Vondt å føde

[AnonymBruker]

Min varte i 46 timer med nesten stormrier i 28. Tok lystgass og epidural etter 4 timer stormrier. Da var jeg sykt sliten, og husker jeg tenkte at neste gang skal jeg ha epidural med en gang. Men hadde fødselen vært raskere hadde jeg nok klart meg uten, samtidig som det er viktig å huske at man ikke trenger å torturere seg selv unødvendig. Mitt endte i katastrofesnitt. Det er ikke å "gi opp" å ta imot smertestillende de har. Det viktigste er tiden etter fødselen, når ungen er kommet til verden. 

Det sagt, jeg synes barseltiden var veldig "lett" i forhold til hva jeg fryktet. Amming gikk ikke, jeg fikk mild fødselsdepresjon, traumer etter fødselen jeg fikk behandling for i ett år senere og jeg hadde sterk fødselsangst. Men jeg hadde en unge som sov godt, spiste av flaske, tokk tutt, chillet i badekaret, kunne tas med over alt, sove over alt og var frisk. 

Ta det som det kommer, planlegg for at ting ikke går som du planlegger:) lykke til ❤️

Anonymkode: 6a8f2...8e6

[Therealslimshady]

Det er vondt å føde, men dette fikser du.

Husk at når du stiller dette spm på et åpent forum, så vil det komme mange ekstreme svar i negativ retning som regel. Dem som opplevde fødsel som veldig smertefullt eller traumatisk har større behov for å fortelle om det og å bearbeide det enn dem som syntes det var mer overkommelig. 

Ungen må ut uansett og man er såpass lei på slutten at man nesten er takknemlig for smertene, for da er målet endelig i sikte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, det er vondt å føde, men er så verdt det😍🥰 Jeg lå 1.gang i 23 timer, konstante rier (fikk drypp for å få fortgang), føltes som om hele underlivet mitt, samt korsryggen skulle eklsplodere. At det er mulig å ha så store smerter uten å dø, fattet jeg ikke😂🙈 Vell, jeg gruet meg ikke til  å føde 2.gang , selv om smertene var ubeskrivelig. 2.gang gikk mye bedre, og var over på 10.timer. 

Vi er laget for å greie dette, og det gjør vi💪Du har mere krefter enn du aner😉

Anonymkode: 6ae5e...90c

"At det er mulig å ha så store smerter uten å dø"... akkurat mine tanker under fødsel. De få tankene jeg hadde. Ville bare besvime/bli skutt/hoppe ut av vinduet men slutte å være nåværende på hvilken som helst måte. Prematurt + styrtfødsel. Brått for tidlig  start midt på natta etter en ekstra lang arbeidsdag (rakk ikke å gå ut i permisjon en gang). Stormrier fra den første, null pauser mellom dem. Klarte ikke å stå opp på beina og ikke holde beina en gang. Meget skadet av erfaring fra min første fødsel altså (var null forutsetninger til det som skjedde og jeg var super forberedt til fødsel, leste flere bøker, tok flere kurs...) men det som skjedde var helt annerledes enn det som var beskrevet noen steder, så jeg virkelig tenkte at jeg skal dø. Total sjokk. Gruer meg veldig til fødselen nå som jeg er gravid med nummer to 🥲 får skikkelig panikk bare av å tenke på at den tiden plutselig kommer. Jobber med psykolog...

Og ja, glemte ikke hvor vondt det var etter jeg fikk holde babyen (husker det klinkende klart fortsatt dessverre), husker fortsatt hvor vond det var å sy etterpå, hvor vond etterriene var, og hvor lenge det gjorde vondt etter det hele der nede...

Anonymkode: a7041...d31

[AnonymBruker]

I utgangspunktet er det et traume = en opplevelse som man mangler mestringsstrategier og forutsetninger for å takle der og da. Men guess what? Vi mennesker er robuste og de fleste traumatiske opplevelser klarer kroppen å reparere selv. 
 

 

Anonymkode: 64256...986

[AnonymBruker]

Blir også litt irritert på alle som skriver at smertene alltid blir glemt med en gang. Det er ikke tilfelle for mange, jeg glemmer det ikke så lett selv heller. Det er akkurat som det ikke er lov å si at man husker at det var veldig vondt. Hvorfor skal vi ikke være ærlige på det? Virker som det er slemt å ikke glemme smerten liksom. Og så den at man får verdens beste premie. Ja, man får jo det, men det betyr ikke at det ikke var veldig vondt og at man kan huske smertene i lang tid etterpå. Det er ingen motsetning mellom å være glad for babyen og å synes at det var vondt. 

