Gang på gang føler jeg meg tatt for gitt, mens han mener han stadig havner i skvis....

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at jeg og en fyr er eksklusive og prøver finne ut veien videre... Men gang på gang opplever jeg feks at vi har en avtale om å ringes kl 22, men så ringer han ikke før 23. Eller så skal han komme til meg kl 17,men kommer ikke før 18 eller rekker det ikke i det hele tatt. Det positive i det kjipe er at han sier i fra at han enten fikk en annen telefon eller at han fikk dårlig tid... 

Men... Jeg føler meg bare så lite viktig når dette skjer ofte. Som om han tar meg for gitt. Jeg har forsiktig spurt om, når han får en annen telefon og vet han skal snakke med meg et visst klokkeslett, om han da kan si det til den han snakker med - at han har en annen avtale? Men det syns han er fryktelig vanskelig.... 

Dette skjer ift en hel del ting altså... Enten han skal ringe meg, komme til meg, hente meg eller hvis han har lovet melde meg.... Han gjør det alltid men nesten alltid litt forsinket og med en eller annen unnskyldning, som jeg ikke mistror, men som kan irritere meg litt. 

Er det respektløst? Tar han meg for gitt? For meg er avtaler viktige. 

Også merker jeg at når jeg sier forsiktig i fra, så blir han skikkelig lei seg, sier han er en tidsoptimist.... Også blir han nok litt flau eller lei seg evt lot sur (?) , for da kan han finne på å ikke ta kontakt dagen etter... 

What to do? Er det for mye å forlange at han skal holde avtaler? Er det forståelig at jeg føler meg litt tatt for gitt...? 

Anonymkode: 95446...3f1

[AnonymBruker]

Sært å avtale om å ringe kjæresten til ett nøyaktig tidspunkt. Slitsomt å skulle stresse med slikt.

 

Anonymkode: 0e348...2d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sært å avtale om å ringe kjæresten til ett nøyaktig tidspunkt. Slitsomt å skulle stresse med slikt.

 

Anonymkode: 0e348...2d2

Ikke når begge er alene med barn og har en del rutiner å følge. For noen blir tidspunkter viktig. Av og til hvert fall. 

Anonymkode: 95446...3f1

[AnonymBruker]

Det er frekt. Men jeg har flere sånne i familien. Felles for dem er add eller adhd. Skal ikke si at din kjæreste har det da. Men for meg har det hjulpet litt å vite at de i min familie som er sånn ikke kan noe for det. De prøver så godt de kan, men så går det litt i surr.

Men det er nok noe som kommer til å bli et irritasjonsmoment med denne mannen. Så du må veie fordeler og ulemper opp i mot hverandre og finne ut om dette er noe du kan leve med. Jeg tror ikke det kommer til å endre seg dessverre.  

 

Anonymkode: 7cf6d...9c3

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en sånn, han er tidsoptimist og har adhd. Det har nok vært vår største kilde til konflikt gjennom forholdet. 

Grunnen til at vi fortsatt holder sammen etter to tiår, er at han har utrolig mange flotte egenskaper som veier opp for dette, og at han både er klar over problemet og lar meg kompensere for det uten protester. 

Så jeg har sporing på ham via google maps, så jeg kan finne ut om han er på vei eller har glemt alt, han blir ikke sur når jeg ringer og maser, og vi har et godt system med google calender og alarmer når han skal noe og må komme hjem til en avtale. 

Han hadde en kompis for noen år siden som mente jeg var kontrollerende, men da lo han og sa at hvis det ikke var for meg hadde han aldri rukket noe som helst. 

Vi stoler 100% på hverandre, men han har ingen tidsfølelse og tror det har gått ti minutter når jeg spør etter fire timer. 🥴 Når hyperfokuset slår til kan han glemme både å spise og gå på do i 12 timer hvis ingen stopper ham. 

Anonymkode: 01ff6...32a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke når begge er alene med barn og har en del rutiner å følge. For noen blir tidspunkter viktig. Av og til hvert fall. 

