Er det noe "galt" med meg?

[AnonymBruker]

Åh, jeg må bare få det ut. Jeg har ganske lang fartstid i psykiatrien, grunnet omsorgssvikt i barndommen +++. Har c-ptsd, tilbakevendende depresjon og spiseforstyrrelser som diagnoser. Mulig ikke relevant, men legger det til likevel.

Jeg tar meg selv i å være ekstremt urasjonell(?) om de minste ting butter i mot. Har også fibromyalgi og endometriose som fører til fatigue i tide og utide, noe som går ut over treningen. Prøvde meg på en styrkeøkt nå i kveld, og presterte sinnsykt dårlig, noe jeg har gjort en periode nå. Istedenfor å tenke at det er vanlig å ha gode og dårlige perioder, går jeg rett i totalt krise og tenker sånn: "Kanskje jeg bare skal bruke alle pengene mine på BBL da, siden jeg ikke kommer til å klare å trene meg opp til å bli fin og bra nok? Kanskje jeg bare skal selge leiligheten og flytte til et varmt land, der kroppen min faktisk fungerer?" også drar jeg rett hjem, trumfer alle nettsider med turer til utlandet og er på nippet til å bestille - bare fordi jeg hadde en dårlig økt. Er det her "vanlig" om man har litt i bagasjen, eller er jeg helt psyko? 

Håper dere kan være litt snille i kommentarfeltet, jeg måtte bare få det ut, og har dessverre ikke så mange å dele med... 

Anonymkode: 6edb2...819

[AnonymBruker]

Tror dessverre ikke at det er vanlig/normalt, høres ut som om du tenker litt svart hvitt og krisemaksimerer. Men det er veldig bra at du ser det selv.

Anonymkode: 77518...ab8

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke sette en diagnose på deg, for jeg har virkelig ingen kompetanse, hehe.. men har du noen gang blitt utredet for personlighetsforstyrrelser? Impulsiviteten eller tankene på impulsivitet kan minne litt om visse PF-diagnoser, det kombinert med spiseforstyrrelse, tilbakevendende depresjon og c-ptsd får meg til å tenke på emosjonelt ustabil. Om du er i et forløp så kan det jo ikke skade å forhøre deg med psykologen om det kunne vært en mer korrekt diagnose, eventuelt be om henvisning fra fastlegen? 

Jeg vet at emosjonelt ustabil/borderline og C-PTSD er diagnoser som har mange likhetstrekk, så det er to diagnoser som på mange områder kan minne om hverandre. 

Anonymkode: eb61f...0c4

[AnonymBruker]

Varer disse tankene lenge, eller klarer du å stoppe deg selv ganske raskt?  Og hva tror du selv er årsaken til at du ikke takler motgang?

Anonymkode: 77518...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror dessverre ikke at det er vanlig/normalt, høres ut som om du tenker litt svart hvitt og krisemaksimerer. Men det er veldig bra at du ser det selv.

Anonymkode: 77518...ab8

Veldig klar over at jeg tenker veldig svart hvitt haha, er bare så sinnsykt slitsomt - for det tar opp veldig mye av hverdagen... 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skal ikke sette en diagnose på deg, for jeg har virkelig ingen kompetanse, hehe.. men har du noen gang blitt utredet for personlighetsforstyrrelser? Impulsiviteten eller tankene på impulsivitet kan minne litt om visse PF-diagnoser, det kombinert med spiseforstyrrelse, tilbakevendende depresjon og c-ptsd får meg til å tenke på emosjonelt ustabil. Om du er i et forløp så kan det jo ikke skade å forhøre deg med psykologen om det kunne vært en mer korrekt diagnose, eventuelt be om henvisning fra fastlegen? 

Jeg vet at emosjonelt ustabil/borderline og C-PTSD er diagnoser som har mange likhetstrekk, så det er to diagnoser som på mange områder kan minne om hverandre. 

