Ikke dra på leirskole

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å lære barna som er 12/13 år å kunne sove uten foreldrene til stedet er en særdeles viktig egenskap. At de kan svømme, klatre, lage middag osv er selvfølgelig bra men de må også håndtere ting uten foreldrene til stede selv om det gir litt ubehag.

jeg har INGEN tro på at det ikke er mulig for deg å komme deg til leiren ved behov. Busser går tilogmed helt ute på landet, bare ikke like ofte. 
 

Jeg tror du gjør deg og barnet sitt en skikkelig bjørnetjeneste ved å ikke pushe mer.

Anonymkode: 50949...6be

Du har ingen anelse om hvordan bussforbindelsen er i akkurat vår by, eller situasjonen på veien vår. Så akkurat det kan du ikke uttale deg om. Det er en grunn til at det er bestemor som må hente hvis hen skal hjem. Å om du ikke tror meg på det, så ok. 

Å hen har vært på overnatting på cup borte en hel helg uten oss foreldre, skoleovernatting, venner og familie. Men det er enda lengre unna nå og enda mere bekymringer for hen som allerede har tusen bekymringer i hverdagen. Jeg føler ikke det er sunt for hen å nå bekymre seg hver eneste dag i flere uker pga leirskole, for så å kanskje ikke dra uansett hvis hen spyr og må på do pga bekymringer, å da må være hjemme siden man ikke skal dra om man er syk. Hen bli gammel nok til å flytte ut av huset å bo for seg selv når den tid kommer, selvom hen ikke drar på leirskolen som 12 åring. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

Kjenner du noen som bor slik at de kan reise til leirskolen i et nødstilfelle, hvis gutten havner på sukehus e.l.?  Hvis det kan gi gutten trygghet å vite at mor har en plan B.

Anonymkode: 28122...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du har ingen anelse om hvordan bussforbindelsen er i akkurat vår by, eller situasjonen på veien vår. Så akkurat det kan du ikke uttale deg om. Det er en grunn til at det er bestemor som må hente hvis hen skal hjem. Å om du ikke tror meg på det, så ok. 

Å hen har vært på overnatting på cup borte en hel helg uten oss foreldre, skoleovernatting, venner og familie. Men det er enda lengre unna nå og enda mere bekymringer for hen som allerede har tusen bekymringer i hverdagen. Jeg føler ikke det er sunt for hen å nå bekymre seg hver eneste dag i flere uker pga leirskole, for så å kanskje ikke dra uansett hvis hen spyr og må på do pga bekymringer, å da må være hjemme siden man ikke skal dra om man er syk. Hen bli gammel nok til å flytte ut av huset å bo for seg selv når den tid kommer, selvom hen ikke drar på leirskolen som 12 åring. 

Anonymkode: 6d343...12e

Hen er jo ikke syk, hen har angst! Man må ikke være hjemme fordi man har sånne symptomer som åpenbart ikke er smittsomt. Dette skulle du tatt tak i for lenge siden! Eksponering eksponering eksponering! Det er eneste psykolog vil anbefale. 
 

Det handler ikke om å være i stand til å bo for seg selv, men å ha psykisk styrke til å tåle alt livet krever uten å reagere slik ditt barn gjør. Hva sier psykologen til barnet ang fremgangsmåten din da?

Anonymkode: 50949...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du bør skifte strategi og hjelpe ungen din mestre ting i stedet for å forsterke adferden. Problemet er ikke leirskolen men at du ikke har hjulpet ungen din til å få ferdigheter han skulle hatt for lenge siden.

 

 

Barnet mitt har adhd, vet ikke om du vet hva adhd handler om. Det er ikke min måte å oppdra barn på som har gjort at hen har vanskeligheter med å overnatte borte, bekymringer når hen er på besøk. Det er adhd'en som gjør det. Å alle barn med adhd er ulik. Har fått skrevet ut angst medisin til hen pga masse bekymringer og tanker. Foreløpig ikke startet å bruke dem. For det er blandt annet ikke lurt å begynne før leirskolen siden det ikke nødvendigvis fungerer med en gang, å barnet vil ikke akkurat nå. (Det er psykiatrikeren som har sagt at det er barnet som bestemmer når det gjelder den medisinen og adhd medisinen,  i tilfelle du skulle dømme meg for det også).  Så at hen som 3 åring overnattet hos venner, familiemedlemmer som baby, å plutselig ikke takler overnatting så godt, det er min feil? Jeg som har feilet som mamma? Forklar meg hvordan? Hva gjorde jeg slik at hun fikk vondt i magen, kvalme og i perioder spydde? Siden du er så veldig sikker på at jeg har gjort noe feil med oppdragelsen her...  

