Forpliktet til å delta på sosiale ting i regi av arbeidsplassen, når jeg uansett ikke føler meg inkludert?

[AnonymBruker]

Jeg begynte i ny jobb for et år siden, og trives godt med arbeidsoppgavene. Trives dessverre ikke sosialt. Har stort sett gode erfaringer fra andre arbeidsplasser, og en fin omgangskrets ellers.

Var i en vanskelig livssituasjon da jeg begynte i jobben, og har nok virket litt trist og medtatt. Det kan ha bidratt til å gi kollegaene mine et dårlig inntrykk. 

Dessverre er jeg den eneste på arbeidsplassen som har kompetanse på mitt felt. Kollegaene mine kommer med kommentarer som gjør at det virker som at de tror at jeg har blitt hentet inn tilfeldig fra gata, men jeg har lang erfaring fra fagfeltet mitt og blitt headhuntet flere ganger.

Synes at arbeidsoppgavene i den nye jobben er helt OK, og har lagt meg veldig lavt lønnsmessig fordi jeg hadde lyst til å takke ja til dette tilbudet. Antok bare at det sosiale på jobben ville fungere greit, fordi det har gjort det tidligere. På tidligere arbeidsplasser har jeg fått tilbakemeldinger på at jeg er sprudlende, kompetent, omtenksom og entusiastisk.

Noen kollegaer har antydet at de ikke ser hensikten med at jeg ble ansatt, uten at de har noe særlig innsikt i hva jeg kan bidra med. Arbeidsplassen har stort behov for min kompetanse, men jeg slipper ikke til.

Av og til blir det sagt ting som tyder på at kollegaene mine har en del rare antagelser om meg, men det er bare antydninger og ikke noe som blir kommunisert direkte.

Det er vanskelig å forklare dette, men jeg kan gjøre helt enkle arbeidsoppgaver (f.eks. konvertere et Word-dokument til PDF), og få beskjed om at kollegaen min «er stolt av meg». Det er jo ikke noen negativ kommentar i seg selv, men den grunnleggende antagelsen om at dette er noe som man forventer at jeg ikke kan mestre er selvsagt frustrerende. 

Jeg er vant til mye ansvar og har lang utdanning, og forstår ikke hvorfor kollegaene mine verken slipper meg til eller tror at jeg mestrer enkle arbeidsoppgaver.

Jeg sliter med å få gjort oppgaver der jeg er avhengig av at folk samarbeider, fordi de trenerer saken, ikke følger opp eller svarer på e-post. Jeg har aldri mast eller vært pågående.

Når jeg ikke får gjort ting, underbygger dette selvsagt antagelsen om at jeg ikke er kompetent. Nå virker det som at sjefen også har begynt å tvile på meg.

Sender mailer uten å få svar, kollegaer hilser ikke når de møter meg om morgenen, kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har blitt invitert til å spise lunsj sammen med andre ansatte, etc. Spiser stort sett matpakka mi alene på kontoret. Dersom jeg bare møter opp til lunsj og setter meg sammen med de andre, er det flere som ignorerer mine innspill til samtalen og bare fortsetter å snakke uten å inkludere meg.

Vet også at det har vært noen møter angående ting som er i kjerneområdet for min kompetanse, som jeg ikke har blitt invitert til.

Tror ikke at de bevisst frosser meg ut, eller at dette handler om sjalusi (jeg ligger veldig lavt lønnsmessig, og har ingen lederstilling eller noen rolle der jeg kan oppfattes som noen trussel for andres ambisjoner).

Har fått god kontakt med et par kollegaer, men de fleste har helt andre arbeidsoppgaver enn meg og jobber et annet sted geografisk.

Jeg er ganske pragmatisk anlagt, og prøver å gjøre det jeg kan innenfor de rammene som finnes. Det hjelper at jeg føler meg verdsatt på andre arenaer i livet.

Nå har jeg blitt invitert på noe sosialt på jobben som skjer i en helg. Jeg har deltatt på lignende ting tidligere, uten at jeg føler at det har hjulpet.

Denne gangen er jeg invitert med fordi det er en spesiell kvote som må fylles (vi skal delta på en båttur som krever at vi er et visst antall personer). Jeg sa i utgangspunktet ja fordi noen insisterte. Ble fortalt at de manglet én person for å få til dette, og at ingen andre enn meg kunne stille opp. Kjenner at jeg virkelig ikke har lyst!

Jeg skjønner ikke helt hva som har gått galt, liker egentlig kollegaene mine godt. Men jeg tror ikke at de forstår at den måten de møter meg på er sårende. Jeg som alltid har elsket jobben min, har blitt redusert til en person som holder seg alene og teller timene til jeg kan dra fra jobb.

Det har også dukket opp noe annet som jeg heller vil gjøre den dagen. Men dersom jeg sier nei, ødelegger jeg for kollegaene mine og jeg blir i alle fall ikke noe bedre likt.

Har klart meg greit frem til nå, men jeg føler at det knyter seg i magen ved tanken på å være sammen med kollegaene mine i helgen. Tror at noe av årsaken til at jeg har håndtert dette nokså greit, er at jeg har brukt helgedagene mine til å hente andre impulser.

Hva skal jeg gjøre? Vil ikke ødelegge for de andre, men har virkelig ikke lyst til dette. Burde sannsynligvis stille opp og være blid og positiv, men jeg føler at jeg har gitt dette mange sjanser allerede. Jeg har garantert forbedringspotensiale både som person og arbeidstaker, men jeg forstår ikke hva jeg har gjort som gjør at kollegaene mine responderer slik på meg.

Har mye positivt å si om kollegaene mine, de virker både omtenksomme, positive og morsomme i omgang med hverandre. Jeg forstår ikke hva jeg har gjort galt 😭

Dette føles helt fastlåst!

Anonymkode: 31bc2...aa5

[AnonymBruker]

Først av alt, voksne mennesker som holder på med denne type utestenging er ikke verdt å bruke energien sin eller samvittigheten sin på. Dette høres jo mer ut som ungdomsskoleoppførsel! 
Ut i fra hva jeg leser her høres det ut som du er ved et veiskille nå. Enten gå all inn for å få det bedre sosialt på arbeidsplassen eller bytt jobb. Du kommer til å bli utbrent av å gå på jobb på dette stedet. Det psykiske stresset du står i hver dag er ikke bra. 
Jeg forstår veldig godt at du ikke har lyst til å dra med dem i helgen, men det kan jo være en unik mulighet til å bli bedre kjent med dem. Om du har sagt ja til å bli med, men trekker deg, vil det nok helt klart ikke bli godt tatt imot. 
Hadde det vært meg hadde jeg dratt, men om jeg hadde hatt en kjip tur ville jeg virkelig begynt å se meg om etter annen jobb. Jobben er en så stor del av livet og for at man skal ha det bra er det jo viktig at man trives. 
Håper du finner ut av det og ikke lar de tråkke på deg fremover, det fortjener ingen! ❤️

Anonymkode: 09e2b...200

[Kristin70]

Jeg ville sett meg om etter en annen jobb.

Det er ikke så enkelt å begynne på nytt på en arbeidsplass og det virker ikke som om det er et veldig hyggelig sted. Hvis du i tillegg har dårlig lønn sammenlignet med det du kan få er det ingen ting å vente på. 

Jeg hadde dratt på den turen hvis det hadde medført avlysning hvis jeg trakk meg, det kan tenkes det tar lang tid å få ny jobb. Jeg ville også sagt fra til leder at kompetansen min ikke blir utnyttet og at det virker som om organisasjonen er lite kjent med hva du kan. Så ville jeg passet på å dokumentere alt jeg har vidersendt og ikke fått svar på i tilfelle det ble behov for det en gang i fremtiden. 

Lykke til videre! 

[AnonymBruker]

Dette her er så blåst at det ikke går an. Det er lett å si at man "bør bytte jobb", og det er egentlig det du nesten må gjøre, men jeg hater virkelig at man får alltid anbefalingen om å "bytte jobb", fordi man nettopp har ingen garanti for at det ikke vil bli slik på den neste jobben også, i og med at alle bare stikker av og skal bytte jobb. Til slutt er det ikke flere steder å bytte jobb til siden den dårlige ledelsen fortsetter å forgifte arbeidsplassen. Men jeg skjønner samtidig at du ikke har energi til å kjempe mer ettersom de psyker en ut helt brutalt ser det ut som. 

Du fikk allerede en dårlig start siden du sier at du startet i jobben som trist og medtatt ut fra en vanskelig livssituasjon. Det er kanskje der du satte et dårlig førsteinntrykk allerede, men likevel, det er ikke din skyld. Man bør få en ny sjanse som menneske og det ser ut som du prøver, men blir avvist gang på gang. Slik bør det ikke være. 

