Kjæreste som ikke er så god sosialt..

[AnonymBruker]

Relativt nytt forhold, nærmer seg 1 år. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tingen er at vi har det fint vi to, og med de som kjenner oss best. Men i andre sosiale sammenhenger blir jeg så paff av kjærestens sosiale egenskaper (mangel på), at jeg rett og slett blir litt flau... Dette plager meg til den grad at jeg ikke greier å slappr av like mye. Vil jo at han og VI skal gjøre et godt inntrykk! Har prøvd å snakke med han, men det går ikke helt inn, og han blir veldig såret.. Her er noen eksempler:

-når noen snakker til han så ser han på MEG når han svarer de (vet at det er kansnje en trygghetsatferd, men jeg blir helt gal av det). 

-hvis jeg snakker med noen andre så kobler han seg ikke på, men sitter og ser ut i rommet. Og når den jeg snakker med prøver å få kontakt med å se på han ser han gjerne en helt annen vei.. Hjelper ikke at jeg prøver å hanke han inn ved å påpeke ting han kan relatere til eller forklare ev interne ting

-når han først kobler seg på kan han av og til avbryte eller buse ut med noe som omhandler han. Eksempel er hvis jeg og en annen snakker om noe kan han dreie samtalen om til en tanke han fikk om temaet (si vi snakker om at den andre har vært på tur til italia, så kan han plutselig skyte inn at han vil dra dit og hans tanker om det-uten å egentlig repsondere på den andres opplevelse) 

-han er generelt dårlig til å stille de gode spørsmål som går i dybden, og samtaler kan stoppe opp. 

 

Dette var bare noen eksempler.. Vet ikke hvor beskrivende de er. Men det er som at jeg hele tiden kikker meg over skulderen for å se om han er "med" eller ei. Vil jo ikke ha en lite engasjert kjæreste? 

Når det gjelder egen rolle, så vet jeg at jeg tar mye sosialt ansvar. Jeg tilpasser meg en god del, og jeg er GOD på det. Dvs at jeg virker intr og høflig selv om jeg kanskje er sliten osv. Vil alltid gjøre mitt for å unngå ubehag eller pinlig stemning. Så det e å ha han med meg er helt utrolig slitsomt 😅. I tillegg har jeg nok mye stolthet og er opptatt av å ikke bli misfortått. Vondt å tenke at noen sikkert tenker jeg har en litt tafatt kjæreste. Jeg vil jo at de skal se han slik jeg ser han! Det har bikket litt over for meg i det siste, og jeg revurderer hele forholdet pga dette. Når vi snakker om det nekter han for at han er noe engstelig sosialt. Men det at han hele tiden ser på meg er vel et tegn på det? 

Anonymkode: f28f8...b2b

[AnonymBruker]

Det virker jo som at du er helt ekstremt på i sosiale settinger og er veldig bevisst og manisk rundt hvordan du oppfører deg og hva du sier. Kanskje han ikke er interessert i den samtalen du har med noen andre? Og veldig mange forteller om egne opplevelser etter at noen andre har fortalt om sin. Det er jo som et pingpong-spill. Man bytter på å dele. Men du synes kanskje ikke det er greit, og vil bare ha fokus på den andre? 

Anonymkode: 294c1...477

[AnonymBruker]

Og... De fleste vanlige folk er elendig på å stille andr spm. Let alone gode og dype spørsmål. Dette passer seg ikke heller alltid. 

Anonymkode: 294c1...477

[AnonymBruker]

Men... Er enig med deg i at det med å avbryte og buse ut er jo noe man kan trene seg på å ikke gjøre. Det er uvaner. Og kanskje også typisk for folk med adhd. 

Anonymkode: 294c1...477

[svartkatt]

La han få være seg selv. Det inkluderer at han kan velge om han vil bli med på sosiale ting, eller hvem han vil treffe. Han har det sikkert verre enn deg i disse situasjonene. 

[AnonymBruker]

Var som å lese om meg selv jo, og hva er egentlig galt med å fortelle om egne erfaringer innenfor et tema? Trodde det var normen. Noen er mer stille av seg, og føler ikke for å være aktivt med i samtaler. Det å holde øyekontakt med deg i stedet for den som stiller spørsmål sier meg at han sikkert er veldig ukomfortabel i sosiale settinger. Folk er forskjellige sånn sett, men hvorfor skal du revurdere hele forholdet basert på hvordan du tror andre oppfatter han? Du syns jo dere har det bra sammen, når dere er alene. Er du så opptatt av hva andre tenker og mener at du bare vil kaste bort noe fint?

