Gå til innhold

Burde jeg ha gitt dyrere gaver til svigerdatter og barnebarn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 


 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

  • Liker 19
  • Hjerte 15
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 


 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

Nei det er ikke lite.  Hva slags mennesker som SIER noe sånt? 

Anonymkode: 7e1d1...0b0

  • Liker 39
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei ikke for lite

Her fikk våres barn når de kom til verden sparkebukse , body og lue.

Til dåp fikk de dåps asjett og 1000kr på konto

  • Liker 14
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dine gaver er helt innenfor. Problemet når to personer skal etablere seg, er at de ofte kommer fra forskjellig kultur. Din svigerdatter har andre vaner og preferanser. Personlig syns jeg det er frekt å antyde at en gave ikke er god nok. Hvordan dere velger å disponere deres penger, er deres sak og som du sier, det kommer sikkert flere barnebarn. Det er ikke sikkert dere har samme mulighet da, for livet, det endrer seg. 

Anonymkode: 18e54...aee

  • Liker 40
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 


 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

Så fordet dere fikk lite skal dere gi lite?

  • Liker 25
  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil tro du kanskje tolker noe litt feil? Ja, det er mange som får vogn av foreldre(besteforeldre), men det er langt i fra normalen. Selv fikk jeg kanskje til verdi av 300 kr. Litt skuffende ja,med tanke på at min far har inntekt på over 1.5mill i året, jeg er enebarn. Men jeg slutter jo ikke å komme på middag av den grunn. Om de slutter å komme på middag så kan det jo være en annen grunn for dette. Jeg ville ha spurt barnet ditt om hva som kan være grunnen for dette. 

Å når det kommer til hjelp til barnepass. Det er ikke slik at fordi du måtte slite så skal de slite, om du ikke ønsker å være tilstede på den måten,er det titt valg,men du velger da å distansere deg selv. Spesielt som farmor må du gi en ekstra innsats for å skape gode bånd med barnebarna,fordi mor til barna vil automatisk ofte ha mer kontakt med sin egen familie.

  • Liker 26
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er merkelig her er at andre kommenterer at gaven(e) er under forventet nivå. Du bør ta det opp med sønnen din og si at slike kommentarer ikke er ønsket. Det med gaver har jammen blitt komplisert! Og jeg kan ikke si annet enn at jeg synes at en del unge har høye forventninger til både økonomisk og praktisk hjelp fra sine foreldre. Og lite takknemlighet å se. 

Dere kan også legge dere på lavere nivå når det gjelder gaver. Synes dessuten det er fornuftig å tenke at det kan komme flere barnebarn, og at det er lurt å legge seg på et nivå man kan få til også som pensjonist. 

 

  • Liker 22
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er ganske vanlig at besteforeldre kjøper vogn e.l. Men det er jo også fordi de gar glede av det selv, og faktisk ønsker å skjemme bort barnebarna.  Du får ikke med deg pengene dine til graven.

Anonymkode: 2e73c...f52

  • Liker 22
  • Hjerte 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er samfunnet vårt blitt så kaldt at det ikke er følelsene eller omtanken, men bare størrelsen på gavene i kroner og øre, som betyr noe ...?

Konfirmasjon er blitt et evig kommersielt mas der det kun er pengesummen som har betydning og gir status; i russetiden er glede erstattet med busser i millionklassen og ekskludering, og nå er det tydeligvis også barnas tur?

Endret av - Brian
  • Liker 16
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om folk misforstår begrepet "gave". Gave er noe noen ønsker å gi deg, ikke noe du kan verken forvente eller kreve. Hvis noen sanksjonerer mot deg fordi de er misfornøyd med en gave har de misforstått begrepet gave, og forveksler det med utpressing.

Når det er sagt, synes jeg det er sjenerøse summer dere har gitt, og jeg ville vært veldig takknemlig om mine barn som blir født når som helst nå hadde fått tilsvarende (noe jeg ikke tror, men de har fått verdens vakreste, hjemmestrikkede hentesett, som betyr mer enn all verdens penger for oss🥰)

Anonymkode: fe075...990

  • Liker 18
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere sitter godt i det og pengene kan dere ikke ta med dere. Hvorfor ikke da hjelpe de unge i etablererfasen? Hva er viktigere enn barn og barnebarn? Jeg syns gavene du ga er svært beskjedne slik du beskriver økonomien deres.

