KJæreste i 6 mnd - klarer ikke gi noen emosjonelle tilbakemeldinger

[AnonymBruker]

Hei

Jeg (kvinne) har datet en mann i snart 7 mnd, vi har et langdistanseforhold, men snakkes stort sett hver dag, som regel på kamera. Treffes ca annenhver måned, da han bor ganske langt borte.  Vi er godt voksne, i 40-årene begge to. 

Han fortalte tidlig at han slet med det tidligere bruddet sitt, og at han nå vil være "veldig forsiktig" med å gå for fort fram. Dette innebærer visst da at han ikke kan, eller vil, gi noen som helst emosjonelle tilbakemeldinger til meg, av typen søte ting man sier, komplimenter, "savner deg" , snakke om følelser eller hva man tenker om den andre, sånne ting. Dette er litt uvant for meg, fordi jeg er vant til at disse tingene er en del av forholdet. Jeg har tatt det opp noen ganger, men det blir ikke godt mottatt, han blir sint og vrir på ting jeg sier, sånn at jeg føler jeg framstår altfor intens og masete i stedet. Han er imidlertid flink til å være i stabil kontakt, men den tette kontakten vi hadde de første månedene har dabbet av. Det er vel kanskje naturlig også, men jeg hadde vel kanskje da i stedet forventet at parforholdet enten døde ut, eller at man gikk over i en mer "nær" fase, der man var mer åpent kjærlige. Han svarer som regel hvis jeg sender en melding, men jeg får ofte enstavelsesord tilbake. Føler noen ganger jeg har sett for mye på disse "attachment theory"-videoene på tiktok, der man blir oppfordret til å være sårbar og fortelle om behovene sine, hver gang jeg har prøvd dette blir han helt oppgitt og syns jeg er voldsomt masete. Han kan også rett og slett la være å svare hvis jeg spør om noe sånt. Responsen er stillhet, og så sender han kanskje etter hvert en morsom link eller noe sånt i stedet.  Han henviser til alt han gjør for meg i stedet, og han bruker faktisk mye penger på meg, og jeg er jo takknemlig for det, men skulle ønske han kunne vise liksom litt ..begeistring for meg i tillegg.  Han mener jeg er altfor utålmodig, men jeg føler vel at etter 7 mnd så burde vi kunne prate om følelser? Han er heller ikke åpen for å reflektere rundt dette at han syns det er så vanskelig. Det er en del røde flagg, men samtidig er det en del grønne også, så jeg vet neimen ikke. Hva er andres erfaringer rundt prat om følelser, er det noen som har gode parforhold der man aldri nevner dette? Aldri sier "Savner deg" eller forteller at han liker meg, etc. Jeg er litt utrygg fra før av, og dette gjør det ikke noe bedre. 

Anonymkode: 531cf...dd1

[AnonymBruker]

Høres ikke levedyktig ut.

Anonymkode: 7f9f5...9b6

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som dette er riktig person for deg. Det er vel det du føler på selv, men så håper du på at ting skal snu. Du trenger noen som trygger deg. 

Anonymkode: 24f2e...fb8

[AnonymBruker]

Han er ikke klar for å date og klarer ikke å sette grenser rundt det.

Anonymkode: 2a779...501

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar. Ja nei jeg har tenkt det samme selv, men hvis jeg prøver å ymte frampå om dette, blir han også sint og mener det ikke stemmer i det hele tatt. Ender bare opp med å få dårlig samvittighet hvis jeg i det hele tatt tar det opp. Vi har det veldig fint hvis jeg bare ikke krever noe som helst av dette av ham, da har vi det moro og trives godt. Har også spurt direkte om "betyr jeg noe", og da svarer han ja på det. Ønsker jo ikke å gi en fin relasjon på båten bare fordi jeg er utålmodig heller.  Jeg blir usikker på om det er meg som er urimelig.  

Anonymkode: 531cf...dd1

[AnonymBruker]

Du ønsker og trenger noe han ikke kan eller vil gi deg, hvertfall ikke nå. Ingen av dere er nødvendigvis urimelige eller tar/gjør feil, dere er bare ikke på samme sted. Du kan ikke endre ham, men du kan sette dine egne grenser, inkludert hvorvidt det er verdt for deg å være i dette forholdet sånn som det er nå.

