Samboer som alltid er sur om morgenen

[AnonymBruker]

Omtrent hver morgen han står opp er han i dårlig humør. Eneste unntakene er når han har fri og sover lengre. De dagene han skal på jobb og står opp tidlig er han alltid i dårlig humør. 

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Han gir meg heller ikke noe godt svar på det. Påstår selv han er mer morgenfugl enn meg. Han legger seg alltid tidlig før jobb slik at han får alltid rundt 8-9 timer søvn. Og han trives på jobben sin, liker arbeidsoppgavene og kollegaene hans er venner av han og folk han liker å jobbe med.

 

Selv er jeg ikke noe glad i å stå opp tidlig, og mange ganger får jeg ikke like mye søvn før jobb som han gjør. Allikevel er jeg mer blid enn det han når jeg våkner. Han går rundt og ser sint ut rett og slett og den minste ting gjør at han blir irritert. Som at han ikke husker hvor han la nøklene sine, ikke finner jakka si, etc. Noen ganger blir han irritert og bare dropper ting i gulvet eller kaster ting i gulvet. Samtidig som han går rundt og mumler sure ting. "Cursing under your breath" er vel beste måten å beskrive hva han gjør. Bare går rundt og mumler sinte / sure ting og banner. 

Skjønner ikke hvorfor han er sånn? Selv om jeg er sliten eller har sovet dårlig/lite eller egentlig ikke har lyst til å på jobb en dag så går jeg ikke rundt sint om morgenen og kaster ting i gulvet og mumler sure ord... 

Anonymkode: 5b005...b7a

[AnonymBruker]

Jeg er morgengretten. Må bruke mye energi for å late som om jeg er glad om morgenen, og dette var jævla irriterende når jeg var samboer med en eks. Han kommenterte konstant hvor sur jeg var, gjorde narr av meg og gjorde morgenen mye verre. Var ikke gretten om jeg sov litt frempå på en fridag. Er et klassisk B-menneske/nattugle (nei, jeg er ikke våken tidlig nå, jeg har bare ikke sovet).

Hadde en samboer som var like morgengretten som meg. Det fungerte helt utmerket. Vi snakket ikke til hverandre den første timen om morgenen. Kunne komme noen "faen i helvete" og sure "ÅHH!!" her og der, men ingen av oss brydde oss, vi var grinete begge to. Det gikk raskt over da vi ikke stressa hverandre eller gjorde et stort nummer ut av det. Hendte vi kranglet litt på morgenkvisten i blant, men ordnet seg raskt.  I blant ble en av oss liggende en stund i senga bare for å unngå hverandre litt en liten stund. Var fullstendig uproblematisk. Vi hadde det fint, synd vi var utro mot hverandre, om ikke hadde vi vel fortsatt vært sammen. 

Anonymkode: 816c1...dce

[AnonymBruker]

Det handler om vaner og om å lage marginer. Jeg var morgengretten før, nå er jeg er heller nøytral. Jeg sover bedre i ny bolig, og legger til rette for det praktiske (legger fram klær, har sekken ferdig pakka, jakke og nøkler på knagg ved ytterdøra så de ikke kan mistes mm.). Hvis jeg har hatt lite/dårlig søvn stresser jeg ikke, bare gjør minimum og går ut døra 5 før, for jeg vet at jeg går langsommere når jeg er trøtt osv. 

Anonymkode: f36f5...9b9

[AnonymBruker]

Bare la han være. Så lenge det ikke går ut over deg.

Mannen er litt lik. Påpeker jeg det blir han i alle fall sur, og nekter for det. Så jeg styrer bare med mitt. I dag vet jeg han står opp om en times tid, går på badet, så rett til kjøkkenet, så setter han seg ved bordet og spiser, og drikker kaffe. Først når han er ferdig med dette er det verdt å stille et spørsmål om hva vi skal gjøre i dag. 

Anonymkode: a3d31...dcb

[ZarahSweet]

Noen er litt morgen gretten. Synes det er ok så lenge de ikke er stygg mot andre. 
 

Jeg er sjelden morgengretten, men det har skjedd etter en natt dårlig søvn og jeg kjenner jeg er skikkelig sur og irritert på alt og blir utålmodig. Jeg kan forstå de som er morgengretten og hvordan det føles. 
 

Vanligvis er jeg rolig og blid. Trener på morgen og er typisk sånn motivator person og lader for dem rundt meg. 
 

