Hvaer god nok grunn til å la være å delta i et familiemedlems bryllup mener dere?

[AnonymBruker]

Ja, som overskriften tilsier. 
Hva anser dere her inne som gyldig grunn til å takke nei til en invitasjon til et bryllup? 

Anonymkode: 0300f...16f

[AnonymBruker]

Tåler ikke trynet på noen av dem. Greit nok..

Anonymkode: ec83f...fb8

[AnonymBruker]

Kommer an på hvor nær familie det er snakk om.

Men på generelt grunnlag, dersom brudeparet legger opp til et uforholdsmessig dyrt bryllup for gjestene mener jeg det er innafor å takke nei uansett relasjon til dem.

Anonymkode: 7489c...0bd

[AnonymBruker]

Vi har takket nei pga avstand og kostnader ved reise. 

Flybilletter, hotell/overnatting, fri fra jobb uten lønn, penklær, mat/ekstra utgifter osv. Totalt hadde det vel fort kommet på 30 000+ 

Anonymkode: 51cbe...afa

[AnonymBruker]

Det er da ørten grunner til å ikke kunne delta på bryllup. 

Hvis det er søsken eller svoger/svigerinne så bør man strekke seg. Men vanligvis spør vel brudeparet de aller nærmeste før de fastsetter dato 

Anonymkode: 06633...49c

[AnonymBruker]

Kan jo være mange ulike grunner som er "gode nok", det kommer helt an på situasjonen til gjestene og på forholdet mellom gjester og brudepar, familiedynamikk, økonomi m.m.

Hva er årsaken du lurer på, Ts?

Anonymkode: eab9e...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, som overskriften tilsier. 
Hva anser dere her inne som gyldig grunn til å takke nei til en invitasjon til et bryllup? 

Anonymkode: 0300f...16f

At man ikke har lyst.... hvorfor man takker nei angår da virkelig ingen andre enn deg. 

Anonymkode: 600c7...e02

[AnonymBruker]

Jeg takket nei til bryllupet til søskenbarnet mitt fordi vi hadde avreise på ferie midt på natta dagen etter (altså natta etter bryllupet) med et forholdsvis lite barn.

Hadde ikke veldig lyst heller. Liker søskenbarnet, men hater sånne fest-situasjoner. Så det var egentlig veldig greit. Sendte gave med foreldrene mine.

Anonymkode: c8955...924

[AnonymBruker]

Det finnes ikke noe fasitsvar på det, det kommer an på så mye.

Anonymkode: 86022...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jo være mange ulike grunner som er "gode nok", det kommer helt an på situasjonen til gjestene og på forholdet mellom gjester og brudepar, familiedynamikk, økonomi m.m.

Hva er årsaken du lurer på, Ts?

Anonymkode: eab9e...513

Har en kommende svigersøster som utnytter min storebror på det groveste, både emosjonelt og økonomisk. Det han hun gjort i over 6 år. Hun fremstår for meg som meget respektløs mot min bror og hans øvrige familie, hun setter alle opp mot hverandre og er generelt ondsinnet og ekstremt egosentrisk i sine ord og handlinger.
 

Pleide å ha fellesvenner med henne og for all del; jeg og hun var gode venner de første par årene etter at hun og min bror ble sammen. Jeg gikk gjennom et veldig stygt brudd med min livs kjærlighet og slet påfølgende med depressive tanker, men var fortsatt 100% yrkesaktiv og tok vare på mitt. Ble bare litt mindre sosial en periode, mens jeg lærte meg selv å kjenne på ny og forsøkte å finne meningen i det som hadde skjedd. 

Denne kommende svigerinnen valgte da å utlevere mine følelser og innerste tanker rundt bruddet til hele nærmiljøet gjentatte ganger og forsøkte å stemple meg som ubrukelig og gal. Så viser det seg at hun har hatt sex med min ex mens hun på daværende tidspunkt datet min bror. Alt dette vet han når dette kom fram for over 3 år siden. 
Siden da har de fått barn sammen. 