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei akkurat det der er jo litt interessant...for helt siden bhg har jeg hørt at ALLE måååå inviteres i bursdag, for barna snakker om det hele tiden og det er krise å ikke ha vært der. Nå har vi hatt mange mange barnebursdager i både bhg og klasser, med påfølgende vennebesøk neste dag osv. Og jeg har hittil ikke hørt ungene snakke om bursdagene i det hele tatt i etterkant av en slik fest. Virker som at i det den har skjedd er de ferdige med bursdag og har gått videre for lengst. Så at de skal stå i timesvis på barneskolen på mandag etter en bursdagshelg og snakke om hvem som var eller ikke var i bursdagen, det tror jeg nesten ikke på. Mitt barn bryr seg iaf IKKE. Om jeg spør så husker hun knapt hvem som har vært i en bursdag hun nettopp er hentet fra. Kan det være at det er vi voksne som hauser opp dette også?? Som alt annet?

Forundrer meg ikke et sekund at leirskole nesten er like for glemt som det kom. 
Tror ikke det er derfor man skal delta nei, ingen husker uka etter hvem som var med og ikke uansett.
Det må jo være for all lærdommen man får av å dra på leirskole - og ikke alle er like klare for det, og vil da ikke ha like mye utbytte heller. Hvis vi voksne gjør det til et problem, blir det et problem.

Jo mer jeg hører alt det mine unger IKKE snakker om - jo mer sikker er jeg på at det er vi foreldre som baksnakker og slenger dritt om andre, som ungene tar med seg. Jeg baksnakker aldri, jeg snakker ikke om folk som ikke er her med mindre noe spesielt har skjedd eller ungene tar det opp selv, og da vokter jeg hva jeg sier vel. Og dermed har jeg unger som ikke bryr seg spesielt mye om hva andre gjør eller ikke gjør. Alt annet starter hos oss. 

Anonymkode: 10a16...b37

Nåja, her tror jeg du drar slutninger kun ut av dine egne erfaringer, men andres erfaringer kan være helt annerledes enn dine. Hos mine 3 barn har det vært snakket mye om leirskolen etterpå og fortsatt flere år etter kommer det opp i forskjellige settinger hvor de mimrer rundt den fine opplevelsen. Hun ene i klassen til min yngste gav senest for 10 dager siden uttrykk for at hun synes det er leit å ikke ha vært med da hun føler at hun har gått glipp av noe og føler seg utenfor når det mimres om den fine opplevelsen. Det samme gjelder bursdager, at dine barn ikke engang husker hvem som har vært i bursdagen finner jeg smått utrolig, og ikke veldig positivt heller. 

Anonymkode: a3681...908

[AnonymBruker]

Høres ut som det er noe mer enn ADHD TS. Får barnet profesjonell hjelp med angsten? Jeg ville ikke gitt angstmedisiner til et barn med mindre det barnet gikk fast til psykolog eller psykiater! (Via BUP eller hva det er barn gjør). Jeg har selv fått godt hjelp til angstmestring av å gå til psykolog. Eksponering er viktig men det må gjøres på riktig måte for å ikke gjøre ting verre.

Er barnet utredet for autisme?

Anonymkode: 8d2e8...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hen er jo ikke syk, hen har angst! Man må ikke være hjemme fordi man har sånne symptomer som åpenbart ikke er smittsomt. Dette skulle du tatt tak i for lenge siden! Eksponering eksponering eksponering! Det er eneste psykolog vil anbefale. 
 

Det handler ikke om å være i stand til å bo for seg selv, men å ha psykisk styrke til å tåle alt livet krever uten å reagere slik ditt barn gjør. Hva sier psykologen til barnet ang fremgangsmåten din da?

