Hvordan forholde seg til en med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

En nær venninne har denne diagnosen, noe som påvirker livet hennes negativt på veldig mange områder. Klarer ikke å stå i jobb over tid, klarer ikke å følge opp barn og annet på hjemmebane. Alt er alltid noen andre sin feil og hun er alltid offer, eller har forklaringer på hvorfor hun ikke kan/klarer å ta grep i livet.
 

Det er så vanskelig å stå på utsiden og se på at hun ødelegger så mye både for seg selv og familien sin. Ingen «tør» å pushe henne på noe eller stille krav, og selv om noen av oss har forsøkt den metoden skjer det likevel ingenting. Men noen av oss orker heller lenger å høre på alle unnskyldningene for hvorfor ting er som de er for hennes del, og hvorfor ting er så vanskelig for henne. Dette gjør at mange både venninner og familie dessverre heller holder avstand. 
 

Er det noen med egen erfaring som har noen gode tips å komme med? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En nær venninne har denne diagnosen, noe som påvirker livet hennes negativt på veldig mange områder. Klarer ikke å stå i jobb over tid, klarer ikke å følge opp barn og annet på hjemmebane. Alt er alltid noen andre sin feil og hun er alltid offer, eller har forklaringer på hvorfor hun ikke kan/klarer å ta grep i livet.
 

Det er så vanskelig å stå på utsiden og se på at hun ødelegger så mye både for seg selv og familien sin. Ingen «tør» å pushe henne på noe eller stille krav, og selv om noen av oss har forsøkt den metoden skjer det likevel ingenting. Men noen av oss orker heller lenger å høre på alle unnskyldningene for hvorfor ting er som de er for hennes del, og hvorfor ting er så vanskelig for henne. Dette gjør at mange både venninner og familie dessverre heller holder avstand. 
 

Er det noen med egen erfaring som har noen gode tips å komme med? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Har hun kontakt med BV?

Er hun sammen med barnefaren?

Anonymkode: 5388f...06a

[AnonymBruker]

Om det så er alkoholisme, personlighetsforstyrrelse eller rotetehet. Du kan ikke hjelpe noen som ikke har bedt om, eller ønsker hjelp. 

Du kan bare begrense hvor mye du selv vil eksponere deg for det

Anonymkode: 7be6b...5f1

[AnonymBruker]

Holder meg unna sånne folk.

Anonymkode: 983f1...394

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Om det så er alkoholisme, personlighetsforstyrrelse eller rotetehet. Du kan ikke hjelpe noen som ikke har bedt om, eller ønsker hjelp. 

Du kan bare begrense hvor mye du selv vil eksponere deg for det

Anonymkode: 7be6b...5f1

Dette.

Hun suger energien fra deg. Kutt kontakten til et minimum inntil hun vil ha, og får, adekvat psykiatrisk behandling.

Anonymkode: 9e43e...479

[AnonymBruker]

Lykke til med å finne noe restriktivt her inne på Kvinneguiden. Spør fagpersoner, leger, psykologer det er plenty med folk som kan hjelpe dere.

Anonymkode: 3b153...97e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En nær venninne har denne diagnosen, noe som påvirker livet hennes negativt på veldig mange områder. Klarer ikke å stå i jobb over tid, klarer ikke å følge opp barn og annet på hjemmebane. Alt er alltid noen andre sin feil og hun er alltid offer, eller har forklaringer på hvorfor hun ikke kan/klarer å ta grep i livet.
 

Det er så vanskelig å stå på utsiden og se på at hun ødelegger så mye både for seg selv og familien sin. Ingen «tør» å pushe henne på noe eller stille krav, og selv om noen av oss har forsøkt den metoden skjer det likevel ingenting. Men noen av oss orker heller lenger å høre på alle unnskyldningene for hvorfor ting er som de er for hennes del, og hvorfor ting er så vanskelig for henne. Dette gjør at mange både venninner og familie dessverre heller holder avstand. 
 

Er det noen med egen erfaring som har noen gode tips å komme med? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Umulig frem til de er i behandling 

Anonymkode: 485f3...430

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke går i behandling/ikke vil gå i behandling, så er du nok dessverre best tjent med å distansere deg selv. Jeg har selv EUPF, og hadde jeg ikke søkt hjelp så kan jeg garantere at jeg ikke hadde blitt bedre. 

Anonymkode: 2a50c...af2

[AnonymBruker]

Ts her.
Hun er gift med en veldig stabil mann, og barna ivaretas veldig godt av ham og besteforeldre. Og venninnen min bidrar når hun har gode perioder. De er forøvrig i tenårene.