Ble gjort oppmerksom på omtalen av meg av svigerinnen; dette av fellesvenner som reagerte på hennes ekstreme utsagn og som kjenner meg godt fra før av, vet hvor manipulerende hun kan være og som ikke var enig i denne merkelige fremstillingen av meg som hun forsøkte seg på. 

Hun sparket meg hardt mens jeg lå nede for telling og min bror forsvarte henne da den aggressive atferden hennes og løgnene hennes om meg ble stilt til veggs av flere. 

Jeg konfronterte henne med dette på en voksen og fredelig måte, da eskalerte det til det verre for å si det mildt. Hun har hatt sex med min eks parallelt med at hun datet min bror, løyet om det i etterkant; førte til bruddet vårt i stor grad hvorpå jeg gikk i krise, deretter ydmyket meg bak ryggen min, fremstilt meg som problemet og som gal til både familie, venner og bekjente og samtidig lekt min venninne.

Min bror og jeg har alltid vært nære og hatt en fin relasjon, denne har hun systematisk brutt ned over tid og fremstiller det til fellesbekjente som om jeg er en galning som min storebror alltid har hatet. Noe som overhodet ikke eier rot i virkeligheten og dette finnes det uttallige bevis på.

Etter at han traff henne, så sluttet han innen kort tid å være en bror, han sluttet å være en sønn for mine foreldre , han kuttet ut sine egne hobbyer og de fleste av sine egne venner, han sluttet å være en onkel for mine barn og de savner han selvfølgelig masse da dette ble en ny tilværelse for dem og han er generelt ikke et menneske jeg gjenkjenner lengre. Hun inntar en offerrolle som ikke tåler dagslys hver gang hun blir ansvarliggjort for egen atferd og utsagn, med vitner og flere tilstede i hva hun har begått.

Han er kun i kontakt med de menneskene hun bestemmer at han skal være i kontakt med og det endrer seg stadig alt etter hva som ser fasademessig best ut. Det fremstår skikkelig ustabilt. Han er voksen og dette er noe han selv må stå i eller forstå. Dette vet jeg. 

Jeg er vanvittig ambivalent til å gå i dette bryllupet, jeg er kun invitert fordi mine foreldre har bedt dem som par skjerpe seg og min mor har vært tydelig på at hun skjems over atferden deres kollektivt mot meg som lillesøster. Jeg er ikke velkommen og har ikke et genuint ønske om å delta heller. 

Om det betyr noe; Min bror har hatt to tidligere kjærester og vi har alltid kommet overens og de var kjempekjekke damer. 
Det fremstår for meg som om min bror, alle i familien og alt av venner og bekjente er livredde for å bli den neste hun angriper og at de ikke tør å stå opp mot tyrannen. 

Hvorfor skal jeg føle meg pliktet til å delta i dette shitshowet? Har alltid trodd at jeg skulle holde en hjertevarm tale i min storebrors bryllup, for jeg elsker han og setter han så høyt, men jeg har ingenting fint å si i dette bryllupet.

Skal jeg liksom delta og late som ingenting og føle meg som en fremmed? Eller er det faktisk innafor at jeg gir en lang faen i å utsette meg selv for denne fadesen?
 

TS 

Anonymkode: 0300f...16f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har en kommende svigersøster som utnytter min storebror på det groveste, både emosjonelt og økonomisk. Det han hun gjort i over 6 år. Hun fremstår for meg som meget respektløs mot min bror og hans øvrige familie, hun setter alle opp mot hverandre og er generelt ondsinnet og ekstremt egosentrisk i sine ord og handlinger.
 

Pleide å ha fellesvenner med henne og for all del; jeg og hun var gode venner de første par årene etter at hun og min bror ble sammen. Jeg gikk gjennom et veldig stygt brudd med min livs kjærlighet og slet påfølgende med depressive tanker, men var fortsatt 100% yrkesaktiv og tok vare på mitt. Ble bare litt mindre sosial en periode, mens jeg lærte meg selv å kjenne på ny og forsøkte å finne meningen i det som hadde skjedd. 