Anonymkode: 50949...6be

Psykologen til barnet mitt har gitt skryt til meg, jeg møtte psykologen flere ganger i måneden i ca 1 år. Psykologen har møtt meg mye mere enn det du kan uttale deg om når det gjelder meg. 

Nei, om hen spyr på kvelden eller morgenen barnet skal på leirskolen, så er det ikke smittsomt. Men å sitte i en buss å spy blandt venner er jo ikke koselig akkurat... så det unner jeg ikke barnet mitt. At hen kan ha spybøtta fremme og til og med spy kvelden før skolestart etter ferier, ja da kan jeg sende barnet på skolen. Men da må det jo også være at hen tror det kommer av bekymringer fordi det nå skal være skole igjen, at det er uvant med det. Så jo, jeg "presser" barnet mitt nesten daglig. For hen har kvalme eller magevondt mer eller mindre hver morgen før hen drar til skolen. Å da spesielt om det er vikarer, annerledes skoledag, start etter ferier etc. Eller "presser" hen til å dra på besøk eller å ha besøk av og til. Eller "presser" hen til å dra på ferietur med oss. 

Jeg har lest meg opp om både angst, adhd og diverse andre ting. Så jeg er en flink mamma. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som det er noe mer enn ADHD TS. Får barnet profesjonell hjelp med angsten? Jeg ville ikke gitt angstmedisiner til et barn med mindre det barnet gikk fast til psykolog eller psykiater! (Via BUP eller hva det er barn gjør). Jeg har selv fått godt hjelp til angstmestring av å gå til psykolog. Eksponering er viktig men det må gjøres på riktig måte for å ikke gjøre ting verre.

Er barnet utredet for autisme?

Anonymkode: 8d2e8...5da

Tror ikke hen er utredet for autisme, men ikke helt sikker. Psykologen tok en del tester og mye spørreskjemaer i ca 1 år før hun satte adhd diagnosen på hen. Jeg leste meg opp og fant ut at adhd stemmer i alle fall. Å siden adhd medisinen hjelper, så er det enda et bevis på at det i alle fall er adhd. Så er spørsmålet om det kan være angst i tillegg, men da er det jeg som har tenkt tanken. For det er så mye bekymringer på hen. Da jeg spurte psykiatriker sist møte om vi skulle endret adhd medisin for å se om en annen type kunne fungere bedre på bekymringene til barnet, så mente han at det ikke var noen vits. Men at det fantes angst medisin. Han spurte hen om hen følte hen trengte å prate med helsesykepleier eller bup, men hen sa nei. Barnet prater med meg og trives med det. Om hen får avtaler som må møtes opp på hos f.eks bup så blir hen stresset og vil ikke det. Hen fikk nok det året hen ble utredet, hen syns det er kjedelig der. Jeg har tenkt at hen trenger et stressmestringskurs eller noe, men tror ikke det fins noen tilbud til barn om det. Men jeg har vært på det selv, så jeg prøver å lære bort litt om blandt annet hvor viktig pust er. Jeg synes det er litt rart at så fort man får adhd diagnosen, så har man ikke så mye mere å gjøre hos bup. Da er medisin det man skal bruke om barnet vil. Å ellers de tingene som å forberede ting som skal skje, en og en beskjed om gangen etc. Så føler ikke helt at bup vil gjøre så mye når barnet selv ikke vil prate med dem. Ser jo på nett at voksne med adhd starter med medisin, men at de også drar til samtaler med vop. Tydeligvis ikke vanlig for barn, i alle fall ikke i min by. Er i utgangspunktet jeg som har tatt kontakt med bup de 2 siste gangene, så ikke mye oppfølging. Ble sjokkert når han sa at vi faktisk skal møtes igjen i sommer. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

Mitt barn hadde udiagnosert adhd når hen var på leirskole. Mitt barn fikk ikke noen form for tilrettelegging eller hjelp for sine utfordringer på leirskolen. Det resulterte i typisk adhd trøbbel, men alt sånt var en bagatell for den fantastiske opplevelsen. Det var ingen annet barn som veltet ut av bussen med sekken åpen og ting hengende ut. Halvparten av ting løst i armene. Manglet tskjorte på. Klær på vrangen osv. Men det var heller ikke et mer lykkelig barn enn mitt. Jeg ville strukket meg ekstremt langt for at mitt barn følte seg trygt i denne settingen og sørget for at mitt barn ga det et oppriktig forsøk. Leirskolen var en stor viktig opplevelse som mitt barn vokste på.

