Burde jeg ha gitt dyrere gaver til svigerdatter og barnebarn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

I mine øyne er det svigerdatter som har ett stykke igjen å gå her, i forhold til poengene dine. Nå er svigerdatter mor og bør jobbe med selvreguleringen sin. 

Jeg kommer til å prioritere mine barn, det inkluderer å la dem stort sett håndtere egen økonomi. Jeg har ikke gjort jobben min om mine barn forventer at andre skal bidra inn i deres privatøkonomi.

I det lange løp er jeg sikker på at barnebarnet vil tjene på at farmor ikke gav barnevognen og svigerdatter nå må jobbe med seg selv og sine forventninger til luksus og forbruk. 

TS nevner også middagsinvitasjoner, så hun ønsker å bidra med tid og å få en relasjon både svigerdatter og barnebarnet. Svigerdatter mener hun må kjøpe relasjonen og hennes forventning om barnevogn er prisen farmor må betale for samvær med barnebarn. 

Anonymkode: 4ad5b...f60

Gavene, uten kontekst, er det jo ikke noe galt med. Det er vel heller følelsene det frembringer når noen som sitter godt i det økonomisk ikke ønsker å bidra til de nærmeste relasjonene som ikke har det like romslig økonomisk. Den er vel den følelsen som skaper problemet her, og ikke gavene i seg selv. En signaleffekt, som kan tolkes feil. 

Anonymkode: 9c4d7...191

[AnonymBruker]

Fru Uperfekt skrev (15 timer siden):

Så fordet dere fikk lite skal dere gi lite?

De gir jo ikke lite. Det er svigerdatter som forventer mye. Både svigerdatter og hennes mor er frekke syes jeg. Trist at man skal bli målt etter gavene man gir.

Anonymkode: 04b4a...a64

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (3 timer siden):

Normale personer blir vel bare glade for en slik ønskeliste? Det er jo supert å vite at jeg gir noe som faktisk trengs og blir satt pris på. Spesielt av svigermor å bli furten  for å få en ønskeliste, strikke kan man vel gjøre uansett. Men utrolig barnslig å ikke ville gi noe fra ønskelisten bare for å være vanskelig.

Normal skikk og bruk sier vel at man ikke leverer en ønskeliste til noen som ikke har bedt om det. Det er frekk oppførsel, så ikke så rart om mottakeren oppfatter det mer som et krav enn et ønske. Hvor blir det av folkeskikken?

Anonymkode: cbaac...d9f

[AnonymBruker]

Ønskeliste til fødsel er ikke noe som er vanlig i Norge. Man må jo tenke på hvem som er mottaker, og hvordan denne vil forstå listen. Svigermor er kanskje fra en generasjon hvor man satte sin ære i å klare seg selv. En slik liste blir da forstått som en krav-liste "dette er hva vi trenger og vi forventer at du kjøper det". Så skjønner hun ingenting, ringer for å rydde opp og forklare at hun fikk ingenting, så hvorfor har det nå blitt sånn at hun skal kjøpe alt til dere? Og at det kommer hun ikke til å gjøre. Så blir du såret fordi hun ikke skjønte din intensjon om å inkludere henne. Selv om det var du som gjorde dårlig forarbeide for at hun skulle forstå at det egentlig var godt ment. 

Jeg håper du har lært at du må være forsiktig med å opptre forlangende, og heller vente på at hver enkelt tar initiativ til å spørre om det er noe spesielt dere ønsker dere.

Da kan du jo nevne at du har satt opp en liste over ulike ting dere trenger, og om hun hadde noe cirka prisklasse hun ⁷så for seg? Så plukker du en ting fra lista i valgt prisklasse du tipser om. Så kan det hende hun ber om å få se hele lista heller enn å si prisklasse. Og DA kan du sende den. Men du sender den ikke i før noe som helst dialog, uten at du vet om hun tenker gi noe i det hele tatt. Det er jo sylfrekt. Selv om det er familie, så er det ikke greit å være frekk, og kalle det inkludering.

Jeg synes du skal ta en tur til svigermor, ta med en blomsterbukett, og glatte over. Si at dette ble veldig dumt, du trodde du var inkluderende og ville være lik til begge sider besteforeldre. Men innser at hun hadde jo ikke bedt om en liste, og da ble det bare frekt. Så ber du om unnskyldning for det, og at du håper dere kan legge dette bak dere, og at hun skal være Farmor akkurat som hun selv vil.

Anonymkode: 40082...55d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gavene, uten kontekst, er det jo ikke noe galt med. Det er vel heller følelsene det frembringer når noen som sitter godt i det økonomisk ikke ønsker å bidra til de nærmeste relasjonene som ikke har det like romslig økonomisk. Den er vel den følelsen som skaper problemet her, og ikke gavene i seg selv. En signaleffekt, som kan tolkes feil. 

