Hvorfor er jeg sånn etter det ble slutt?

[AnonymBruker]

Hvorfor er jeg nærmest besatt av han etter det ble slutt? Jeg vet inderlig grunnen og det gjør vondt. 

Hvorfor tenker jeg på alt jeg gjorde og IKKE gjorde for å redde forholdet? 

Nå ser jeg bare alt det fine han gjorde for meg og oss, forstår ikke hvorfor ikke klarte jeg ikke anerkjenne at han ga meg så mye av seg selv før det var for sent. 

Hvorfor er jeg livredd for at han har møtt en annen? Har noen mistanker som gjør at jeg har denne grunnen, men vet ikke om det er hodet mitt som lurer meg? 

Hvorfor lurer jeg på om han savner meg, og tenker på meg? Eller er han glad for at jeg ute av livet hans? 

Hvorfor tenker jeg på alt jeg kan bli bedre på om vi får en sjanse til? Tenker på all oppmerksomhet og bekreftelse jeg kan gi han (som jeg brukte å gjøre) alt jeg vil vi skal oppleve i fremtiden som vi hadde snakket om, ligge i den trygge armen hans, ha deilig sex og kos. Være den fine kjæresten han var så stolt av. Alt jeg skulle sagt til han om det blir oss igjen. Fortsette å lage fine minner sammen - listen er lang.... 

Det er bare gått noen dager siden vi hadde praten og det blir bare verre. Føler jeg tok han for gitt og det plager meg skikkelig. Jeg respekterer valget hans, men det er hardt å innse at det er over.. Vi har begge hatt det tøft siste månedene, men jeg var naiv å tenkte at vi kommer oss igjennom dette sammen. 

Er voksen og vet at det ikke nytter å tenke sånn, men alt i meg har så lyst å ringe eller melde han å si hva jeg tenker (men skal ikke gjøre det). Vi har snakket ut og blitt enig om å ha tid fra hverandre nå. 

Det plager meg også at jeg vet han trenger bekreftelse og sex, og går det tid så vil han finne en annen. 

Hvorfor er det sånn at man ikke vet hva man har før det er borte? Til andre som tviler, vær 100%sikker på valgene du tar i et forhold. River meg i hjertet at jeg ikke tok de riktige valgene, selv om det føltes riktig der og da (det har ikke vært utroskap, men mye jobb, lite samvær , familiedrama, noe sjalusi, ikke riktig prioriteringer, for lite bekreftelse, usikkerhet for fremtiden - men jeg tenker at når man vet hva problemet er går det an å fikse det om man vil) 

Har skrevet ned alle negative sidene med han og oss, men det har ikke hjulpet så mye. Sikkert fordi jeg vil at han skal komme tilbake. 

Liker ikke denne siden av meg selv. Håper jeg en dag ser tilbake å kan smile og bli litt flau over alle tankene og følelsene mine... 

Anonymkode: 620a5...efd

[AnonymBruker]

Dette er helt vanlige tanker etter et brudd, jeg kunne skrevet det selv.

Ikke noe å være flau over.

Men en dag vil du slutte å kverne på det. Bare gi det tid.

Anonymkode: acf72...67c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette er helt vanlige tanker etter et brudd, jeg kunne skrevet det selv.

Ikke noe å være flau over.

Men en dag vil du slutte å kverne på det. Bare gi det tid.

Anonymkode: acf72...67c

Er det lenge siden? Forsøkte du å gjøre noe for å få personen tilbake? Hvordan går det nå med deg? 

Vi skal møtes til uka og jeg har så lyst å ta en prat med han, men ikke være needy, bare være meg selv, smile og være sprudlende (som jeg bruker). Jeg er så veldig lei meg for det jeg ikke gjorde når jeg hadde sjansen, vil bare tilbake til der vi var før det ble kaos 😢 vil bare se på dette som en lekse at man må ta vare på det man har. 

Det plager meg at jeg har gjort han lei seg, og jeg ikke så alle tegnene. Er så leit at han velger å gå. Føler jeg trenger å bevise at jeg ikke har vært en bra utgave av meg selv, men jeg vil ikke presse han. 