Denne kommende svigerinnen valgte da å utlevere mine følelser og innerste tanker rundt bruddet til hele nærmiljøet gjentatte ganger og forsøkte å stemple meg som ubrukelig og gal. Så viser det seg at hun har hatt sex med min ex mens hun på daværende tidspunkt datet min bror. Alt dette vet han når dette kom fram for over 3 år siden. 
Siden da har de fått barn sammen. 

Ble gjort oppmerksom på omtalen av meg av svigerinnen; dette av fellesvenner som reagerte på hennes ekstreme utsagn og som kjenner meg godt fra før av, vet hvor manipulerende hun kan være og som ikke var enig i denne merkelige fremstillingen av meg som hun forsøkte seg på. 

Hun sparket meg hardt mens jeg lå nede for telling og min bror forsvarte henne da den aggressive atferden hennes og løgnene hennes om meg ble stilt til veggs av flere. 

Jeg konfronterte henne med dette på en voksen og fredelig måte, da eskalerte det til det verre for å si det mildt. Hun har hatt sex med min eks parallelt med at hun datet min bror, løyet om det i etterkant; førte til bruddet vårt i stor grad hvorpå jeg gikk i krise, deretter ydmyket meg bak ryggen min, fremstilt meg som problemet og som gal til både familie, venner og bekjente og samtidig lekt min venninne.

Min bror og jeg har alltid vært nære og hatt en fin relasjon, denne har hun systematisk brutt ned over tid og fremstiller det til fellesbekjente som om jeg er en galning som min storebror alltid har hatet. Noe som overhodet ikke eier rot i virkeligheten og dette finnes det uttallige bevis på.

Etter at han traff henne, så sluttet han innen kort tid å være en bror, han sluttet å være en sønn for mine foreldre , han kuttet ut sine egne hobbyer og de fleste av sine egne venner, han sluttet å være en onkel for mine barn og de savner han selvfølgelig masse da dette ble en ny tilværelse for dem og han er generelt ikke et menneske jeg gjenkjenner lengre. Hun inntar en offerrolle som ikke tåler dagslys hver gang hun blir ansvarliggjort for egen atferd og utsagn, med vitner og flere tilstede i hva hun har begått.

Han er kun i kontakt med de menneskene hun bestemmer at han skal være i kontakt med og det endrer seg stadig alt etter hva som ser fasademessig best ut. Det fremstår skikkelig ustabilt. Han er voksen og dette er noe han selv må stå i eller forstå. Dette vet jeg. 

Jeg er vanvittig ambivalent til å gå i dette bryllupet, jeg er kun invitert fordi mine foreldre har bedt dem som par skjerpe seg og min mor har vært tydelig på at hun skjems over atferden deres kollektivt mot meg som lillesøster. Jeg er ikke velkommen og har ikke et genuint ønske om å delta heller. 

Om det betyr noe; Min bror har hatt to tidligere kjærester og vi har alltid kommet overens og de var kjempekjekke damer. 
Det fremstår for meg som om min bror, alle i familien og alt av venner og bekjente er livredde for å bli den neste hun angriper og at de ikke tør å stå opp mot tyrannen. 

Hvorfor skal jeg føle meg pliktet til å delta i dette shitshowet? Har alltid trodd at jeg skulle holde en hjertevarm tale i min storebrors bryllup, for jeg elsker han og setter han så høyt, men jeg har ingenting fint å si i dette bryllupet.

Skal jeg liksom delta og late som ingenting og føle meg som en fremmed? Eller er det faktisk innafor at jeg gir en lang faen i å utsette meg selv for denne fadesen?
 

TS 

Anonymkode: 0300f...16f

I dette tilfellet hadde jeg takket nei. Og heller tatt den "stormen" som eventuelt måtte komme.

Anonymkode: c8955...924

[Gentleman59]

Hva er problemet TS?

En invitasjon er ingen forpliktelse for den som blir invitert. Du bestemmer selv om du takker ja eller nei, Du behøver ikke forklare hvorfor du eventuelt takker nei, 

"Takk for hyggelig invitasjon, men jeg/vi må takke nei."
 

