Har dere noen gang sett hvor lang tid det tar før venner kontakter deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg gjør ikke dette for å være kjip med noen, men jeg trenger et tegn på at jeg er bra og at det ikke bare går en vei. Er det så rart da? 

Anonymkode: f0859...079

Ts

Anonymkode: f0859...079

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Har ikke hatt kontakt på 14-15 år. 

Anonymkode: 9c4eb...c7b

[AnonymBruker]

Trist å se at flere her har opplevd dette og ingen andre da har tatt kontakt ❤️ Hva er grunnen? Var det ikke vennskap! 

Anonymkode: f0859...079

[AnonymBruker]

Tenker at de som ikke tar kontakt ikke bryr seg om den andre og bare seg selv. Å la det gå 15 år. Masse egoistiske og stygge mennesker. 

Anonymkode: f0859...079

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Har et prosjekt her nå der jeg venter og ser hvor lang tid det tar før noen kontakter meg og hører om vi skal finne på noe. Rett å slett å se om jeg har betydning for noen. 

Anonymkode: f0859...079

De gjør ikke, med mindre de vil ha noe av meg. Hadde jeg forsvunnet hadde det gått måneder for noen, år for andre, før de i det hele tatt merket at jeg var blitt borte. Skulle jeg regne min verdi ut i fra min popularitet ville jeg være omtrent verdiløs. Sier omtrent fordi jeg har mann og to barn som ser på meg som en sentral del av hverdagen deres. Er jeg uerstattelig? Nei, men det hadde ihvertfall merket skiftet. Venner og kjente hadde ikke oppdaget tomheten etter meg fordi det ikke er en tomhet etter meg. Det er ingen plass som er mitt, jeg er ikke viktig for dem.

Ikke før jeg eventuelt dør og en eller annen holder begravelse. Da vil de samles og presse ut noen krokodilletårer mens de snakker om hvor fantastisk forhold vi hadde. Det er den falskeste jeg vet,  og har ofte vært årsaken til at jeg nekter å dø. De skal ikke få den dagen frivillig av meg ihvertfall. Er det opp til meg vil det ikke holdes begravelse eller settes opp stein. La min bortgang være like taus og ubetydelig som min eksistens.

Anonymkode: 642d2...160

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner, så sånne eksperimenter slipper jeg tenke på.

Anonymkode: 2d7c8...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tøffe perioder er en ting, men om det kun er e øn person som tar initiativ alltid så er det litt rart

Anonymkode: bd7b8...0c6

Hvorfor det? Når man alltid har det fint sammen når man møtes. Og personen alltid er der om du først trenger noe. 

Anonymkode: d7b3c...31b

[AnonymBruker]

De som ikke er flink til det bør bli flinkere. Det bør ikke bare gå en vei. 

Anonymkode: f0859...079

[AnonymBruker]

Nei. Det er å gi og ta, balansen er lik over tid. Er jeg treg på å ta kontakt, gjør de de, og omvendt.

Anonymkode: 64f5b...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.4.2024 den 17.23):

Jeg gjør ikke dette for å være kjip med noen, men jeg trenger et tegn på at jeg er bra og at det ikke bare går en vei. Er det så rart da? 

Anonymkode: f0859...079

Nei. Helt forståelig. 

Anonymkode: de8a5...735

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Tenker at de som ikke tar kontakt ikke bryr seg om den andre og bare seg selv. Å la det gå 15 år. Masse egoistiske og stygge mennesker. 

Anonymkode: f0859...079

Det trenger ikke nødvendigvis være egoisme som ligger bak, men sannsynligvis er ikke vennskapet like viktig for den som ikke tar kontakt. Det blir for mye rett og slett. De takker gjerne ja til en invitasjon, men kanskje fordi de ikke klarer å si nei. Har en venninne som aldri tar kontakt med meg. På et tidspunkt ga det meg så dårlig selvtillit at jeg sluttet å ta kontakt. Da ble det ikke mer kontakt, gitt. 