Anonymkode: 95446...3f1

Da ville jeg sett på det som enda mer naturlig med litt løsere avtaler. Som å "ringes i løpet av kvelden", eller "komme i kveld" 

Anonymkode: 7db87...490

[AnonymBruker]

Vil si det kommer an på... Å avtale å ringes til et fast tidspunkt tror jeg aldri vi har gjort. Samme når det gjelder å komme hjem, da kan jeg også si "kommer nok innen 18", og så kan det fort bli 19. 

Men om han skulle hente meg etter trening kl 21, vi skal møtes på en restaurant kl 19, og slik, og han kom sent. Da hadde jeg blitt sur. 

Anonymkode: 7db87...490

[AnonymBruker]

Jeg hadde noe på gang med en sånn fyr, og det samme skjedde! Er noen år siden så kanskje samme? Uansett, vi hadde avtaler som han ikke holdt, feks komme og spise hos meg kl 17.00 men kom ikke før 18 fordi han måtte snakke med naboene og klarte ikke å avbryte samtalen og gå før de gjorde det. Kom for sent til å hente meg til noe av samme grunner. Viste seg at han slet med å sette grenser for alle andre enn meg, dvs jeg skulle ikke forvente noe, jeg skulle godta ditt og datt, jeg måtte ta ham som han var. 

Han var ekstremt wishy washy, og han kunne aldri gjøre eller si noe rett ut som fikk meg til å føle at det faktisk var meg han ville ha, i ettetid føltes det mer som at han likte alt han fikk gjøre pga meg, sex, kjærestefølelser, min oppmerksomhet, men ikke meg. 

At feks hvis vi dro på fjelltur sammen så kunne jeg si at jeg synes det var veldig fint å dra dit og oppleve det med ham, han kunne si at han likte fjellene. 

Anonymkode: 7a162...a99

[AnonymBruker]

Kjenner til denne.

Kjæresten min er alene med 2 barn, jeg 1. Vi bor i forskjellige kommuner og vi prøver å møtes så ofte vi kan. Men innimellom så går alt til helvete👀🤭

Han skal f eks ringe når ungene er i seng. Men av og til er ungene som villdyr og det blir mas og stress ved legging. Han sier riktignok i fra med mld at det er krig og da sier jeg alltid at vi ringes når han har overskudd. 
 

Eller om han skal komme hit så kan det skje ting med jobb, barn/barnevakt etc. 

I starten ble jeg litt stresset over sånne ting, men vi har pratet åpent og ærlig om alt og med alt annet han gjør og sier så er jeg helt avslappet om sånt nå.

Han behandler meg som en Dronning. Han uttrykker med handlinger, ord og hele seg hvor viktig jeg er for han og om jeg virkelig TRENGER å prate dropper han ALT for å lytte. 
 

Han kan ringe meg spontant fordi jeg er den første han vil dele alt som skjer i livet hans på godt og vondt. Han sender meg meldinger HVER dag. Om så bare for å si at han tenker på meg og savner meg. Eller for å fortelle meg at det gjør fysisk vondt å være borte fra meg❤️

Vi prater om oss og fremtiden og vi vet det er oss mot verden.

Og ja; det er utfordrende som ting er nå, men heller det og ha hverandre enn ikke. Resten løser vi på veien❤️

Anonymkode: c0387...222

[Hareena]

Jeg mener at folk som ikke er punktlige har slurvete atferd på andre områder også.

 

Endret 29. april av Hareena

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det har seg sånn at jeg og en fyr er eksklusive og prøver finne ut veien videre... Men gang på gang opplever jeg feks at vi har en avtale om å ringes kl 22, men så ringer han ikke før 23. Eller så skal han komme til meg kl 17,men kommer ikke før 18 eller rekker det ikke i det hele tatt. Det positive i det kjipe er at han sier i fra at han enten fikk en annen telefon eller at han fikk dårlig tid... 

Men... Jeg føler meg bare så lite viktig når dette skjer ofte. Som om han tar meg for gitt. Jeg har forsiktig spurt om, når han får en annen telefon og vet han skal snakke med meg et visst klokkeslett, om han da kan si det til den han snakker med - at han har en annen avtale? Men det syns han er fryktelig vanskelig.... 