Jeg har tidligere blitt med på cuper osv fordi hen ikke har klart seg selv. Jeg har tatt fri fra jobb for å få til det og sørget for at mitt barn skal ha fått opplevelsen til tross for utfordringer. Jeg har aldri laget noen sak om det som har vært utfordrende, kun tilrettelagt så godt som overhode mulig.

Når det gjelder magevondt så er dette vanskelig å snu når det først har satt seg men å droppe leirskolen på grunn av det synes jeg er en dårlig idé. Leirskolen er viktig. Men her er det tydelig at barnet trenger ekstra tilrettelegging for at det skal kunne gjennomføres. Som tidligere sagt ville jeg strukket meg svært langt for at barnet ble med. Nå vet jo dere at det er selve overnattingen som er det hen gruer seg til. Min liker heller ikke overnatting men det har aldri blitt et problem da jeg har tilrettelagt vær gang. Og nå er det ikke et problem lenger i det hele tatt. Barnet ditt trenger trygghet rundt leirskolen og det er tydelig at barnet ikke har dette og derfor ikke vil. Her må dere jobbe og tilrettelegge for å skape trygghet. Godt mulig eneste alternativ vil være å ta fri fra jobb og bli med på leirskolen. Det er snakk om noen få dager som er utrolig viktige. Leirskolen var en milepæl som ble snakket om lenge før og lenge etterpå. Om ditt barn ikke blir med så vil det fortsatt måtte ta del av alle forberedelsene på skolen og alt i undervisningen i ettertid. I tillegg til pratingen mellom elever på fritiden.

Denne angsten som har satt seg vil ikke bli borte ved tvang eller å unngå. Her trenger barnet å føle trygghet og mestring. Viss dere foreldre er det som skaper trygghet så er det dere foreldre som er tilrettelegging. Gradvis må barnet forsiktig pushes ut av komfort sonen før det rekker å grue seg for mye. Som det dessverre høres ut som at har skjedd her. Men dette vil forbli et nederlag for barnet viss det ikke drar.

 

Anonymkode: 69090...28b

[AnonymBruker]

Hvis barnet blir så stresset at det kaster opp av mormale ting er det kanskje på tide å sørge for mer oppfølging og medisinering i en periode.  I stedet for å droppe normal aktivitet kan barnet få profesjonell hjelp og medisiner for å takle det. Du må ta ansvar selv dersom du ikke får et tilbud igjennom BUP. Hvis du har barneforsikring sjekk hva som er inkludert(psykolog på nett e.l. )

Anonymkode: 28122...b79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Psykologen til barnet mitt har gitt skryt til meg, jeg møtte psykologen flere ganger i måneden i ca 1 år. Psykologen har møtt meg mye mere enn det du kan uttale deg om når det gjelder meg. 

Nei, om hen spyr på kvelden eller morgenen barnet skal på leirskolen, så er det ikke smittsomt. Men å sitte i en buss å spy blandt venner er jo ikke koselig akkurat... så det unner jeg ikke barnet mitt. At hen kan ha spybøtta fremme og til og med spy kvelden før skolestart etter ferier, ja da kan jeg sende barnet på skolen. Men da må det jo også være at hen tror det kommer av bekymringer fordi det nå skal være skole igjen, at det er uvant med det. Så jo, jeg "presser" barnet mitt nesten daglig. For hen har kvalme eller magevondt mer eller mindre hver morgen før hen drar til skolen. Å da spesielt om det er vikarer, annerledes skoledag, start etter ferier etc. Eller "presser" hen til å dra på besøk eller å ha besøk av og til. Eller "presser" hen til å dra på ferietur med oss. 

Jeg har lest meg opp om både angst, adhd og diverse andre ting. Så jeg er en flink mamma. 

Anonymkode: 6d343...12e

Det er ingen (iallfall ikke meg) som sier at du ikke er en flink mamma. 
 