Anonymkode: f85a0...d8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei og takk for svar. Ja nei jeg har tenkt det samme selv, men hvis jeg prøver å ymte frampå om dette, blir han også sint og mener det ikke stemmer i det hele tatt. Ender bare opp med å få dårlig samvittighet hvis jeg i det hele tatt tar det opp. Vi har det veldig fint hvis jeg bare ikke krever noe som helst av dette av ham, da har vi det moro og trives godt. Har også spurt direkte om "betyr jeg noe", og da svarer han ja på det. Ønsker jo ikke å gi en fin relasjon på båten bare fordi jeg er utålmodig heller.  Jeg blir usikker på om det er meg som er urimelig.  

Anonymkode: 531cf...dd1

Men hvordan er deres relasjon fin?

Du sier han aldri er søt/gir komplimenter, eller snakker om følelser. Jeg sleit med å binde meg og åpne helt opp etter at eksen og jeg gikk til h..., men jeg klarte jo likevel å si at nye daten var fin, at jeg likte ham var betatt osv. 

Du sier også at selv om dere er i daglig kontakt, er mye av det han sier veldig kort eller tom stillhet, og at han holder tilbake på helt basal nærhet. 

Anonymkode: 2a779...501

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men hvordan er deres relasjon fin?

Du sier han aldri er søt/gir komplimenter, eller snakker om følelser. Jeg sleit med å binde meg og åpne helt opp etter at eksen og jeg gikk til h..., men jeg klarte jo likevel å si at nye daten var fin, at jeg likte ham var betatt osv. 

Du sier også at selv om dere er i daglig kontakt, er mye av det han sier veldig kort eller tom stillhet, og at han holder tilbake på helt basal nærhet. 

Anonymkode: 2a779...501

Den er fin med det at vi kan snakke om mange andre ting, som ideer, drømmer, ting vi har lyst til, etc. Men med en gang jeg tar opp noe som er litt sårbart for meg angående akkurat relasjonen med ham, så blir det feil og han blir så irritert, liksom. Da blir jeg stresset og beklager og føler meg elendig, og han vil eller kan overhodet ikke betrygge meg på noe som helst av ting jeg lurer på. Det er helt umulig, og virker ikke å være noe jeg kan forvente i det hele tatt. De første gangene vi var sammen fysisk var han også ganske ukjærlig og lite nær, men dette har forbedret seg med tiden, selv om jeg merker at han sliter litt med dette også (skvetter til hvis jeg prøver å gi en klem, etc). Jeg kan godt gi det mer tid, hvis det er det som skal til, men rent utad virker han ikke forelsket, og det er det som stresser meg. Har sett et tips et sted om at man skal tenke over om man ville ha ønsket denne personen som en god venn, ville man DA ha trivdes med personen? Og det ville jeg, han er artig å være sammen med, alltid klar for å gjøre ting og lydhør for alle forslag jeg kommer med. Men han kan altså ikke snakke om følelser overhodet, eller fortelle meg i klartekst hva jeg betyr for ham. Hvis jeg prøver å ta det opp, er det voldsom sukking og stønning og himling med øynene fordi "jeg er jo aldri fornøyd med noenting", selv om jeg virkelig prøver å ikke ta det opp hele tiden. Temaet kommer jo også opp igjen fordi jeg aldri får noe svar. Så ender det med at han henviser i sinne til alle pengene han har brukt, og tida han har brukt på meg, og at jeg er visst skikkelig irriterende. Så da blir jeg enda mer utrygg, og det merker han jo sikkert, og virker som en prinsippsak at han ikke skal være betryggende på noe som helst, og det blir en vond sirkel. Men han vil jeg skal komme på besøk, og betaler også for turen, så da må han jo ønske dette også? 

Anonymkode: 531cf...dd1

[AnonymBruker]

Jeg prøver vel egentlig å finne ut av om det er meg som har problemet her.. om dette er noe som gjelder mange menn, og man ikke egentlig alltid kan forvente noe særlig kommunikasjon om sånne ting. Har ikke vært borti dette før, men jeg har vel ikke hatt så veldig mange langvarige forhold heller. (har et par veldig lange bak meg)

Anonymkode: 531cf...dd1

[AnonymBruker]

Nei det er ikke deg det er noe feil med. Jeg har en med light versjonen av dette. Det er nok deres kjærlighetsspråk bare. Men det er helt klart frustrerende og vondt. 

