Økonomisk og praktisk hjelp til unge voksne. Går det andre veien også om nødvendig?

[AnonymBruker]

Det er så mange tråder her om unge voksne som forventer så mye av foreldrene sine. Både av penger og praktisk hjelp. Det starter gjerne med masse penger i konfirmasjonsgave. Så kommer det på løpende bånd førerkort, økonomisk bistand under studier, egenkapital til kjøp av bolig, gjerne et par hundre tusen til bryllup. Gave til 15 - 20.000 når barnebarn blir født (vogn og utstyr), dåpsgave (gjerne mange tusen til barnets konto). 

Så vil de gjerne ha ofte barnevakt, hjelp til praktiske ting. Det skal bygges ny veranda, legges parkett osv.

Det er vel en kjensgjerning at mange unge tjener godt. Ofte mer enn sine foreldre i 60 - 70-årene. Og de har et mye høyere forbruk. Ferier, weekend-turer, kafebesøk, restaurantbesøk, ferdig mat levert på døra osv.

Men mange unge voksne har sikkert foreldre med dårlig råd og sviktende helse. De fleste unge nå har høy utdanning og relativt høy lønn. Man leser jo f.eks her på KG at det er "vanlig" å spare 20.000 i mnd til buffer, eller sette i fond. 

Så da er spørsmålet: hjelper dere unge foreldrene deres mye? Gir ofte gaver til mange tusen til foreldre med dårlig råd? Stiller opp på oppussing? Tilbyr dere å male huset deres en sommerferie? Spanderer en ferietur?

Eller går forventninger bare den ene veien?

Nei, jeg er ikke bitter. Heller ikke en fattig 60-åring. Jeg lurer bare 🙂

Anonymkode: 33155...73e

[AnonymBruker]

Min søster og mannen spanderer mye på hans mor. Hun får være med på de flotteste reiser. 

Så ja, det går andre veien også av og til.

Anonymkode: 2a992...fa6

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en fattig familie. Aldri fått noe økonomisk hjelp. Her er det jeg som hjelper. Kjøper litt dyrere gaver for å være "snill", og som har mer kvalitet. Hjelper med ukeshandling, følger med på tilbud. Hjelper med kjøring, og andre ting. Skulle gjerne gjort mer. (Som feks å kjøpt hus eller leilighet) men har ikke mulighet. Samboer kommer fra en rik familie, han hjelper de mye med vedlikehold av hus/hyttene osv. Aldri fått noe økonomisk hjelp eller store gaver derfra. Vi forventer ikke noe heller, selv om jeg vet at han forventet nok litt hjelp i starten av voksenlivet, men som han ikke fikk. 

Anonymkode: 3bbd5...8f9

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte lag etter 27 år sammen. Da hadde de fortsatt mye gjeld og det ble nokså trangt økonomisk etterpå, mamma tjener ikke spesielt godt og pappa tjener greit men kjøpte ut mamma og fikk derfor mye gjeld. Jeg vet at søsteren min har lånt penger til mamma da hun var i knipe og fikk disse tilbake etterhvert. Jeg har råd til å hjelpe dersom de trenger det, men det har aldri vært et spørsmål. Usikker på om jeg bør tilby meg.

Bor et stykke unna så praktisk hjelp er ikke så enkelt alltid. 

Anonymkode: cd736...ed9

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er så mange tråder her om unge voksne som forventer så mye av foreldrene sine. Både av penger og praktisk hjelp. Det starter gjerne med masse penger i konfirmasjonsgave. Så kommer det på løpende bånd førerkort, økonomisk bistand under studier, egenkapital til kjøp av bolig, gjerne et par hundre tusen til bryllup. Gave til 15 - 20.000 når barnebarn blir født (vogn og utstyr), dåpsgave (gjerne mange tusen til barnets konto). 

Så vil de gjerne ha ofte barnevakt, hjelp til praktiske ting. Det skal bygges ny veranda, legges parkett osv.

Det er vel en kjensgjerning at mange unge tjener godt. Ofte mer enn sine foreldre i 60 - 70-årene. Og de har et mye høyere forbruk. Ferier, weekend-turer, kafebesøk, restaurantbesøk, ferdig mat levert på døra osv.

