Får så dårlig selvtillit av samboeren min

[AnonymBruker]

Skulle ikke tro dette var et problem, vi er i 50-årene og jeg er en kvinne som normalt er trygg i meg selv og fordøyd med meg selv både intellektuelt og fysisk. Jeg har et akademisk yrke med høy prestisje og regnes av venner for å være en klok og intelligent person. 
Har mesteparten av livet fått svært mye ekstremt postitive tilbakmeldinger om utseende (tidligere skolekamerater fra videregåendesa at jeg var den alle guttene på skolen drømte om, venninnen min sa at hennes høyeste ønske hadde vært å bli like pen som meg, i min første jobb ble sjefen min beskyldt for å ansette meg pga utseendet osv)

Min tidligere mangeårige partner sa aldri rett ut at han elsket meg. Men han sa fine ting iblant, og de var det så intenst og følelseladet og overbevisende at jeg aldri var i tvil om at han elsket meg og begjærte meg. Han sa at jeg var helt enestående, at jeg var den klokeste han visste, at han  gjorde hva som helst for å få høre meg le . Vi kunne sitte og spise, og så kunnehan plutselig bryte ut og si: "Fyyy søren, [navnet mitt] så pen du er!"  Vi hadde dessuten vår egen ting som vi sa til hverandre som uttrykte vår store kjærlighet og at vi var den eneste ene for hverandre.

Han jeg er sammen med nå er en mann jeg elsker. Vi har vært sammen i fire år og bor sammen. Han er utrolig snill med meg. Varter meg opp, prioriterer meg alltid, vil alltid gjøre ting sammen med meg, vil dele sine gleder og sorger og interesser meg, fører gode samtaler om mye, også om følelser (bortsett fra om akkurat hva han føler for meg) osv. 

Men to år inn i forholdet sa han at han ikke var forelsket i meg og aldri hadde vært det. Men at det var meg han ville ha og bli gammel med. Etter det var det som om  noe gikk i stykker, og jeg mistet på en måte tryggheten i forholdet og ble en sånn usikker person som jeg aldri har vært med noen mann før.

Han har ganske lite behov for fysisk kontakt, og jeg syns han har et avvisende kroppsspråk. Han vender seg bort fra meg, liksom, viser aldr at han bare MÅ strekke seg etter meg eller kysse meg eller holde rundt meg eller klemme meg litt på puppen eller stryke meg litt flørtende. Det har bedret seg etter at jeg har kommentert noe av det, både negativ (kan du ikke sette deg nærmere meg her i sofaen ikke så langt bort du bare kan komme) og positivt (å, jeg elsker når du kommer og holder rundt meg bakfra, det må du aldri slutte med). 
Når jeg sier jeg er glad i ham svarer han bare "i like måte", men sier det aldri selv på eget initiativ, bortsett fra et par ganger i en mer tullete sammenheng

 Jeg får så å si aldri komplimenter. Men han kan gjerne kommentere at andre er vakre. Jeg får så å si aldri høre sånt.  Jeg har liksom håpet av det bare var fordi han ikke er typen som gir komplimenter direkte.

Men forleden dag sa han noe angående utseendet som såret meg (Jeg hadde snakket om noe angående pene mennesker generelt, og da sa han noe med at det var lettere for oss som bare var semi-pene). Han merket at jeg ble lei meg, og sa at det bare var tull (og det  vet jeg at det var, men jeg ble litt lei meg likevel). Jeg burde ikke ha sagt noe mer, da hadde jeg blitt ferdig med saken.
For det var egentlig fortsettelsen som såret mest. Dasa han at jeg jo ikke er en man snur seg etter på gaten. Da ble jeg jo bare enda mer lei meg. 
Han merket det og jeg forklarte at jeg ble lei meg over at han ikke engang klarte å si noe fint til meg for å trøste etter den første kommentaren. At jeg ble lei meg for at jeg har en kjæreste som ikke syntes jeg var noe pen.
Da sa han: Ja, men du er jo FIN. Jeg: "fin??" (vi var på vei til fest, og hadde pyntet oss, så sånn sett var jeg jo festfin).
Han: Ja, du er fin.