Jeg tror bare du selv kan ha fått angst for ditt barn sin angst og dermed begrenser bedringen hen skulle hatt. Jeg har selv samme utfordringer med eget barn og uttaler meg derfor også etter erfaring og kunnskap. Du må sikre barnet ditt om at du kan hente på leirskolen, eller tilby å kjøre opp der for å slippe buss. Du må faktisk ofre noe for at hen skal tørre å gjøre dette. Det er ikke umulig slik du fremstiller det, men litt mer krevende ja. Men du må sørge for at hen har verktøy til å håndtere angsten på en langt bedre måte enn i dag, ellers vil dette forplante seg og forverre seg i fremtiden.

Anonymkode: 50949...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei akkurat det der er jo litt interessant...for helt siden bhg har jeg hørt at ALLE måååå inviteres i bursdag, for barna snakker om det hele tiden og det er krise å ikke ha vært der. Nå har vi hatt mange mange barnebursdager i både bhg og klasser, med påfølgende vennebesøk neste dag osv. Og jeg har hittil ikke hørt ungene snakke om bursdagene i det hele tatt i etterkant av en slik fest. Virker som at i det den har skjedd er de ferdige med bursdag og har gått videre for lengst. Så at de skal stå i timesvis på barneskolen på mandag etter en bursdagshelg og snakke om hvem som var eller ikke var i bursdagen, det tror jeg nesten ikke på. Mitt barn bryr seg iaf IKKE. Om jeg spør så husker hun knapt hvem som har vært i en bursdag hun nettopp er hentet fra. Kan det være at det er vi voksne som hauser opp dette også?? Som alt annet?

Forundrer meg ikke et sekund at leirskole nesten er like for glemt som det kom. 
Tror ikke det er derfor man skal delta nei, ingen husker uka etter hvem som var med og ikke uansett.
Det må jo være for all lærdommen man får av å dra på leirskole - og ikke alle er like klare for det, og vil da ikke ha like mye utbytte heller. Hvis vi voksne gjør det til et problem, blir det et problem.

Jo mer jeg hører alt det mine unger IKKE snakker om - jo mer sikker er jeg på at det er vi foreldre som baksnakker og slenger dritt om andre, som ungene tar med seg. Jeg baksnakker aldri, jeg snakker ikke om folk som ikke er her med mindre noe spesielt har skjedd eller ungene tar det opp selv, og da vokter jeg hva jeg sier vel. Og dermed har jeg unger som ikke bryr seg spesielt mye om hva andre gjør eller ikke gjør. Alt annet starter hos oss. 

Anonymkode: 10a16...b37

Veldig interessant observert faktisk. For jeg har ikke barn som er gammel nok til å snakke om hva han har deltatt på. Han vet aldri hva han har gjort i barnehagen eller hvem han har lekt med. 

Men husker fra jeg selv var barn at jeg husker ennå mange bursdager jeg var i. Selv i barnehagen. Men nå gikk jeg i barnehagen til jeg var 7 år da. Så det blir jo skolealder i dag. Men husker veldig mange av bursdagene jeg var i. 

Nå brukte vi å være ganske mye på overnattinger med speideren, så der husker jeg neppe alle overnattinger å sånt. Men husker jo at vi sov i telt på vinteren. Og at vi ofte lå ute i telt de siste årene på speideren. Men lå inne på rom med venner i starten. Husker et år mamma var med, å da måtte vi ligge inne hos henne, det var veldig kjipt! 
 

Jeg var på sykehuset da det var leirskole i min klasse. Så halve uka gikk jeg faktisk glipp av. Og det husker ennå selv venninna mi. Fordi det ble en stor greie at jeg ikke fikk med meg hele leirskolen å klarte å bli like godt kjent med de andre klassene som var med dit. Mista mye på de 3 første dagene. Og skulle så ønske at jeg heller hadde vært på sykehuset når det ikke var leirskole.

Men så var ikke mitt problem å sove borte, men kanskje mer inkludering da vi lett utestengte noen jenter i klassen nesten hele tiden. 

Anonymkode: 43382...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Mitt barn hadde udiagnosert adhd når hen var på leirskole. Mitt barn fikk ikke noen form for tilrettelegging eller hjelp for sine utfordringer på leirskolen. Det resulterte i typisk adhd trøbbel, men alt sånt var en bagatell for den fantastiske opplevelsen. Det var ingen annet barn som veltet ut av bussen med sekken åpen og ting hengende ut. Halvparten av ting løst i armene. Manglet tskjorte på. Klær på vrangen osv. Men det var heller ikke et mer lykkelig barn enn mitt. Jeg ville strukket meg ekstremt langt for at mitt barn følte seg trygt i denne settingen og sørget for at mitt barn ga det et oppriktig forsøk. Leirskolen var en stor viktig opplevelse som mitt barn vokste på.

