Kvinner med adhd

[Quirky]

Jeg har også eksperimentert med små doser amfetamin, og det var herlig- jeg greide endelig å konsentrere meg om skolearbeidet.

Det som er lystbetont, som bøker jeg liker, greier jeg å konsentrere meg om, men jeg har fått journalistutdannelsen min ødelagt p.g.a at jeg ikke greide å fullføre praksis (bare 2 forsøk), fordi jeg ikke greide å konsentrere meg.

Jeg fikk diagnosen Bipolar lidelse 2 som nittenåring, men har hatt mistanke om at jeg var feildiagnostisert. For en måned siden fikk jeg bekreftet dette, og fikk diagnosen ADHD. Om tre uker (psykiateren hadde ikke ledig time før da)skal jeg få prøve medisner.

Moren min har mistenkt at jeg hadde ADHD i over 10 år, og jeg har hatt mistanke om det når jeg har lest om det. Jeg er glad for å endelig få det bekreftet.

[Gjest TORILL SØNSTABØ]

Hei, jeg er en voksen kvinne med mye å tenke på. Har mann og 4 barn. Full gass hele døgnet, med andre ord.. Det ble vel for mye for meg, også, da jeg for noen måneder siden ble sykemeldt. Det ble for tungt og trist, jeg får ikke tilbakemeldinger på noe av det som er viktig, føler jeg. Mannen min, sønnen min og datteren min har gitt meg store utfordringer, i tillegg til egne tanker om evt. diagnose, og jeg sitter med følelsen av å være alene med min frustrasjon. Ikke kan jeg snakke med venner, mor. Legen min er ikke så inne på sånne psykiske ting, men har henvist meg til psykolog, det er ok, men dyrt. Jeg kan ikke fortsette å være sykemeldt uten å komme videre! Jeg synes jeg skal være litt hensynsfull med hva jeg utleverer ang familien til for mange. Nå etterlyser jeg dere som kan gi tips og egne erfaringer ang. barn/utredning mhp ADHD, voksne med asperger syndrom, unge /rus (hasj).

[Gjest Gjest_Kristin_*]

Hei, jeg blir rørt når jeg leser innlegget ditt. Jeg er selv ennå ikke diagnostisert med ADHD, men skal igang med den prosessen nå. Etter å ha lest mye om ADHD, og ikke minst jenter med ADHD, er jeg ganske sikker på at du er feildiagnostisert. Jeg trodde selv i over ti år at jeg hadde bipolar lidelse, men følte at det var noe som skurret ift. symptomene. Jeg er helt sikker på at jenter er oversett ift. ADHD, som vanlig er det menn forskerne har interessert seg for. Tror det er veldig lurt å finne seg en reflektert og innsiktsfull lege som kan lytte til deg og ikke mistro deg, slik som denne legen beklageligvis gjorde. Ritalin er mye smartere enn amfetamin og efedrin! :o) Er selv midt i en bachelorgrad og deler dine tanker og bekymringer ift. fremtiden min som arbeidstaker, når jeg ikke kan komme og gå og avbryte ting etter eget behov.

[PurpleHaze]

Jeg er diagnostiser med bipolar lidelse 2, men mistenker at jeg er feildiagnostisert. Flere personer med peiling på adhd har sagt at jeg har klare symptomer på adhd (kvinneversjonen). Adhd hos kvinner (kalles kanskje add?) er jo lett å forveksle med bipolar lidelse.

Det mest tydelige tegnet på at jeg kan ha feil diagnose er kanskje at jeg aldri har hatt en ordentlig hypoman episode, samt at de stemningsstabiliserede medisinene jeg tar ikke har noen ordentlig virkning, selv om jeg er på maksdose og har vært det i tre år.

Jeg nevnte dette for en psykolog som jeg hadde gått til noen ganger, men hun avviste teorien basert på at jeg kan lese bøker og har gjort det bra på skolen..selv om jeg ofte ikke greier å lese bøker overhodet, og har store problemer med selv å holde ut en kinofilm på 1,5 timer. Selv når jeg ser en tv-serie episode på 45 minutter må jeg gjøre noe annet samtidig, som å lese i et blad eller lese et blad samtidig. Dette varierer dog, noen ganger kan jeg bli helt oppslukt av noe og greier da å konsentrere meg på en nærmest manisk måte.