Trenger kanskje også å vite om han har truffet noen? Han er skikkelig sjarmerende, høy og utadvent - har nok ikke noe problem å finne noen som setter pris på oppmerksomheten hans. 

Jeg har vært igjennom kjærlighetssorg før, trodde heller ikke da at det skulle bli bedre. Men det ble jo det. Bare at nå er jeg eldre, det føles anderledes og tenkte egentlig at jeg var ferdig med å søke etter partner (ikke klarer å forestille meg at det noen gang skjer 😅) 

Anonymkode: 620a5...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Dette er helt vanlige tanker etter et brudd, jeg kunne skrevet det selv.

Ikke noe å være flau over.

Men en dag vil du slutte å kverne på det. Bare gi det tid.

Anonymkode: acf72...67c

Er det lenge siden? Forsøkte du å gjøre noe for å få personen tilbake? Hvordan går det nå med deg? 

Vi skal møtes til uka og jeg har så lyst å ta en prat med han, men ikke være needy, bare være meg selv, smile og være sprudlende (som jeg bruker). Jeg er så veldig lei meg for det jeg ikke gjorde når jeg hadde sjansen, vil bare tilbake til der vi var før det ble kaos 😢 vil bare se på dette som en lekse at man må ta vare på det man har. 

Det plager meg at jeg har gjort han lei seg, og jeg ikke så alle tegnene. Er så leit at han velger å gå. Føler jeg trenger å bevise at jeg ikke har vært en bra utgave av meg selv, men jeg vil ikke presse han. 

Trenger kanskje også å vite om han har truffet noen? Han er skikkelig sjarmerende, høy og utadvent - har nok ikke noe problem å finne noen som setter pris på oppmerksomheten hans. 

Jeg har vært igjennom kjærlighetssorg før, trodde heller ikke da at det skulle bli bedre. Men det ble jo det. Bare at nå er jeg eldre, det føles anderledes og tenkte egentlig at jeg var ferdig med å søke etter partner (ikke klarer å forestille meg at det noen gang skjer 😅) 

Anonymkode: 620a5...efd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er det lenge siden? Forsøkte du å gjøre noe for å få personen tilbake? Hvordan går det nå med deg? 

Vi skal møtes til uka og jeg har så lyst å ta en prat med han, men ikke være needy, bare være meg selv, smile og være sprudlende (som jeg bruker). Jeg er så veldig lei meg for det jeg ikke gjorde når jeg hadde sjansen, vil bare tilbake til der vi var før det ble kaos 😢 vil bare se på dette som en lekse at man må ta vare på det man har. 

Det plager meg at jeg har gjort han lei seg, og jeg ikke så alle tegnene. Er så leit at han velger å gå. Føler jeg trenger å bevise at jeg ikke har vært en bra utgave av meg selv, men jeg vil ikke presse han. 

Trenger kanskje også å vite om han har truffet noen? Han er skikkelig sjarmerende, høy og utadvent - har nok ikke noe problem å finne noen som setter pris på oppmerksomheten hans. 

Jeg har vært igjennom kjærlighetssorg før, trodde heller ikke da at det skulle bli bedre. Men det ble jo det. Bare at nå er jeg eldre, det føles anderledes og tenkte egentlig at jeg var ferdig med å søke etter partner (ikke klarer å forestille meg at det noen gang skjer 😅) 

Anonymkode: 620a5...efd

Jeg har prøvd alle strategier i boka. Men det er noe utenforstående jeg ikke kan gjøre noe med som er hovedproblemet, pluss at han har sine greier. Long story. Men jeg har angret mye jeg har sagt og gjort også, og ønsker jeg kunne håndtert alt på en bedre måte, kanskje vi da hadde vært sammen fremdeles, på et bedre sted i all fall. 

Gjett om jeg har sagt det også til meg selv da, at jeg ikke skal være needy, men smile og være sprudlende og den beste utgaven av meg selv som han falt for.. den jeg egentlig er. For jeg kjenner ikke igjen den jeg ble i situasjonen.