Jeg har tidligere blitt med på cuper osv fordi hen ikke har klart seg selv. Jeg har tatt fri fra jobb for å få til det og sørget for at mitt barn skal ha fått opplevelsen til tross for utfordringer. Jeg har aldri laget noen sak om det som har vært utfordrende, kun tilrettelagt så godt som overhode mulig.

Når det gjelder magevondt så er dette vanskelig å snu når det først har satt seg men å droppe leirskolen på grunn av det synes jeg er en dårlig idé. Leirskolen er viktig. Men her er det tydelig at barnet trenger ekstra tilrettelegging for at det skal kunne gjennomføres. Som tidligere sagt ville jeg strukket meg svært langt for at barnet ble med. Nå vet jo dere at det er selve overnattingen som er det hen gruer seg til. Min liker heller ikke overnatting men det har aldri blitt et problem da jeg har tilrettelagt vær gang. Og nå er det ikke et problem lenger i det hele tatt. Barnet ditt trenger trygghet rundt leirskolen og det er tydelig at barnet ikke har dette og derfor ikke vil. Her må dere jobbe og tilrettelegge for å skape trygghet. Godt mulig eneste alternativ vil være å ta fri fra jobb og bli med på leirskolen. Det er snakk om noen få dager som er utrolig viktige. Leirskolen var en milepæl som ble snakket om lenge før og lenge etterpå. Om ditt barn ikke blir med så vil det fortsatt måtte ta del av alle forberedelsene på skolen og alt i undervisningen i ettertid. I tillegg til pratingen mellom elever på fritiden.

Denne angsten som har satt seg vil ikke bli borte ved tvang eller å unngå. Her trenger barnet å føle trygghet og mestring. Viss dere foreldre er det som skaper trygghet så er det dere foreldre som er tilrettelegging. Gradvis må barnet forsiktig pushes ut av komfort sonen før det rekker å grue seg for mye. Som det dessverre høres ut som at har skjedd her. Men dette vil forbli et nederlag for barnet viss det ikke drar.

 

Anonymkode: 69090...28b

Det er ikke kun overnatting hen gruer seg til. Det er generelt å være borte fra oss og tryggheten. Redselen for å få vondt i magen og kvalm. Redselen for at det blir rart/uvant/vanskelig å prate med de lærerne som skal bli med. Redselen for å ikke vite om hen får i seg mat tidsnok, fordi hen vil ikke ha mere magevondt enn det vanlige. Hen plages ikke med bare litt magevondt, det er såpass ille at hen i perioder tenker at det hadde vært godt å ikke levd. Ikke at hen vil dø, men at det er så smertefult med vondt i magen. Om hen får kjempe vondt i magen på skolen, så er det vanskelig å f.eks kle på seg, hen vil kle på seg sakte, men vil ikke skille seg ut med å gjøre det sakte. Vanskelig med mye smerter blandt folk. 

Jeg kan alltids foreslå å være med hen på leirskolen, men det tviler jeg sterkt på at hen vil, for da skiller hen seg ut med å ha mamma med seg, hen vil se mest mulig normal ut. Så ja, jeg er villig til å strekke meg langt for barna mine, men ikke alt som blir enklere uansett. Om hen faktisk ikke vil ha meg med, så blir det jo feil at jeg tvinger meg med dem.

Å ved alle overnattinger (bortsett fra de gangene vi har reist bort) så har hen alltid visst at vi kunne hente hen om det ble til at hen ikke klarer å overnatte. Men det er kun familie hen har overnattet hos de gangene vi har dratt bort. Å jeg har vært litt lengre på besøk hos besteforeldrene deres, slik at det skulle bli lettere for hen når vi skulle dra. At hen var trygg på at jeg nå drar. Å at de som regel ble hentet for å dra på overnatting, for det var kulere enn å bli levert. Så vi har gjort vårt for å tilrettelegge oppigjennom årene. 

En del av meg ser bare ikke at det skal være verdt flere uker med frykt før leirskole, når det går ut over energi og mye tankekjør. Å jeg ser for meg det kan gå ut over fag på skolen. Mindre sosial en periode etc. Men vi får ta en dag av gangen foreløpig å se og prate. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjenner du noen som bor slik at de kan reise til leirskolen i et nødstilfelle, hvis gutten havner på sukehus e.l.?  Hvis det kan gi gutten trygghet å vite at mor har en plan B.

Anonymkode: 28122...b79

Det må bli bestemoren som i så fall må dra om noe skjer. Men det er jo en del timer i bil da. Så hen vet at det er planen. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

Dette er jo ett klassisk "sy puter under armene på barna for å skjerme de fra alt som er vanskelig"-tilfelle.

Jeg jobber i skolen, er fotballtrener og har to barn i skolealder selv, og det et påfallende hvor mange flere barn det er i dag som får lov å droppe ting som det synes er ubehagelig.

Vi har elever på skolen hvor foreldrene må sitte utenfor klasserommet hele dagen fordi eleven har skolevegring. Vi har gutter på fotballaget jeg trener som ikke kommer på trening/kamp fordi det regner. Det var faktisk ikke slik da jeg vokste opp på 90-tallet. Da gikk man på skolen selv om man hadde angst for diverse ting.

Når det gjelder leirskolen konkret, så er det viktig at du fremstiller det som noe positivt. Min egen leirskoleopplevelse var litt både og, men likevel noe jeg ikke ville vært foruten. Men både leirskolen og klasseturen vi hadde i 10.trinn var jo mest positiv for de "kule og populære", som ble kjent med folk fra andre skoler og fikk oppmerksomhet fra jenter osv. Jeg holdt meg mest med de to jeg delte rom med. Så hva slags type barnet ditt er, bidrar nok til hvordan opplevelsen det sitter igjen med i ettertid blir.

 

Anonymkode: 708e9...d08

[liv]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her så fikk ikke yngste dratt på leirskole, han har Asperger og Tourettes syndrom. Og ingen av de andre barna med diagnoser, eller som sliter litt, fikk dra. Da skolen ikke ønsket å tilrettelegge for de. 

Anonymkode: 1481c...13d

Lovbrudd faktisk.  

Min med Autisme og Adhd dro, skolen sente med den assistenten han var tryggest på som fulgte opp han under hele turen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvis barnet blir så stresset at det kaster opp av mormale ting er det kanskje på tide å sørge for mer oppfølging og medisinering i en periode.  I stedet for å droppe normal aktivitet kan barnet få profesjonell hjelp og medisiner for å takle det. Du må ta ansvar selv dersom du ikke får et tilbud igjennom BUP. Hvis du har barneforsikring sjekk hva som er inkludert(psykolog på nett e.l. )

Anonymkode: 28122...b79

Jeg har prøvd en gang med psykolog på nett, men det syntes barnet ble rart. Så ikke noe hen vil fortsette med. Å de gangene vi har vært hos bup så synes hen det er både kjedelig og ser ikke helt vitsen med å være der å prate. Det er jo ansvar jeg tar med at jeg har tatt kontakt med bup før å høre om andre typer medisiner. Hvis ikke ville jeg jo ikke tatt kontakt. Så må jeg vel bare stole på den psykiatrikeren at det ikke fins noen bedre medisin. Selvom jeg stusser litt på at noen med adhd synes en annen type medisin tar mere den indre uroen også. 

Å når barnet mitt er kvalm/spyr/må på do, så er jeg der for barnet mitt. Prater med hen og hjelper til. Det skjer ikke hver eneste ferie. Selve spyingen er blitt bedre etter at vi fikk vite at det er adhd hen har. Å magevondt er en normal adhd symptom. Men jeg kjenner ingen andre med adhd og vet hvor plaget enkelte er med det indre stresset, så akkurat hva som er normalt eller ikke vet jeg jo ikke. Må bli klok på nett og i bøker. Hen lager seg selv vondt i magen med å bekymre seg. Jeg kan jo prate om det som er positivt med det og det, men hen lager seg magevondt uansett. 