Anonymkode: 6340e...9a7

[AnonymBruker]

Jeg synes det var veldig kult å føde, haha 😅 Vondt, men ikke så vondt at jeg ikke kunne takle det. Jeg visste også at det var en midlertidig smerte som ledet mot et mål (få et barn), og det gjorde det lettere på et vis. Det var en jobb som skulle gjøres, og jeg var helt merkelig klar i hodet og tilstede i øyeblikket. Jeg forsøkte å slappe godt av i pausene mellom riene, og fulgte ellers kroppen. Pressriene er noe av det råeste jeg har vært borti, kroppen bare presset på uten at jeg hadde NOE jeg skulle ha sagt. Jeg tenkte helt seriøst at "dette kunne jeg gjort igjen" 5 minutter etter at ungen var ute. 

MEN jeg hadde en ganske enkel og relativt rask fødsel. Jeg har veldig respekt for at folk er forskjellige, føler ting ulikt og kan ha lange, svært tøffe fødsler eller andre negative fødselsopplevelser. 

Anonymkode: 12947...8bd

[Praktspragla]

On 4/28/2024 at 5:17 PM, AnonymBruker said:

Hvor vondt gjorde det da du fødet? Gruer meg skikkelig 

Anonymkode: ad41f...e26

Jeg trodde jeg skulle dø. Verste jeg har opplevd. Verre enn jeg trodde det skulle være. Men jeg lever fremdeles, og gjør det aldri noen sinne igjen.

[AnonymBruker]

Er det ikke jævli vont ut det lille hullet? 🤢

Anonymkode: ad41f...e26

[AnonymBruker]

Det gjør vondt, ja. Men jeg synes starten var verst, frem til jeg fikk epidural. Det er guds gave til fødende kvinner for å si det sånn! Hadde aldri turt å føde igjen om jeg ikke fikk dette😂 det er bare 1 mnd siden jeg fødte og klisje nok så er smerten glemt og alt verdt det. Eller, jeg husker at det var grusomt vondt og at jeg trodde jeg skulle dø, men husker ikke selve smerten. Jeg har fortsatt lyst til å føde igjen, for det er en helt sinnsyk opplevelse. Ta det du kan få av smertestillende, ikke noe poeng å ha mer vondt enn nødvendig. 

Anonymkode: 65f50...5df

[AnonymBruker]

Med nr 1 gikk det lett. Fikk epidural og kjente lite. Kunne tatt en blund. 

Med nr 2, i fjor, føltes det ut som jeg skulle dø. Fikk epidural, de sa det var en ny type, som bare tok toppene, men tror ikke den fungerte på meg i det hele tatt. Epiduralen virket på beina, men det var ikke akkurat der jeg trengte den.  Jeg ble satt igang, og fra første rie til ungen var ute tok det 5 timer. 

Vi tenker på å få nr 3 nå da..litt usikker på om jeg vil gjennom dette igjen.

Men husk..kvinnekroppen er lagd for å føde. Dette går som regel bra. Under fødselen tenkte jeg at  dette er en midlertidig smerte, det går over snart... snart har du baby i armene dine ❤️  Det er verdt det!  Synes jeg da  

Anonymkode: fd3c3...a2b

[AnonymBruker]

Jeg fikk epidural som tok bort all smerte med unntak av nedpresset (det kan den ikke ta bort heller). Gikk veldig fint, og det var vondt, men ikke veldig vondt egentlig. Jeg tåler ikke så mye smerte så ble overrasket over hvor greit det var når man hadde smertelindring. Trodde det skulle være dødsvondt uansett, men mye annet har vært mer ubehagelig. Tror belønningen man jobber for gjør at man tåler litt ekstra. 

Men ta imot smertelindring, det hjelper. 

Anonymkode: 46632...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.4.2024 den 15.20):

"At det er mulig å ha så store smerter uten å dø"... akkurat mine tanker under fødsel. De få tankene jeg hadde. Ville bare besvime/bli skutt/hoppe ut av vinduet men slutte å være nåværende på hvilken som helst måte. Prematurt + styrtfødsel. Brått for tidlig  start midt på natta etter en ekstra lang arbeidsdag (rakk ikke å gå ut i permisjon en gang). Stormrier fra den første, null pauser mellom dem. Klarte ikke å stå opp på beina og ikke holde beina en gang. Meget skadet av erfaring fra min første fødsel altså (var null forutsetninger til det som skjedde og jeg var super forberedt til fødsel, leste flere bøker, tok flere kurs...) men det som skjedde var helt annerledes enn det som var beskrevet noen steder, så jeg virkelig tenkte at jeg skal dø. Total sjokk. Gruer meg veldig til fødselen nå som jeg er gravid med nummer to 🥲 får skikkelig panikk bare av å tenke på at den tiden plutselig kommer. Jobber med psykolog...