Dette skjer ift en hel del ting altså... Enten han skal ringe meg, komme til meg, hente meg eller hvis han har lovet melde meg.... Han gjør det alltid men nesten alltid litt forsinket og med en eller annen unnskyldning, som jeg ikke mistror, men som kan irritere meg litt. 

Er det respektløst? Tar han meg for gitt? For meg er avtaler viktige. 

Også merker jeg at når jeg sier forsiktig i fra, så blir han skikkelig lei seg, sier han er en tidsoptimist.... Også blir han nok litt flau eller lei seg evt lot sur (?) , for da kan han finne på å ikke ta kontakt dagen etter... 

What to do? Er det for mye å forlange at han skal holde avtaler? Er det forståelig at jeg føler meg litt tatt for gitt...? 

Anonymkode: 95446...3f1

En som starter med å ikke holde avtaler kommer heller ikke til å lære seg til å holde avtaler. Jeg tenkte at på sikt så kom daværende kjæreste til å lære seg dette. 1 år ut i forholdet så klarte han fremdeles ikke å holde avtaler, så flyttet vi sammen og jeg tenkte igjen at nå lærer vi intensivt så hjelper det snart. 

Vi lagde avtaler om ting vi skulle på felles og han som jobbet mye dukket opp så seint at avtalene ikke ble noe av. Etter hvert begynte jeg bare å reise når vi avtalte å skulle reise, han kom hjem til tomt hus og var så sint. Det var dårlig gjort av jeg reiste uten han, men fremdeles var han alltid forsinket. 

Sett frem noen år så samarbeider vi om et barn sammen. Hver eneste henting og levering så satte jeg kl 13 og møtte opp kl 14, kl 14.15 kom han kjørende. Alltid og uten unntak forsinket, det verste var da jeg skulle på jobb og han skulle hente kl 12. Det endte med at jeg måtte ta med barnet mitt på jobb, far hentet kl 16. 

Anonymkode: 7ce59...6e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

En som starter med å ikke holde avtaler kommer heller ikke til å lære seg til å holde avtaler. Jeg tenkte at på sikt så kom daværende kjæreste til å lære seg dette. 1 år ut i forholdet så klarte han fremdeles ikke å holde avtaler, så flyttet vi sammen og jeg tenkte igjen at nå lærer vi intensivt så hjelper det snart. 

Vi lagde avtaler om ting vi skulle på felles og han som jobbet mye dukket opp så seint at avtalene ikke ble noe av. Etter hvert begynte jeg bare å reise når vi avtalte å skulle reise, han kom hjem til tomt hus og var så sint. Det var dårlig gjort av jeg reiste uten han, men fremdeles var han alltid forsinket. 

Sett frem noen år så samarbeider vi om et barn sammen. Hver eneste henting og levering så satte jeg kl 13 og møtte opp kl 14, kl 14.15 kom han kjørende. Alltid og uten unntak forsinket, det verste var da jeg skulle på jobb og han skulle hente kl 12. Det endte med at jeg måtte ta med barnet mitt på jobb, far hentet kl 16. 

Anonymkode: 7ce59...6e4

Så synd at du måtte erfare på denne måten. Verst for barnet også som nå må vente på faren sin og. Man tror lat de ser viktigheten av ting senere, og at de blir varmere, mer oppmerksomme, mer blabla bare det går nok tid eller man blir sammen, flytter sammen eller får barn, men det skjer ikke. Det som mangler i starten, kommer ikke akkurat mer av senere heller. 

Anonymkode: 7a162...a99

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Er det respektløst? Tar han meg for gitt? For meg er avtaler viktige. 

Også merker jeg at når jeg sier forsiktig i fra, så blir han skikkelig lei seg, sier han er en tidsoptimist.... Også blir han nok litt flau eller lei seg evt lot sur (?) , for da kan han finne på å ikke ta kontakt dagen etter... 

What to do? Er det for mye å forlange at han skal holde avtaler? Er det forståelig at jeg føler meg litt tatt for gitt...? 

Anonymkode: 95446...3f1

Han trenger ikke holde avtaler hvis du uansett er tilgjengelig en time etter avtalt tid. 

Det kan du jo slutte å være. 

Han har.. i beste fall.. lite respekt for tiden din. Men når du forteller han straffer deg hvis du påtaler det, tenker jeg han hører til i idiot-kategorien. 

