Folk som prøver å bli kjent med meg, jeg har bygd meg en forsvars mur mot folk. Hvordan takler dere andre det?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å stole på folk. Etter å ha blitt fryst ut, aldri bli spurt om å være med på ting, følt meg fordømt av valg jeg har tatt for 6 -7 år siden. Endte med at jeg i 2020 bestemte meg for å flytte til ett sted jeg fikk meg jobb. 

Det gjorde jeg og har siden den gang bodd her. Her har jeg blitt likt for den jeg er idag og det gamle som har skjedd før vet ingen om her. 

Men nå er jeg med i en frivillig organisasjon og jeg har holdt skjult alt om min fortid så godt jeg kan i frykt for igjen bli fordømt og fryst ut. 

På møte i kveld var det ei dame som var så på meg om at hun mente vi ikke ble godt nok kjent forrige gang vi møttes og gnog veldig hardt på at jeg måtte bli med på noe i en annen gruppe. Ho fikk meg til å si ja, men alt inni meg skriker i mot. Jeg føler ikke jeg kan stole på ho. 

Så sa som sagt ja ho mente at jeg var alltid velkommen tilbake i den gruppa jeg var før og at jeg kunne begynne i det små.  Og ta en kveld i gangen. Så ja jeg er ikke vant folk er så på for å få meg med på ting. Jeg kjenner ho egentlig ikke noe i det egentlig ho fremstår som ho som er perfekt som har en flott mann og en sønn og godt betalt lønn og masse i materielle goder og jeg er lissom fattiglusa i forhold. Eier ikke nåla i veggen. Kan lissom aldri tenke meg at vi kan ha noe til felles. 

Hvordan har dere andre taklet å bli dratt inn i ett fellessksap sånn når man er vant til å være eksludert fra fellesskap? Og taklet dere det ? Gikk det bra. Turte dere og fortelle litt mer om deres bakgrunn etterhvert som dere ble kjent?

 

Anonymkode: e6da2...da9

[AnonymBruker]

Hva er det som skjedde som har gjort at du har blitt fryst ut? 

Min opplevelse etter mange år med lite venner, men nå de siste 2 årene har begynt å få vennber, er at gode venner kan jeg være åpen og dele alt mrd. På godt og vondt 

Anonymkode: cea0d...ca8