Når noe er for godt til å være sant, så saboterer jeg det, bevisst eller ubevisst

[AnonymBruker]

Vi har det så fint, ikke kjærester enda men heller ikke bare venner. Vi er vel på vei mot å bli kjærester. Jeg er utrolig glad i henne og kjenner på varme følelser. 

Men når noe er for godt til å være sant, så blir jeg selvsaboterende.  det er som om jeg bevisst prøver irritere eller gjøre henne litt lei seg. 8Jeg lurer på om jeg prøver finne ut om hun tåler meg. Jeg ble aldri tålt i forrige forhold (10 år langt), var aldri god nok.

Hordan skal jeg gripe dette an? Føler nesten som om jeg tester henne av og til. Jeg kan feks la det gå noen dager mellom hver gang jeg ringer og jeg vet hun ikke liker det. Likevel gjør jeg det. Og jeg kan bli litt slik, varm og kald. Vet det driver henne til vanvidd og mange ville blitt sinte. 

Vet ikke om jeg klarer få frem poenget mitt her, men.... Er noen som kjenner seg igjen i det å sabotere et forhold som er veldig bra? 

Anonymkode: a3fb8...33f

[AnonymBruker]

Hun tolerer nok litt mer en ellers om hun er forelsket, men hvis du ikke skjerper deg vil hun neppe orke dette så lenge..

Hvorfor straffe henne for ting mellom deg og eksen?

Anonymkode: 1a79f...38e

[megda]

Muligens prøver du å fremtvinge gamle, maladaptive dynamikker fordi det er kjent og trygt for deg, mens det som egentlig er godt og stabilt oppleves som usikkert for deg.

Dette er typisk for noen med en usikker tilknytning.

 

 

[AnonymBruker]

Hva er sammenheng mellom å tåle "deg" (slik du ikke fikk oppleve i forrige forhold), og å gjøre de tingene som hun finner plagsomt? 

Anonymkode: 202f4...46f

[AnonymBruker]

Men nå er du voksen og kan ha et bevisst forhold til hvordan du ønsker å være - eller? 
Slutt å komme med dumme unnskyldninger. Du opptrer på en måte du vet hun ikke liker. Det er ditt ansvar. Ikke din eks sin. 

Anonymkode: 8cbd2...961

[AnonymBruker]

Fight and flight. Er en selvforsvarsmekanisme.

Jeg har alltid hatt den, men ingen har vært viktig nok til at jeg har jobbet noe særlig med det.

Inntil jeg møtte kjæresten. Han er den jeg vil dele resten av livet med. Så jeg fortalte han om det og han viste masse forståelse. Gjorde eller sa han noe som trigget meg pratet vi om det.

Nå er det helt borte med han. Og vi har det så fantastisk sammen❤️

Anonymkode: 34ccf...3f6

[AnonymBruker]

Ouff, story of my life. 
 

Anonymkode: f0f8d...fd0

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv. Gå i terapi

Anonymkode: 81365...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi har det så fint, ikke kjærester enda men heller ikke bare venner. Vi er vel på vei mot å bli kjærester. Jeg er utrolig glad i henne og kjenner på varme følelser. 

Men når noe er for godt til å være sant, så blir jeg selvsaboterende.  det er som om jeg bevisst prøver irritere eller gjøre henne litt lei seg. 8Jeg lurer på om jeg prøver finne ut om hun tåler meg. Jeg ble aldri tålt i forrige forhold (10 år langt), var aldri god nok.

Hordan skal jeg gripe dette an? Føler nesten som om jeg tester henne av og til. Jeg kan feks la det gå noen dager mellom hver gang jeg ringer og jeg vet hun ikke liker det. Likevel gjør jeg det. Og jeg kan bli litt slik, varm og kald. Vet det driver henne til vanvidd og mange ville blitt sinte. 

Vet ikke om jeg klarer få frem poenget mitt her, men.... Er noen som kjenner seg igjen i det å sabotere et forhold som er veldig bra? 

Anonymkode: a3fb8...33f

Så du spiller spill med henne? Ja du får holde på, alle som spiller spill dem ødelegger for seg selv. Vær deg selv og vis henne sannheten av deg. er du så skadet at du ikke klarer det? Teste noen er virkelig rødt flagg altså. Jeg ble testa sjøl av en Narisisst. ikke noe god følelse nei.