Anonymkode: eb61f...0c4

Takk for svar! Jeg ble faktisk utredet for PF når jeg var 18, og fikk satt emosjonelt ustabil som du nevner. Den har blitt fjernet i ettertid, fordi jeg levde under veldig krevende omstendigheter på den tiden, samt at man helst ikke skal sette den type diagnose før pasienten er i 20-årene... Jeg går dessverre ikke i terapi nå da jeg har fått avslag fra DPS x2, litt derfor jeg trengte å poste det her og bare få det ut... Tusen takk for veldig godt svar, det betyr mye! 

Anonymkode: 6edb2...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Varer disse tankene lenge, eller klarer du å stoppe deg selv ganske raskt?  Og hva tror du selv er årsaken til at du ikke takler motgang?

Anonymkode: 77518...ab8

Neida, varer max en halvtime antar jeg, også begynner jeg å gråte og føler alt er litt håpløst.. Tror kanskje det er fordi jeg føler jeg har møtt enormt mye motgang hele livet, men aldri fått "anerkjennelse" på at det jeg føler er "lov", så jeg er veldig ofte utenfor toleransevinduet... Ikke sikkert det er korrekt, men litt det jeg tenker.. 

Anonymkode: 6edb2...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Åh, jeg må bare få det ut. Jeg har ganske lang fartstid i psykiatrien, grunnet omsorgssvikt i barndommen +++. Har c-ptsd, tilbakevendende depresjon og spiseforstyrrelser som diagnoser. Mulig ikke relevant, men legger det til likevel.

Jeg tar meg selv i å være ekstremt urasjonell(?) om de minste ting butter i mot. Har også fibromyalgi og endometriose som fører til fatigue i tide og utide, noe som går ut over treningen. Prøvde meg på en styrkeøkt nå i kveld, og presterte sinnsykt dårlig, noe jeg har gjort en periode nå. Istedenfor å tenke at det er vanlig å ha gode og dårlige perioder, går jeg rett i totalt krise og tenker sånn: "Kanskje jeg bare skal bruke alle pengene mine på BBL da, siden jeg ikke kommer til å klare å trene meg opp til å bli fin og bra nok? Kanskje jeg bare skal selge leiligheten og flytte til et varmt land, der kroppen min faktisk fungerer?" også drar jeg rett hjem, trumfer alle nettsider med turer til utlandet og er på nippet til å bestille - bare fordi jeg hadde en dårlig økt. Er det her "vanlig" om man har litt i bagasjen, eller er jeg helt psyko? 

Håper dere kan være litt snille i kommentarfeltet, jeg måtte bare få det ut, og har dessverre ikke så mange å dele med... 

Anonymkode: 6edb2...819

Du høres 100% ut som meg, jeg har ikke c-ptsd, spiseforstyrrelse, fibro eller endo, men jeg er deprimert og psykologen mistenker at jeg har en annen diagnose (bipolar, bpd).

Det er normalt når man har litt i bagasjen. De som sier det er unormalt har ikke peiling. 

Anonymkode: 0b403...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Veldig klar over at jeg tenker veldig svart hvitt haha, er bare så sinnsykt slitsomt - for det tar opp veldig mye av hverdagen... 

Takk for svar! Jeg ble faktisk utredet for PF når jeg var 18, og fikk satt emosjonelt ustabil som du nevner. Den har blitt fjernet i ettertid, fordi jeg levde under veldig krevende omstendigheter på den tiden, samt at man helst ikke skal sette den type diagnose før pasienten er i 20-årene... Jeg går dessverre ikke i terapi nå da jeg har fått avslag fra DPS x2, litt derfor jeg trengte å poste det her og bare få det ut... Tusen takk for veldig godt svar, det betyr mye! 

Anonymkode: 6edb2...819

Leit å høre at du har blitt avvist. Da vil jeg tro at legen din kanskje ikke skriver en god nok henvisning? Sist jeg ble henvist til DPS, bestilte jeg en dobbelttime hos min lege, og hun skrev en svært utfyllende henvisning til DPS, alt fra barndomstraumer, alvorlig omsorgssvikt, tidligere psykiske diagnoser og nåværende problemer ble med i henvisningen. Har du fått sett henvisningene legen har skrevet, som DPS avviser? Jeg ville bedt om kopi, og eventuelt supplert med relevant informasjon som mangler. Om du fikk diagnosen EUPF da du var 18 år, og du har disse problemene nå, så kan det jo virke som at diagnosen kanskje var korrekt, og burde behandles ❤️ 

Anonymkode: eb61f...0c4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Neida, varer max en halvtime antar jeg, også begynner jeg å gråte og føler alt er litt håpløst.. Tror kanskje det er fordi jeg føler jeg har møtt enormt mye motgang hele livet, men aldri fått "anerkjennelse" på at det jeg føler er "lov", så jeg er veldig ofte utenfor toleransevinduet... Ikke sikkert det er korrekt, men litt det jeg tenker.. 

Anonymkode: 6edb2...819

Kanskje du kan få hjelp av psykolog til å lære noen verktøy som kan korte ned disse tankene fra en halvtime til et par minutter max.  Veldig bra at du er obs på mønsteret, da kan du helt sikkert tatak 8 det og endre det litt.

Anonymkode: 77518...ab8

[AnonymBruker]

jeg synes ikke du høres irrasjonell ut - du er jo klar over utfordringen og forklarer godt. Du kan sikkert endre både toleransevinduet og tankemønster. Håper du også kan få hjelp med det som egentlig plager deg (det som skjedde som gjorde at du fikk disse plagene). 

Anonymkode: 77518...ab8

[AnonymBruker]

Det står jo mye bedre til enn det kunne, ts.

Du beskriver nemlig at du forstår at den veien du er vant til å ta (skitt, dette funker ikke, la meg krisemaksimere, fortelle emg selv at jeg er mislykka og gå rett i kjelleren) ikke er den rasjonelle. Veldig mange mangler totalt den innsikten. Det at du har den betyr at du stiller bedre til start enn «veldig mange». Siden du har den så kan du også bruke den. 

For trikset med den menneskelige hjerne er dette: den tror på den løgnen eller sannheten den blir fortalt. Derfor tror vi (selv som voksne) på de dysfunksjonelle fortellingene en dårlig oppvekst gav oss. Og hjernen tror på deg om du over tid - helt uten å tro på det - sier «en dårlig dag er ikke mer eller mindre enn en dårlig dag». Bare repeter frasen. Den vil - med absolutt sikkerhet - bli din indre fortelling om noen måneder dersom du bare gjentar den om igjen og om igjen. Du trenger ikke å innledningsvis tro på den, du trenger bare å gjenta. 

Klarer du si til deg selv «nå er jeg nedfor/mentalt på et ugreit sted, jeg skal gå meg en tur/ta meg en lur»? Og slik unngå å havne i en situasjon der du gjør noe dumt?

Det hjelper også for noen å spørre «hva ville jeg sagt til kompisen min om hen hadde en slik dag?» for ofte er vi snillere med venner enn med oss selv. Og så behandle deg selv og dine opp og nedturer som om du var din egen bestekompis. (Noe du på sikt bør søke være)

Anonymkode: 64b63...b3b

[AnonymBruker]

Sikker på at om alle som føler seg unormale, med elle uten diagnoser, hadde fått innblikk i hjernene til andre, så hadde de fort skjønt at de ikke er unormale likevel. Det et mye kaos og irrasjonalitet i alles hoder. Men det vet vi ikke, fordi vi kun ser fasaden, og det de velger å dele med oss. 

Anonymkode: 053a6...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sikker på at om alle som føler seg unormale, med elle uten diagnoser, hadde fått innblikk i hjernene til andre, så hadde de fort skjønt at de ikke er unormale likevel. Det et mye kaos og irrasjonalitet i alles hoder. Men det vet vi ikke, fordi vi kun ser fasaden, og det de velger å dele med oss. 

Anonymkode: 053a6...0b3

Det er absolutt et godt poeng, men hos oss som feks har emosjonelt ustabil (borderline) så kan man faktisk se at amygdala er overaktiv og at frontallappen også er annerledes enn hos friske mennesker. 

Anonymkode: eb61f...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er absolutt et godt poeng, men hos oss som feks har emosjonelt ustabil (borderline) så kan man faktisk se at amygdala er overaktiv og at frontallappen også er annerledes enn hos friske mennesker. 

Anonymkode: eb61f...0c4

Ja, det kan godt stemme at TS har det.

Jeg har har ingen diagnoser, ingen traumer, men kjenner igjen tankerekken helt til "var på nippet til å bestille BBL". Det hadde stoppet hos meg før det. Alt det andre tankestøyet kjente jeg igjen. Men jeg ville aldri gjort noe mer utav impulsene. Kanskje det er der grensen går mellom normalitet og patologi? At man faktisk lar de irrasjonelle tankene styre gjennom handlinger?

Anonymkode: 053a6...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, det kan godt stemme at TS har det.

Jeg har har ingen diagnoser, ingen traumer, men kjenner igjen tankerekken helt til "var på nippet til å bestille BBL". Det hadde stoppet hos meg før det. Alt det andre tankestøyet kjente jeg igjen. Men jeg ville aldri gjort noe mer utav impulsene. Kanskje det er der grensen går mellom normalitet og patologi? At man faktisk lar de irrasjonelle tankene styre gjennom handlinger?

Anonymkode: 053a6...0b3

Nå klarer jo TS å stoppe seg fra å gjennomføre tankene, men impulsivitet er feks et veldig vanlig symptom på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det kan være alt fra impulsiv selvskading, impulsive selvmordsforsøk, impulsiv pengebruk, impulsiv endring av hårfarge/frisyre, impulsiv kroppskunst, impulsiv og utrygg sex osv. Jeg har selv EUPF og er ikke suicidal i hverdagen, men om jeg havner i konflikt med kjæresten min, kan det påvirke meg i så sterk grad at jeg får lyst til å avslutte mitt eget liv, noen ganger har jeg fått han til å gjemme medisiner og alkohol her hjemme, fordi jeg vet at jeg egentlig ikke vil dø, det er bare impulsive tanker som kommer i øyeblikket hvor jeg følelsesmessig har det veldig vanskelig, og hvor jeg sliter med å komme meg tilbake til toleransevinduet mitt. 

Anonymkode: eb61f...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åh, jeg må bare få det ut. Jeg har ganske lang fartstid i psykiatrien, grunnet omsorgssvikt i barndommen +++. Har c-ptsd, tilbakevendende depresjon og spiseforstyrrelser som diagnoser. Mulig ikke relevant, men legger det til likevel.

Jeg tar meg selv i å være ekstremt urasjonell(?) om de minste ting butter i mot. Har også fibromyalgi og endometriose som fører til fatigue i tide og utide, noe som går ut over treningen. Prøvde meg på en styrkeøkt nå i kveld, og presterte sinnsykt dårlig, noe jeg har gjort en periode nå. Istedenfor å tenke at det er vanlig å ha gode og dårlige perioder, går jeg rett i totalt krise og tenker sånn: "Kanskje jeg bare skal bruke alle pengene mine på BBL da, siden jeg ikke kommer til å klare å trene meg opp til å bli fin og bra nok? Kanskje jeg bare skal selge leiligheten og flytte til et varmt land, der kroppen min faktisk fungerer?" også drar jeg rett hjem, trumfer alle nettsider med turer til utlandet og er på nippet til å bestille - bare fordi jeg hadde en dårlig økt. Er det her "vanlig" om man har litt i bagasjen, eller er jeg helt psyko? 

Håper dere kan være litt snille i kommentarfeltet, jeg måtte bare få det ut, og har dessverre ikke så mange å dele med... 

Anonymkode: 6edb2...819

Borderline? Høres ut som meg. 

