AnonymBruker Skrevet 27. april #1 Del Skrevet 27. april Først og fremst: jeg vet at dette er normalt. Jeg er også glad for at hun er sosial, kontaktsøkende og har mange venner. Så til saken: min førstefødte er nå 7 år. Jeg føler jeg «mister» henne helt. Hun som alltid har hengt på meg som et slips. Min lille, søte og sjarmerende jente. Nå er hun 7 år, bestemt og til tider en ganske småfrekk mini-tenåring. Hun elsker å være med venner, naboer og bekjente. Ute på vift hele tiden, om hun får lov. Jeg kjenner på en rar sorg. Savner tiden hvor hun elsket å være med meg. Hvor vi koste oss masse sammen, lekte og alt var fint. Hun vil jo fortsatt være med oss, men velger venner foran oss når som helst. Andre som kjenner på denne sorgen? Anonymkode: eca90...eb5 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
mimifin72 Skrevet 27. april #2 Del Skrevet 27. april Ja, det skjedde da barnet mitt var på leirskole. Etter en uke fikk tilbake et helt nytt barn. bra vi fikk reise masse sammen før. Nå er det bare vennene som gjelder. Det betyr at vi har gjort en bra jobb som mammaer - ungene er trygge og selvstendige. Men jeg forstår deg godt, ts🤗 1 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. april #3 Del Skrevet 27. april Min 7 åring er også slik. De søker utover. Er en naturlig del av utviklingen , vi hadde ikke gjort en god jobb om ikke. Det kommer noen nære øyeblikk som er gull verdt og de lever jeg på. De trenger oss i mange år fremover 💙 Anonymkode: 7ded4...4b6 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. april #4 Del Skrevet 27. april Haha, min er bare 3 år men akkurat begynt å være litt ute på egenhånd. Føler det er starten på løsrivelsen😅😭 Anonymkode: 6e4bc...347 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Yodas Skrevet 27. april #5 Del Skrevet 27. april Hør på "Slipping through my fingers" av ABBA! ❤️ Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 27. april #6 Del Skrevet 27. april Yodas skrev (4 minutter siden): Hør på "Slipping through my fingers" av ABBA! ❤️ hører på den stadig vekk😂😭 TS Anonymkode: eca90...eb5 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. april #7 Del Skrevet 28. april AnonymBruker skrev (16 timer siden): Først og fremst: jeg vet at dette er normalt. Jeg er også glad for at hun er sosial, kontaktsøkende og har mange venner. Så til saken: min førstefødte er nå 7 år. Jeg føler jeg «mister» henne helt. Hun som alltid har hengt på meg som et slips. Min lille, søte og sjarmerende jente. Nå er hun 7 år, bestemt og til tider en ganske småfrekk mini-tenåring. Hun elsker å være med venner, naboer og bekjente. Ute på vift hele tiden, om hun får lov. Jeg kjenner på en rar sorg. Savner tiden hvor hun elsket å være med meg. Hvor vi koste oss masse sammen, lekte og alt var fint. Hun vil jo fortsatt være med oss, men velger venner foran oss når som helst. Andre som kjenner på denne sorgen? Anonymkode: eca90...eb5 Det er dessverre mange små sorger vi må gjennom som mamma! Jeg har tre barn, som alle elsket å være med meg, og ville være med meg 24 timer i døgnet. Heldigvis kan jeg med stolthet se på at de tre barna har blitt store, selvstendige og herlige ungdommer❤️ Du gjør en god jobb som mamma, og barnet ditt er trygg nok til å utforske verden (i små porsjoner) uten deg. Men husk at hun vet at du er i nærheten, og er en hun alltid kan komme til når hun trenger det. For det gjør hun. Hun trenger deg i mange år til❤️ Anonymkode: 36a8d...502 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. april #8 Del Skrevet 28. april AnonymBruker skrev (14 timer siden): Haha, min er bare 3 år men akkurat begynt å være litt ute på egenhånd. Føler det er starten på løsrivelsen😅😭 Anonymkode: 6e4bc...347 Ute på egenhånd? Anonymkode: 538dd...aca Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 28. april #9 Del Skrevet 28. april AnonymBruker skrev (17 timer siden): Først og fremst: jeg vet at dette er normalt. Jeg er også glad for at hun er sosial, kontaktsøkende og har mange venner. Så til saken: min førstefødte er nå 7 år. Jeg føler jeg «mister» henne helt. Hun som alltid har hengt på meg som et slips. Min lille, søte og sjarmerende jente. Nå er hun 7 år, bestemt og til tider en ganske småfrekk mini-tenåring. Hun elsker å være med venner, naboer og bekjente. Ute på vift hele tiden, om hun får lov. Jeg kjenner på en rar sorg. Savner tiden hvor hun elsket å være med meg. Hvor vi koste oss masse sammen, lekte og alt var fint. Hun vil jo fortsatt være med oss, men velger venner foran oss når som helst. Andre som kjenner på denne sorgen? Anonymkode: eca90...eb5 det blir bare verre hvor eldre de blir min er 11, og er nesten bare ute med venner, hn begynte også og rive seg løs fra meg når hn var rundt 7, uvant,men tenkt så heldig de er som er har venner og er populær, ikke alle barn som er så heldig dessverre Anonymkode: ecfd9...7f0 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå