Familiemedlemmer som ikke forstår hvor mye arbeid jeg har lagt ned

[AnonymBruker]

Ikke for å ta fra deg æren for at du er best og virker misunnelig på svigerinnen din. Så veldig mye jobb er det ikke med begravelse. Uansett om det er arving eller ikke. Og det var vel ikke din jobb i det hele tatt dette?

Det er vel hverken din jobb eller din svigerinnes jobb, så dette har du gjort helt frivillig.

Når du har møte med begravelsesbyrå så ordner de med det meste, det er møte med begravelsesbyrå, møte med prest. de kan søke om  gravplass.

Og dette med og invitere og bestille mat og drikke er også helt frivillig. Og Dette med urne nedsettelse kommer ikke samme dag som bisettelsen, og du bestiller hverken prest eller noe annet til det. De kontakter deg når vedkommende er ferdig kremert, finner en tid som passer og så tar det 5-10 minutter.

Gravstein bestilles heller ikke første dag. 

Tviler på at dette stemmer, i så fall er det kun for å shame svigerinnen. Broren med jord omseiling og bla bla. 

Dædsbo kan dere også sette bort og få andre til å ryff

Anonymkode: b92be...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke for å ta fra deg æren for at du er best og virker misunnelig på svigerinnen din. Så veldig mye jobb er det ikke med begravelse. Uansett om det er arving eller ikke. Og det var vel ikke din jobb i det hele tatt dette?

Det er vel hverken din jobb eller din svigerinnes jobb, så dette har du gjort helt frivillig.

Når du har møte med begravelsesbyrå så ordner de med det meste, det er møte med begravelsesbyrå, møte med prest. de kan søke om  gravplass.

Og dette med og invitere og bestille mat og drikke er også helt frivillig. Og Dette med urne nedsettelse kommer ikke samme dag som bisettelsen, og du bestiller hverken prest eller noe annet til det. De kontakter deg når vedkommende er ferdig kremert, finner en tid som passer og så tar det 5-10 minutter.

Gravstein bestilles heller ikke første dag. 

Tviler på at dette stemmer, i så fall er det kun for å shame svigerinnen. Broren med jord omseiling og bla bla. 

Dædsbo kan dere også sette bort og få andre til å ryff

Anonymkode: b92be...3db

rydde, kaste/selge og vaske ned. Etter at arvingene har tatt det de skal ha

Anonymkode: b92be...3db

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er mye jobb, men lurer fælt på hvorfor du har påtatt deg det? Søsteren (og broren) må få smellen de da - du må lære deg å si NEI, TS. Deleger oppgaver på nytt, søsteren og broren får hpndtere sine egne økonomiske smeller.

Grow some balls for din egen skyld.

Anonymkode: 1558f...d44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Begravelse/bisettelse:

-Møte hos begravelsesbyrået

-Møte med presten

-Planlegging av minnestund, invitere folk, bestille mat og drikke

Så er det Tingretten/testamente/søke om skifteattest/fordele eiendeler/tømming av dødsboet/papir til offentlige kontorer/skatteetaten osv

-Kontakta gravferdsmyndighetene og søke om gravplass

-Avtale urnenedsettelse / bestille prest til urne nedsettelsen

-Valg av gravstein

Jo, det er mye å ordne når man er alene om det, og alle tilfeller er ikke like.

Ts

 

Anonymkode: 45302...6f7

Veldig mye av det du lister opp gjøres under møtet med begravelsesbyrået, så dette virker bare merkelig.  Da har dere i så fall brukt et veldig dårlig byrå!  Det som tar tid er å rydde og tømme hus/?leilighet, men det kan man leie inn noen til å gjøre om ma n ikke klarer det selv.

Anonymkode: 687ae...7e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Veldig mye av det du lister opp gjøres under møtet med begravelsesbyrået, så dette virker bare merkelig.  Da har dere i så fall brukt et veldig dårlig byrå!  Det som tar tid er å rydde og tømme hus/?leilighet, men det kan man leie inn noen til å gjøre om ma n ikke klarer det selv.

Anonymkode: 687ae...7e4

Men man må jo ta stilling til det. Synes veldig mange bagatelliserer hva man må ordne, det er faktisk en del, og hvis man ikke er typen som elsker å organisere, er den mentale børa ganske heftig. 

