Kjæresten er dårlig på emosjonell støtte

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mener du virkelig det? Nå kjenner du meg ikke da, jeg er ikke sutrete. Jeg er stort sett en som setter andre foran meg selv, og engasjerer meg og er der for andre. Men nå når jeg står i noe vanskelig, er det ikke da ganske vanlig å for en partner å ville ønske å være til støtte? Det skal jo ikke så mye til, følg opp og spør hvordan det går, gidde å ringe når partneren er engstelig i en uavklart helsesituasjon? Hvordan er du med din partner da? Hvis partneren din er langvarig syk eller opplever noe leit, gidder du ikke bry deg? Jeg lurer oppriktig.

Anonymkode: a6243...5e0

Ja, ellers hadde jeg ikke skrevet det. 
 

Jeg forventer ikke at en partner skal være til så stor støtte over tid, det har man leger, psykologer og annet helsehjelp til. Eventuelt venner osv. En partner kan ta litt av og til, men ikke til vanlig

Anonymkode: 02f5a...d42

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Takk for gode råd. Leit å høre at du har hatt det sånn❤️ «Overdrevent positiv» høres kjent ut, og det er ganske provoserende når han vet at jeg har det vanskelig. Det har hendt at jeg har sagt «vil du helst ikke høre om dette?» Og da svarer han «hvorfor skulle jeg ikke det da?» Ikke noe mer. Det rette svaret ville vært noe sånt som «selvfølgelig vil jeg høre om hvordan du har det, du skal alltid vite at du kan snakke med meg, jeg vil alltid være her for deg.»

Jeg skal tenke meg grundig gjennom her, ja..

Anonymkode: a6243...5e0

Ser du selv hvor arrogant, ovenifra og ned, du fremstår her?

Det som du ser på som riktig er tydeligvis veldig annerledes enm hva han ser på spm riktig. Ingen av dere tar feil. Dere er bare forskjellige,  og det må til en viss grad bare aksepteres. Jeg kan garantere deg at du aldri vil kunne få han til å bli slik som deg, dere er altfor ulike på akkurat dette. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor han skal måtte bli mer som deg, burde ikke du også da jobbe for å bli mer som han? I stedet for å være påståelig om hva som er riktig?

Anonymkode: b7e55...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Ser du selv hvor arrogant, ovenifra og ned, du fremstår her?

Det som du ser på som riktig er tydeligvis veldig annerledes enm hva han ser på spm riktig. Ingen av dere tar feil. Dere er bare forskjellige,  og det må til en viss grad bare aksepteres. Jeg kan garantere deg at du aldri vil kunne få han til å bli slik som deg, dere er altfor ulike på akkurat dette. Dessuten forstår jeg ikke hvorfor han skal måtte bli mer som deg, burde ikke du også da jobbe for å bli mer som han? I stedet for å være påståelig om hva som er riktig?

Anonymkode: b7e55...9a3

Nå kverulerer du bare. Jeg er ikke arrogant, det er ikke arrogant å ønske seg emosjonell nærhet i en partner, det er et oppriktig, ærlig ønske og behov. Og selvfølgelig skal jeg tilpasse meg han også, det har jeg aldri sagt at jeg skal. Vi må tilpasse oss hverandre og hverandres behov, er det ikke det et partnerskap dreier seg om? Følelser er oppriktige, og alle følelser som dukker opp skal tas imot. Det er ikke feil at jeg blir oppriktig skuffet over manglende emosjonell støtte. Det er sånn man blir syk i forhold, når man får beskjed om at følelsene man får er feil, at det er feil å bli skuffet og lei seg. Det er svært ødeleggende å ikke tillate alle følelser.

Anonymkode: a6243...5e0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå kverulerer du bare. Jeg er ikke arrogant, det er ikke arrogant å ønske seg emosjonell nærhet i en partner, det er et oppriktig, ærlig ønske og behov. Og selvfølgelig skal jeg tilpasse meg han også, det har jeg aldri sagt at jeg skal. Vi må tilpasse oss hverandre og hverandres behov, er det ikke det et partnerskap dreier seg om? Følelser er oppriktige, og alle følelser som dukker opp skal tas imot. Det er ikke feil at jeg blir oppriktig skuffet over manglende emosjonell støtte. Det er sånn man blir syk i forhold, når man får beskjed om at følelsene man får er feil, at det er feil å bli skuffet og lei seg. Det er svært ødeleggende å ikke tillate alle følelser.