Typen er litt mer groggy og stille på morgenen, men han er hyggelig og høflig. 
 

Viktigste er å la de som er morgengretten være i fred inntil de har fått unna «stresset» og setter seg ned med kaffen👀🤭

[strawberry88]

Jeg er morgengretten, samme med min far. Beste morgenene var da jeg og han sto opp sammen. Kun et grynt til hilsing, radioen på, spiste frokost og snakket ikke med hverandre på en times tid. Da gikk det over av seg selv. Vi trengte vell tid til å "starte opp" før vi tok fatt på det sosiale 😅🤷‍♀️. Værste som var, var at noen begynte å styre å snakke til oss. Og iallefall påpeke at vi var sure.

La den som er morgengretten bare få være i fred, så går det fortere over av seg selv 🫶

[AnonymBruker]

Jeg synes det er uhørt å forsikre andres morgen slik. For selvsagt blir man påvirket. Èn ting er å forklare at man ikke klarer noe særlig til samtaler om morgenen, noe helt annet er det å kaste ting i gulvet og gå rundt å mumle sure ting. Det siste hadde vært uaktuelt å måtte dele morgen med hver dag. 

Anonymkode: 3d048...c9c

[AnonymBruker]

Forsikre = forsure. 

Anonymkode: 3d048...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det er uhørt å forsikre andres morgen slik. For selvsagt blir man påvirket. Èn ting er å forklare at man ikke klarer noe særlig til samtaler om morgenen, noe helt annet er det å kaste ting i gulvet og gå rundt å mumle sure ting. Det siste hadde vært uaktuelt å måtte dele morgen med hver dag. 

Anonymkode: 3d048...c9c

Forsåvidt enig i den. Jeg lar mannen være i fred. 

Men han får klappe igjen nebbet, og oppføre seg normalt, utover at han er dønn stille. Og om noe må avklares fordi jeg eller kjæledyr trenger det, så får han svare på en normal måte. 

Jeg synes jo det er litt trist. For jeg er a-menneske, våkner i strålende humør i 6-tiden hver morgen, og vil helst plapre i vei, og planlegge alt som kan planlegges. Men har lært meg å ta ut energien på en treningsøkt, komme tidlig i gang med jobb, eller husarbeid, i stedet for å legge dette på mannen. 

Anonymkode: a3d31...dcb

[AnonymBruker]

Kjæresten min er sur om morgenen, det er bare å la ham være i fred. Han forstår ikke hvordan jeg kan være så blid og opplagt ☀️

Han påstår at jeg ikke er morragretten , men siden vi ikke bor sammen så ser han ikke hvor grinete jeg kan være når jeg må på morgenskift og står opp 04:30 ---tilogmed de i radioen er dumme når jeg er sur, så den er slått av! Jeg blir også helt krakilsk der for meg selv om nøklene mine er borte og stresset tar meg.🙈

Anonymkode: c0e75...739

[Lill3My]

Vi har en regel i huset: ingen åpner munnen uten å ha drukket kaffe først. Jeg kan selv være skikkelig gretten om morgenen, men lar det ikke gå ut over noen - det gjør det jo bare verre ved at de rundt dras ned og selv føler jeg føler,meg enda verre

[AnonymBruker]

Helt ok å være morgengretten. Mange befinner seg i en rar tilstand den første tiden etter de har våknet. Da må partner ta hensyn ved å ikke prate så mye til vedkommende. Det er derimot ikke ok hvis den som er morgengretten uoppfordret lager kvalme og sur stemning med den andre, ved å enten ignorere viktige spørsmål (f.eks "skal vi kjøre sammen til jobb i dag?") eller ved å rope og banne og helt tydelig være sint eller frekk.

Anonymkode: c8f7c...08e

[AnonymBruker]

Jeg sa ifra tidlig om at han må gjerne være litt gretten, men han trenger ikke åpne munnen å spy eder og galle for å ødelegge min morgen. Han kan snakke til meg når han er klar. Det har fungert godt.

Anonymkode: b01d9...183

[AnonymBruker]

Min er også ubrukelig på morgenen. Han har mange fridager/perioder da han jobber mye i en annen by og da er lengre borte. Men han er faktisk helt jævlig å ha oppe på morgenen hvis jeg og ungene skal avgårde.

Subber og grynter og er generelt sur , samtidig som han blir enda mer grinete om barna (barneskolealder) har en dårlig dag.

