litt på en hyggelig måte iallefall,  og vært litt imøtekommende.

Anonymkode: 0895d...b97