Føler meg nedgradert som pedagogisk leder, fordelt på to avdelinger etter å ha vært på en

[AnonymBruker]

Føler meg litt rotløs. Har vært avdelingsleder på en avdeling tre år, story sett alene som pedagog der. Har aldri fått dårlige tilbakemelding, heller ikke tilbakemelding generelt. Nå er alle ansatte omrokkert, og jeg er fordelt på to avdelinger fra nå for å få kabalen til å gå opp. Jeg kom riktignok inn sist som ansatt.  Sjefens argumenter er at de som aldri har vært på småbarnsavdeling må være der nå, og derfor omrokkeres det. Alle skal få kjennskap til de ulike avdelingene.

Grunnen til at jeg føler meg rotløs er fordi jeg er en av få pedagoger som er på avdeling minst, fordi jeg er på to avdelinger. Tre dager på en, to dager på en annen. Når oppgaver skal delegeres, får pedagogen som er der mest ansvaret. Jeg føler jeg ikke er viktig, og faller mellom to stoler. Det er litt vanskelig når jeg er vant til å styre alt selv, selvsagt sammen med assistentene jeg har jobbet med.

De andre kollegaene forstår meg ikke, de sier jeg bare må være glad for å få færre oppgaver, at jeg kan slappe mer av. Likevel har jeg jo valgt denne jobben for å gjøre oppgavene som følger med. 

Innspill? Altså, det er kommentarene fra sjefen som sårer meg: "Lise tar det, for hun er der mest". Når jeg f eks spør om å få ha ulike opplegg jeg ønsker. F eks førskole.

Anonymkode: 64655...168

[AnonymBruker]

Vel, da har du en dårlig leder som ikke klarer å forankre sine avgjørelser hos sine ansatte. Det burde selvsagt ligge en god dialog mellom deg og leder om oppgavefordeling før noe slikt iverksettes. 

Anonymkode: 4a33e...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel, da har du en dårlig leder som ikke klarer å forankre sine avgjørelser hos sine ansatte. Det burde selvsagt ligge en god dialog mellom deg og leder om oppgavefordeling før noe slikt iverksettes. 

Anonymkode: 4a33e...01a

Ja det burde det. Jeg skal avklare ansvar med pedagogen på avdelingen selv.

Anonymkode: 64655...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.4.2024 den 8.38):

Føler meg litt rotløs. Har vært avdelingsleder på en avdeling tre år, story sett alene som pedagog der. Har aldri fått dårlige tilbakemelding, heller ikke tilbakemelding generelt. Nå er alle ansatte omrokkert, og jeg er fordelt på to avdelinger fra nå for å få kabalen til å gå opp. Jeg kom riktignok inn sist som ansatt.  Sjefens argumenter er at de som aldri har vært på småbarnsavdeling må være der nå, og derfor omrokkeres det. Alle skal få kjennskap til de ulike avdelingene.

Grunnen til at jeg føler meg rotløs er fordi jeg er en av få pedagoger som er på avdeling minst, fordi jeg er på to avdelinger. Tre dager på en, to dager på en annen. Når oppgaver skal delegeres, får pedagogen som er der mest ansvaret. Jeg føler jeg ikke er viktig, og faller mellom to stoler. Det er litt vanskelig når jeg er vant til å styre alt selv, selvsagt sammen med assistentene jeg har jobbet med.

De andre kollegaene forstår meg ikke, de sier jeg bare må være glad for å få færre oppgaver, at jeg kan slappe mer av. Likevel har jeg jo valgt denne jobben for å gjøre oppgavene som følger med. 

Innspill? Altså, det er kommentarene fra sjefen som sårer meg: "Lise tar det, for hun er der mest". Når jeg f eks spør om å få ha ulike opplegg jeg ønsker. F eks førskole.

Anonymkode: 64655...168

Jeg jobber på avdeling som eneste pedagog, selv om vi skulle hatt to. Må ha myyye kontortid for å klare alle oppgavene jeg får delegert, og det er dager jeg knapt får være med barna. Det er jo sammen med barna jeg får gjort min jobb som pedagog. Å sitte på kontor og lage planer som uansett går i vasken pga underbemanning er jo helt håpløst. Å være på avdeling sammen med barna og heller gjøre spontane aktiviteter, gå turer og leke, og ellers gjøre det barna har lyst til, og trenger, DET hadde vært noe det! Faktisk kunne være der for de fysisk, ikke gjennom alle planene  
 

Ikke misforstå meg, jeg trenger jo kontortida til mange ting, men ikke så mye som styrer påstår jeg trenger!

Dette var min frustrasjon, da, det hjelper jo ikke deg. Uansett syns jeg styrere overkjører pedagogene i mange tilfeller. Det er slikt som vises igjen på papiret som ser ut til å være det viktigeste for mange av de. 

Anonymkode: 09253...4a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg jobber på avdeling som eneste pedagog, selv om vi skulle hatt to. Må ha myyye kontortid for å klare alle oppgavene jeg får delegert, og det er dager jeg knapt får være med barna. Det er jo sammen med barna jeg får gjort min jobb som pedagog. Å sitte på kontor og lage planer som uansett går i vasken pga underbemanning er jo helt håpløst. Å være på avdeling sammen med barna og heller gjøre spontane aktiviteter, gå turer og leke, og ellers gjøre det barna har lyst til, og trenger, DET hadde vært noe det! Faktisk kunne være der for de fysisk, ikke gjennom alle planene  
 

Ikke misforstå meg, jeg trenger jo kontortida til mange ting, men ikke så mye som styrer påstår jeg trenger!

Dette var min frustrasjon, da, det hjelper jo ikke deg. Uansett syns jeg styrere overkjører pedagogene i mange tilfeller. Det er slikt som vises igjen på papiret som ser ut til å være det viktigeste for mange av de. 

Anonymkode: 09253...4a7

Som jeg skulle skrevet det selv.  Jeg er også pedagog alene da den andre pedagogen har vært SM siden nytt år.Ingen pedagog som vikar, så blir bare eni av de unge ufaglærte vi har på lista.
 

Føler jeg bare tenker logistikk, planlegging og rutiner. Og ikke minst brannslokking! Nesten bare vikarer på avdeling. Sjefen spør ikke om jeg trenger hjelp, en gang. Tre barn med vedtak og mange som trenger mye ekstra sånn generelt, enten det er astma - medisin, kremer, tilrettelegging på ting, do- påminnelser, minoritetsspråklige som ikke snakker norsk osv. Etter 15 år i bhg synger jeg på siste verset. 
 

ts: Skjønner at du føler som du gjør! Tips? Beklager. Hadde ikke klart å være pedagog på to avdelinger, her må sjefen steppe opp. 

Anonymkode: ba683...2b0