Personlig gidder jeg ikke upålitelige personer. Kjærester, venner, whatever - gidder ikke. 

Anonymkode: 1ea5a...12a

[AnonymBruker]

Hareena skrev (50 minutter siden):

Jeg mener at folk som ikke er punktlige også har slurvete atferd på andre områder også.

 

Det er ihvertfall bullshit. Mannen min er blandt de beste i verden på sitt fagfelt, og er kjent for å gjøre alt veldig grundig og nøye. Han er perfeksjonist både på jobb og med hobbyer. 

Han har rett og slett en diagnose som gir utfordringer med tid, og kan ikke noe mer for dette enn noen med dysleksi kan for sine vanskeligheter med lesing. 

Anonymkode: 01ff6...32a

[Hareena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er ihvertfall bullshit. Mannen min er blandt de beste i verden på sitt fagfelt, og er kjent for å gjøre alt veldig grundig og nøye. Han er perfeksjonist både på jobb og med hobbyer. 

Han har rett og slett en diagnose som gir utfordringer med tid, og kan ikke noe mer for dette enn noen med dysleksi kan for sine vanskeligheter med lesing. 

Anonymkode: 01ff6...32a

Så han kommer tidsnok til møter på jobben, men ikke privat. Merkelig diagnose.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det har seg sånn at jeg og en fyr er eksklusive og prøver finne ut veien videre... Men gang på gang opplever jeg feks at vi har en avtale om å ringes kl 22, men så ringer han ikke før 23. Eller så skal han komme til meg kl 17,men kommer ikke før 18 eller rekker det ikke i det hele tatt. Det positive i det kjipe er at han sier i fra at han enten fikk en annen telefon eller at han fikk dårlig tid... 

Men... Jeg føler meg bare så lite viktig når dette skjer ofte. Som om han tar meg for gitt. Jeg har forsiktig spurt om, når han får en annen telefon og vet han skal snakke med meg et visst klokkeslett, om han da kan si det til den han snakker med - at han har en annen avtale? Men det syns han er fryktelig vanskelig.... 

Dette skjer ift en hel del ting altså... Enten han skal ringe meg, komme til meg, hente meg eller hvis han har lovet melde meg.... Han gjør det alltid men nesten alltid litt forsinket og med en eller annen unnskyldning, som jeg ikke mistror, men som kan irritere meg litt. 

Er det respektløst? Tar han meg for gitt? For meg er avtaler viktige. 

Også merker jeg at når jeg sier forsiktig i fra, så blir han skikkelig lei seg, sier han er en tidsoptimist.... Også blir han nok litt flau eller lei seg evt lot sur (?) , for da kan han finne på å ikke ta kontakt dagen etter... 

What to do? Er det for mye å forlange at han skal holde avtaler? Er det forståelig at jeg føler meg litt tatt for gitt...? 

Anonymkode: 95446...3f1

 Jeg tror at du må forstå at folk har forskjellig forhold til  tid.

Noen er svært punktlig andre er løsere på tid pg tid er mer ca.

Mange av de som er optatt av tid. Tror ofte det handler om respekt.  Men det gjør det ofte ikke. Kommer an på hva det er. Iht en tlf hver kveld på et tidspunkt du har bestemt er ikke iht respekt.  Der er det jo du som evnt har tatt tiden. 

Jeg har et litt annet forhold til tid. Jeg legger meg feks ikke punktlig l 23. Jeg legger meg ca 23. I iht leggetid. Kan Det være  jevnt over fra 22 til 24 på kvelden. Eller når jeg er trøtt. 

Jeg vil gjøre meg ferdig med ting. Ikke stresse å gjøre dårlig arbeid pga en tid som er satt. Selv hater jeg at andre skal bestemme hvor mye tid jeg bruker på butikken feks. Jeg vet da ikke hvor lang køen er, om jeg møter noen jeg ikke har sett på lenge, om det ligger en død katt i veien osv. 

Jeg forholder meg til avtaler og tid. Om det gjelder selskaper,  arbeid, møter osv. Der må man respektere hverandres tid. Fordi man har annet å gjøre.