Men mange unge voksne har sikkert foreldre med dårlig råd og sviktende helse. De fleste unge nå har høy utdanning og relativt høy lønn. Man leser jo f.eks her på KG at det er "vanlig" å spare 20.000 i mnd til buffer, eller sette i fond. 

Så da er spørsmålet: hjelper dere unge foreldrene deres mye? Gir ofte gaver til mange tusen til foreldre med dårlig råd? Stiller opp på oppussing? Tilbyr dere å male huset deres en sommerferie? Spanderer en ferietur?

Eller går forventninger bare den ene veien?

Nei, jeg er ikke bitter. Heller ikke en fattig 60-åring. Jeg lurer bare 🙂

Anonymkode: 33155...73e

For gudsskyld ikke tro på noe du leser her inne. KG er full av folk med livets harde skole, som ikke klaree skille på det virkelige liv og det de drømmer om. Så da skriver de om drømmelivet sitt her framfor hvordan det egentlig er.

 

Anonymkode: 91379...37c

[AnonymBruker]

No har foreldrene mine det greit økonomisk. Men mine barn har ikke fått alt i fanget. Ja dem fikk førerkort begge to. Men det var ikke noe dem forventet. Jeg har ei som er veldig forsiktig med pengene. Og ei som svarer. Er det ikke viktig å leve no også. Må jeg spare til hus og slik. Jeg vil oppleve ting. Reise. Jeg sier man kan gjøre begge deler. Vær fornuftig og samtidlig leve livet. 

Anonymkode: b4214...5a7

[AnonymBruker]

Ja, vi hjelper foreldre med maling, snekring og slikt. De er i god form. Helt normalt for oss, og vanlig folkeskikk.

Men narrativet ditt om at barna har bedre råd enn foreldrene er jo helt, helt feil. Ikke hvis det er snakk om barn i 20-30-årene og foreldre i 50-60-årene. Svært uvanlig at barna sitter bedre i det enn foreldrene! Kanskje litt høyere lønn, men da med høyt studielån og boliglån verdt kanskje 10 årslønner..

Anonymkode: 5baf7...50c

[AnonymBruker]

Jeg har aldri fått dyre gaver eller praktisk hjelp og har heller ikke tilbudt det tilbake. Jeg har ikke de dyreste vanene og har ikke barn så det begrenser seg naturlig der. Jeg bor også langt unna foreldrene mine og reiser skjelden hjem, de gangene jeg reiser hjem kan jeg hjelpe til med mindre greier av praktisk art men jeg reiser ikke hjem for å for eksempel bidra med husmaling eller lignende. Det forventes ikke men det hintes en del om det uten at jeg gidder å hoppe på de forventningene.

Normalt kjøper jeg litt godsaker og spaderer en middag når jeg er på besøk, stort sett kjøper jeg in ekstra god mat og slikt når jeg får besøk tilbake også men det er ikke på hummer og russisk-kaviar nivå akkurat.

Både jeg og familien min har grei økonomi, ingen har millioner på bok men det går rundt for alle og alle kan både spare litt og reise litt så jeg vil si vi er omtrent midt på treet.

Anonymkode: 83ddb...8ea

[AnonymBruker]

Hehe. Mine foreldre, som ble født på 50-tallet, ble gjeldsfrie som 40-åringer (de betalte 400 000 kr for hus på 70-tallet). Mens min mann og jeg, som er midt i 40-årene, fremdeles har 3,5 mill i gjeld, da dagens boligpriser er helt ekstreme i fht for 40 år siden. Det har mao ikke jevnet seg ut ennå, og det tviler jeg sterkt på at det vil gjøre i overskuelig fremtid. Mine foreldre har akkurat gått av med god pensjon som 65-åringer, mens min egen generasjon hvert fall må jobbe til vi er 70.

Gull-generasjonen fra 50-tallet er overhodet ikke i posisjon til å kreve noe som helst fra sine barn.

Anonymkode: 75798...e58

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke noe fra mine barn, de er unge voksne og studenter. Vi har en helt annen økonomi enn de kan forvente å få på mange år. Vi har kjøpt leilighet til de begge to, og hjelper til med diverse som telefon regning, Men de er greie og hjelpsomme om jeg spør om hjelp til noe

Min mamma har jeg alltid tatt med på en ferie reise i  året, hatt tradisjon i mange år. Og vi hjelper henne med det meste nå som hun er gammel. 