Anonymkode: 2e331...a50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

De gjør ikke, med mindre de vil ha noe av meg. Hadde jeg forsvunnet hadde det gått måneder for noen, år for andre, før de i det hele tatt merket at jeg var blitt borte. Skulle jeg regne min verdi ut i fra min popularitet ville jeg være omtrent verdiløs. Sier omtrent fordi jeg har mann og to barn som ser på meg som en sentral del av hverdagen deres. Er jeg uerstattelig? Nei, men det hadde ihvertfall merket skiftet. Venner og kjente hadde ikke oppdaget tomheten etter meg fordi det ikke er en tomhet etter meg. Det er ingen plass som er mitt, jeg er ikke viktig for dem.

Ikke før jeg eventuelt dør og en eller annen holder begravelse. Da vil de samles og presse ut noen krokodilletårer mens de snakker om hvor fantastisk forhold vi hadde. Det er den falskeste jeg vet,  og har ofte vært årsaken til at jeg nekter å dø. De skal ikke få den dagen frivillig av meg ihvertfall. Er det opp til meg vil det ikke holdes begravelse eller settes opp stein. La min bortgang være like taus og ubetydelig som min eksistens.

Anonymkode: 642d2...160

Hvordan kan man ordne på forhånd at man ikke ønsker begravelse; dette er noe jeg har tenkt på. Har ikke venner, og min søster bryr seg null om jeg er levende eller død, selv om hun later som hun bryr seg. Har kun min mor, som er gammel. Tanken på krokodilletårer og fine ord byr meg i mot. Vil heller kremeres og kanskje få inn et eller annet skriftlig om hvor kald verden vi lever i🥹Jeg er også taus og ubetydelig. Har hverken partner eller mann. Kun en jævlig eksistensialismeangst🫣

Anonymkode: 44a6b...e6b

[AnonymBruker]

Ja, det gjør jeg av og til. Det er helt naturlig, og jeg tror mange gjør det uten å tenke over det, at når man selv har tatt initiativ sist, så lar man den andre ta initiativ neste gang. Det er naturlig å ønske en balanse. At man vil være ønsket og oppsøkt. Jeg har ingen problemer med å ta initiativ, men når jeg merker at den andre ikke gir tilbake i særlig grad, fortsetter jeg ikke å ta initiativ gang etter gang. 

Anonymkode: 69074...0fb

[velociraptor]

AnonymBruker skrev (På 25.4.2024 den 23.13):

Har et prosjekt her nå der jeg venter og ser hvor lang tid det tar før noen kontakter meg og hører om vi skal finne på noe. Rett å slett å se om jeg har betydning for noen. 

Anonymkode: f0859...079

For en meningsløs tanke.

Jeg har noen venner jeg snakker med hver dag, og andre som jeg snakker med en gang i året eller sjeldnere men hver gang føles det som i går, og jeg vet vi hadde vært der for hverandre på dagen om det var noe ordentlig viktig.

[Anonymbruker***]

Jeg vil ikke si jeg gjør det med såpass mye overlegg, men jeg legger opp hvor mye intiativ jeg tar etter hva den andre gjør. Jeg er forsåvidt enig i at man "ikke skal føre regnskap", men jeg for min del er faktisk ikke komfortabel med å titt og stadig være den som inviterer til noe. Spesielt ikke om den andre sjeldent eller aldri kommer med ett alternativ om de er opptatt når man spør. Den eneste naturlige konklusjonen for min del er da at de ikke ønsker eller har mulighet til å ha så tett kontakt. 

Man kan være så opptatt, diskre og travel som man vil, men om den andre reagerer med å ta mindre kontakt er man en dårlig venn? Bekymring for å fremstå masete, eller redsel for avvisning er kanskje ikke legitimt i denne sammenhengen... 

[AnonymBruker]

Jeg merker godt at andre gjør slik "testing", når det er noen jeg ikke har lyst å treffe mer. For hvis jeg ikke vil ha mer kontakt med den personen avslår jeg deres initiativ, skriver at jeg dessverre har andre planer den dagen. Og da har jeg nesten aldri opplevd at den personen har tatt initiativ på nytt. 

Anonymkode: 69074...0fb

[Praktspragla]

Prøvd ut dette i 25 år. Og slik har jeg også luket ut masse folk som ikke var "venner" allikevel. Det skal ikke være en jobb å ha venner, og hvis folk ikke vil være med deg så er du ikke noe for de. Livet går faktisk videre