Anonymkode: 67911...7ad

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei

Jeg (kvinne) har datet en mann i snart 7 mnd, vi har et langdistanseforhold, men snakkes stort sett hver dag, som regel på kamera. Treffes ca annenhver måned, da han bor ganske langt borte.  Vi er godt voksne, i 40-årene begge to. 

Han fortalte tidlig at han slet med det tidligere bruddet sitt, og at han nå vil være "veldig forsiktig" med å gå for fort fram. Dette innebærer visst da at han ikke kan, eller vil, gi noen som helst emosjonelle tilbakemeldinger til meg, av typen søte ting man sier, komplimenter, "savner deg" , snakke om følelser eller hva man tenker om den andre, sånne ting. Dette er litt uvant for meg, fordi jeg er vant til at disse tingene er en del av forholdet. Jeg har tatt det opp noen ganger, men det blir ikke godt mottatt, han blir sint og vrir på ting jeg sier, sånn at jeg føler jeg framstår altfor intens og masete i stedet. Han er imidlertid flink til å være i stabil kontakt, men den tette kontakten vi hadde de første månedene har dabbet av. Det er vel kanskje naturlig også, men jeg hadde vel kanskje da i stedet forventet at parforholdet enten døde ut, eller at man gikk over i en mer "nær" fase, der man var mer åpent kjærlige. Han svarer som regel hvis jeg sender en melding, men jeg får ofte enstavelsesord tilbake. Føler noen ganger jeg har sett for mye på disse "attachment theory"-videoene på tiktok, der man blir oppfordret til å være sårbar og fortelle om behovene sine, hver gang jeg har prøvd dette blir han helt oppgitt og syns jeg er voldsomt masete. Han kan også rett og slett la være å svare hvis jeg spør om noe sånt. Responsen er stillhet, og så sender han kanskje etter hvert en morsom link eller noe sånt i stedet.  Han henviser til alt han gjør for meg i stedet, og han bruker faktisk mye penger på meg, og jeg er jo takknemlig for det, men skulle ønske han kunne vise liksom litt ..begeistring for meg i tillegg.  Han mener jeg er altfor utålmodig, men jeg føler vel at etter 7 mnd så burde vi kunne prate om følelser? Han er heller ikke åpen for å reflektere rundt dette at han syns det er så vanskelig. Det er en del røde flagg, men samtidig er det en del grønne også, så jeg vet neimen ikke. Hva er andres erfaringer rundt prat om følelser, er det noen som har gode parforhold der man aldri nevner dette? Aldri sier "Savner deg" eller forteller at han liker meg, etc. Jeg er litt utrygg fra før av, og dette gjør det ikke noe bedre. 

Anonymkode: 531cf...dd1

Han høres ut som en bedreviter...

Ikke bra...

Hadde funnet meg en annen hadde jeg vært deg....

 

[Ymse meninger]

Sjekk ut "dismissive avoidant attachement style" og se om han faller innunder den kategorien. De er helt umulige.

[AnonymBruker]

Ymse meninger skrev (1 minutt siden):

Sjekk ut "dismissive avoidant attachement style" og se om han faller innunder den kategorien. De er helt umulige.

Hold det diagnosetullet på tiltok, please.

Anonymkode: cdd91...7c3

[AnonymBruker]

 

Har du lest denne tråden?

 

Og ellers ts, det å være forsiktig og ikke skape noe form for nærhet er to forskjellige ting, jeg ville ikke vært med en mann som behandlet meg som en jævla stein. 

Anonymkode: e755b...06a

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei og takk for svar. Ja nei jeg har tenkt det samme selv, men hvis jeg prøver å ymte frampå om dette, blir han også sint og mener det ikke stemmer i det hele tatt. Ender bare opp med å få dårlig samvittighet hvis jeg i det hele tatt tar det opp. Vi har det veldig fint hvis jeg bare ikke krever noe som helst av dette av ham, da har vi det moro og trives godt. Har også spurt direkte om "betyr jeg noe", og da svarer han ja på det. Ønsker jo ikke å gi en fin relasjon på båten bare fordi jeg er utålmodig heller.  Jeg blir usikker på om det er meg som er urimelig.  