Anonymkode: 9c4d7...191

Det er ikke alle som måler kjærlighet i penger....

Anonymkode: cbaac...d9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke alle som måler kjærlighet i penger....

Anonymkode: cbaac...d9f

Nei, men ser ut til at det stadig blir færre av dem om man går ut fra svarene i tråden her. 

Flotte gaver ts ga, og ufyselig oppførsel av både svigerdatter og hennes mor.

Anonymkode: d1cfa...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er ikke alle som måler kjærlighet i penger....

Anonymkode: cbaac...d9f

Om du tenker litt forbi sum og konkrete gaver så forstår du kanskje hva jeg skrev. Signaleffekt. 

Anonymkode: 9c4d7...191

[AnonymBruker]

Dere som forventer å få barnevogn, er det da ok at besteforeldre velger ut vogn og pris, og kommer stolte og glade og leverer den til dere som en overraskelse? Eller skal dere bestemme merke og pris? En gave vil man jo gjerne plukke ut, sette en sløyfe på og levere som en skikkelig gave. Eller blir det feil. Har mine mistanker om at det er høye forventninger til pris...

Anonymkode: cbaac...d9f

[strawberry88]

Ingenting galt med gaven din 🫶. Jeg hadde blitt kjempe fornøyd iallefall. Elsker også å få arva ting!

Her har både besteforeldre og oldeforeldre gitt flotte og fine gaver. Noen har brukt mer penger enn andre. Noen kunne sånn sett ha brukt mer enn andre etter deres økonomiske velstand.

Vi har vært takknemlige uansett 🥰. Det vi har savnet er tid sammen! Men halve gjengen bor ikke i Norge, og vi har jobb og barna har aktiviteter og venner osv. Så ingen kan ta skylden for at vi ses så lite heller. Det eneste jeg virkelig har savnet er et lite kort med gratulerer med dagen til mine barn fra deres "utenlandske" familie. Om de får gaver eller ikke er ikke så nøye, men gjerne en oppmerksomhet 🫶. Nå når barna har blitt litt større har de heldigvis begynt å ringe å gratulere 🥰.

Tror flere av min generasjon og yngre, hadde hatt godt av å klare seg mer selv, istedenfor å få puter sydd oppunder armene....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 

 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

Nei ,det er flotte gaver. de er storforlangende

Anonymkode: 5ed45...475

[AnonymBruker]

Nå har jeg lest alt her, og sitter igjen med et inntrykk av at mange forveksler pengegaver og kjærlighet. Det viktigste man kan gi sine barn og barnebarn, er tid, interesse og omtanke. Ikke penger.

Jeg har et bonusbarnebarn som jeg elsker over alt på jord. Sender bestemorpakker noen ganger i året, fulle av klær og småtteri. Det blir mottatt med stor glede. Når de er her på ferie noen ganger i året, gjør jeg alt jeg kan for at alle skal ha det koselig. Er med barnet, serverer god mat, lar foreldre sove om morgenen og koser meg med å dulle med alle.

Jeg ser ikke på det som en plikt å skaffe utstyr og møbler til hjemmet deres. Verken vogner, senger, stoler osv til barn eller voksne. De er en husholdning med to voksne som ordner slikt selv. Og det gjør de med største selvfølgelighet. De er av det fornuftige slaget som kjøpte brukt vogn og utstyr, kjøper klespakker på Finn osv. Stolte over å klare ting selv, spare til det de ønsker seg osv.

Syns ikke vi er så gjerrige. Spanderer flybilletter når savnet blir for stort, noen tusenlapper på sparekonto til dåp og jul hvert år. Sorry, vi kjøpte ikke vogn, tripp-trapp stol osv. Skaffet det som trengtes utstyr her hos oss til de kom på besøk. Men vi elsker dem, snakker på facetime et par ganger i uka, bryr oss om, heier på dem og ses så ofte vi kan til tross for store avstander.

Blås nå i de pengene! Gaver, forskudd på arv, startkapital til bolig osv. Bruk heller energi på å være glade i hverandre og bry dere om hverandre. Vis interesse for foreldre og svigerforeldre, og ikke bare la det gå en vei. Om de passer barna deres, så spør om det er noe dere kan hjelpe dem med til gjengjeld. I en sunn relasjon, så gir man og får. Det går begge veier. Og det viktigste av alt, vær mye sammen alle tre generasjoner. Det er det som lager nære relasjoner. Ikke penger.