Anonymkode: 82627...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå klarer jo TS å stoppe seg fra å gjennomføre tankene, men impulsivitet er feks et veldig vanlig symptom på emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Det kan være alt fra impulsiv selvskading, impulsive selvmordsforsøk, impulsiv pengebruk, impulsiv endring av hårfarge/frisyre, impulsiv kroppskunst, impulsiv og utrygg sex osv. Jeg har selv EUPF og er ikke suicidal i hverdagen, men om jeg havner i konflikt med kjæresten min, kan det påvirke meg i så sterk grad at jeg får lyst til å avslutte mitt eget liv, noen ganger har jeg fått han til å gjemme medisiner og alkohol her hjemme, fordi jeg vet at jeg egentlig ikke vil dø, det er bare impulsive tanker som kommer i øyeblikket hvor jeg følelsesmessig har det veldig vanskelig, og hvor jeg sliter med å komme meg tilbake til toleransevinduet mitt. 

Anonymkode: eb61f...0c4

Det har jeg også. Kalles kronisk tror jeg. Vil ikke dø,men spesielt i konflikt med menn kan tanker om døden komme da man er livredd bli sviktet. Det er bare tankene,ikke reelt så ja den kjenner jeg meg igjen i. Borderline.

Ikke ts ,men svarte på den. Jeg tar ikke mesisiner eller alkohol da,men kan få tanken om kutte meg selv. Skjedd få antall ganger i konflikt med menn. Hvordan takler din kjæreste dette?

Min bare forholder seg rolig heldigvis og venter til jeg har stormet ferdig, hadde han stresset hadde jeg blitt enda mer ustabil i konflikter. 

Anonymkode: 82627...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Leit å høre at du har blitt avvist. Da vil jeg tro at legen din kanskje ikke skriver en god nok henvisning? Sist jeg ble henvist til DPS, bestilte jeg en dobbelttime hos min lege, og hun skrev en svært utfyllende henvisning til DPS, alt fra barndomstraumer, alvorlig omsorgssvikt, tidligere psykiske diagnoser og nåværende problemer ble med i henvisningen. Har du fått sett henvisningene legen har skrevet, som DPS avviser? Jeg ville bedt om kopi, og eventuelt supplert med relevant informasjon som mangler. Om du fikk diagnosen EUPF da du var 18 år, og du har disse problemene nå, så kan det jo virke som at diagnosen kanskje var korrekt, og burde behandles ❤️ 

Anonymkode: eb61f...0c4

Blir avvist fordi jeg har vært såpass mye i behandling, og ikke er interessert i gruppebehandling... Henvisningen er veldig bra, har lest den.. Den beskriver kompleksiteten, hva jeg har vært gjennom og hva jeg sliter med, men DPS mener det ikke er hensiktsmessig med mer behandling utenom gruppeterapi... Jeg synes det er kjempetrist, for tidligere har det vært mer "brannslokking" og samtaler, og ikke direkte behandling - og jeg er veldig motivert for å få det bedre...

Anonymkode: 6edb2...819

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svarene deres!! ❤️

Anonymkode: 6edb2...819

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Blir avvist fordi jeg har vært såpass mye i behandling, og ikke er interessert i gruppebehandling... Henvisningen er veldig bra, har lest den.. Den beskriver kompleksiteten, hva jeg har vært gjennom og hva jeg sliter med, men DPS mener det ikke er hensiktsmessig med mer behandling utenom gruppeterapi... Jeg synes det er kjempetrist, for tidligere har det vært mer "brannslokking" og samtaler, og ikke direkte behandling - og jeg er veldig motivert for å få det bedre...

Anonymkode: 6edb2...819

Hvis du virkelig er motivert for å bli bedre, så bør du jo ikke avskrive gruppeterapi. Om du nå har en PF så er det jo faktisk DBT og MBT i gruppeterapi som har bedt prognoser for bedring. Jeg er ikke super ivrig på gruppeterapi selv, men stoler på at det er behandlingen som vil hjelpe meg, når statistikken er så god. Gruppeterapi handler jo mye om gjenkjennelse og følelsen av at man ikke er alene, og at man får en annen innsikt i egne problemer, ved at man utenfra får høre om andres utfordringer, og er med på å drøfte rundt disse. Jeg kan ikke si noe om hvordan dette løses rundt i landet, men der jeg går, får man en forkurs hvor man øver på å være i gruppe. 

Anonymkode: eb61f...0c4