Selv om jeg har gjort det bra på skolen hadde jeg store problemer med å holde ut en hel skoledag, jeg dro som regel hjem etter 3-4 timer, fordi jeg rett og og slett ikke greide mer. Dobbelttimer var mitt største problem. Likevel kom jeg meg igjennom skolen, men nå når jeg straks ferdig med graden min, og er redd for ikke bare å klare meg gjennom eksamenslesing, og ikke minst om jeg vil greie meg i en jobbsituasjon der jeg ikke bare kan gå hjem etter noen timer. De siste årene har jeg selvmedisinert med med effedring og til tider amfetamin for å i det hele tatt greie å komme meg igjennom det. Og det skal ikke mue fornuft til for å forstå at det ikke er noe smart.

Hva det nå enn er jeg lider av gjør det livet mitt svært vanskelig. Jeg har sluttet hos psykologen, for det rett og slett ikke hjalp. Jeg har ikke hatt noe særlig trautmatiske opplevelser som kunne forårsaket depresjoner, jeg har hatt en god oppvektst, men har helt fra barneskolen vært svært plaget av at et eller annet er galt. Jeg har også lidd av kroniske søvnproblemer helt siden jeg var barn.

Om det er noen kvinner med adhd her, kjenner dere igjen noen symptomer?

Det er jo bare uhørt! Jeg er ikke utdannet psykolog men jeg ser lett at du har flere av symptomene for diagnosen AD/HD. Jeg har selv diagnosen AD/HD, og har meget gode språkkunnskaper, faktisk 40% over gjennomsnittet ifølge flere tester, jeg var også raskest til å lese i klassen på barneskolen! Jeg anses som relativt smart av alle lærere, men møtte veggen i 10 klasse da jeg ikke lenger klarte å opprettholde karakterer pga. glemsomhet og konsentrasjonsproblemer. Kjenner meg veldig godt igjen i dine opplevelser. Diagnosen settes ved hjelp av en del oppmerksomhets, konsentrasjon og andre ulike tester, som i mitt tilfelle tok ca 1-2 over to dager.

Fikk alltid mye skjenn på skolen fordi de trodde at jeg ''ikke gadd', eller bare ''surra'', men tro meg, jeg prøvde veldig hardt. Har også en del søvnproblemer.

Blir så lei meg når jeg ser amfetaminmissbrukere som kun er det fordi de ikke har fått den hjelpen de trengte, og de medisinene de trengte! En AD/HD diagnose vil gi deg tilgang på den hjelpen du trenger, og medisiner. Jeg har selv valgt å ikke bruke medisiner, men du har antageligvis mye sterkere AD/HD enn jeg. Håper du får hjelp så snart som mulig!

Endret 26. februar 2008 av PurpleHaze

[Gjest Gjest_S_*]

Jeg har fått adhd diagnose. Ble først glad, det kan forklare den rufsete veien livet mitt har tatt og det spriket jeg kjenner mellom den jeg er og den jeg ønsker å være. Symtomer: ekstrem tankevirksomhet, indre uro, tvangstanker, angstlignenede sinnelag, perfeksjonist som er utbrent.Vil veldig mye-klarer veldig lite. Jeg er 23 og utbrent. La meg inn på psyk sykehus til utredning. Etter 3mnd ble jeg skrevet ut, de tok ikke adhdmistankene mine på alvor. Det var når jeg selv kontaktet en svensk adhd lege at det skjedde noe. Det norske sykehuset gav meg ekstrem hypokondri... Så feilbehandling av jenter med adhd tror jeg er et stort problem.

Håper du finner ut av dette. Ikke gi deg, det finnes allltid håp.

Men så har jeg et spm. Jeg har ikke særlig lyst til å starte på ritalin/conserta/strattera. Det er ikke en medisin som tar bort åraken til adhd´en, det bare demper symptomer. Men den medisinene er farlig. Jeg har lest mye om dette nå, foreldre som advarer mot innsnevrede vener til hjertet slik at barna deres har dødd av hjertesvikt. Hjertefriske barnr. SSOm gikk til jevnlig kontroll.

Og legemiddelselkapene sier de ikke vet langtidseffekten. ADHD har vært medisinert med det samme stoffet i over 30 år. Det er klart de vet langtidseffekten! Men de vil nok ikke fremlegge de dystre tallene, for legemiddelselskaper er BIG BIS. Tenk bl.a. så mange barn verden rundt som kjøper denne medisinen til barna sine..

Dette er ikke noe jeg ønsker så nå er jeg ikke så glad for å ha fått diagnosen likevel. Jeg kommer aldri til å tørre å utsette kroppen for noe så risikabelt..

Det skal ikke være lett..

[Gjest Gjest_S_*]

Det gikk unna gitt. Sorry alle skrivefeila mine ovenfor. (haha, er ikke det adhd i et nøtteskall..) Men sorry.