Jeg tror det er beste strategien også da, fake it till you make it. Fokuser på deg selv, på å ha det bra, gjør ting som gjør deg glad, bit det i deg eller snakk med venner om det hver gang du er desperat etter å ta en prat med han om det. No contact rule.. la han savne deg. Og vær selvstendig. Det hjelper deg til å komme over det også.

Min/vår historie er ikke helt over enda.. håpet lever.. Men jeg følger imellomtiden det rådet jeg gir deg her, bare pust med magen og gi det tid og fokuser på deg selv. 

Anonymkode: acf72...67c

[AnonymBruker]

Du glemmer han. 

Anonymkode: 17cb9...95b

[Gjest Bea_Li]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 21.32):

Jeg har prøvd alle strategier i boka. Men det er noe utenforstående jeg ikke kan gjøre noe med som er hovedproblemet, pluss at han har sine greier. Long story. Men jeg har angret mye jeg har sagt og gjort også, og ønsker jeg kunne håndtert alt på en bedre måte, kanskje vi da hadde vært sammen fremdeles, på et bedre sted i all fall. 

Gjett om jeg har sagt det også til meg selv da, at jeg ikke skal være needy, men smile og være sprudlende og den beste utgaven av meg selv som han falt for.. den jeg egentlig er. For jeg kjenner ikke igjen den jeg ble i situasjonen.

Jeg tror det er beste strategien også da, fake it till you make it. Fokuser på deg selv, på å ha det bra, gjør ting som gjør deg glad, bit det i deg eller snakk med venner om det hver gang du er desperat etter å ta en prat med han om det. No contact rule.. la han savne deg. Og vær selvstendig. Det hjelper deg til å komme over det også.

Min/vår historie er ikke helt over enda.. håpet lever.. Men jeg følger imellomtiden det rådet jeg gir deg her, bare pust med magen og gi det tid og fokuser på deg selv. 

Anonymkode: acf72...67c

 

Er lei meg for at det ikke fungerte for deg (enda) hadde håpet på en god historie men er jo helt enig i det du sier. Fortsette å være glad, og glad i meg selv. 

Takk for at du svarte ❤️

Endret 1. mai av Bea_Li
Personvern

[Gjest Bea_Li]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Du glemmer han. 

Anonymkode: 17cb9...95b

Jeg har ikke glemt noen av mine tidligere forhold, eller personene. Ikke noe bittert. De er bare minner nå av tidligere liv, men de har også vært personer hvor jeg har innsett at det forholdet er helt feil og det ikke har noen fremtid. Ikke hatt noe ønske eller behov for kontakt. 

Nå er det anderledes, det er mye mer kjærlighet, følelser og handlinger involvert. Mer investeringier i forholdet som gjør det vanskelig å akseptere at det er over og "glemme han" 

[AnonymBruker]

Bea_Li skrev (6 minutter siden):

Må også legge til at forrige uke så fikk jeg et hjerte i meldingen fra han, jeg hadde noe han trengte. Han kunne sendt en enkel melding, men den var overraskende hyggelig. 

Når vi møttes fikk jeg sagt masse av det jeg følte og var lei meg for. Hvor jeg anerkjente mine feil. Snakket om hvordan han og jeg har hatt det, hva vi burde ha gjort og kunne gjort om vi skulle forsøkt. Lang og god prat, og litt vanlig prat med smil og blikk. Jeg sa jeg hadde lyst til å hoppe på han, og det likte han å høre. Stjelte også et kyss, og vi klemte hverandre

Han er veldig ærlig, og klar på at om jeg møter noen så må jeg gå for det. Og i noen tilfeller finner man ut at det man hadde var mye bedre, vi tøyset litt om det fra begges sider selv om det er hardt å høre.

Det ligger til historien at vi har gjort dette før, og det var clean brudd, men fant tilbake ganske fort med flørting, sex, filmkvelder, middag osv som fikk lov å utvikle seg. Da var jeg ganske rolig etter bruddet, men nå føles alt anderledes og derfor er magefølelsen min dårlig og jeg sliter med alle tankene. 

Vi snakket sammen om å få kjenne på følelsen av savn, og jeg sa jeg ikke skulle ringe og da sier han flørtende "vi får se på det" og smiler. Det føltes så klart godt at vi har så fin tone, begge er enig om at vi har maser fine minner sammen og har sterk kjemi. 

Men så måtte jeg ringe han av praktiske årsaker på lørdag, han svarte fort og fikk en  "jasså" - så lenge klarte du å holde deg med muntrende tone og jeg var veldig glad, kom med noen kjempe koselig komplimenter for å sjarmere (noe han må hjelpe til med) og vi skal derfor møtes til uka. Mulig jeg analysere dette for mye, men er tross alt en kvinne 😄

Ikke at jeg forventet å høre noe fra han ellers i helgen, men det er lov å håpe. Er skikkelig rart å ikke kunne prate sammen hver dag, tar meg selv i tenke at "det må jeg fortelle han, det kan jeg sende snap av, den tiktok videoen hadde vært morsom for han å sett.." Men nei kan jo ikke det og det gnager. 

Og hjertet mitt sank når jeg fikk betalingsbekreftelse at han var i byen fredag kveld til midnatt (jeg pleide å låne bilen så har den i forskjellige apper). Da tenker jeg med en gang "han har vært på date", men det kan jo liksågodt vært at han har møtt noen venner eller jobb (siste tviler jeg på). Han har fått kontakt med flere eldre venner, og jeg har sett at det har gjort han godt. Han jobber også mye med seg selv, og jeg sa til han kanskje alt dette skjer for en grunn siden han rydder opp i mye og tar tak i ting (men jeg vil ikke at han skal treffe noen andre..) Det var jo jeg som ville være med på reisen. 

Forstår ikke hvor denne sjalusien kommer fra helt plutselig, eller om det er redsel for at han virkelig er ferdig. 

Jeg har heller ikke mange å prate med om dette. Jeg har flere venninner, men jeg har ikke klart å si det til dem da det er ferskt. Tror ikke jeg klarer å si noe enda før jeg er klar. Jeg sa ingenting sist det ble slutt, men da løste jo alt seg. Han har flere venner som kan han kan snakke med, ene har akkurat vært igjennom brudd og lever nå singellivet med å date mye yngre damer. Derfor min mistanke om at han kanskje har møtt noen... 

Er lei meg for at det ikke fungerte for deg (enda) hadde håpet på en god historie men er jo helt enig i det du sier. Fortsette å være glad, og glad i meg selv. 

Takk for at du svarte ❤️ godt å dele tankene med noen 

Hei jeg håper det vil ordne seg for dere ❤️ Jeg har også en sorg over en mann men det er sagt og gjort så mye vondt og slemt mellom oss, så jeg blir nok alltid hatet av han tror jeg. Men håper det vil ordne seg mellom dere etterhvert. Bare gi det tid og vær tålmodig. så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 21134...c5a

[Gjest Bea_Li]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hei jeg håper det vil ordne seg for dere ❤️ Jeg har også en sorg over en mann men det er sagt og gjort så mye vondt og slemt mellom oss, så jeg blir nok alltid hatet av han tror jeg. Men håper det vil ordne seg mellom dere etterhvert. Bare gi det tid og vær tålmodig. så ordner det seg nok. 

Anonymkode: 21134...c5a

Takk, akkurat nå ser det mørkt ut, men .. ❤️ har du forsøkt å snakke mannen du sørger over? 

[AnonymBruker]

Bea_Li skrev (3 minutter siden):

Takk, akkurat nå ser det mørkt ut, men .. ❤️ har du forsøkt å snakke mannen du sørger over? 

Har prøvd men det har ikke hjelpet heller, spurte om vi kunne møtes for å prate med det ville han heller ikke fordi han mente vi trengte tid fra hverandre. Men er sagt og gjort for mye vondt til noe her tenker jeg. Jeg tenker vel at han ikke savner meg eller noe så. Han er sikkert glad for å være kvitt meg og sikkert keen på andre damer, uten at jeg vet det. Men vi har ingen kontakt noen steder så. Mørkt her og men jeg må komme meg videre. Håper du kommer deg videre og på en eller annen måte ❤️

Anonymkode: 21134...c5a

[AnonymBruker]

Du har spurt om å få en samtale, men han vill ikke. Det sier alt føler jeg. Skriver ikke noe om tid her. Det er ganske relevant. Bør vell minst gå 3 mnd. Du tenker ikke klårt nå.

Anonymkode: 03a56...3c0

[Gjest Bea_Li]

AnonymBruker skrev (På 1.5.2024 den 14.14):

Du har spurt om å få en samtale, men han vill ikke. Det sier alt føler jeg. Skriver ikke noe om tid her. Det er ganske relevant. Bør vell minst gå 3 mnd. Du tenker ikke klårt nå.

 

 

Endret 5. mai av Bea_Li

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 23.02):

Har prøvd men det har ikke hjelpet heller, spurte om vi kunne møtes for å prate med det ville han heller ikke fordi han mente vi trengte tid fra hverandre. Men er sagt og gjort for mye vondt til noe her tenker jeg. Jeg tenker vel at han ikke savner meg eller noe så. Han er sikkert glad for å være kvitt meg og sikkert keen på andre damer, uten at jeg vet det. Men vi har ingen kontakt noen steder så. Mørkt her og men jeg må komme meg videre. Håper du kommer deg videre og på en eller annen måte ❤️

Anonymkode: 21134...c5a

Det er leit å høre han ikke vil prate. Merker at det har fått hjulpet mye for meg, for min del kunne jeg pratet med han hver dag om dette, men kan jo ikke det 🙈 Han vil være venner, jeg må se om jeg klarer det i lengden eller om jeg bruker det som håp fordi vi har kontakt og han ikke har blokket meg ut av livet. 

Men er livredd for den dagen han sier han har møtt noen andre, og jeg tenker akkurat det samme som deg. Min har sagt han har lyst å date andre, og det skremmer meg for jeg vet jo at man fort kan bli betatt av han og han får all bekreftelse han trenger (noe som er helt vanlig når man begynner å date) 

Så ja, må nok bare innse at slaget er tapt og slutte å plage meg selv med alt jeg skulle gjort og det jeg angrer på 💔

 

Anonymkode: 620a5...efd

[AnonymBruker]

Hva skal vi med menn som bare bruker oss da?? Er ikke vits å bruke tida på dem lenger for det som er skjedd er skjedd, og gjort er gjort, sagt er sagt. Bare pining å kontakte vedkommende. Gjort det sjøl men stopp nå for det er over for lengst. Vi får bruke menn tilbake da lol  Dem liker det innerst inne vil jeg tru. Har en psykoooo eks som ble møkka nedi dritten av. Han bytta meg ut men dem kan aldri si sannheta til deg vet du. Dem er bare sprengt.

Anonymkode: c798b...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hva skal vi med menn som bare bruker oss da?? Er ikke vits å bruke tida på dem lenger for det som er skjedd er skjedd, og gjort er gjort, sagt er sagt. Bare pining å kontakte vedkommende. Gjort det sjøl men stopp nå for det er over for lengst. Vi får bruke menn tilbake da lol  Dem liker det innerst inne vil jeg tru. Har en psykoooo eks som ble møkka nedi dritten av. Han bytta meg ut men dem kan aldri si sannheta til deg vet du. Dem er bare sprengt.

Anonymkode: c798b...c82

Skjønner hva du mener, men føler meg ikke brukt. Han har vært skikkelig fin mot meg, gitt meg oppmerksomhet og forsøkt. Kanskje han forsøkte litt for mye? Det er derfor jeg er lei meg, for jeg kunne gitt så mye mer av meg selv for å vise at jeg elsker han. 

Selv etter vi har hatt samtalene om at det er over har han stilt opp for meg. Føler meg dum som ikke så hvor bra han egentlig var. Så nei, hadde jeg brukt han hadde samvittigheten vært enda verre! 

Anonymkode: 620a5...efd