Og ja, glemte ikke hvor vondt det var etter jeg fikk holde babyen (husker det klinkende klart fortsatt dessverre), husker fortsatt hvor vond det var å sy etterpå, hvor vond etterriene var, og hvor lenge det gjorde vondt etter det hele der nede...

Anonymkode: a7041...d31

Fikk du ikke smertestillende da de sydde? Hos meg varte syingen lenge, men fikk nok smertestillende til å ikke kjenne noe av det. 

Anonymkode: 46632...82d

[AnonymBruker]

Det var vondt frem til epiduralen kom, men absolutt ikke uutholdelig. Smertene var nok også mye fordi jeg fikk litt panikk. Husker så godt det kom inn en litt eldre og "myndig og bestemt" jordmor som virkelig tok kontrollen og fikk meg til å slippe panikken og fokusere nesten bare ved utstrålingen hennes og plutselig opplevde jeg smerten nesten som borte. Det var helt merkelig hva hun fikk til. Poenget er at psyken har utrolig stor innvirkning på hvordan smerter oppleves.

Hadde bestemt meg for epidural og pudendalblokade på forhånd og det fungerte helt supert. Fødselen var tilnærmet smertefri og jeg fikk til og med sove litt. Synes det er kult at kroppen min fikk til å føde raskt og ukomplisert på tross av at jeg for det meste lå på ryggen, fikk tidlig epidural og ikke hadde noen pressrier som jeg kjente. 

Så det er absolutt mulig å ha lite smerter. 

Anonymkode: 91ced...edd

[AnonymBruker]

Første fødsel var for meg et mareritt. Startet med spontan vannavgang en uke over termin, som raskt gikk over i veldig vonde, men lite effektive rier. Hadde disse riene i 14 timer før jeg i det hele tatt hadde 4 cm åpning. Fødselen fortsatte kjempetregt, og selv om jeg fikk epidural hjalp ikke det på smertene som kom etter hvert fordi barnet var stjernekikker, så mesteparten av fødselen foregikk uten smertelindring siden de da tok bort epiduralen. Trodde oppriktig at jeg skulle dø i flere timer uten opphold. Selve pressingen var ingenting sammenlignet med det andre. Det tok 30 timer fra første rie til barnet var født, han måtte tas med sugekopp og jeg fikk en andregradsrift. Heldigvis var han ikke påvirket av den lange fødselen.

Andre fødsel som faktisk var denne uka var en DRØM! Den var seriøst så lett at jeg kunne gjort det flere ganger i uka om jeg måtte. Ble igangsatt, men merket ingen smerter før jeg hadde 4 cm åpning. Fikk epidural og kunne nesten prate normalt gjennom riene. Kjente hvordan barnet roterte nedover i bekkenet, uten at det gjorde noe vondt, det var bare veldig fascinerende å kjenne. Hadde hormondrypp på lav dose, og fra første vonde rie tok det fem timer til barnet var ute. Aktiv fødsel var tre timer. Virkelig en drømmefødsel med en enorm kontrast til første fødsel 😊

Anonymkode: b67e9...2cd

[-Turtle]

Det gjorde jo vondt for all del, men jeg synes det var mer tungt enn vondt. Som en kjempelang, hard treningsøkt. Var støl i absolutt alt av muskler i flere dager etterpå. 

[AnonymBruker]

Fødte uten smertelindring og det var veldig vondt. Fødsel er vondt. 
 

Nr 2 ble tatt med keisersnitt, som var mye værre. 
 

Anonymkode: 60771...cf5

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 28.4.2024 den 17.17):

Hvor vondt gjorde det da du fødet? Gruer meg skikkelig 

Anonymkode: ad41f...e26

Husk at hver fødsel er ulike og unike 💕🪷

Har du skrevet brev til jordmor i forhold til hva ønsker i forbindelse med fødsel?'

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Fødte uten smertelindring og det var veldig vondt. Fødsel er vondt. 
 

Nr 2 ble tatt med keisersnitt, som var mye værre. 
 

Anonymkode: 60771...cf5

På hvilken måte var KS verre?

Anonymkode: 3ce97...59f

[AnonymBruker]

Rier var helt overkommelig, og det til tross for at jeg hadde to styrtfødsler uten smertelindring. Ring of fire var helt krise jævlig 😂 men varte vel maks 10 min?

Anonymkode: c104e...77c

[AnonymBruker]

Som å drite ut en fotball med 2 cm lange pigger

Anonymkode: 0eac2...659