Men det er ikke sånn at de unge står i gjeld til foreldrene sine for at vi gir dem diverse i oppveksten og når de flytter ut

Anonymkode: 9f5c3...87c

[AnonymBruker]

Mine foreldre har grei økonomi, så det har aldri vært behov for økonomisk hjelp. 

De har nå passert 90 begge to, og har behov for noe praktisk hjelp. Jeg er innom en gang i uka og gjør noen småting somde selv ikke får til, som.henge opp rene gardiner, vaske badegulv, osv. Mine barn tar også jevnlig turen innom, spiser middag, prater litt, og hjelper hvis det er noe. Det siste jeg vet om var en tur på polet og kjøpte vin, pappa synes det var for tungt å bære selv.

Svigerforeldrene mine er døde, men mannen min pleide å hjelpe dem med hage, snømåking etc. Barna har også bidratt. Alle har tatt det som en selvfølge.

Vi har ikke noe behov for assistanse fra barna, men har hjulpet dem med oppussing og økonomisk tilskudd til bolig. I studieperioden klarte de seg selv. Vi har også stilt opp som barnevakt hvis det har passet slik. 

 

Anonymkode: ce6cd...a39

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp i en familie med lav inntekt. Men jeg og søskenene mine har klart oss fint i forhold til studier og boligmarkedet uten økonomisk hjelp fra foreldrene våre. 

Mine foreldre har tjent store summer på boligmarkedet, så de trenger ikke økonomisk støtte av oss. 

Anonymkode: 1db1f...bf8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, vi hjelper foreldre med maling, snekring og slikt. De er i god form. Helt normalt for oss, og vanlig folkeskikk.

Men narrativet ditt om at barna har bedre råd enn foreldrene er jo helt, helt feil. Ikke hvis det er snakk om barn i 20-30-årene og foreldre i 50-60-årene. Svært uvanlig at barna sitter bedre i det enn foreldrene! Kanskje litt høyere lønn, men da med høyt studielån og boliglån verdt kanskje 10 årslønner..

Anonymkode: 5baf7...50c

Det er f.eks mange uføre i Norge. De fleste blir ufør når de er over 40. Så jeg ser for meg at det er en god del godt voksne med dårlig råd. Kanskje kommet dårlig ut av en skilsmisse/samlivsbrudd mens de er i 40-årene også. Så jeg tror ikke vi skal lukke øynene for at det er folk over 50 med dårlig økonomi. Ser også at flere av de som står frem i media som fattige er godt voksne.

Anonymkode: 33155...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hehe. Mine foreldre, som ble født på 50-tallet, ble gjeldsfrie som 40-åringer (de betalte 400 000 kr for hus på 70-tallet). Mens min mann og jeg, som er midt i 40-årene, fremdeles har 3,5 mill i gjeld, da dagens boligpriser er helt ekstreme i fht for 40 år siden. Det har mao ikke jevnet seg ut ennå, og det tviler jeg sterkt på at det vil gjøre i overskuelig fremtid. Mine foreldre har akkurat gått av med god pensjon som 65-åringer, mens min egen generasjon hvert fall må jobbe til vi er 70.

Gull-generasjonen fra 50-tallet er overhodet ikke i posisjon til å kreve noe som helst fra sine barn.

Anonymkode: 75798...e58

Nå var det snakk om å hjelpe foreldre som faktisk har dårlig råd da 🙂. Hjelper du dine med praktiske ting?

Anonymkode: 33155...73e

[AnonymBruker]

Gidder rett og slett ikke å bidra så mye til våre foreldre der de i alle år har hatt et overforbruk av shopping og ferier. Når de kjøper over evne, og lever over det pensjon kan gi, så kan de ikke forvente at barn skal ordne opp videre..

 

men er barna millionærer og foreldre hatt en vanlig pensjon så selvklart hjelper man hverandre (om en har et godt forhold)

Anonymkode: bbadc...4fd

[AnonymBruker]

Ja, hjelper foreldrene mine mer enn de hjelper meg. En av grunnene til at jeg har valgt bort barn. Føler man skylder barna sine alt. siden det er "vi" som velger å sette de til denne kapitalistiske, dyre og jævlige verden - og at man burde få barn fordi man vil gi de alt og prioritere de først, ikke bare for å ha et statussymbol og "videreføre arven" + få hjelp når man selv er gammel - da er man dårlige foreldre. Og mine foreldre er slik, så slekta dems ender her . Men er jo glad i de da, så hjelper de, selv om de ikke hjelper/har hjulpet meg.

De sitter på stort hus de ikke klarer å ta vare på selv, så jeg er der hver helg å gjør husarbeid, handler og maler og vedlikeholder ting for dem.

Anonymkode: c1dd0...fdc

[AnonymBruker]

Min mann hjelper sine foreldre mye med praktiske ting, det har han gjort  gjennom hele oppveksten. Svigerfar har fått mange titalls tusen for å holde liv i hunden sin (operasjoner), og ellers får de gaver fra barna sine til mange tusen. De er ganske beskjedne når det gjelder å hjelpe til tilbake og å gi gaber til barnebarn. Mine foreldre er motsatt, vil hjelpe mye til (jeg er ikke alltid så gira på å få masse hjelp) og kan bli satt ut om de syns vi gir for mye i gave til dem. 

Tror folk er forskjellige, og ulike familler har ulike forventninger. Konflikter kan oppstå om man ikke passer seg. Min mor besøkte meg og min mann da vi var unge studenter. Mens vi var på forelesning vaska hun leiligheta vår, handla inn mat kjøpte litt kjøkkentøy hun så at vi mangla. Vi satt stor pris på det. Min mann fortalte dette til sin min, og hun reagerte med avsky og sa at dette ville hun aldri gjort, nedverdige seg til å vaske andres skitt. Uten å evne å rose min mor for innsatsen... Min mann valgte å ikke nevne at han og broren hadde blitt kalt inn for å vaske morens leilighet en gang hun hadde det travelt og skulle få besøk. Så folk evner ikke alltid å se seg selv. Jeg er sikker på at min svigermor syns hun er megahjelpsom. 

Anonymkode: 39c65...c57

[AnonymBruker]

Du kødder? Boomergenerasjonen har en helt annen økonomi enn vi yngre kan drømme om. Boliger koster 10 ganger inntekten og vi kan bare glemme å få noen pensjon.

Mine foreldre og svigerforeldre sitter på dyre eneboliger og reiser på ferie 3 ganger i året, mens vi som småbarnsfamilie bor 4 stk på 95kvm selv om vi er 2 voksne i full jobb med mastergrad. Vi vil aldri oppleve samme standard som våre foreldre selv om vi har bedre jobber. Ikke blir det mye å arve heller fordi de tar ut penger fra husene ved rammelån for å finansiere reiser og livsstil. 
 

Så som gruppe er det ingen mer priviligerte og sytete enn boomergenerasjonen.

Anonymkode: 9d3aa...927

[Mandagsunge]

Eg har aldri venta pengestøtte frå foreldra mine. Eg tener betre enn dei no, men er i etableringsfasen mens dei sitt på nedbetalt hus og gode pensjonar; dei treng ikkje økonomisk hjelp frå meg. 

I familien hjelper alle kvarandre - søsken og foreldre stiller opp for å hjelpe med praktiske gjeremål. Eg har måkka snø og malt verandaer, køyrd flyttelass og tømt kjellarar. Foreldre og sysken har kome til meg og mala veggar, bytta bilbatteri og vaska ned hyblar. 

[AnonymBruker]

Min mann er fra utlandet, og vi forsørger regelrett hans mor og en av hans brødre som er på autismespekteret. Det er slik det må være. 

Mine foreldre hjelper vi bare praktisk om de ber om det, eller er i situasjoner hvor vi skjønner at de trenger hjelp. Regner med at det blir mer av slikt når de blir skikkelig gamle. 

Våre barn hjelper også oss praktisk når vi ber om det, og tar innimellom initiativet til det selv. Vår sønn har for eksempel på eget initiativ tatt tilsyn på båt og hytte innimellom når vi er bortreist. 

Anonymkode: c201e...3e9