Trenger litt hjelp til å bli kvitt følelser for en mann og lurer på hvorfor jeg er som jeg er

[AnonymBruker]

Vær så snill og les hele innlegget før du svarer.

Ble kjent med en mann for en god del måneder siden gjennom en felles interesse over nettet. På kort tid fikk jeg følelser for han. Jeg har aldri møtt fyren, og jeg vet at følelsene kommer fordi jeg er ensom og har vært singel lenge. Han har få kvaliteter jeg ser etter i en mann. Vi har ulike politiske ståsted, han er temmelig komfortabel med meg og er ærlig om meningene sine. Flere av meningene hans er kontroversielle og jeg syns han har et litt uggent kvinnesyn. Med andre ord er det flere ting med han jeg ikke finner tiltrekkende i det hele tatt, likevel har jeg noen følelser der som ikke helt vil gi slipp. Jeg respekterer at andre har ulike holdninger og meninger enn meg selv, så jeg lar meg sjeldent provosere og et vennskap handler for meg ikke om at man skal være så fryktelig lik på disse punktene, mer hvordan man beriker hverandres liv. 

Noen som har råd til hvordan jeg kan rasjonalisere disse følelsene? Jeg ønsker ikke å kutte han ut da vår felles interesse og kontakten gjennom det gir meg en del, og vi har ellers en flott kjemi og ikke minst gjensidig humor. Men disse "romantiske" følelsene irriterer meg noe voldsomt og jeg blir egentlig irritert på meg selv, fordi det gir ikke mening at jeg har de. Jeg tenker at jeg har følelsene for en idealisert versjon av han og ikke den faktiske personen han er, om dette gir mening? 

Skal sies at jeg er en person som blir veldig lett betatt og får raskt følelser for det motsatte kjønn, men det gode er at når det stilner så er det borte for alltid. Om det er noen hobbypsykologer her inne: hvorfor tror dere det er sånn? Hva er grunnen til at jeg reagerer slik og får følelser på den måten? Spekulering er velkomment. Jeg mistenker at jeg er litt for lost i en fantasi, men føler jo selv at beina er plantet på jorden. 

Det er et mønster som går tydelig igjen hos meg og jeg begynner å bli litt lei av det. Heldigvis er jeg bevisst på det så jeg inngår ikke i noen intim relasjon med disse mennene. En gjenganger er at jeg blir betatt av menn jeg ikke anser som "bra" menn, og tilsynelatende menn som ikke er helt til å stole på og som ikke ser på meg som likeverdig. Det krasjer totalt med verdiene jeg har. Jeg har lett for å sette de på en pidestall. Det som er så surt er at jeg vet det jo, men følelsene vil ikke henge med! Og ja, jeg har dårlig selvtillit (jobber med det), ikke så god relasjon til min far men jevnt over har jeg ikke så dårlig erfaring med romantiske relasjoner til menn. Har vært i noen forhold og ingen av de var direkte fæle menn. En av de var noe problematisk, men han var stinn i traumer fra dårlig oppvekst, mobbing og omsorgssvikt som han aldri ba om hjelp for eller fikk bearbeidet, så han var jo som han var av en grunn - ikke at det unnskylder noe, men forklarer. De har dog behandlet meg bra (sett bort ifra utroskap, men jeg var utro selv også som hevn i ett av forholdene, så jeg er ikke så mye bedre). Jeg har med andre ord ingen historikk med å involvere meg med menn som manipulerer meg, trykker meg ned eller behandler meg dritt. 

Har etter hvert planer om å bevege meg ut på datingmarkedet men det er jo et problem at jeg lurer meg selv til å falle for noen som egentlig ikke er bra for meg, og magefølelsen min er litt på ville veier da jeg er temmelig mistroisk til folk flest, så jeg blir usikker på hvem som er "bra" og hvem som er "dårlig". Men her er jeg ikke i tvil om at han jeg har følelser for ikke er mannen for meg på noen måte. 

Må jeg bare fortsette å rasjonalisere dette og snakke imot seg selv eller vil det være nok å ta tiden til hjelp, og hva kan jeg gjøre for å bryte dette mønsteret? Jeg er ikke en dame som generelt får mye oppmerksomhet fra menn (noe jeg ikke ønsker å få heller for øvrig), så jeg lurer på om dette skjer fordi jeg "endelig" får oppmerksomhet og da begynner å idealisere mannen. Er jo heterofil så kan jo tro at det er seksualiteten min som spiller meg et puss eller noe sånt. Vet ikke, andres tanker er hjertelig velkommen. 

Hilsen forvirret voksen kvinne.

Anonymkode: bdfcd...248