Jeg har blitt gjenforent med tenåringsdatter, ting ikke er enkelt

[Akryl]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min mann ble så psykisk syk at han måtte flytte ut og ikke klarte å være pappa i to år før han igjen ble aktiv i barnas liv. Først bare litt, og så mer og mer. Vi var separert i nesten fem år før jeg stolte på at han var og holdt seg stabil nok til at vi kunne være en familie igjen. (Kjærlighet døde aldri.)

Vår datter har en slags permanent bitterhet/sårhet angående at han ikke var tilstede/vanlig pappa noen år. Det har satt seg en emosjonell sårhet i henne selv om hun vet årsaken godt, og at det var for å skjerme henne og broren fra at pappa ikke var i stand til å være en god pappa da. Mulig det også er en redsel for at han skal "svikte"/forsvinne igjen. 

Hadde hun gått med på det ville vi/hun gått i terapi. Vi har foreslått det mange ganger, men hun mener hun har det bra, og har den nødvendige trygghet og relasjon til meg, og "trenger ikke " å føle samme nærhet og fortrolighet til sin far. Det er greit som det er, mener hun. 

Uansett, sår fra barndommen kan sette seg dypt, og du må nok bare over tid og år stå i at det oppsto en tvil som hun bærer i seg. Håpe på at dette med tiden kan løsne. Det er et fakta at du sviktet, og ikke var der for henne, så det tar nok tid å få tillit til at du virkelig er en stabil og trygg faktor o livet hennes. Stå i det, og tåle at hun er skeptisk, til sårene forhåpentligvis gror ved at du aldri svikter igjen. 

Anonymkode: 04a89...4c8

Her synes jeg synd på syk pappa. Dere må forklare datteren at hun må vokse opp og ta ansvar. Hun kan ikke være bitter på en syk person.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 22.30):

Jeg hadde begrenset kontakt med henne fordi hun mislikte meg

Men ditt ansvar som pappa er jo å ha kontakt med et lite barn. Det er ikke barnet sin feil det her. 🤯

[AnonymBruker]

Du kommer aldri til å kunne gjøre opp for 13 år uten å ta ansvar. De første årene er de viktigste for tilknytning og du valgte henne bort.

Du må tåle at du aldri vil bli helt tilgitt. Og du må forstå at det ikke er deg det er synd i. 

Anonymkode: 3705c...980

[AnonymBruker]

Akryl skrev (9 timer siden):

Her synes jeg synd på syk pappa. Dere må forklare datteren at hun må vokse opp og ta ansvar. Hun kan ikke være bitter på en syk person.

Uavhengig av årsak, han var ikke der da hun trengte han og nå når hun ikke lenger trenger han ønsker han et nært forhold. Hun ønsker ikke å arbeide med relasjonen og igjen risikerere å bli sviktet av en som beviselig ikke er en stabil person i livet hennes, og det lå respekteres. 

Det handler ikke om skyld, det handler om å beskytte seg selv. Noe denne jenta har måttet lære seg tidlig å gjøre.

Man har ikke krav på tillit og nærhet fra barna sine. Det er noe man opparbeider. Og man har ikke nødvendigvis hele livet på seg. Noen barn kan ønske og makte å ta igjen det tapte, andre ikke.

Anonymkode: 3705c...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 22.30):

Jeg levde livet mitt som ungkar og hadde ikke mye kontakt med min datter som har vokst opp hos moren og kjæresten hennes.

Jeg hadde begrenset kontakt med henne fordi hun mislikte meg. Men hun ble kjent med meg og jeg syntes synd på henne. Da hun var 13 år, fikk hun bo hos meg.

Hun ble mobbet på skolen og fortalte hun ikke hadde det bra hjemme. 

Jeg tjener godt, så jeg byttet leilighet med hus så hun kunne flytte inn hos meg.

Siden jeg syntes synd på henne og fikk dårlig samvittighet, så gjorde jeg mye for henne.  Hun fikk gå med ny mote osv. og hun fikk gode venner.

Fikk lov til å arrangere fest/sammenkost hos oss.

Hun er litt eldre nå men fortsatt tenåring. Vi kranglet og hun sa jeg ikke har gjort noe for henne.  Jeg forble rolig og ba henne tenke seg om hun virkelig mener dette.

Jeg sliter med å skjønne om jeg virkelig ikke har gjort noe for henne?   Jeg var borte fra hennes liv lenge, men så kom jeg i livet hennes og gjorde mye for henne.

Vil dette nå vare hele livet at jeg ikke gjorde noe for henne?

Anonymkode: 3b159...a1e

Tenåringer hater gjerne sine foreldre i det ene øyeblikket og elsker dem i det neste. Også foreldre som alltid har bodd sammen opplever dette.

For deg, som har vært fraværende i store deler av livet hennes så er det veldig enkelt at hun bruker dette mot deg for å trumfe gjennom viljen sin. Ikke la deg utnytte.

Anonymkode: 5047b...b88