dere som krangler: Hva krangler dere om?

[AnonymBruker]

Før jeg forlot skuta etter 30 år, holdt jeg ut med en daglig strøm av sukk og stønn over ulik fordeling av husarbeid, urimelige kolleger på jobben, hennes vanskelige søster osv., osv.. Siden mishagsytringene stort sett bare gikk én vei, kunne det knapt kalles krangling, men noen ganger måtte jeg jo svare. Da jeg til slutt gikk, ble hun stående igjen som et spørsmålstegn. For henne var det åpenbart sånn et samliv skulle være.

Anonymkode: 9e748...b56

[PusheenPusheen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Før jeg forlot skuta etter 30 år, holdt jeg ut med en daglig strøm av sukk og stønn over ulik fordeling av husarbeid, urimelige kolleger på jobben, hennes vanskelige søster osv., osv.. Siden mishagsytringene stort sett bare gikk én vei, kunne det knapt kalles krangling, men noen ganger måtte jeg jo svare. Da jeg til slutt gikk, ble hun stående igjen som et spørsmålstegn. For henne var det åpenbart sånn et samliv skulle være.

Anonymkode: 9e748...b56

Fikk hun ikke korrigering fra deg ila de 30 årene? Eller bare ignorerte hun det? 

[AnonymBruker]

Hun fikk absolutt korrigering, men klarte ikke å endre atferd, og jeg ga etterhvert opp. Vi klarte heldigvis i fellesskap skjerme barna, og så snart de flyttet ut, gjorde jeg det samme.

Anonymkode: 9e748...b56

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 22 år. Det er ingen krangling som i høye stemmer, men diskusjoner kan det bli. 

Jeg har en del temperament. Han kan være litt "avkoblet", særlig om han er trøtt og sliten. Så når hodet mitt går i 100kmt med planer, og jeg bare får et "eh.." tilbake, så er ikke stemningen helt toppers. Men feilen er begges, vi er bare på litt ulikt sted akkurat der og da. 

Og i forlengelsen av dette, som allerede nevnt; jeg er en som over-planlegger, han er mer spontan. Og så blir det en diskusjon om å bruke mye tid på å tenke over "alle eventualiteter", kontra å ta det litt som det kommer. Men igjen; er kombinasjonen som blir feil i øyeblikket. 

Egentlig føler jeg det ville vært veldig flatt om det aldri hadde vært en diskusjon. 

Husarbeid, nivå ryddighet, hvilken vei dorullen skal henge, hvordan pålegg oppbevares, om senga skal res opp... Alt det der har vi landet for veldig mange år siden. 

Anonymkode: 45599...c37

[AnonymBruker]

Vi har aldri krangla med roping, høye stemmer eller ukvemsord. Har vært sammen i 10 år og har opplevd mange motbakker på de åra. Både sykdom, dødsfall, kriser i familien, økonomiske utfordringer, flyttinger og oppussing. 

Vi er veldig like på mye, begge tåler godt at den andre er sliten, trenger alenetid eller ro så i slike tilfeller så tilpasser vi oss bare uten å hverken tenke over det eller gjøre noe nummer utav det. Vi er begge diagnosert med ADHD og autisme så vi har en del begrensninger vi bare må ta hensyn til og siden det gjelder begge så er det heldigvis aldri noe problem. En av oss greier alltid å styre skuta når den andre er nede og ingen av oss måler hvem som gjør mest eller minst. 

Vi kommuniserer godt, er flinke til å takke hverandre for småting andre sikkert synes er tullete å takke for. Flørter mye og er OBS på hva den andre trenger. Vi legger oss sammen hver eneste natt og har noen minutter med bare ro og kos før vi sovner. 

Jeg tror nok at forhold som vårt, kanskje minus diagnosene egentlig er mer vanlig enn de som krangler heftig og ofte.

Anonymkode: c1ae8...7a3