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor du byttet til denne jobben siden du sier at du hadde bedre sosialt nettverk i de tidligere jobbene? Det er dette jeg ikke helt forstår, så forklar gjerne. Er det slik at nåværende jobb har lovet deg gull og grønne skoger, eller?

Hvis denne nåværende jobben har lovet deg gull og grønne skoger og trukket deg bort fra en type stilling som du sier du trivdes i (dine tidligere stillinger), så lurer jeg igjen på følgende: hvorfor har du lagt deg på en "veldig lavt lønnsmessig nivå" ?

Forstår ikke helt hva som skjer her, for hvem går bort fra en tidligere stilling som du sier at du trivdes i, over til denne nåværende stillingen hvor du ikke trives, og samtidig går du med på å legge deg veldig lavt lønnsmessig i denne nåværende stillingen. Liksom, what? Forklar gjerne. 

 

Anonymkode: e6a30...34b

[AnonymBruker]

Jeg ville først og fremst prøvd å rydde opp i arbeidssituasjonen. Dine kolleger vet lite om din kompetanse, og er kanskje ikke de som skal invitere deg inn i nye oppgaver. Du må ta dette opp med leder. Be om et møte. Gjør det klart at du ønsker å bidra mer aktivt, og å bruke/øke egen kompetanse. Sammen finner dere ur hvordan dette kan skje. De har ansatt deg, og ønsker/har behov for kompetansen din.

Ikke vent på at andre skal invitere deg med på lunsj. Du har vært der så pass lenge at alle regner med at du selv har valgt å spise ved pulten. Ta litt mer initiativ. Vis at du ønsker kontakt.

Anonymkode: d91b8...c85

[Rucula]

Jeg ville byttet jobb. Gjerne i prøvetiden med kort oppsigelsetid. 
 

Hvorfor skal du være der? Ok oppgaver, lav lønn og ræva arbeidsmiljø. 
Kan gjerne gi HR og leder klar beskjed om hvordan du har hatt det når du slutter

[AnonymBruker]

Du har lang utdannelse og er veldig kompetent. Du har blitt headhuntet mange ganger. Og la deg derfor veldig lavt i lønn? 

Anonymkode: 55ac2...fe5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ville først og fremst prøvd å rydde opp i arbeidssituasjonen. Dine kolleger vet lite om din kompetanse, og er kanskje ikke de som skal invitere deg inn i nye oppgaver. Du må ta dette opp med leder. Be om et møte. Gjør det klart at du ønsker å bidra mer aktivt, og å bruke/øke egen kompetanse. Sammen finner dere ur hvordan dette kan skje. De har ansatt deg, og ønsker/har behov for kompetansen din.

Ikke vent på at andre skal invitere deg med på lunsj. Du har vært der så pass lenge at alle regner med at du selv har valgt å spise ved pulten. Ta litt mer initiativ. Vis at du ønsker kontakt.

Anonymkode: d91b8...c85

Jeg begynte selvsagt ikke med å spise lunsj ved pulten. 

Jeg møtte stadig opp til lunsj. De andre snakket veldig direkte med hverandre, slik at jeg følte at jeg ble til overs. Når jeg prøvde å delta i samtalen / stille spørsmål til det de andre snakket om, fikk jeg veldig liten respons.

På tidligere arbeidsplasser har jeg alltid forsøkt å invitere nyansatte med på lunsj, men det virket som at ingen følte noe særlig ansvar for å inkludere meg. Det kan være fordi jeg ikke har noen klar avdelingstilhørighet, jeg tror ikke at det er vond vilje.

Det føltes veldig beklemmende å sitte der en halvtime hver dag, så til slutt begynte jeg å spise matpakka mi ved pulten. Det virker ikke som at noen stilte spørsmål ved at jeg var borte.

Anonymkode: 31bc2...aa5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette her er så blåst at det ikke går an. Det er lett å si at man "bør bytte jobb", og det er egentlig det du nesten må gjøre, men jeg hater virkelig at man får alltid anbefalingen om å "bytte jobb", fordi man nettopp har ingen garanti for at det ikke vil bli slik på den neste jobben også, i og med at alle bare stikker av og skal bytte jobb. Til slutt er det ikke flere steder å bytte jobb til siden den dårlige ledelsen fortsetter å forgifte arbeidsplassen. Men jeg skjønner samtidig at du ikke har energi til å kjempe mer ettersom de psyker en ut helt brutalt ser det ut som. 