Anonymkode: e61d9...f7c

[Gjest Konser]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Relativt nytt forhold, nærmer seg 1 år. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Tingen er at vi har det fint vi to, og med de som kjenner oss best. Men i andre sosiale sammenhenger blir jeg så paff av kjærestens sosiale egenskaper (mangel på), at jeg rett og slett blir litt flau... Dette plager meg til den grad at jeg ikke greier å slappr av like mye. Vil jo at han og VI skal gjøre et godt inntrykk! Har prøvd å snakke med han, men det går ikke helt inn, og han blir veldig såret.. Her er noen eksempler:

-når noen snakker til han så ser han på MEG når han svarer de (vet at det er kansnje en trygghetsatferd, men jeg blir helt gal av det). 

-hvis jeg snakker med noen andre så kobler han seg ikke på, men sitter og ser ut i rommet. Og når den jeg snakker med prøver å få kontakt med å se på han ser han gjerne en helt annen vei.. Hjelper ikke at jeg prøver å hanke han inn ved å påpeke ting han kan relatere til eller forklare ev interne ting

-når han først kobler seg på kan han av og til avbryte eller buse ut med noe som omhandler han. Eksempel er hvis jeg og en annen snakker om noe kan han dreie samtalen om til en tanke han fikk om temaet (si vi snakker om at den andre har vært på tur til italia, så kan han plutselig skyte inn at han vil dra dit og hans tanker om det-uten å egentlig repsondere på den andres opplevelse) 

-han er generelt dårlig til å stille de gode spørsmål som går i dybden, og samtaler kan stoppe opp. 

 

Dette var bare noen eksempler.. Vet ikke hvor beskrivende de er. Men det er som at jeg hele tiden kikker meg over skulderen for å se om han er "med" eller ei. Vil jo ikke ha en lite engasjert kjæreste? 

Når det gjelder egen rolle, så vet jeg at jeg tar mye sosialt ansvar. Jeg tilpasser meg en god del, og jeg er GOD på det. Dvs at jeg virker intr og høflig selv om jeg kanskje er sliten osv. Vil alltid gjøre mitt for å unngå ubehag eller pinlig stemning. Så det e å ha han med meg er helt utrolig slitsomt 😅. I tillegg har jeg nok mye stolthet og er opptatt av å ikke bli misfortått. Vondt å tenke at noen sikkert tenker jeg har en litt tafatt kjæreste. Jeg vil jo at de skal se han slik jeg ser han! Det har bikket litt over for meg i det siste, og jeg revurderer hele forholdet pga dette. Når vi snakker om det nekter han for at han er noe engstelig sosialt. Men det at han hele tiden ser på meg er vel et tegn på det? 

Anonymkode: f28f8...b2b

 

Jeg kjenner meg litt igjen, jeg hadde kjæreste og så var vi ute med noen venner av henne. Jeg begynte å kjede meg av det sosiale, var siste gang jeg var sosial, tror jeg, litt lei av den dårlige følelsen og slitet med å late som

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var som å lese om meg selv jo, og hva er egentlig galt med å fortelle om egne erfaringer innenfor et tema? Trodde det var normen. Noen er mer stille av seg, og føler ikke for å være aktivt med i samtaler. Det å holde øyekontakt med deg i stedet for den som stiller spørsmål sier meg at han sikkert er veldig ukomfortabel i sosiale settinger. Folk er forskjellige sånn sett, men hvorfor skal du revurdere hele forholdet basert på hvordan du tror andre oppfatter han? Du syns jo dere har det bra sammen, når dere er alene. Er du så opptatt av hva andre tenker og mener at du bare vil kaste bort noe fint?

Anonymkode: e61d9...f7c

Å utveksle erfaringer er jo del av en gjensidig samtale. Men se for deg dette

X og y sitter og snakker om y sin reise til italia og x stiller spørsmål og y utdyper. Midt i y sin beskrivelse av sin tur hopper z inn og sier noe ala "jeg vil til italia. Kanskje jeg skal bestille meg en tur". Og der er hele samtalen til x og y parkert

Anonymkode: f28f8...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det virker jo som at du er helt ekstremt på i sosiale settinger og er veldig bevisst og manisk rundt hvordan du oppfører deg og hva du sier. Kanskje han ikke er interessert i den samtalen du har med noen andre? Og veldig mange forteller om egne opplevelser etter at noen andre har fortalt om sin. Det er jo som et pingpong-spill. Man bytter på å dele. Men du synes kanskje ikke det er greit, og vil bare ha fokus på den andre? 

Anonymkode: 294c1...477

Men det er flaut når kjæresten din ikke fanger opp at dine venner orøver å bli kjent og spørsmålene deres bare svever i løse luften

Anonymkode: f28f8...b2b

[Daria]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Å utveksle erfaringer er jo del av en gjensidig samtale. Men se for deg dette

X og y sitter og snakker om y sin reise til italia og x stiller spørsmål og y utdyper. Midt i y sin beskrivelse av sin tur hopper z inn og sier noe ala "jeg vil til italia. Kanskje jeg skal bestille meg en tur". Og der er hele samtalen til x og y parkert

Anonymkode: f28f8...b2b

Hvis det ikke skal mer til for å spore av samtalen, er jo ikke x og y så drevne sosialt de heller...