Så nå går jeg igjen og tenker (overtenker) og føler at jeg mister selvtilliten. Hadde han syntes jeg var pen hadde han jo sagt det da.
Vil man ikke gjerne være den fineste og peneste og beste i verden for kjæresten sin da?

Jeg tror jeg bare roter dette til i hodet mitt mer enn det er grunnlagt for. Men det er bare så vanskelig å få bort den triste klumpen i brystet.

Jeg har ikke lyst til å snakke mer med ham om det heller, for jeg er redd for å bli såret igjen.

Anonymkode: 6e704...441

[AnonymBruker]

Altså, det er faktisk ikke så vanlig at folk beholder sitt vakre og pene utseende fra ungdommen til langt opp i årene. Du er i femtiårene, og jeg tror du må bare godta at ditt tidligere vakre utseende kanskje ikke lenger er der. Du er eldre, man mister normalt attraktiviteten en del da.

Du er sikkert tiltrekkende enda, men ikke på samme måte som før. Men uansett, den fyren du er sammen med kan du sikkert med fordel bytte ut. Han høres ut som han bare er sammen med noen for å unngå og være alene.

Anonymkode: 1b5d2...bbc

[AnonymBruker]

Han fyren høres ganske tufs ut, men samtidig greier jeg ikke ta det seriøst. Du legger ut i det vide og brede om at folk har rost deg opp i skyene hele livet ditt. Om at du er så smart og pen og flink osv... også når du plutselig får "du er middels pen" så knekker du sammen?

👍 Noen av oss har aldri fått høre at vi er middels pen engang, så tenker du kanskje har fått kvoten din og vel så det? 

Og utseendet falmer til slutt, for alle. Sånn er det bare. Er det virkelig sjelelig knusende å ikke være landets peneste lengre fordi du blir eldre? lol. 

Det er forsåvidt viktig å lære seg å ikke la alt av selvtillit briste og bære på utseendet. Noe oss stygge må lære oss fra vi er små. Kan hende du må lære deg dette nå.

Anonymkode: bee94...113

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg er fullt klar over at jeg ikke lenger er en folk snur seg etter på gaten, og der lever jeg veldig bra med. Jeg hadde regner med sånne kommentarer når jeg som dere påpeker legger ut om hvor pen og klok alle har tidligere  sagt at jeg var.

Egentlig håpet jeg litt på dette også, at jeg kunne bli realitetsorientert og forstå at dette faktisk ikke er noe å ta på vei for. 

Anonymkode: 6e704...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Altså, det er faktisk ikke så vanlig at folk beholder sitt vakre og pene utseende fra ungdommen til langt opp i årene. Du er i femtiårene, og jeg tror du må bare godta at ditt tidligere vakre utseende kanskje ikke lenger er der. Du er eldre, man mister normalt attraktiviteten en del da.

Du er sikkert tiltrekkende enda, men ikke på samme måte som før. Men uansett, den fyren du er sammen med kan du sikkert med fordel bytte ut. Han høres ut som han bare er sammen med noen for å unngå og være alene.

Anonymkode: 1b5d2...bbc

Det er greit nok det. Men man kan faktisk være pen likevel. Jeg ser iallfall mange som er pene til tross for alder. Vakre selv om.. 

 

TS. Mannen din ser på sånt på en annerledes måte enn deg. Kanskje han aldri har vært forelsket men det betyr ikke at han ikke elsker deg. Men kanskje han ikke vet hvordan det egentlig føles? 
 

Du bør sikkert snakke med han igjen og forklare at noen ting kan ikke bli usagt. Som det å fortelle at kjæresten ikke er pen. (Du forstår jo at du ikke er pen som når du var 25, men du kan jo likevel være pen som 50). 
 

Hadde en eks en gang som syns det var veldig viktig at jeg ikke skulle innbille meg at jeg var pen. Så da var det viktig å gi beskjed om at jeg bare var sånn midt på treet. Det gjorde noe med følelsene for å si det mildt. Det som såret mest var holdningen hans egentlig.

 

Det viktigste TS er å ta regnskap over helheten her og hva som er dine drømmer og ønsker i et forhold. 
 

Veldig trist egentlig. At man ikke kan fjase og si de riktige tingene for å lage god stemning og varme følelser. Det er litt misforstått dette med ærlighet syns jeg. Man må kunne kompromisse litt av og til. Det betyr ikke at man lyver og er uærlig. Hvis min mann hadde spurt om jeg syns han var kjekk så sier jeg jo ja selv om jeg vet om andre menn som også er kjekke. Hadde gjerne lagt på at han var den kjekkeste i hele verden selv om det helt sikkert finnes kjekkere menn hadde jeg linet dem opp og sammenlignet.
 

Men altså…det er ikke viktig. De andre kjekke mennene betyr ingen ting. Det er et fint ansikt og kropp. Men det er det. Så totalt sett er han den kjekkeste og da er jeg ærlig. Men å skulle si det så detaljert gir ingen mening og er bare sårende. Mannen din TS synes å mangle det perspektivet. 

Anonymkode: eb385...ae6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Altså, det er faktisk ikke så vanlig at folk beholder sitt vakre og pene utseende fra ungdommen til langt opp i årene. Du er i femtiårene, og jeg tror du må bare godta at ditt tidligere vakre utseende kanskje ikke lenger er der. Du er eldre, man mister normalt attraktiviteten en del da.

Du er sikkert tiltrekkende enda, men ikke på samme måte som før. Men uansett, den fyren du er sammen med kan du sikkert med fordel bytte ut. Han høres ut som han bare er sammen med noen for å unngå og være alene.

Anonymkode: 1b5d2...bbc

Skjønnhet er relativt og det er ikke slik at det bare er ungdommer og unge mennesker som er vakre. Man kan være et vakkert menneske livet ut, og som partner er en av de mange jobbene dine at partneren din skal føle seg bra nok og tiltrekkende for deg. Det har ikke noe å si at ungdommer er penere enn de som er eldre - man er virkelig en kjedelig og lite følsom person om man konstant skal påpeke "fakta". Attraksjon handler ikke bare om utseende og har du vært sammen med et menneske i mange år så skal ikke attraksjonen forfalle i takt med utseende - da er man jo med feil partner. 

Trådstarter, du legger for mye av verdien din i mannen din. Det at han kommenterer at andre er vakre men ikke sier det til deg, er et rødt flagg. Bare et fjernt eksempel: når jeg var i tidlig 20-årene var min første kjærlighet en mann som ikke var spesielt attraktiv for andre kvinner. Han var tjukk, lav og hadde litt merkelige hobbyer. For meg var han attraktiv og jeg elsket han, og jeg lot han alltid få vite det. Om vi hadde vært sammen til vi ble 60+ så hadde jeg selvsagt uansett hva gjort det jeg kunne for at han skulle føle seg attraktiv for meg og ha selvtillit.

Partneren din er en dust. Det at du har blitt eldre, ikke er så pen som du var i 20-årene og alt det pisset der har ingenting å si. Partneren din er ikke en god partner, jeg ville byttet han ut. Ser du får en del grinete svar her men ikke la deg pille på nesen, jeg er en mindre attraktiv kvinne selv og jeg kjenner jeg er takknemlig for at jeg ikke har så dårlig selvtillit at jeg har behov for å hakke på noen som har selvtillit. 

Jeg jobber i eldreomsorgen. Plenty av ektefeller som kommer for å besøke sin kone/mann. Har ikke rent sjeldent hørt "så fin du er i dag" eller "du er vakker", "kjekk", "stram kar". 

De du elsker er vakre for deg. Sånn er det. Er de ikke det, nei da elsker du de ikke. 

Nå er det opp til deg trådstarter å hente frem selvrespekten og kvitte deg med en mann som ikke vil deg godt. 

Anonymkode: 55656...bac

[Nymerïa]

Denne er litt vanskelig fordi det er to ting som slår meg her, og de to tingene er fullstendig urelaterte.

1. Du har tydeligvis fått høre unormalt mye bra om utseendet ditt. Og det er jo hyggelig, men jeg lurer på om du kan ha blitt avhengig av det og legger mye egenverdi i å bli bekreftet for noe helt overfladisk.

2. Han du er sammen med nå er enten fullstendig blåst på mellommenneskelige forhold, noe som gjør at han bør prise seg lykkelig over at noen holder ut med han i det hele tatt. Eller så er han manipulerende og prøver å ha makten i forholdet med å signalisere at du ikke må tro du er noe.