Anonymkode: 6d343...12e

[Kristin70]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg føler ikke det er sunt for hen å nå bekymre seg hver eneste dag i flere uker pga leirskole, for så å kanskje ikke dra uansett hvis hen spyr og må på do pga bekymringer, å da må være hjemme siden man ikke skal dra om man er syk. Hen bli gammel nok til å flytte ut av huset å bo for seg selv når den tid kommer, selvom hen ikke drar på leirskolen som 12 åring. 

Anonymkode: 6d343...12e

Det er helt tydelig at du mener at det går finfint å kutte ut leirskolen og at det er det beste for hen (og også for deg), klart du ikke får motivert barnet når dine holdninger er så negative.  

[AnonymBruker]

Kristin70 skrev (3 minutter siden):

Det er helt tydelig at du mener at det går finfint å kutte ut leirskolen og at det er det beste for hen (og også for deg), klart du ikke får motivert barnet når dine holdninger er så negative.  

Alt jeg har gjort, har jeg jo ikke skrevet ned her. Jeg har ikke hatt negativ holdning til barnet om leirskolen. Det er barnet selv som er bekymret for å være borte pga sine plager som blandt annet mye smerter i magen, mye bekymringer, kvalme, må plutselig på do og vanskelig for å sove borte så langt unna. Leirskole er en helt annerledes uke enn en vanlig skoleuke. Det er nok at det er litt forandringer på ukeplaner, en vikarlærer, andre lekser enn det hen vanligvis har, så kan det bli vanskelig for barnet mitt pga hen har adhd. Selvfølgelig vil det da være tungt for barnet med denne store forandringen. Å ja, selvfølgelig vil jeg som mamma også være litt bekymret for hvordan hen vil ha det på leirskolen. Men vi har blandt annet pratet med slekt om hvordan de hadde det på leirskolen, for å motivere hen. 

Anonymkode: 6d343...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er jo ett klassisk "sy puter under armene på barna for å skjerme de fra alt som er vanskelig"-tilfelle.

Jeg jobber i skolen, er fotballtrener og har to barn i skolealder selv, og det et påfallende hvor mange flere barn det er i dag som får lov å droppe ting som det synes er ubehagelig.

Vi har elever på skolen hvor foreldrene må sitte utenfor klasserommet hele dagen fordi eleven har skolevegring. Vi har gutter på fotballaget jeg trener som ikke kommer på trening/kamp fordi det regner. Det var faktisk ikke slik da jeg vokste opp på 90-tallet. Da gikk man på skolen selv om man hadde angst for diverse ting.

Når det gjelder leirskolen konkret, så er det viktig at du fremstiller det som noe positivt. Min egen leirskoleopplevelse var litt både og, men likevel noe jeg ikke ville vært foruten. Men både leirskolen og klasseturen vi hadde i 10.trinn var jo mest positiv for de "kule og populære", som ble kjent med folk fra andre skoler og fikk oppmerksomhet fra jenter osv. Jeg holdt meg mest med de to jeg delte rom med. Så hva slags type barnet ditt er, bidrar nok til hvordan opplevelsen det sitter igjen med i ettertid blir.

 

Anonymkode: 708e9...d08

Jeg har ikke pratet negativt om leirskolen til hen. Jeg har fått slekt til å fortelle hvordan de hadde det, for å motivere. Håper du kan noe om både adhd og ellers skolevegring etc siden du arbeider i skolen. 

Bare at det er litt forandringer på ukeplanen, litt annerledes lekser, vikarlærer etc, er nok til å få mitt barn til å få det tyngre på skolen pga forandringen. Eller om det blir ferie eller skolen starter igjen. Alt av forandringer. Men alle barn med adhd er ulike, noen tåler forandringer bedre enn andre. 

Jeg kan skjønne at du stusser på at barn ikke møter opp om det regner og sånt. Akkurat det har ikke jeg opplevd. Men i enkelte tilfeller er det faktisk en reel ting/symptom barnet har, å man må faktisk ta litt hensyn. Jeg forbereder blandt annet mitt barn på hva som skjer på skolen hver uke/dag, slik at hen vet om forandringene. Men ikke alt man kan planlegge/forutse. Bup har sagt at jeg skal forberede hen, å det har falt meg naturlig som mamma å forberede barnet før jeg visste at hen har adhd. 

Anonymkode: 6d343...12e