Men driver jeg med noe, så hater jeg å måtte gå fra uferdig arbeid for å feks ringe kjæresten til et fast tidspunkt.  

Jeg tenker at kontakt med kjøresten skal være litt flytende og noe man har lyst til og skal være lystbetont. Og tenker at når du har satt en tid på det kl 22. Da har du også lagt opp til at dette eren plikt. Og noe du vil reagere på negativt om han ikke gjør.  Det fører til i neste omgang at du blir sur, han syntes ikke det er hyggelig lengre. Og slutter å ringe.  

Jeg tenker dere er så forskjellige iht tid og hva det betyr er så forskjellige  at her må du rett og slett vurdere, kan jeg leve med dette eller kan vi finne løsninger på det. 

Det som jeg tenker er ok å kreve. Er å vite kommer han hjem til middag? Man kar ikke folk lage middag uten å gi beskjed om at man ikke kommer til den middagen. Det er respekt løst.  Og bør være en kommunikasjon rundt. Bor man sammen. Har man jo en løpende avtale om en slik middag og ca når. Sannsynligvis i ditt tilfelle et konkret tidspunkt.  Avvik fra den avtalen må være en flytende kommunikasjon på. 

Hvis eg snakker med noen eller holder på med noe jeg vil bli ferdig med. Da bryter jeg ikke av det fordi jeg må ringe en kjæreste et fast tidspunkt.  Da må det vente. 

Selv ender det opp i ingenting om jeg må svare på om jeg skal være med på cafe om 3 uker. Da må det være noe veldig spesielt om jeg skal lage en slik avtale så langt frem i tid. 

For meg er venner og kjærester fritid. Og ikke noe som skal være stress.  Jeg vet hva jeg har å gjøre hver dag. Og da gjør jeg det først og fremst. Og kan ikke forplikte meg til mer enn det jeg må forplikte meg til. 

Så kanskje du må roe litt ned og velge dine kamper,  som ikke ligger på detalj nivå. Og finne ut av respekt for hverandres tid og behov. Kan disse forskjellene møtes på en god måte? Eller blir det en dårlig måte og mye grobunn for grums? 

 

Anonymkode: b03ec...d60

[Akvarium85]

Hareena skrev (1 time siden):

 

Endret 29. april av Akvarium85
Feil tråd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 Jeg tror at du må forstå at folk har forskjellig forhold til  tid.

Noen er svært punktlig andre er løsere på tid pg tid er mer ca.

Mange av de som er optatt av tid. Tror ofte det handler om respekt.  Men det gjør det ofte ikke. Kommer an på hva det er. Iht en tlf hver kveld på et tidspunkt du har bestemt er ikke iht respekt.  Der er det jo du som evnt har tatt tiden. 

Jeg har et litt annet forhold til tid. Jeg legger meg feks ikke punktlig l 23. Jeg legger meg ca 23. I iht leggetid. Kan Det være  jevnt over fra 22 til 24 på kvelden. Eller når jeg er trøtt. 

Jeg vil gjøre meg ferdig med ting. Ikke stresse å gjøre dårlig arbeid pga en tid som er satt. Selv hater jeg at andre skal bestemme hvor mye tid jeg bruker på butikken feks. Jeg vet da ikke hvor lang køen er, om jeg møter noen jeg ikke har sett på lenge, om det ligger en død katt i veien osv. 

Jeg forholder meg til avtaler og tid. Om det gjelder selskaper,  arbeid, møter osv. Der må man respektere hverandres tid. Fordi man har annet å gjøre.

Men driver jeg med noe, så hater jeg å måtte gå fra uferdig arbeid for å feks ringe kjæresten til et fast tidspunkt.  

Jeg tenker at kontakt med kjøresten skal være litt flytende og noe man har lyst til og skal være lystbetont. Og tenker at når du har satt en tid på det kl 22. Da har du også lagt opp til at dette eren plikt. Og noe du vil reagere på negativt om han ikke gjør.  Det fører til i neste omgang at du blir sur, han syntes ikke det er hyggelig lengre. Og slutter å ringe.  

Jeg tenker dere er så forskjellige iht tid og hva det betyr er så forskjellige  at her må du rett og slett vurdere, kan jeg leve med dette eller kan vi finne løsninger på det. 