  • Liker 21
  • Nyttig 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanlig at foreldre kjøper barnevogn. Min mor, som var enke, ga barnevogn og 20.000 til dåpen, fordi hun ønsket det og var kjempeglad for at det endelig kom barnebarn. 

I noen familier er det vanlig å gi rause gaver både til jul og bursdag, mens andre synes gaver  til 500 kroner er for dyrt og har en helt annen gavekultur. Det er ikke noe galt med det du har gitt, men når du fremhever at dere har god økonomi, virker det litt lite. 

Anonymkode: 003cd...7e6

  • Liker 19
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Min mor kjøpte barnevogn til mitt første barn, fordi hun hadde god råd og ville kjøpe noe som vi hadde bruk for.

Dere ga fine gaver, men dersom dere kan gi 2000kr så kunne dere kanskje lagt på 4000kr og kjøpt en god vogn, eventuelt en fint brukt en. 

Anonymkode: d1480...7aa

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk barnevogn av mine foreldre, 7000 kr av mannens farmor (som hun gir til alle barnebarn når de får sitt første barn) og noen klesplagg og småting av svigerfar. Skal ærlig innrømme at jeg synes svigerfar er kjip sånn sett, men kanskje de andre bare har satt litt for høy standard? 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg synes både svigerdatter, og særskilt hennes mor, er VELDIG frekke som kommenterer slik på gavene dere gir! De er jo blottet for folkeskikk. Hennes mor har da ingenting med hva dere velger å gi i gave. Om hun synes paret skal få barnevogn, kan da vel hun kjøpe selv. Er hun fattig, ettersom hun ikke har 5000 til overs til en barnevogn?  Og så kommentere flere ganger da gitt.

Jeg fikk ikke noe barnevogn, vi kjøpte selv. De fleste jeg kjenner kjøpte selv. Selv om foreldrene har råd til å kjøpe. Eldste barnet mitt er 10 år, vi bor i by.

Mine foreldre ga også 2000 og et dåpsfat i dåpsgave. Så jeg synes din gave var helt normal.

Anonymkode: 40082...55d

  • Liker 24
  • Hjerte 1
  • Nyttig 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 


 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

Jeg tror ikke at dette handler bare om gaver.  Man kan bli litt snurt hvis dere sitter godt i det men tror at de fleste tilpasser seg slikt. Men hvor mye prater dere med svigerdatter og spør om hva hun trenger , tenker og hva slags planer hun har til barnebarn?

Ang middagsinvitasjon kan det være at hun er bare sliten... dette hadde jeg ikke tenkt så mye om.

Jeg er en svigerdatter selv og mine tanker rundt dette er at kanskje hun hadde et ønske for hvordan ting skulle være og det ble ikke slik hun tenkte. Jeg hadde anbefalt å prøve å ta litt kontakt med dem og prøve å grave litt om hva hun forventer og hva hun vil med tanke på forholdet dere og med barnebarn.  De fleste vil ha et godt forhold og kan svelge utrolig mange kameler før de gir litt opp...noe som virker å være tilfellet her. Det med vognen har jeg også hørt om at kan være vanlig i visse miljøer.  Jeg kjøpte min selv og hadde ikke hatt lyst å få den fra noen pga jeg ville velge helt selv... så det varierer utrolig mye. Og jeg hadde nok likt de gavene du nevner utrolig godt. Men fikk noe helt annet igjen 😅 hvis det ikke er så stor forskjell for deg hva dere gir til slike anledninger så hadde jeg anbefalt å spørre og høre på... jeg må innrømme at jeg har laget gavelister og sagt ærlig hva barna ønsket seg til bursdager og jul og fikk noe helt annet fra svigerfamilien hvert år... det går jo bra for meg. Vi bare kjøper det barna ønsker seg og ikke får etterpå og legger til side gaver vi ser de ikke leker med..men det føler litt bortkastet. Det må jeg innrømme.  Men gaver er gaver...

Anonymkode: 320aa...14f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du ga lite, å som du nevner, så blir det kanskje flere barnebarn og da er det greit å holde seg på samme nivå til alle. Etterhvert kommer det også konfirmasjon, å daa er det også greit å gå for samme sum til alle barnebarn - hvis ikke det er mange år mellom eldste og yngste.

Mannen min har to voksne barn, å han har ikke gitt noe spesielt til de utover en vanlig velkommen til verden gave. Barnet mitt er yngre, men også voksen nå. Hvis det blir barn der etterhvert så får nok det barnet litt mer da jeg både strikker og syr. Har ikke råd til vogn, men kommer nok til å tilby meg å kjøpe seng og tilbehør til denne, kanskje stellekommode også. 

Det virker kanskje urettferdig, men mannens barn har også en mor som de får fra, å vi har det sånn at jeg kjøper gaver til mine, også kjøper han gaver til sine til jul, bursdager osv. 

Anonymkode: 0b9b4...cc3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg har nylig fått vårt første barnebarn, svigerdatter hintet veldig om en ny barnevogn, men  barselgaven fra oss var en litt fin ulldress og noen klesplagg til barnebarnet, og ett gavesett fra Rituals til svigerdatter. Til dåpen ga vi en sangbok, sølvsmykke og 2000kr. I ettertid har jeg fått flere kommentarer fra både svigerdatter og moren hennes om at dette var beskjedne gaver fra en som sitter så godt i det. Svigerdatters mor sa gjentatte ganger at hun hadde gitt mye mer hvis hun satt like godt i det som oss. 
 

Vi sitter riktignok greit i det med nedbetalt hus i Oslo-området og gode jobber. I tillegg har vi arvet litt etter foreldre, men dette er penger vi har investert. Jeg kan være enig i at vi har god økonomi, men vi er ikke mangemillionærer. Alt det vi har, har vi jobbet hardt og lenge for. Dessuten nærmer vi oss pensjonsalder begge to, vi har lyst til å pensjonere oss tidlig og ha en verdig alderdom, dette er også noe som koster.

Jeg synes gavene fra oss er helt normale og som ung fikk jeg heller ikke så mye hjelp fra mine foreldre, verken praktisk eller økonomisk. Jeg kan telle på en hånd de gangene mine foreldre satt barnevakt, det var i tilfeller der jeg skulle føde på sykehuset, vi skulle i bryllup langt unna eller noe i den duren. Vi fikk heller ikke noe penger eller gaver bortsett fra julegaver og bursdagsgaver. Til tross for dette hadde jeg godt forhold mine foreldre, og jeg har faktisk brukt all min fritid, de siste 10 årene på å pleie og hjelpe foreldrene mine. Begge to bodde hjemme til de døde, takket være en del praktisk bistand fra meg og min søster. Jeg må legge til at mine foreldre også satt greit i det, men jeg tenkte aldri at deres økonomi skulle dryppe på meg. 
 

Jeg har tenkt at min oppgave som forelder var å gi barna mine en god oppvekst og lære dem gode verdier, og dermed gi dem de verktøyene de trenger for å klare seg som voksne. Jeg har derfor hatt stor fokus på ansvar og redelighet opp gjennom oppveksten. Barna, som nå er voksne, har fått en oppvekst full av opplevelser (utenlandsferier, turer i skog og mark, hygge og kos), førerkort og litt starthjelp da de flyttet ut. Vi har selvsagt arrangert fine konfirmasjoner, stått på i dugnader og fulgt opp både skole og fritidsaktiviteter. Begge barna våre er voksne nå, de har gode utdanninger og jobber. Nå tenker jeg at de skal klare seg selv og har alle forutsetninger for å gjøre det. 

I fremtiden får jeg sikkert flere barnebarn, og jeg har lyst til å gi det samme til alle. Dette er grunnen til at jeg ga litt beskjedne gaver, som noen vil kalle det. Hvis jeg hadde gitt 20 000kr, måtte alle fremtidige barnebarn få en tilsvarende sum. Dette er noe jeg sa til min svigerdatters mor, da jeg fikk kommentaren om beskjedne gaver. 

I ettertid har jeg følt at forholdet til svigerdatter  har vært litt anspent. Hun sender ikke meldinger like ofte som før og har takket nei til ett par middagsinvitasjoner. Nå føler jeg at det er pga gavene jeg har gitt. Jeg synes det er trist at det har blitt sånn, men samtidig ønsker jeg ikke at forholdet til svigerdatter skal være basert på gavene jeg gir. 

Hva tenker dere? Har dere forventninger om at foreldre og svigerforeldre gir dyre gaver hvis de sitter godt i det? 


 

 

Anonymkode: dcb66...a3b

For å si det slik, så ber man ikke om gaver, uansett om det er familie eller ei.

Så at du gav for lite nei, syns din svigerdatter er utakknemlig.

 

Endret av Lille39
.
  • Liker 8
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...