Anonymkode: fa248...0fa

[AnonymBruker]

Du er i alle fall bevisst på det. Da kan det også gjøres noe med. Jeg datet en dame som slet med lignende ting. Hun sa stadig at jeg skremte henne, hun var ikke vant til å bli behandlet bra. Hadde bare erfaringer med kalde menn. Så hva gjorde hun? Hun gjorde slik som du holder på. Hun var varm et øyeblikk, så var hun iskald i neste. 
Jeg taklet ikke mer av den usikkerheten. Da jeg gjorde det slutt var hun helt fortvilet, for hun var så forelsket. 
 

Den måten du nå viser henne at du er glad i henne, den kommer nok til å ødelegge for deg. Ta deg sammen, vær ærlig og prat med henne om dette. Og om du virkelig ikke ønsker å fucke dette opp, så bør hun få vite også dette - at du virkelig prøver å endre deg

Anonymkode: 835db...bb8

[AnonymBruker]

Min kjære begynte å oppfører seg merkelig akkurat da jeg begynte å virkelig falle for ham, vi hadde lagt planer osv. Så gjorde han en ting han vet at jeg hater (ikke utroskap men noe jeg opplevde som disrespektfullt). Det som skjedde da, var interessant. Han var åpenbart trigget av situasjon, men jeg ble definitivt trigget av måten han var på. Jeg har egne sår - og hadde fortalt ham om min fortid. Så mens han avreagerte ved å aktivt gjøre ting jeg ikke likte, ble jeg veldig kald. Tenkte, dette gidder jeg faen ikke, så skal vi være sammen må han oppføre seg.

Det som så skjedde, var ikke hyggelig for noen av oss. Jeg ropte og skreik til ham, vet ikke egentlig hva jeg sa, men jeg vet jeg var sint. Og så var det som alle følelser i meg ble helt borte. Alt bare rant ut av meg. Jeg vile ikke ha ham nær meg, ikke kysse, ikke gi klem, ingenting. Jeg sa jeg måtte ha tid for meg selv og det hjalp ikke at han ville møte meg. Vi hadde til slutt et møte. Jeg var ikke imponert. Jeg så damer snu seg etter ham på gata og tenkte, dere vet ingenting. Jeg var veldig trist og så veldig kald.

Han skjønte at han kunne risikere å miste meg, og ble livredd. Jeg var redd for å, ikke miste ham, men miste meg selv. Jeg følte all lyst til å date noe mennesker whatsoever var i ferd med å forsvinne, og fikk lyst til å ikke bare gå i fra ham, men slutte å date for alltid. 

Til slutt gikk jeg med på å møte ham igjen, men sa at dette mellom oss funker bare hvis du er mer åpen og prater med meg om det som er vanskelig. Og han har prøvd. Jeg har sett flere ganger i situasjoner at han kommer til meg når han føler seg svak, usikker, sjalu mm, så kommer han til meg framfor å lage drama.

Jeg vet at hvis han gjør noe sånt igjen, så er jeg ute. Det tåler jeg ikke. Selv om jeg er glad i ham og faller for ham, og ser at han blir mer og mer glad i meg. For kjærlighet er ikke nok. Det trengs også evner. Han må levere på å tåle nærhet, hvis ikke kan vi ikke være ilag. 

 

Anonymkode: 202f4...46f

[lillevill]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har det så fint, ikke kjærester enda men heller ikke bare venner. Vi er vel på vei mot å bli kjærester. Jeg er utrolig glad i henne og kjenner på varme følelser. 

Men når noe er for godt til å være sant, så blir jeg selvsaboterende.  det er som om jeg bevisst prøver irritere eller gjøre henne litt lei seg. 8Jeg lurer på om jeg prøver finne ut om hun tåler meg. Jeg ble aldri tålt i forrige forhold (10 år langt), var aldri god nok.

Hordan skal jeg gripe dette an? Føler nesten som om jeg tester henne av og til. Jeg kan feks la det gå noen dager mellom hver gang jeg ringer og jeg vet hun ikke liker det. Likevel gjør jeg det. Og jeg kan bli litt slik, varm og kald. Vet det driver henne til vanvidd og mange ville blitt sinte. 

Vet ikke om jeg klarer få frem poenget mitt her, men.... Er noen som kjenner seg igjen i det å sabotere et forhold som er veldig bra? 

Anonymkode: a3fb8...33f

Å ha en partner som er av og på og varm og kald er psykisk utmattende. Du lager en hekt og hun kan slite i psykisk de dagene du er kjølig og vil lure på hva hun har gjort som gjør at du er "sur" 

Gå i terapi. Ta ansvar for hvordan du påvirker andre. Sånn hot og cold oppførsel er tett opp mot psykisk mishandling så slutt med det.