Du fikk allerede en dårlig start siden du sier at du startet i jobben som trist og medtatt ut fra en vanskelig livssituasjon. Det er kanskje der du satte et dårlig førsteinntrykk allerede, men likevel, det er ikke din skyld. Man bør få en ny sjanse som menneske og det ser ut som du prøver, men blir avvist gang på gang. Slik bør det ikke være. 

Det jeg ikke helt forstår er hvorfor du byttet til denne jobben siden du sier at du hadde bedre sosialt nettverk i de tidligere jobbene? Det er dette jeg ikke helt forstår, så forklar gjerne. Er det slik at nåværende jobb har lovet deg gull og grønne skoger, eller?

Hvis denne nåværende jobben har lovet deg gull og grønne skoger og trukket deg bort fra en type stilling som du sier du trivdes i (dine tidligere stillinger), så lurer jeg igjen på følgende: hvorfor har du lagt deg på en "veldig lavt lønnsmessig nivå" ?

Forstår ikke helt hva som skjer her, for hvem går bort fra en tidligere stilling som du sier at du trivdes i, over til denne nåværende stillingen hvor du ikke trives, og samtidig går du med på å legge deg veldig lavt lønnsmessig i denne nåværende stillingen. Liksom, what? Forklar gjerne. 

 

Anonymkode: e6a30...34b

 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har lang utdannelse og er veldig kompetent. Du har blitt headhuntet mange ganger. Og la deg derfor veldig lavt i lønn? 

Anonymkode: 55ac2...fe5

Jeg har ikke blitt headhuntet «mange ganger», men jeg har flere ganger blitt ansatt direkte i stillinger som ikke er utlyst. Dersom arbeidsgiver har hatt krav om å lyse ut stillingen, har utlysningsteksten passet veldig fint til CV’en min.  

Jeg skjønner at det med kompetanse og lønn virker som en logisk brist, men det er ikke alle som har lønn som hovedmotivasjon.

Ønsker ikke å gå nærmere inn på hva som har skjedd i privatlivet mitt, men denne arbeidsplassen hadde rammer som passet godt inn i livssituasjonen min.

Det er vanskelig å finne en annen jobb innenfor mitt felt som også er forenelig med livssituasjonen min. Synes også at stillingen var interessant, og arbeidsgiveren sympatisk. Det veide mye tyngre enn lønn da jeg takket ja.

Synes fortsatt at stillingen er interessant. Det er åpenbart at det er dårlig kjemi mellom meg og kollegaene, men det kan være et meg-problem. De andre fungerer jo fint sammen. Da vil jeg ikke plassere ansvaret hos sjefen, som tross alt har ansatt meg og bare behandlet meg pent.

Anonymkode: 31bc2...aa5

[AnonymBruker]

Det er mange grunner til å gå ned i lønn ved jobb-bytte; utbrenthet, livssituasjon, verdier, arbeidsoppgaver..

Leit å høre om situasjonen din, ts. Det at du ikke har en klar avdelingstilknytning er antakelig årsak til utenforskapet, og ikke deg som person. Jeg ville snakket med leder, kan det være mulig å plassere deg i en avdeling? arbeidsgruppe? Hos oss, offentlig forvaltning, er det ofte så travelt, at man kun inkluderer de man «må» og svarer på eposter man «må». Veldig uheldig selvsagt.
 

Jeg hadde dratt på helgeturen dersom det innebærer avlysning for alle. Forhør deg imidlertid med arrangør først, si det har dukket opp noe. Jeg forstår veldig godt at du ikke vil dra, det er ikke hyggelig når kolleger flokker seg sammen, og man ikke «passer inn» noe sted selv. 

Anonymkode: f6089...1fa

[AnonymBruker]

En av kollegaene forteller historier om deg som ikke er sanne, kanskje vedkommende mente han/hun var mer kvalifisert enn deg og hadde "krav" på jobben. Her foregår det en svertekampanje mot deg, små stikk her og der.  

Anonymkode: 65453...b08

[AnonymBruker]

Er du sist inn eller har andre negynt etter deg? Kan være at du rett og slett er sist inn og at det hjelper når det kommer inn enda en ny. 

Anonymkode: 3bfc2...a42