Hun har gått til ulik behandling gjennom årene, men det er lite stabil bedring, veldig opp og ned. Går i behandling nå også, men mener selv at det ikke hjelper og at behandleren er dårlig.

Kjenner jo at jeg og andre er i ferd med å trekke oss tilbake, men derfor lurer jeg på om noen har erfaring med noe som faktisk kan hjelpe? Jeg er lei av å jatte med, og mener også å ha lest at det kan føre til at man faktisk ikke blir bedre når man har denne diagnosen. Men vanskelig å sette hardt mot hardt også.  
 

 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvis hun ikke går i behandling/ikke vil gå i behandling, så er du nok dessverre best tjent med å distansere deg selv. Jeg har selv EUPF, og hadde jeg ikke søkt hjelp så kan jeg garantere at jeg ikke hadde blitt bedre. 

Anonymkode: 2a50c...af2

Hva gjorde at du søkte hjelp og hvordan fikk du nytte av behandlingen? Hvilken hjelp har du fått? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ts her.
Hun er gift med en veldig stabil mann, og barna ivaretas veldig godt av ham og besteforeldre. Og venninnen min bidrar når hun har gode perioder. De er forøvrig i tenårene.

Hun har gått til ulik behandling gjennom årene, men det er lite stabil bedring, veldig opp og ned. Går i behandling nå også, men mener selv at det ikke hjelper og at behandleren er dårlig.

Kjenner jo at jeg og andre er i ferd med å trekke oss tilbake, men derfor lurer jeg på om noen har erfaring med noe som faktisk kan hjelpe? Jeg er lei av å jatte med, og mener også å ha lest at det kan føre til at man faktisk ikke blir bedre når man har denne diagnosen. Men vanskelig å sette hardt mot hardt også.  
 

 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Da er hun særdeles heldig. Mange med diagnosen er ofte i svært belastende forhold eller alenemødre.

Høres ut som venninna de er en person som hviler på mannen og hans foreldre, samt tar lite ansvar selv. Stakkars mann som lever med henne! Jeg kan garantere deg det er heftig om hun er ubehandlet.

Trekk deg unna. Du er hverken dps eller spesialist. 

Anonymkode: 5388f...06a

[AnonymBruker]

Jeg har denne diagnosen, men har selvinnsikt og den har blitt bedre med årene som eldre jeg har blitt. Mer stabil og bedre medisiner og oppfølging. Og holde meg til gode relasjoner og være åpen og ærlig. Jobbe med tankesettet mitt. 

Anonymkode: f1bd6...795

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva gjorde at du søkte hjelp og hvordan fikk du nytte av behandlingen? Hvilken hjelp har du fått? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Jeg er ikke henne,men har selv diagnosen og mottar hjelp.

Går i gruppe + psykolog. Borderline gruppe behandling. DPS 2-3 ganger per uke.

Anonymkode: 5388f...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva gjorde at du søkte hjelp og hvordan fikk du nytte av behandlingen? Hvilken hjelp har du fått? 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Jeg forstod at jeg risikerte å miste forholdet mitt og at reaksjonsmønsteret mitt var ekstremt, det gikk fort fra 0-100. Jeg trodde det var "normalt" å skrike og slenge med dører under krangling. Samboeren min fikk meg til å innse at det ikke er sånn uenigheter skal foregå i et sunt forhold. Jeg kjente også på ekstremt vonde følelser i konflikt, fikk lyst til å ta mitt eget liv. Får mentaliseringsbasert terapi (MBT) i gruppeterapi, handler om å bli flinkere til å tolke medmennesker, uten å hoppe til konklusjoner, bli flinkere til å ha åpne samtaler uten å anta. Handler også om å gjenkjenne egne følelser, forstå egne følelser og å utvikle bedre evner til å håndtere de vonde følelsene, komme seg raskere tilbake i toleransevinduet. Jeg er fremdeles i behandling, men så langt er det stor hjelp i å vite at prognosene er så gode, det er også ekstremt motiverende og oppmuntrende å vite at jeg vil få verktøy til å håndtere egne tanker og følelser. 

Anonymkode: 2a50c...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ts her.
Hun er gift med en veldig stabil mann, og barna ivaretas veldig godt av ham og besteforeldre. Og venninnen min bidrar når hun har gode perioder. De er forøvrig i tenårene.

Hun har gått til ulik behandling gjennom årene, men det er lite stabil bedring, veldig opp og ned. Går i behandling nå også, men mener selv at det ikke hjelper og at behandleren er dårlig.

Kjenner jo at jeg og andre er i ferd med å trekke oss tilbake, men derfor lurer jeg på om noen har erfaring med noe som faktisk kan hjelpe? Jeg er lei av å jatte med, og mener også å ha lest at det kan føre til at man faktisk ikke blir bedre når man har denne diagnosen. Men vanskelig å sette hardt mot hardt også.  
 

 

Anonymkode: 2a0c2...2c4

Statistikk viser at DBT, STEPPS og MBT i gruppeterapi er behandlingene som gir best prognoser. Kognitiv individuell terapi er vel ikke foretrukket behandling når det kommer til EUPF. 

Anonymkode: 2a50c...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg forstod at jeg risikerte å miste forholdet mitt og at reaksjonsmønsteret mitt var ekstremt, det gikk fort fra 0-100. Jeg trodde det var "normalt" å skrike og slenge med dører under krangling. Samboeren min fikk meg til å innse at det ikke er sånn uenigheter skal foregå i et sunt forhold. Jeg kjente også på ekstremt vonde følelser i konflikt, fikk lyst til å ta mitt eget liv. Får mentaliseringsbasert terapi (MBT) i gruppeterapi, handler om å bli flinkere til å tolke medmennesker, uten å hoppe til konklusjoner, bli flinkere til å ha åpne samtaler uten å anta. Handler også om å gjenkjenne egne følelser, forstå egne følelser og å utvikle bedre evner til å håndtere de vonde følelsene, komme seg raskere tilbake i toleransevinduet. Jeg er fremdeles i behandling, men så langt er det stor hjelp i å vite at prognosene er så gode, det er også ekstremt motiverende og oppmuntrende å vite at jeg vil få verktøy til å håndtere egne tanker og følelser. 

Anonymkode: 2a50c...af2

MBT hjelper det? Jeg har begynt for 2 mnd siden. Skal gå 2 år. Synes ikke det har hjulpet til nå. Godt høre du synes det hjelper.

Anonymkode: 5388f...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstod at jeg risikerte å miste forholdet mitt og at reaksjonsmønsteret mitt var ekstremt, det gikk fort fra 0-100. Jeg trodde det var "normalt" å skrike og slenge med dører under krangling. Samboeren min fikk meg til å innse at det ikke er sånn uenigheter skal foregå i et sunt forhold. Jeg kjente også på ekstremt vonde følelser i konflikt, fikk lyst til å ta mitt eget liv. Får mentaliseringsbasert terapi (MBT) i gruppeterapi, handler om å bli flinkere til å tolke medmennesker, uten å hoppe til konklusjoner, bli flinkere til å ha åpne samtaler uten å anta. Handler også om å gjenkjenne egne følelser, forstå egne følelser og å utvikle bedre evner til å håndtere de vonde følelsene, komme seg raskere tilbake i toleransevinduet. Jeg er fremdeles i behandling, men så langt er det stor hjelp i å vite at prognosene er så gode, det er også ekstremt motiverende og oppmuntrende å vite at jeg vil få verktøy til å håndtere egne tanker og følelser. 

Anonymkode: 2a50c...af2

Men du har jo et trygt forhold med en sikkert for snill og tålmodig mann. Mange med diagnosen  lever i voldelige forhold. Eller har gjort. Dessverre.

Anonymkode: 5388f...06a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

MBT hjelper det? Jeg har begynt for 2 mnd siden. Skal gå 2 år. Synes ikke det har hjulpet til nå. Godt høre du synes det hjelper.

Anonymkode: 5388f...06a

Jeg har ikke gått så veldig lenge selv, men fikk mye ut av forkurset. Har også blitt "advart" om at de første 6 månedene kan føles litt nyttesløse og til og med kanskje føre til forverring helt i starten, mye pga veldig sterk empati til de andre i gruppen. Jeg tenker at gruppeterapien skal vare i 2 år, og at det er en grunn til at behandlingen varer så lenge. Forventer meg ikke så mye den første perioden, men er veldig optimistisk til fortsettelsen. 

Anonymkode: 2a50c...af2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men du har jo et trygt forhold med en sikkert for snill og tålmodig mann. Mange med diagnosen  lever i voldelige forhold. Eller har gjort. Dessverre.

Anonymkode: 5388f...06a

Nei, jeg har absolutt ikke et trygt forhold med en for snill og tålmodig mann. Han er ikke voldelig, men han har egne psykiske diagnoser som er utfordrende å leve med, og som også påvirker oss negativt. Litt dumt av deg å anta på den måten du gjør her. 

Anonymkode: 2a50c...af2

[AnonymBruker]

Det beste og sunneste er å holde seg laaaangt unna! 

Anonymkode: db499...7b2