Samboer "slipper meg ikke inn"

[AnonymBruker]

Jeg har merket at min samboer ikke har vært seg selv de siste ukene. Vi er begge i full jobb og jobber motsatt (jeg jobber på dagtid og han har kveldsarbeid). Dermed ser vi hverandre nesten ikke i ukedagene, men vi får tid sammen de dagene vi begge har fri (stort sett 1 dag i uka).

På denne dagen vi har hatt fri sammen så har jeg merket at han ikke har vært seg selv, og at noe plager han. Han ønsker ikke å dele noe med meg om det og sier at han vil holde det for seg selv. Jeg respekterer det, men samtidig så er det vanskelig for meg å forholde meg til han når jeg har null peiling på hva det er som foregår. Det påvirker stemningen i huset og jeg går rundt og bekymrer meg for han. 

Er det egentlig innafor å ikke dele noe som helst/kommunisere hvordan man har det når man bor under samme tak? Det er forståelig at man vil ha noen ting for seg selv, men det har begynt å påvirke meg veldig mye - og jeg bruker mye tid og energi på å forsøke å forstå. Det er tungt å være hjemme sammen med en person som er kald og distansert og ikke ønsker å snakke om det. Da kommer man liksom ingen vei.. 

Anonymkode: 941e0...4ee

[ZarahSweet]

Jeg hadde ikke akseptert det. Når noe plager partner på en måte som påvirker forholdet så skal en prate om det. Sier seg selv at en ellers vil skli fra hverandre og forholdet går til helvete.

[AnonymBruker]

Har det vart mer enn 1 måned, må han prate om det/gjøre noe med det. 

Anonymkode: 57aea...4de

[AnonymBruker]

Når det påvirker forholdet så mye, så må man nesten snakke om det.. 

En partner skal jo i utgangspunktet være den man deler alt med. Så må man jo respektere det om det evt er noe veldig privat, eller om det er noe som skjer med en venn av han som ikke vil han skal dele det videre etc. 

Jeg var kjæreste med en en gang som gikk gjennom noe tøft han følte han måtte takle alene og som involverte en annen person. Han beklaget seg til meg for at han var så avskrudd, og sa at han ikke kunne fortelle alt men at det handlet om xxx. Jeg forsto da hvorfor han var så lei seg og jeg hadde full forståelse for at han ikke burde utlevere en annen person.

Så kan det jo "bare" være at han er klassisk deprimert for eksempel, og ikke vil snakke om det. Snakker han vanligvis om følelser, deler dere vanligvis alt? Noen går jo bare helt inn i seg selv og spiser alt i seg.

Men det må være en form for kommunikasjon her.. hvis ikke går man jo rundt og føler på at det er forholdet han vil ut av. Og det kan jo fint være. Men det må jo også snakkes om.. Jeg ville tatt det opp med han, at dette går sånn utover forholdet at et eller annet må gjøres, en samtale må tas.

Anonymkode: 363fe...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har merket at min samboer ikke har vært seg selv de siste ukene. Vi er begge i full jobb og jobber motsatt (jeg jobber på dagtid og han har kveldsarbeid). Dermed ser vi hverandre nesten ikke i ukedagene, men vi får tid sammen de dagene vi begge har fri (stort sett 1 dag i uka).

På denne dagen vi har hatt fri sammen så har jeg merket at han ikke har vært seg selv, og at noe plager han. Han ønsker ikke å dele noe med meg om det og sier at han vil holde det for seg selv. Jeg respekterer det, men samtidig så er det vanskelig for meg å forholde meg til han når jeg har null peiling på hva det er som foregår. Det påvirker stemningen i huset og jeg går rundt og bekymrer meg for han. 

Er det egentlig innafor å ikke dele noe som helst/kommunisere hvordan man har det når man bor under samme tak? Det er forståelig at man vil ha noen ting for seg selv, men det har begynt å påvirke meg veldig mye - og jeg bruker mye tid og energi på å forsøke å forstå. Det er tungt å være hjemme sammen med en person som er kald og distansert og ikke ønsker å snakke om det. Da kommer man liksom ingen vei.. 

Anonymkode: 941e0...4ee

Når man bor sammen så deler man hva det er , med partner. Spesielt når det går utover hverdag og forholdet

Det har jeg ratt opp med min iallefall.  At enten så siee han hva det er, eller finne på noe annet så han slutter å la det hå utover meg. Helt ok at han feks er sur. Men sur mot meg, uten å få vite hvorfor. Nei takk der settee jeg grensa.

Anonymkode: 5528f...ece

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har merket at min samboer ikke har vært seg selv de siste ukene. Vi er begge i full jobb og jobber motsatt (jeg jobber på dagtid og han har kveldsarbeid). Dermed ser vi hverandre nesten ikke i ukedagene, men vi får tid sammen de dagene vi begge har fri (stort sett 1 dag i uka).

På denne dagen vi har hatt fri sammen så har jeg merket at han ikke har vært seg selv, og at noe plager han. Han ønsker ikke å dele noe med meg om det og sier at han vil holde det for seg selv. Jeg respekterer det, men samtidig så er det vanskelig for meg å forholde meg til han når jeg har null peiling på hva det er som foregår. Det påvirker stemningen i huset og jeg går rundt og bekymrer meg for han. 

Er det egentlig innafor å ikke dele noe som helst/kommunisere hvordan man har det når man bor under samme tak? Det er forståelig at man vil ha noen ting for seg selv, men det har begynt å påvirke meg veldig mye - og jeg bruker mye tid og energi på å forsøke å forstå. Det er tungt å være hjemme sammen med en person som er kald og distansert og ikke ønsker å snakke om det. Da kommer man liksom ingen vei.. 

Anonymkode: 941e0...4ee

Jævlig egoistisk av ham å ikke kommunisere noe som helst til deg, i allefall si at han har det veldig tøft angående noe han ikke kan prate om, men det involverer ikke dere eller forholdet, og om det gjør det, får han få hodet ut av ræva og si hva det er 

Anonymkode: b3581...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jævlig egoistisk av ham å ikke kommunisere noe som helst til deg, i allefall si at han har det veldig tøft angående noe han ikke kan prate om, men det involverer ikke dere eller forholdet, og om det gjør det, får han få hodet ut av ræva og si hva det er 

Anonymkode: b3581...61c

Det er lett for en ekstrovert å si. En annen peker på at det kan være depresjon, det er i alle fall min umiddelbare tanke også. Det KAN medføre at personen sperrer seg inne med sine mørke tanker, det har ingenting med egoisme å gjøre. Det er personens naturlige måte å reagere på, selv om det er destruktivt både for personen selv og for forholdet.

Anonymkode: 8f155...1c5

[AnonymBruker]

Hva om du forklarer hvordan dette påvirker deg, og ber han om å dele noe av hva som plager han, uten at han trenger å gå i detalj? Man kan aldri presse noen til å dele, og i hvert fall ikke i bredde og lengde, men mtp. hvordan dette påvirker deg og forholdet deres, så bør han i det minste si kort om hva det gjelder. 

Problemer på jobb? Lettere deprimert? Familierelatert? Venner? Grubler han på noe i forholdet? 

Anonymkode: 47c0c...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er lett for en ekstrovert å si. En annen peker på at det kan være depresjon, det er i alle fall min umiddelbare tanke også. Det KAN medføre at personen sperrer seg inne med sine mørke tanker, det har ingenting med egoisme å gjøre. Det er personens naturlige måte å reagere på, selv om det er destruktivt både for personen selv og for forholdet.

Anonymkode: 8f155...1c5

Vel nå ser jeg faktisk på meg som introvert og deprimert har jeg også vært, men er man voksen nok til å være i et forhold og bo med et annet menneske så er man voksen nok til å bruke ordene sine. Det ER egoistisk å holde på sånn. 

Anonymkode: b3581...61c