Anonymkode: 62ac5...86a

[AnonymBruker]

Begravelse må holdes senest 10 virkedager etter dødsfall. Hvis han døde en torsdag da (søsteren dro på helgetur dagen etter) så hadde dere 2 uker på å få istand begravelse. Man har tid til å ta seg et par dager å puste før man begynner, som søsteren gjorde.

Jeg synes også det var mye å ordne. Velge byrå, møte med byrå, møte med prest, velge sanger, blomster, annonser, bidra til talen, velge gravsted, planlegge minnestund, koordinere med familiemedlemmer. Tøy til meg, tøy til unger. Pusse sko. Så skal man jo leve ved siden av dette, med alt som gjøres vanlige dager.

Og jeg ser at du dessverre var mest "erfaren" i å arrangere begravelse. Men det betyr ikke at du må ta på deg all deres jobb. Det blir for enkelt at de bare dytter det på deg - og du tar imot. Dytt tilbake!

Og mye kan gjøres etter begravelse. Skifterett, gravstein, arveoppgjør, rydde/utvask bolig.

Kanskje sorgen du bærer etter din mann, gjør at det er vanskeligere å se ting klart? Vanskeligere å sette grenser? Det koster på mange vis å bære sorg.

Klem til deg, du er en superhelt! Og husk å ta vare på deg selv, og øve på å sette grenser når andre tar deg for gitt.

Når det gjelder bryllupet, så kan du fint si til din svigerinne at det har vært så mye å håndtere etter svogers dødsfall, at du er helt utslitt. Du orker ikke å bake, så kanskje hennes kake kan være fra dere begge? Og du behøver at hun setter seg i førersetet på prosjekt svoger en stund, for nå må du ta vare på helsa.

 

Anonymkode: 11768...4b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min svoger døde, altså min avdøde manns bror og min svigerinnes bror.

Jeg synes det er slapt av henne og hennes sønn å ikke gidde å være mer involvert i sin brors bortgang.

De hadde ikke så mye kontakt, kun de obligatoriske bursdagsmiddagene og julaften annenhver jul da han ikke hadde ungene.

Jeg har tatt meg av hans barn og inkludert de i prosessen.

Ts

Anonymkode: 45302...6f7

Du er jo ikke en gang nærmeste pårørende, det er det hun som er hvis han ikke var gift med noen og barna hans ikke myndige.

Meld deg ut av opplegget.

Anonymkode: 0a548...a52

[Rosa Dartle]

Jeg tror det er viktig å tenke på at man har litt ulike standarder her i livet. Jeg har stått i det samme med søsken, og vi hadde helt ulike forventninger til hvordan alt skulle være. Det er fort gjort at det går utover relasjonen man har til hverandre.

Og hva er viktigst? Relasjonen eller om begravelsesbrosjyrene har helt perfekt innhold? Ta vare på hverandre i denne situasjonen. Vær litt rause mot hverandre. Tenk på at vi alle takler slike situasjoner på ulik måte.

Selv fikk jeg oppheng i hvordan kiste og urne skulle være. Hvor viktig er dette egentlig?

Ja, dødsbo er enormt mye jobb, men la det bare stå inntil dere kan møte alle sammen og rydde ut i fellesskap. Det er ikke slik at du får medalje om du tar på deg alt, sannsynligvis er det ingen andre som ser det heller, fordi de ikke har satt seg inn i det.

Det andre trenger ikke å ta så lang tid. Dersom det er uenighet rundt hvor mye man skal gjøre selv, så snakk om det. Snakk sammen om hvor høy kostnaden er om begravelsesbyrået tar seg av det, sett opp mot om dere gjør det selv. Hvis ingen har sterke meninger om det, så sett det bort. Det er mye verre om et dødsfall skal gå utover forholdet dere har til hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Begravelse/bisettelse:

-Møte hos begravelsesbyrået

-Møte med presten

-Planlegging av minnestund, invitere folk, bestille mat og drikke

Så er det Tingretten/testamente/søke om skifteattest/fordele eiendeler/tømming av dødsboet/papir til offentlige kontorer/skatteetaten osv

-Kontakta gravferdsmyndighetene og søke om gravplass

-Avtale urnenedsettelse / bestille prest til urne nedsettelsen

-Valg av gravstein

Jo, det er mye å ordne når man er alene om det, og alle tilfeller er ikke like.