For det er ikke normalt at en mann på over 50 plumper ut i på denne måten. Såpass tror jeg egentlig du er klar over.

[AnonymBruker]

Min mann på samme alder (som jeg har vært sammen med i 20 år), klarer ikke å holde hendene unna meg, og han sier hver eneste dag at han elsker meg og han synes jeg er vakker.

Det hadde vært utenkelig for meg å leve sammen med en mann som ikke uttrykte kjærlighet og begeistring - og som likte å kysse meg og ta på meg.

Så jeg forstår deg svært godt, TS. Enten har denne mannen ikke så sterke følelser for deg, eller så prøver han (bevisst eller ubevisst) å trykke deg ned.

Anonymkode: 27b2e...c71

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Skjønnhet er relativt og det er ikke slik at det bare er ungdommer og unge mennesker som er vakre. Man kan være et vakkert menneske livet ut, og som partner er en av de mange jobbene dine at partneren din skal føle seg bra nok og tiltrekkende for deg. Det har ikke noe å si at ungdommer er penere enn de som er eldre - man er virkelig en kjedelig og lite følsom person om man konstant skal påpeke "fakta". Attraksjon handler ikke bare om utseende og har du vært sammen med et menneske i mange år så skal ikke attraksjonen forfalle i takt med utseende - da er man jo med feil partner. 

Trådstarter, du legger for mye av verdien din i mannen din. Det at han kommenterer at andre er vakre men ikke sier det til deg, er et rødt flagg. Bare et fjernt eksempel: når jeg var i tidlig 20-årene var min første kjærlighet en mann som ikke var spesielt attraktiv for andre kvinner. Han var tjukk, lav og hadde litt merkelige hobbyer. For meg var han attraktiv og jeg elsket han, og jeg lot han alltid få vite det. Om vi hadde vært sammen til vi ble 60+ så hadde jeg selvsagt uansett hva gjort det jeg kunne for at han skulle føle seg attraktiv for meg og ha selvtillit.

Partneren din er en dust. Det at du har blitt eldre, ikke er så pen som du var i 20-årene og alt det pisset der har ingenting å si. Partneren din er ikke en god partner, jeg ville byttet han ut. Ser du får en del grinete svar her men ikke la deg pille på nesen, jeg er en mindre attraktiv kvinne selv og jeg kjenner jeg er takknemlig for at jeg ikke har så dårlig selvtillit at jeg har behov for å hakke på noen som har selvtillit. 

Jeg jobber i eldreomsorgen. Plenty av ektefeller som kommer for å besøke sin kone/mann. Har ikke rent sjeldent hørt "så fin du er i dag" eller "du er vakker", "kjekk", "stram kar". 

De du elsker er vakre for deg. Sånn er det. Er de ikke det, nei da elsker du de ikke. 

Nå er det opp til deg trådstarter å hente frem selvrespekten og kvitte deg med en mann som ikke vil deg godt. 

Anonymkode: 55656...bac

TS her Ja, det er jo noe med å gi bekreftelse på at man elsker hverandre og at man syns den andre er verdens fineste. Jeg sier jo til min samboer at han er fin god og kjekk ...selv om han ikke SÅ kjekk, for han er det for MEG og jeg føler en enorm magnetisk tiltrekning til ham. Jeg trenger ikke være fin for andre, meg vil først og fremst være det for ham, for jeg skulle jo ønske at min kjære også følte samme tiltrekning til meg. Men det gjør han ikke, og det er utrolig leit. Når han aldri på eget initiativ forteller meg at han er glad i meg, når han aldri snur seg mot meg i sengen og trekker meg inntil seg og rundkysser meg og aldri sier at for ham er jeg verdens vakreste, så opplever jeg jo at det er fordi han ikke har disse følelsene. At han bare er sammen med meg for å slippe å være alene, og når han først han blitt masseeksponert for meg har han blitt glad i meg og fått tilknytning til meg av den grunn, og ikke fordi han ser noe spesielt ved meg.

Anonymkode: 6e704...441

[AnonymBruker]

Kanskje på tide å realitets orientere deg ?

En 50 åring vil aldri bli like sprek og pen som ei på 20 til 40.

Noen unntak finnes helt sikkert, men det er ytterst få unntak. 

Er det slik at du har stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse på din subjektive skjønnhet og ufeilbarhet så er det kanskje ikke rett man for deg likevel. 

Prinsessenykker som ikke gir slipp i voksen alder er ikke så veldig tiltalende 

Anonymkode: 6984a...056

[-Missi-]

Dette hørtes bare trist ut synes jeg ❤️du fortjener bedre ts. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her Ja, det er jo noe med å gi bekreftelse på at man elsker hverandre og at man syns den andre er verdens fineste. Jeg sier jo til min samboer at han er fin god og kjekk ...selv om han ikke SÅ kjekk, for han er det for MEG og jeg føler en enorm magnetisk tiltrekning til ham. Jeg trenger ikke være fin for andre, meg vil først og fremst være det for ham, for jeg skulle jo ønske at min kjære også følte samme tiltrekning til meg. Men det gjør han ikke, og det er utrolig leit. Når han aldri på eget initiativ forteller meg at han er glad i meg, når han aldri snur seg mot meg i sengen og trekker meg inntil seg og rundkysser meg og aldri sier at for ham er jeg verdens vakreste, så opplever jeg jo at det er fordi han ikke har disse følelsene. At han bare er sammen med meg for å slippe å være alene, og når han først han blitt masseeksponert for meg har han blitt glad i meg og fått tilknytning til meg av den grunn, og ikke fordi han ser noe spesielt ved meg.

Anonymkode: 6e704...441

Dette høres trist ut TS. Den nærheten, både fysisk og mentalt, er jo en veldig stor del av et forhold for mange, og virker også som du er den typen. Veier fordelene ved å være med han opp for dette egentlig? Han høres jo ikke noe hyggelig ut ovenfor deg.

Tenker at alt du forteller om at du har fått høre du er pen er irrelevant. Du kunne vært objektivt stygg, men det er faktisk en kjærestes oppgave å få deg til å føle deg bra.

Enten er han jo emosjonelt avstumpet eller manipulerende?

Anonymkode: 4e646...4f3

[AnonymBruker]

Jeg synes det er synd at det er så veldig viktig for deg at andre synes at du er pen. Samtidig synes jeg samboeren din er temmelig tonedøv. 

Anonymkode: edf1a...299

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg synes det er synd at det er så veldig viktig for deg at andre synes at du er pen. Samtidig synes jeg samboeren din er temmelig tonedøv. 

Anonymkode: edf1a...299

Jeg bryr meg egentlig bare om at HAN skal syns det. 

Anonymkode: 6e704...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

TS her Ja, det er jo noe med å gi bekreftelse på at man elsker hverandre og at man syns den andre er verdens fineste. Jeg sier jo til min samboer at han er fin god og kjekk ...selv om han ikke SÅ kjekk, for han er det for MEG og jeg føler en enorm magnetisk tiltrekning til ham. Jeg trenger ikke være fin for andre, meg vil først og fremst være det for ham, for jeg skulle jo ønske at min kjære også følte samme tiltrekning til meg. Men det gjør han ikke, og det er utrolig leit. Når han aldri på eget initiativ forteller meg at han er glad i meg, når han aldri snur seg mot meg i sengen og trekker meg inntil seg og rundkysser meg og aldri sier at for ham er jeg verdens vakreste, så opplever jeg jo at det er fordi han ikke har disse følelsene. At han bare er sammen med meg for å slippe å være alene, og når han først han blitt masseeksponert for meg har han blitt glad i meg og fått tilknytning til meg av den grunn, og ikke fordi han ser noe spesielt ved meg.

Anonymkode: 6e704...441

Jeg forstår deg godt og det handler ikke om hvor pen du er eller har vært. Det handler om at du er sammen med en mann som ikke gir deg det du ønsker og trenger i et forhold. 

Har samme forhold til min mann som du har, for meg er han sexy, vakker og jeg forteller han ofte at jeg elsker ham. Og han ville aldri avvist meg eller oppført seg kaldt, ufølsomt eller vært ubetenksom i kommentarer. 

Jeg tror dere er for ulike og jeg tror også du ville hatt det mye bedre og mer avslappet med en fyr som var på ditt nivå i et forhold. 