 

[Daria]

Hadde jeg visst at jeg egentlig ikke var velkommen, ville jeg takket nei uten kvaler.

På generell basis tenker jeg at det nesten alltid er greit å takke nei til en invitasjon, uten å måtte redegjøre for hvorfor. Noen vil og bør man strekke seg lengre for enn andre og av og til vil det være et spørsmål om konsekvensvurdering og kost vs nytte, men en invitasjon er i utgangspunktet et tilbud, ikke et pålegg.

[AnonymBruker]

Vi takket nei til min nevøs invitasjon et år, pga at den kom så sent at vi flere måneder tidligere hadde bestilt og betalt ferien vår. Når man inviterer midt i sommerferien på kort varsel må man tåle at inviterte sier nei. 

Anonymkode: 75ad1...514

[Kålrota]

Jeg hadde takket nei til langt mindre konflikten det der, du er selvsagt ikke forpliktet til å dra. Du burde snakke med broren dun da, forholdet blir vel neppe noe bedre av at du dropper bryllupet uten en god forklaring. 

[AnonymBruker]

Det er jo personlig og kan ligge et hav av grunner bak.

Jeg har takket nei til et bryllup nå, da jeg ganske enkelt ikke støtter inngåelsen av dette ekteskapet. Jeg kan ikke sitte å være glad på deres vegne, når jeg syns at hele greia er feil. Hva som ligger bak er personlig, men jeg skulle virkelig ønske bruden tok et annet valg og løp, før det er for sent. 

Anonymkode: a55e2...9d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har en kommende svigersøster som utnytter min storebror på det groveste, både emosjonelt og økonomisk. Det han hun gjort i over 6 år. Hun fremstår for meg som meget respektløs mot min bror og hans øvrige familie, hun setter alle opp mot hverandre og er generelt ondsinnet og ekstremt egosentrisk i sine ord og handlinger.
 

Pleide å ha fellesvenner med henne og for all del; jeg og hun var gode venner de første par årene etter at hun og min bror ble sammen. Jeg gikk gjennom et veldig stygt brudd med min livs kjærlighet og slet påfølgende med depressive tanker, men var fortsatt 100% yrkesaktiv og tok vare på mitt. Ble bare litt mindre sosial en periode, mens jeg lærte meg selv å kjenne på ny og forsøkte å finne meningen i det som hadde skjedd. 

Denne kommende svigerinnen valgte da å utlevere mine følelser og innerste tanker rundt bruddet til hele nærmiljøet gjentatte ganger og forsøkte å stemple meg som ubrukelig og gal. Så viser det seg at hun har hatt sex med min ex mens hun på daværende tidspunkt datet min bror. Alt dette vet han når dette kom fram for over 3 år siden. 
Siden da har de fått barn sammen. 

Ble gjort oppmerksom på omtalen av meg av svigerinnen; dette av fellesvenner som reagerte på hennes ekstreme utsagn og som kjenner meg godt fra før av, vet hvor manipulerende hun kan være og som ikke var enig i denne merkelige fremstillingen av meg som hun forsøkte seg på. 

Hun sparket meg hardt mens jeg lå nede for telling og min bror forsvarte henne da den aggressive atferden hennes og løgnene hennes om meg ble stilt til veggs av flere. 

Jeg konfronterte henne med dette på en voksen og fredelig måte, da eskalerte det til det verre for å si det mildt. Hun har hatt sex med min eks parallelt med at hun datet min bror, løyet om det i etterkant; førte til bruddet vårt i stor grad hvorpå jeg gikk i krise, deretter ydmyket meg bak ryggen min, fremstilt meg som problemet og som gal til både familie, venner og bekjente og samtidig lekt min venninne.

Min bror og jeg har alltid vært nære og hatt en fin relasjon, denne har hun systematisk brutt ned over tid og fremstiller det til fellesbekjente som om jeg er en galning som min storebror alltid har hatet. Noe som overhodet ikke eier rot i virkeligheten og dette finnes det uttallige bevis på.