Ts

 

Anonymkode: 45302...6f7

Men hvis dette er en svigerinne. Så er vel ikke du en arving. Så hvorfor gjør du denne jobben?

Anonymkode: d3849...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min svoger døde, altså min avdøde manns bror og min svigerinnes bror.

Jeg synes det er slapt av henne og hennes sønn å ikke gidde å være mer involvert i sin brors bortgang.

De hadde ikke så mye kontakt, kun de obligatoriske bursdagsmiddagene og julaften annenhver jul da han ikke hadde ungene.

Jeg har tatt meg av hans barn og inkludert de i prosessen.

Ts

Anonymkode: 45302...6f7

Men hva i all verden…? Dette har da ikke du noe med i det hele tatt? Det er ikke din jobb å organisere noe som helst. Hvis et av min manns søsken døde hadde det vært hans søsken og eventuelt gjenlevende ektefelle som skulle planlagt og organisert alt. Jeg hadde ikke blandet meg inn uten at de ba meg om hjelp til en spesifikk oppgave (f.eks bruke mitt nettverk i det lokale musikkmiljøet til å finne noen som kan synge i kirka).

Og tenker de ikke på at dette kanskje river opp et sår som nettopp så vidt har begynt å gro hos deg?

Anonymkode: cd064...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Men man må jo ta stilling til det. Synes veldig mange bagatelliserer hva man må ordne, det er faktisk en del, og hvis man ikke er typen som elsker å organisere, er den mentale børa ganske heftig. 

Anonymkode: 62ac5...86a

Nei, jeg syntes faktisk ikke det var så krevende. Begravelsesbyrået hadde jo ferdige forslag til det meste. Følte salmer var vanskelig da vi ikke var/er kristne, men her ga presten god veiledning. Møtet med presten var det motsatte av krevende, det ga veldig fin veiledning. 

Det mest krevende med det hele var å skrive talen, og lete frem bilder, da det var så emosjonelt. (gjaldt mamma) Men dette hadde jeg i alle fall ikke gjort om det var snakk om en svoger. 

Anonymkode: bdfb6...6b1

[lillevill]

Hmmm...Jeg tror du må bli flinkere på å si ifra tydelig hva du ønsker, og ikke tenke at andre forstår automatisk hva du føler. Jeg tror du må være tydelig med familien din, og om du HAR vært det, så må du være tydelig flere ganger og være fast og streng på hva du ønsker. Sett grenser. Det er da man setter seg i respekt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Begravelse/bisettelse:

-Møte hos begravelsesbyrået vi hadde et møte hvor vi tok alle beslutninger, tok en time

-Møte med presten vi deltok alle på møtet, tok en drøy timr

-Planlegging av minnestund, invitere folk, bestille mat og drikke. begravelsesbyrå avtalte med lokale og catering, presten inviterte på slutten av bisettelsen.

Så er det Tingretten/testamente/søke om skifteattest/fordele eiendeler/tømming av dødsboet/papir til offentlige kontorer/skatteetaten osv

- vi fylte ut, og signerte, og sendte søknad om skifteattest til tingretten etter bisettelsen. Tok 5 minutter.

 

-Kontakta gravferdsmyndighetene og søke om gravplass. Fikk skjema av begravelsesbyrå, fylte ut og sendte inn. Var på befaring. Tok maks en time.

-Avtale urnenedsettelse / bestille prest til urne nedsettelsen. Vi ble enige om tidspunkt etter kremasjon.  Avtalte med gravferdsetaten. Ingen prest. Vi inviterte nære pårørende og felles lunsj.

-Valg av gravstein

Jo, det er mye å ordne når man er alene om det, og alle tilfeller er ikke like.

Ts

 

Anonymkode: 45302...6f7

Jeg vet at å tømme et dødsbo er krevende, men det er ikke mange timer som har gått med til resten av oppgavene du nevner. Jeg har kommentert i teksten din.

Noen har mer overskudd, men du høres ganske bitter ut. Det at din svigerinne baker kaker og er kreativ er kanskje hennes styrke, ikke papirarbeid.