Er dette et problem for kjæresten din? Er det noe andre reagerer på? Det virker som om dette først og fremst handler om at du blir flau, og det er ditt problem og din utfordring å gjøre noe med.

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Hvis det ikke skal mer til for å spore av samtalen, er jo ikke x og y så drevne sosialt de heller...

Er dette et problem for kjæresten din? Er det noe andre reagerer på? Det virker som om dette først og fremst handler om at du blir flau, og det er ditt problem og din utfordring å gjøre noe med.

Nei jeg ser jo at andre blir satt ut når han forstyrrer og ikke henger med. I tillegg kan det være vanskelig for dem å høre hva han sier når han mumler litt og ser på meg istedetfor dem😅 og jeg ser jo på folk at de blir skuffa når han ikke gir respons! Så da er det jo et reelt problem? 

Anonymkode: f28f8...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Å utveksle erfaringer er jo del av en gjensidig samtale. Men se for deg dette

X og y sitter og snakker om y sin reise til italia og x stiller spørsmål og y utdyper. Midt i y sin beskrivelse av sin tur hopper z inn og sier noe ala "jeg vil til italia. Kanskje jeg skal bestille meg en tur". Og der er hele samtalen til x og y parkert

Anonymkode: f28f8...b2b

Det er den vel ikke! Da er det jo bare å følge opp med "Ja, det synes jeg du bør, og da vil jeg anbefale XYZ som vi prater om nå, der er det helt fantastisk". Det blir ikke vanskelig å styre samtalen over i sitt opprinnelige spor heller.

Det eneste jeg reagerer på i din beskrivelse, er at han ser på deg når han svarer noen andre. Det er nok bare usikkerhet og går over når han blir bedre kjent med vedkommende. 

Anonymkode: 8b441...e9e

[AnonymBruker]

For meg er det DU som fremstor usikker her, som er så opptatt av hva andre tenker om kjæresten din sin måte å kommunisere på. La han være han da, og la andre tenke det de vil om han. Så kan dere ha det fint sammen.

Anonymkode: 3db06...799

[AnonymBruker]

Det hadde vært en solid dealbreaker for min del. Det er virkelig ikke normal atferd, og ikke noe jeg hadde orket å forholde meg til over mange år.

Det å fungere normalt sosialt med andre betyr mye. Jeg krever ikke at man er "best i klassen", men det du beskriver her er jo bare tragisk.

Anonymkode: 3a8a8...6f4

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (44 minutter siden):

La han få være seg selv. Det inkluderer at han kan velge om han vil bli med på sosiale ting, eller hvem han vil treffe. Han har det sikkert verre enn deg i disse situasjonene. 

Gidder ikke bruke mitt liv på å være sosial støttekontakt for en sosial analfabet.

For meg er det en viktig side av min mann at jeg kan ta han med i enhver sosial setting, og at ha fungerer godt og selvstendig der. 

Anonymkode: 3a8a8...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Var som å lese om meg selv jo, og hva er egentlig galt med å fortelle om egne erfaringer innenfor et tema? Trodde det var normen. Noen er mer stille av seg, og føler ikke for å være aktivt med i samtaler. Det å holde øyekontakt med deg i stedet for den som stiller spørsmål sier meg at han sikkert er veldig ukomfortabel i sosiale settinger. Folk er forskjellige sånn sett, men hvorfor skal du revurdere hele forholdet basert på hvordan du tror andre oppfatter han? Du syns jo dere har det bra sammen, når dere er alene. Er du så opptatt av hva andre tenker og mener at du bare vil kaste bort noe fint?

Anonymkode: e61d9...f7c

Enig. Han høres veldig ut som meg også😅

jeg ser mye på samboer når jeg prater, fordi han er tryggheten min. Jeg har sosial angst og blir ekstremt stressa av å prate foran andre. 

Anonymkode: ac144...93e

[svartkatt]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Gidder ikke bruke mitt liv på å være sosial støttekontakt for en sosial analfabet.

For meg er det en viktig side av min mann at jeg kan ta han med i enhver sosial setting, og at ha fungerer godt og selvstendig der. 

Anonymkode: 3a8a8...6f4

Det er helt forståelig, og da finner du en som funker slik du liker. 

[Stor pike]

Hva sier han selv? Er han oppmerksom på at han er litt utafor? 

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (11 minutter siden):

Det er helt forståelig, og da finner du en som funker slik du liker. 

Det har jeg selvfølgelig gjort, og vi har vært lykkelige sammen i 20 år nå. 

Om man, som TS, er fullstendig ulik en annen person. I den grad at det er hemmende allerede tidlig i forholdet. Så er det bare å bryte og gå videre. Det finnes mange sosialt oppegående personer der ute. 

Anonymkode: 3a8a8...6f4

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg vil jo at de skal se han slik jeg ser han!

Sier hun som skriver lange innlegg på kvinneguiden om hvor håpløs han er.

Anonymkode: 99930...157