Anonymkode: cbaac...d9f

[AnonymBruker]

Jeg tenker ts overreagerer litt. Og gjør seg viktigere enn hun er. Hun fikk noen kommentarer.  Så ble hun sur. Samtidig så har hun også masse tanker om svigerdatter og hva som er riktig gitt henne erfaringer. Og så? Og de gavene er allerede gitt, dåpen feiret. Hun kan diskutere seg ihjel men får ikke endret noe. Hverken gavene sine eller kommentar fra svigerdatter.  Og alle her virker enige om at gaver er gaver, og har litt forskjellige erfaring for hva som er vanlig. Jeg hadde anbefalt å tenke og gruble mer og besøke barnebarn oftere og gjerne være hyggelig mot svigerdatter. 

Anonymkode: 320aa...14f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nå har jeg lest alt her, og sitter igjen med et inntrykk av at mange forveksler pengegaver og kjærlighet. Det viktigste man kan gi sine barn og barnebarn, er tid, interesse og omtanke. Ikke penger.

Jeg har et bonusbarnebarn som jeg elsker over alt på jord. Sender bestemorpakker noen ganger i året, fulle av klær og småtteri. Det blir mottatt med stor glede. Når de er her på ferie noen ganger i året, gjør jeg alt jeg kan for at alle skal ha det koselig. Er med barnet, serverer god mat, lar foreldre sove om morgenen og koser meg med å dulle med alle.

Jeg ser ikke på det som en plikt å skaffe utstyr og møbler til hjemmet deres. Verken vogner, senger, stoler osv til barn eller voksne. De er en husholdning med to voksne som ordner slikt selv. Og det gjør de med største selvfølgelighet. De er av det fornuftige slaget som kjøpte brukt vogn og utstyr, kjøper klespakker på Finn osv. Stolte over å klare ting selv, spare til det de ønsker seg osv.

Syns ikke vi er så gjerrige. Spanderer flybilletter når savnet blir for stort, noen tusenlapper på sparekonto til dåp og jul hvert år. Sorry, vi kjøpte ikke vogn, tripp-trapp stol osv. Skaffet det som trengtes utstyr her hos oss til de kom på besøk. Men vi elsker dem, snakker på facetime et par ganger i uka, bryr oss om, heier på dem og ses så ofte vi kan til tross for store avstander.

Blås nå i de pengene! Gaver, forskudd på arv, startkapital til bolig osv. Bruk heller energi på å være glade i hverandre og bry dere om hverandre. Vis interesse for foreldre og svigerforeldre, og ikke bare la det gå en vei. Om de passer barna deres, så spør om det er noe dere kan hjelpe dem med til gjengjeld. I en sunn relasjon, så gir man og får. Det går begge veier. Og det viktigste av alt, vær mye sammen alle tre generasjoner. Det er det som lager nære relasjoner. Ikke penger.

Anonymkode: cbaac...d9f

Ikke enig i det. Disse står ikke nødvendigvis i motsetningsforhold til hverandre. Det er kontekst som avgjør her. 

Kjærlighet og omtanke vises på mange måter. Om vi som foreldre sitter godt bemidlet og ser samtidig at barna våre i etableringsfasen har det stramt økonomisk, uten å ville bidra med en sum, så ligger det ikke mye omtanke og kjærlighet i den handlingen vår. Det er min mening. Beløpet på gaven i seg selv er ikke av betydning, før man setter summen i kontekst. 

Anonymkode: 9c4d7...191

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ikke enig i det. Disse står ikke nødvendigvis i motsetningsforhold til hverandre. Det er kontekst som avgjør her. 

Kjærlighet og omtanke vises på mange måter. Om vi som foreldre sitter godt bemidlet og ser samtidig at barna våre i etableringsfasen har det stramt økonomisk, uten å ville bidra med en sum, så ligger det ikke mye omtanke og kjærlighet i den handlingen vår. Det er min mening. Beløpet på gaven i seg selv er ikke av betydning, før man setter summen i kontekst. 

Anonymkode: 9c4d7...191

Det er ingenting i ts innlegg som indikerer at sønn og svigerdatter har det stramt økonomisk.  Så da kan vi konkludere med at svigerdatter og hennes mor er frekke og storforlangende. 

Det er uansett veldig uhøflig (for å si det mildt) å påpeke at en gave ikke er bra nok! 

Anonymkode: d1cfa...62f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ingenting i ts innlegg som indikerer at sønn og svigerdatter har det stramt økonomisk.  Så da kan vi konkludere med at svigerdatter og hennes mor er frekke og storforlangende. 

Det er uansett veldig uhøflig (for å si det mildt) å påpeke at en gave ikke er bra nok! 

Anonymkode: d1cfa...62f

Jo, det er det. Svigerdatter og hennes mor sitter mye dårligere i det, kan man lese mellom linjene av teksten. Graden av dette vet vi selvsagt ikke. 

Jeg er enig i at det er uhøflig å påpeke dette, men jeg forstår tankegangen. 