Anonymkode: cbd1f...837

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Begravelse/bisettelse:

-Møte hos begravelsesbyrået vi hadde et møte hvor vi tok alle beslutninger, tok en time: For dere tok dere en time. Mitt tilfelle: Velge begravelsesbyrå, koordinere tid med søsken, avspasere fra jobb, kjøre 20 min til møtet og tilbake. Møtet tok muligens en time - selve møtet - eller mulig nærmere to.

-Møte med presten vi deltok alle på møtet, tok en drøy timr. Igjen - her må noen få kontakt med presten, avtale møtetid som passer søsknenes jobbkalendere, reisetid til og fra.  Etterpå var det mailing fram og tilbake av prestens tale for godkjenning.

-Planlegging av minnestund, invitere folk, bestille mat og drikke. begravelsesbyrå avtalte med lokale og catering, presten inviterte på slutten av bisettelsen.  Vi hadde det i et lokale hvor de serverer mat, men måtte selvsagt likevel velge ut og vurdere lokale ut fra størrelse, avstand fra kirka/reisevei for gjester, pris osv. Det var jo ikke byrået som bestemte dette. 

Så er det Tingretten/testamente/søke om skifteattest/fordele eiendeler/tømming av dødsboet/papir til offentlige kontorer/skatteetaten osv

- vi fylte ut, og signerte, og sendte søknad om skifteattest til tingretten etter bisettelsen. Tok 5 minutter. Først måtte vi finne ut hvordan dette skulle gjøres. Tror en av oss fant skjema og skrev ut. Vi bor ikke samme sted, og ingen av oss bor akkurat der tingretten er, selv om alt er i Stor-Oslo, så tar det tid, må avtales og koordineres når alle er i full jobb. Å SKRIVE UNDER tok et par minuter, ja, men noen må ordne ting…

 

-Kontakta gravferdsmyndighetene og søke om gravplass. Fikk skjema av begravelsesbyrå, fylte ut og sendte inn. Var på befaring. Tok maks en time. Dette husker ikke jeg at vi gjorde, men hadde en del skriftlig kontakt med kirkekontoret i begravelseskommunen, telefonsamtaler med kirketjener mm.

-Avtale urnenedsettelse / bestille prest til urnenedsettelsen. Vi ble enige om tidspunkt etter kremasjon.  Avtalte med gravferdsetaten. Ingen prest. Vi inviterte nære pårørende og felles lunsj.

Her måtte vi avtale med kirkekontor og kirketjener, reise to timer hver vei. Bestemme hvordan vi ville ha det.

Alt tar ikke fem minutter altså. 

Anonymkode: 62ac5...86a

[Londonjenta]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Alt tar ikke fem minutter altså. 

Anonymkode: 62ac5...86a

Men hvorfor har du engasjert deg sånn i dette? Du er ikke en nær slektning, så alt dette burde vært overlatt til avdødes søsken, dersom han ikke hadde barn. Dette må jo være noe du helt frivillig har påtatt deg, og da virker det veldig merkelig å klage etterpå. I tillegg klager du på at svigerinnen har finere og bedre presang enn deg til et bryllup  og skal bake kaker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke for å ta fra deg æren for at du er best og virker misunnelig på svigerinnen din. Så veldig mye jobb er det ikke med begravelse. Uansett om det er arving eller ikke. Og det var vel ikke din jobb i det hele tatt dette?

Det er vel hverken din jobb eller din svigerinnes jobb, så dette har du gjort helt frivillig.

Når du har møte med begravelsesbyrå så ordner de med det meste, det er møte med begravelsesbyrå, møte med prest. de kan søke om  gravplass.

Og dette med og invitere og bestille mat og drikke er også helt frivillig. Og Dette med urne nedsettelse kommer ikke samme dag som bisettelsen, og du bestiller hverken prest eller noe annet til det. De kontakter deg når vedkommende er ferdig kremert, finner en tid som passer og så tar det 5-10 minutter.

Gravstein bestilles heller ikke første dag. 

Tviler på at dette stemmer, i så fall er det kun for å shame svigerinnen. Broren med jord omseiling og bla bla. 

Dædsbo kan dere også sette bort og få andre til å ryff

Anonymkode: b92be...3db

Alt kan man betale seg fra selvfølgelig, men da blir det dyrt.

Bare regningen til begravelsesbyrået kostet 50 140,-

Catering 17 000,-

Har man ønske om en viss kirkegård/grav må det søkes om, og de fleste ønsker å ligge sammen med familien.

Man kan velge å ta med prest til urnenedsettelsen, som selvfølgelig skal si noen ord, presten eller pårørende kan lese en tekst og vi synger en salme.

Det blir mer og mer vanlig ifølge begravelsesbyrået og hele opplevelsen blir mer høytidelig.

Du kan ikke tenke på dine erfaringer og tro at alle opplever det slik som du gjorde det.

Hva vet vel du om hvor mye papirarbeid det er i vår sak? Eller hvor mye som skal sorteres og ryddes i dødsboet?

Ts

Anonymkode: 45302...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Men du har da for pokker ikke noe å gjøre med din avdøde manns avdøde bror? 

Hvorfor i alle dager lar du deg herse med på denne måten? 

Anonymkode: 11968...70d

Godt spørsmål. De ønsket at jeg skulle være med å hjelpe til da svoger døde og det sa jeg ja til også endte jeg opp med arbeidet alene etter en stund.

Svoger var tvillingbror til min mann og han var mye hos oss, så jeg kjente han nesten bedre som voksen enn søsteren. Det er iallefall det hun har sagt til meg.

Angrer som en hund på at jeg sa ja til å hjelpe til

Ts

Anonymkode: 45302...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet at å tømme et dødsbo er krevende, men det er ikke mange timer som har gått med til resten av oppgavene du nevner. Jeg har kommentert i teksten din.

Noen har mer overskudd, men du høres ganske bitter ut. Det at din svigerinne baker kaker og er kreativ er kanskje hennes styrke, ikke papirarbeid.

Anonymkode: cbd1f...837

Her er det en som har skrevet seg inn i teksten min, for jeg har ikke skrevet at det tar én time her og der

ts

Anonymkode: 45302...6f7

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (8 timer siden):

Jeg tror det er viktig å tenke på at man har litt ulike standarder her i livet. Jeg har stått i det samme med søsken, og vi hadde helt ulike forventninger til hvordan alt skulle være. Det er fort gjort at det går utover relasjonen man har til hverandre.

Og hva er viktigst? Relasjonen eller om begravelsesbrosjyrene har helt perfekt innhold? Ta vare på hverandre i denne situasjonen. Vær litt rause mot hverandre. Tenk på at vi alle takler slike situasjoner på ulik måte.

Selv fikk jeg oppheng i hvordan kiste og urne skulle være. Hvor viktig er dette egentlig?

Ja, dødsbo er enormt mye jobb, men la det bare stå inntil dere kan møte alle sammen og rydde ut i fellesskap. Det er ikke slik at du får medalje om du tar på deg alt, sannsynligvis er det ingen andre som ser det heller, fordi de ikke har satt seg inn i det.

Det andre trenger ikke å ta så lang tid. Dersom det er uenighet rundt hvor mye man skal gjøre selv, så snakk om det. Snakk sammen om hvor høy kostnaden er om begravelsesbyrået tar seg av det, sett opp mot om dere gjør det selv. Hvis ingen har sterke meninger om det, så sett det bort. Det er mye verre om et dødsfall skal gå utover forholdet dere har til hverandre. 

De meldte seg helt ut 

ts

Anonymkode: 45302...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Alt kan man betale seg fra selvfølgelig, men da blir det dyrt.

Bare regningen til begravelsesbyrået kostet 50 140,-

Catering 17 000,-

Har man ønske om en viss kirkegård/grav må det søkes om, og de fleste ønsker å ligge sammen med familien.

Man kan velge å ta med prest til urnenedsettelsen, som selvfølgelig skal si noen ord, presten eller pårørende kan lese en tekst og vi synger en salme.

Det blir mer og mer vanlig ifølge begravelsesbyrået og hele opplevelsen blir mer høytidelig.

Du kan ikke tenke på dine erfaringer og tro at alle opplever det slik som du gjorde det.

Hva vet vel du om hvor mye papirarbeid det er i vår sak? Eller hvor mye som skal sorteres og ryddes i dødsboet?

Ts

Anonymkode: 45302...6f7

Men dette betalte vel familien for? Og du kunne kjøpt deg ut?

Eller tok du på deg offerrollen i den grad at du tok regningen også? Da er det utelukkende din skyld. 

Anonymkode: bdfb6...6b1