Anonymkode: d81f6...3a3

[AnonymBruker]

Enten er dette hersketeknikker, eller så er han en nisse med manglende sosiale antenner. Det siste er å foretrekke, men samtidig kjipt å innse ar man er sammen med en nisse.

Anonymkode: 38569...c6f

[AnonymBruker]

Kjære ts, jeg synes dette høres uendelig trist ut. Er du sikker på at det er denne mannen du skal bygge framtiden din på? 

Det er slett ikke sant at man må være ung eller se ung ut for å være vakker, tiltrekkende eller sexy. Og jeg personlig hadde blitt så utrolig lei meg av vende meg mot en som snudde seg vekk igjen og igjen og igjen… 

Dette handler ikke om at du er for avhengig av bekreftelse, at du har prinsessenykker, er selvopptatt eller kravstor. Det handler om han. Og som andre sier, enten er han ute etter å tråkke deg ned for å virke større selv, eller så er han bare ikke så interessert. Jeg klarer ikke å se andre alternativer. 

Når han bekrefter andre, men ikke deg, da er det litt spikeren i kista, tenker jeg. Jeg ville ikke vært med en mann som behandlet meg sånn. 

Anonymkode: c9b1c...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg synes det er synd at det er så veldig viktig for deg at andre synes at du er pen

Vi leser tydeligvis ts forskjellig. Jeg hører en dame som nærmest er sulteforet på positiv oppmerksomhet og bekreftelse fra kjæresten sin og en mann som enten ikke vil eller kan gi henne det hun trenger. 

Anonymkode: c9b1c...634

[AnonymBruker]

Hvorfor gidder du å ha slike forhold når du i følge deg selv kan få hvem du vil?
Ikke gidd! Du burde ikke ha problemer med å finne noen andre?
Med mindre noe har skjedd i fra ungdommen da...
Ikke alle eldes like bra, så selv om man er penest i ungdomstiden kan man allikevel ser eldre og kjipere ut enn mange andre når man er 50. Særlig om det å ha vært hott i de unge år feks medførte mye soling osv for å være tan... da ser man jo ikke ut som eldre i forhold til de som kanskje ikke var så pene eller hadde behovet for å "pene" seg, og dermed heller ikke solte ihjel huden sin i 20-40 årene... de holder seg ungdommelig ei huden myyyye lenger. Noen ganger straffer forfengeligheten seg senere i livet. Så det kan jo være at statusen ikke lenger er slik du høres ut til å forvente den...

Men uansett, bedre å være alene enn med en som ikke egentlig elsker deg, som bare synes du er kjekk å ha!!
Men det bekymrer meg litt at du ikke vet dette - i 50 årene...vi andre dødelige lærte oss det mye tidligere.
Fordi vi har verdsatt oss selv av andre årsaker en utseende muligens?

Anonymkode: 75041...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

TS her Ja, det er jo noe med å gi bekreftelse på at man elsker hverandre og at man syns den andre er verdens fineste. Jeg sier jo til min samboer at han er fin god og kjekk ...selv om han ikke SÅ kjekk, for han er det for MEG og jeg føler en enorm magnetisk tiltrekning til ham. Jeg trenger ikke være fin for andre, meg vil først og fremst være det for ham, for jeg skulle jo ønske at min kjære også følte samme tiltrekning til meg. Men det gjør han ikke, og det er utrolig leit. Når han aldri på eget initiativ forteller meg at han er glad i meg, når han aldri snur seg mot meg i sengen og trekker meg inntil seg og rundkysser meg og aldri sier at for ham er jeg verdens vakreste, så opplever jeg jo at det er fordi han ikke har disse følelsene. At han bare er sammen med meg for å slippe å være alene, og når han først han blitt masseeksponert for meg har han blitt glad i meg og fått tilknytning til meg av den grunn, og ikke fordi han ser noe spesielt ved meg.

Anonymkode: 6e704...441

Dette høers ikke bra ut. En del i kommentarene her henger seg opp i det du skrev om utseende. Dette handler ikke om utseendet ditt, det er en mann som ikke bryr seg om deg. Håper du kommer deg ut av dette, ikke vær i et forhold som gjør at du mister troen på deg selv. ❤️ 

Anonymkode: 55656...bac