Anonymkode: 531cf...dd1

Bare det at du tenker tanker som : bare jeg ikke krever noe, blir alt fint . At du kvier deg for å spørre om naturlige ting , at du får dårlig samvittighet . Å at han gir deg dårlig samvittighet , guiltripper deg pga pengene han bruker på deg. Her er det mye nei , nei , nei , nei : dette er ikke en «fin relasjon « 🥲

[AnonymBruker]

2 hours ago, Ymse meninger said:

Sjekk ut "dismissive avoidant attachement style" og se om han faller innunder den kategorien. De er helt umulige.

Hei ja, jeg har også sett disse videoene på tiktok (Algoritmen sender dem i fullt monn hahaha) og ja, han passer veldig godt inn i denne beskrivelsen. Er dette dødfødt, eller kan man finne en slags fred med det over tid? Håper jo egentlig han er glad i meg på sin måte, men at han bare ikke klarer å vise det på de måtene jeg hadde ønsket meg 

Anonymkode: 531cf...dd1

[AnonymBruker]

Dere høres helt normale ut begge to, men personlighetsmessig er dere nok ikke en optimal match. Jeg har selv en kjæreste med trekk som ligner på dem du beskriver. For meg passer det  perfekt, men det er selvfølgelig fordi jeg har en kompatibel personlighet. Et lite råd: ikke belag deg på at sånne ting kan endres med «kommunikasjon». Grunnleggende personlighetstrekk er stort sett umodifiserbare; iallfall når man har passert 40.

Anonymkode: cabb0...840

[AnonymBruker]

At du gidder.

Det der er ikke ett forhold.

Anonymkode: 4ac93...b54

[Sonit]

Du kan ikke leve på smuler. Du sulter slik det er nå. Og det blir ikke bedre. Det eneste dette vil føre med seg på sikt er et hekt fra din side. 

[AnonymBruker]

Om han bare var såret pga. tidligere forhold, da burde ikke det ha stoppet ham fra å si fine ting til deg, eller kommunisere med deg. Da hadde det vært naturlig at han ba om tid, men at han var tydelig på at han likte deg, sa gode ting til deg, og ønsket nærhet.

Denne mannen takler hverken fysisk eller emosjonell nærhet med deg, han takler knapt en klem. Dette er langt mer enn å "ha dårlig erfaring med forrige forhold"!

Hans sinne er en form for psykisk manipulering av deg, og det understrekes også ved at han krever å være den ene som skal diktere hva dere skal snakke om - og ikke snakke om! - i dette forholdet. Han bestemmer, han skal ha det på sin måte, han krever at du skal tilpasse deg ham på alle måter - mens han ikke viser noen tegn til å tilpasse seg deg når det kommer til det emosjonelle og kommunikasjon.

Dette er ikke liv laga, Ts!

Jeg tenker det er veldig praktisk for denne mannen at dere har et langdistanseforhold, fordi det gjør at han slipper å få nærere kontakt og forhold med deg. Han slipper å omgås deg i hverdagen, han slipper å avsløre hvor dysfunksjonell han egentlig er i et forhold. Hva sier han om fremtiden hvis dere holder sammen? Jeg antar det er en av de tingene han heller ikke er villig til å en gang snakke om..?

Selv om han sikkert har "gaver/tjenester" som sitt kjærlighetsspråk, så er det ikke nok - ikke når partneren har behov for nærhet og god kommunikasjon.

I dette forholdet går du fullstendig på akkord med dine egne følelser og behov, Ts, og det er ikke holdbart for deg!

Som en annen sier, dette stikker dypt hos ham, og når dette er noe du må anta er en del av hans personlighet, da er det dessverre også noe som ikke kommer til å endre seg vesentlig.

Det hadde vært interessant å vite hva hans eks sier om forholdet hun hadde med ham... Hvordan omtaler han eksen?

Anonymkode: 38a3e...9a3