Det som jeg tenker er ok å kreve. Er å vite kommer han hjem til middag? Man kar ikke folk lage middag uten å gi beskjed om at man ikke kommer til den middagen. Det er respekt løst.  Og bør være en kommunikasjon rundt. Bor man sammen. Har man jo en løpende avtale om en slik middag og ca når. Sannsynligvis i ditt tilfelle et konkret tidspunkt.  Avvik fra den avtalen må være en flytende kommunikasjon på. 

Hvis eg snakker med noen eller holder på med noe jeg vil bli ferdig med. Da bryter jeg ikke av det fordi jeg må ringe en kjæreste et fast tidspunkt.  Da må det vente. 

Selv ender det opp i ingenting om jeg må svare på om jeg skal være med på cafe om 3 uker. Da må det være noe veldig spesielt om jeg skal lage en slik avtale så langt frem i tid. 

For meg er venner og kjærester fritid. Og ikke noe som skal være stress.  Jeg vet hva jeg har å gjøre hver dag. Og da gjør jeg det først og fremst. Og kan ikke forplikte meg til mer enn det jeg må forplikte meg til. 

Så kanskje du må roe litt ned og velge dine kamper,  som ikke ligger på detalj nivå. Og finne ut av respekt for hverandres tid og behov. Kan disse forskjellene møtes på en god måte? Eller blir det en dårlig måte og mye grobunn for grums? 

 

Anonymkode: b03ec...d60

Du misser poenget egentlig her da, du sier du har et løst forhold til tid og skriver ganske langt om hva du synes, men det har jo ikke så mye å si all den tid ts og mannen har inngått en avtale? Det er ikke bare tiden det er snakk om her, han har et veldig løst forhold til avtaler og satte tidspunkt. Og det er ikke så turn on. 

Anonymkode: 7a162...a99

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Da ville jeg sett på det som enda mer naturlig med litt løsere avtaler. Som å "ringes i løpet av kvelden", eller "komme i kveld" 

Anonymkode: 7db87...490

Enig i dette.

Ellers, som en løsning TS, så er det jo at han rett og slett må føle på naturlige konsekvensene av dette. Og med det mener jeg ikke konsekvens i form at at du blir sint/oppgitt/lei deg/skuffet osv. Det fører garantert til døve ører.

Du må jo heller bare stå sterkt på å ikke ta telefonen hvis han ringer kl 23, hvis dere egentlig skulle snakkes kl 22. Hvis dere har en avtale om å møtes kl 17, men han fremdeles ikke har kommet kl 18, så lager du deg andre planer og sier at du er opptatt i stedet. Ikke på en passiv aggressiv måte, bare som en fullstendig naturlig matter-of-fact.

Slik du holder på nå, har helt motsatt effekt for målet du ønsker å oppnå. Dessverre. Jeg vet at det er den mest naturlige reaksjonen og jeg har vært der selv, men så fikk jeg øyene opp for hvordan dynamikken på slikt faktisk fungerer. Og fy søren, alt i livet har vært lettere siden den gang! Mindre irritasjon generelt, både for meg og mannen, og vi er mye lykkeligere.

En god huskeregel er dess hardere vi forsøker å få til noe, eller holde fast på noe, dess lengre bort skyver vi det. Gi slipp, flytt fokuset over på deg selv og dine grenser og din egen lykke uten partneren, og du vil oppleves som en magnet for han. Han kommer til å bli mer redd for å.miste deg og slutte å ta deg for gitt, hvis du virkelig klarer å ta energien din tilbake til deg selv.

Anonymkode: 86453...c8f

[AnonymBruker]

Hareena skrev (1 time siden):

Så han kommer tidsnok til møter på jobben, men ikke privat. Merkelig diagnose.

 

Det er jo ikke så merkelig, det handler om respekt. Det er ikke så farlig med deg eller andre på privaten, han mister ikke ansikt av å være lat med dere. På jobb derimot, der kan han lett miste avtaler eller jobben sin eller tape respekt av kollegaer og sjef om han ikke gjør det som er forventet  

Anonymkode: 7ce59...6e4