Enda verre om han selv skal avgårde, for "nøklene mine er blitt borte" " jakka mi er blitt borte" aldri faen "jeg har glemt hvor jeg har lagt" en fullstendig imbesil evne til å legge ansvaret ut i rommet og ikke ta det selv.

Skulle tidvis ønske vi var særboere, selv med barn i bildet.

Anonymkode: 9143d...2fe

[AnonymBruker]

Da jeg var ungdom og bodde hjemme, var samtlige i huset morgengretten. Vi snakka ikke til hverandre da, og det fungerte utmerket. Alle gjorde sitt og kom seg ut.

Man snakka kun om det var noe absolutt nødvendig.

Merkelig nok er jeg ikke morgengretten lenger. Er godt voksen og har ikke vært morgengretten på mange år. Har eneansvaret for et barn, så det har liksom ikke vært et alternativ å være sint og sur på morgen. Nå er ungen tenåring, så jeg får mange timer alene på helgemorgen. Jeg er kommet i den alderen at å sove lenge er en umulighet (uansett hvor mye jeg ønsker å sove lenge!).

Men, bare å la han være i fred om morgen. La han banne og steike, ikke bland deg. Ignorer. La han være i sin boble, også er du i din. Det er ikke noe personlig mot deg.

Anonymkode: feb59...8ef

[Frk Midnattsol]

Mange mennesker er veldig påvirket av blodsukkernivået i kroppen, og på morgenen er jo dette som oftest veldig lavt. Jeg skrev eksamen en gang med ei som var veldig blodsukkerpåvirket, og sånn utpå dagen ble jeg nærmest litt redd henne 😄 

Siden mange blir veldig sure/irriterte/sinte med lavt blodsukker, så tenker det kan være greit å få i gang "maskineriet" før disse samhandler med andre mennesker 😄

 

[Mardina]

Jeg kan også være morgengretten, hvis jeg har sovet dårlig eller lite på natten 😄 Frem til jeg får i meg frokost. Og da er jeg ikke interessert i lange samtaler om alt mulig 😝 Det synes jeg man burde respektere 😊 

Er man sur og grinete gjennom dagen, er det noe annet 😄

[AnonymBruker]

Jeg er morgengretten. Og det vet min mann. Så ikke snakk med meg om morgenen. Jeg har nok med meg selv. Har sagt ifra på jobb å. Så dem vet at det må gå litt tid før jeg kvikner til og da er alt vel. Bare la oss være så går det godt. 

Anonymkode: 0017a...7fb

[AnonymBruker]

Jeg er morgengretten og bør ha minst en kopp kaffe før jeg skal ha en samtale med folk.

Men å kaste ting i gulvet er fullstendig uakseptabelt for meg, sånt gjør ikke voksne mennesker... Jeg hadde bedt han ta seg sammen å slutte oppføre seg som en trassig treåring.

Anonymkode: 8db4d...407

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Omtrent hver morgen han står opp er han i dårlig humør. Eneste unntakene er når han har fri og sover lengre. De dagene han skal på jobb og står opp tidlig er han alltid i dårlig humør. 

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor. Han gir meg heller ikke noe godt svar på det. Påstår selv han er mer morgenfugl enn meg. Han legger seg alltid tidlig før jobb slik at han får alltid rundt 8-9 timer søvn. Og han trives på jobben sin, liker arbeidsoppgavene og kollegaene hans er venner av han og folk han liker å jobbe med.

 

Selv er jeg ikke noe glad i å stå opp tidlig, og mange ganger får jeg ikke like mye søvn før jobb som han gjør. Allikevel er jeg mer blid enn det han når jeg våkner. Han går rundt og ser sint ut rett og slett og den minste ting gjør at han blir irritert. Som at han ikke husker hvor han la nøklene sine, ikke finner jakka si, etc. Noen ganger blir han irritert og bare dropper ting i gulvet eller kaster ting i gulvet. Samtidig som han går rundt og mumler sure ting. "Cursing under your breath" er vel beste måten å beskrive hva han gjør. Bare går rundt og mumler sinte / sure ting og banner. 

Skjønner ikke hvorfor han er sånn? Selv om jeg er sliten eller har sovet dårlig/lite eller egentlig ikke har lyst til å på jobb en dag så går jeg ikke rundt sint om morgenen og kaster ting i gulvet og mumler sure ord... 

Anonymkode: 5b005...b7a

Vanlig og være morgengretten. 

Anonymkode: 78baf...c02