Anonymkode: 9c4d7...191

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (15 timer siden):

Gavene er kjempefine. Det er jo helt sinnsykt å klage på gaver man får!

Det er ikke kjempefine gaver, men helt ok. Selv kjøpte jeg ny barnevogn til mine barnebarn (til den 1. ). Kostet ca 15000 per stykk. Kjøpte noe litt dyrere ullklær (type lillelam) . Betalte dessuten for ferie for hele familien den første sommeren. (Barnebarn født på våren). Vi bor et stykke unna så ferien var en god mulighet til å være tett på barnebarn den første tiden) 

Anonymkode: 0262f...878

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke kjempefine gaver, men helt ok. Selv kjøpte jeg ny barnevogn til mine barnebarn (til den 1. ). Kostet ca 15000 per stykk. Kjøpte noe litt dyrere ullklær (type lillelam) . Betalte dessuten for ferie for hele familien den første sommeren. (Barnebarn født på våren). Vi bor et stykke unna så ferien var en god mulighet til å være tett på barnebarn den første tiden) 

Anonymkode: 0262f...878

Jeg syntes det er kjempefine gaver. Det er subjektivt da, det går på en måte ikke an å rette på meg for at jeg syntes det.

[AnonymBruker]

Hun er alt for kravstor! Mitt barn fikk ingenting fra mine svigers. Verken til fødsel, jul eller navnefest 😏 De sitter også godt i det. Men skal sies at verken jeg eller mannen fikk ikke en gratulasjon når jeg ble gravid 😏

Anonymkode: 60474...e41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Mine foreldre har lenge mast om at jeg skulle lage en liste over saker vi trenger før babyen kommer. Etter flere måneder lagde jeg en sånn liste der det stod mange ting, alt fra barnesele til bleier. Denne listen sendte jeg både til mine foreldre og svingemor fordi jeg ville at hun skulle bli inkludert. Da ringte hun min mann og sa at hun ikke forstår hvorfor hun fikk den listen tilsendt. Jeg ringte da henne og forklarte hva det hele handler om. Det var saker hennes barnebarn trengte og jeg ønsket at hun skulle bli inkludert i prosessen (tenkte det ville kanskje være kjipt å høre fra mine foreldre et de har fått en liste, men ikke hun).
 

Langt historie kort, hun ble veldig krenkt og sa at hun har heller ikke fått gaver fra sine svigerforeldre som hun satt pris på. Og at hun skulle ikke kjøpe noe fra den listen. Legg til at hun er en enke med hele 2 hus som har en verdi på 20+ mill, en ny bil, 0 kr i gjeld og ingen andre barnebarn, så syns jeg det er veldig merkelig at hun har aldri spurt hva vi trenger og hva hun kan bidra med. Derimot sa hun at hun skulle heller bidra med opplevelser. Hvilke opplevelser en nyfødt trenger, vet jeg dessverre ikke. Jeg vet at en nyfødt trenger bleier. Hun har heller ikke ringt meg en enda gang for å høre hvordan det går med meg og hennes ufødde barnebarn. Hele situasjonen er jævlig kjip pga holdningen hennes og hvordan hun fikk en liste til å høres ut som om jeg er utakknemlig eller urimelig. Grunnen til hvorfor jeg skriver dette, er fordi noe i tonen din ligner på tonen til min svigers. Og ja, etter dette kan jeg med hånd på hjerte si at jeg heller velger å ikke inkludere henne neste gang og holde meg langt unna, enn å ha hodepine i flere dager. 

Anonymkode: 39026...7f8

Jeg er sikkert også svigermonster fra helvete, og ville ha reagert negativt om jeg hadde fått en slik liste fra svigerdatter. Reaksjonen ville ha vært annerledes hvis lista kom fra min sønn. Da hadde jeg tatt for en oversikt over hva de trengte og ville vært takknemlig for.

Jeg reagerer tilsvarende på jo. Hvis er barnets far opp i dette? Hvilke ønsker har han formidlet?  Hvorfor overlater han hintingen til sin kone, istedenfor selv å selv ha dialog med sine foreldre.

Jeg er nok heller ikke de som kjøper dyre gaver. Jeg husker selv jeg satte mest pris på gavene som var til meg, som kremer, og en ny sommerkjole fra mamma. Kaker/brød og varm mat levert på døra var også utrolig flott. Det er kanskje grunnen til at dette er gaver jeg har gitt i forbindelse med fødsel, ikke et ønske om å videreføre det å være kjip.

Anonymkode: 20790...aa8

[AnonymBruker]

Tror ikke noe på dette i det hele tatt. Du skriver så utfyllende og detaljert,men Ingenting om sønnen din? Er ikke det ganske relevant? Hvor er han? 

Anonymkode: c5949...5b2