Etter at han traff henne, så sluttet han innen kort tid å være en bror, han sluttet å være en sønn for mine foreldre , han kuttet ut sine egne hobbyer og de fleste av sine egne venner, han sluttet å være en onkel for mine barn og de savner han selvfølgelig masse da dette ble en ny tilværelse for dem og han er generelt ikke et menneske jeg gjenkjenner lengre. Hun inntar en offerrolle som ikke tåler dagslys hver gang hun blir ansvarliggjort for egen atferd og utsagn, med vitner og flere tilstede i hva hun har begått.

Han er kun i kontakt med de menneskene hun bestemmer at han skal være i kontakt med og det endrer seg stadig alt etter hva som ser fasademessig best ut. Det fremstår skikkelig ustabilt. Han er voksen og dette er noe han selv må stå i eller forstå. Dette vet jeg. 

Jeg er vanvittig ambivalent til å gå i dette bryllupet, jeg er kun invitert fordi mine foreldre har bedt dem som par skjerpe seg og min mor har vært tydelig på at hun skjems over atferden deres kollektivt mot meg som lillesøster. Jeg er ikke velkommen og har ikke et genuint ønske om å delta heller. 

Om det betyr noe; Min bror har hatt to tidligere kjærester og vi har alltid kommet overens og de var kjempekjekke damer. 
Det fremstår for meg som om min bror, alle i familien og alt av venner og bekjente er livredde for å bli den neste hun angriper og at de ikke tør å stå opp mot tyrannen. 

Hvorfor skal jeg føle meg pliktet til å delta i dette shitshowet? Har alltid trodd at jeg skulle holde en hjertevarm tale i min storebrors bryllup, for jeg elsker han og setter han så høyt, men jeg har ingenting fint å si i dette bryllupet.

Skal jeg liksom delta og late som ingenting og føle meg som en fremmed? Eller er det faktisk innafor at jeg gir en lang faen i å utsette meg selv for denne fadesen?
 

TS 

Anonymkode: 0300f...16f

Vi har som kollektivt i vår famile ikke deltatt i vår eldste brors bryllup. Fordi vi ikkje kunne stå på siden å applaudere for et ekteskap der han vil bli økonomisk utnyttet videre. 

Han giftet seg med henne likevel, så han får marinere i sitt eget dårlige valg av kone selv.

Anonymkode: 0ada3...452

[AnonymBruker]

Alt er relativt men i det store og det hele må man jo ingenting. Så har man ikke lyst så er det jo bare å takke nei, bedre grunn enn det trengs ikke. 

Anonymkode: 9c47e...592

[AnonymBruker]

Gentleman59 skrev (11 timer siden):

Hva er problemet TS?

En invitasjon er ingen forpliktelse for den som blir invitert. Du bestemmer selv om du takker ja eller nei, Du behøver ikke forklare hvorfor du eventuelt takker nei, 

"Takk for hyggelig invitasjon, men jeg/vi må takke nei."
 

 

Kan hende du har rett og at det ikke er et reelt problem. Har store vansker med å late som ingenting og å bare godta denne suppa. 
 

Føler meg veldig fanget i situasjonen, er litt sånn; «damned if you do, damned if you don’t» som jeg ser det. 
 

TS

Anonymkode: 0300f...16f

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (11 timer siden):

Jeg hadde takket nei til langt mindre konflikten det der, du er selvsagt ikke forpliktet til å dra. Du burde snakke med broren dun da, forholdet blir vel neppe noe bedre av at du dropper bryllupet uten en god forklaring. 

Har forsøkt å løse konflikten på et lavt nivå over de siste 2 årene og det nytter liksom ikke. 
Så jeg har ikke en storebror lengre i mine øyne og barna mine har mistet en onkel. 
 

Det blir hverken bedre eller verre uansett om jeg deltar i bryllupet eller ikke tenker jeg helt ærlig. 
 

TS

Anonymkode: 0300f...16f