Anonymkode: a6243...5e0

Jeg sa aldri at det er arrogant å ønske seg emosjonell nærhet i en partner. Jeg sa at det er arrogant å påstå at du har fasiten på hva som er riktig svar. 

Du virker veldig reaksjonell, TS. Er du av usikker tilknytning? Hvordan er du med emosjonell regulering? Det virker som om du blir trigget av oss her i svarene også, og svarer utifra emosjonelle reaksjoner, i stedet for å lytte og reflektere rundt det vi faktisk sier. 

Og jada, alle følelser er valid - men ikke all oppførsel! Og slik jeg ser det, viser du tegn til manglende emosjonell reguleringsevne, eller emosjonell modenhet du også - ikke kun kjæresten din. Men selvsagt, at det manifesterer seg på motsatte måter for dere to. Veldig typisk anxious/avoidant attachment, og hvordan man da tiltrekker seg hverandre. Anbefaler deg å lese følgende bøker om du virkelig ønsker bedring i forholdet (og da mener jeg endringer hos deg først, og det vil kanskje kunne føre til endringer hos han. Du MÅ begynne med deg selv for å se endringer, du kan ikke lære han opp slik du holder på)

Bøker jeg anbefaler:
Attached
Adult Children of Emotionally Immature Parents
How to do the work

Anonymkode: b7e55...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg sa aldri at det er arrogant å ønske seg emosjonell nærhet i en partner. Jeg sa at det er arrogant å påstå at du har fasiten på hva som er riktig svar. 

Du virker veldig reaksjonell, TS. Er du av usikker tilknytning? Hvordan er du med emosjonell regulering? Det virker som om du blir trigget av oss her i svarene også, og svarer utifra emosjonelle reaksjoner, i stedet for å lytte og reflektere rundt det vi faktisk sier. 

Og jada, alle følelser er valid - men ikke all oppførsel! Og slik jeg ser det, viser du tegn til manglende emosjonell reguleringsevne, eller emosjonell modenhet du også - ikke kun kjæresten din. Men selvsagt, at det manifesterer seg på motsatte måter for dere to. Veldig typisk anxious/avoidant attachment, og hvordan man da tiltrekker seg hverandre. Anbefaler deg å lese følgende bøker om du virkelig ønsker bedring i forholdet (og da mener jeg endringer hos deg først, og det vil kanskje kunne føre til endringer hos han. Du MÅ begynne med deg selv for å se endringer, du kan ikke lære han opp slik du holder på)

Bøker jeg anbefaler:
Attached
Adult Children of Emotionally Immature Parents
How to do the work

Anonymkode: b7e55...9a3

Jeg påstår ikke at jeg har fasiten. Det var sikkert dårlig formulert av meg i det innlegget du siterte, men det var meningen å skrive at jeg ville svart på den måten (som jeg skrev i det innlegget). Jeg har som sagt jobbet mye med meg selv, i årevis. Og jeg vet jeg må fortsette å jobbe med meg selv, resten av livet. Det tror jeg vi alle har godt av. Jeg hadde kommet til et fint sted, men så møtte jeg kjæresten, og derfra har det vært mange små og større triggere ja. Gamle følelser og behov dukker opp igjen. Jeg vet det dreier seg om min oppvekst og min historie, og hva jeg har opplevd. På mange måter tror jeg det er positivt også, at gamle ting trigges igjen, så kommer det opp til overflaten, og må jobbes med igjen. Og det gjør jeg, jeg jobber og grubler og tenker ekstremt mye på disse tingene etter at jeg møtte han. Kjenner på alt som kommer av følelser, og prøver å tolke og finne svar på hvorfor jeg blir så trigget. 
 

Jeg kan bli litt trigget her inne også ja, hvis folk kaller meg «sytete», «arrogant» osv, bare utfra det jeg skriver her. Jeg tar opp et tema som virkelig sliter i meg, og det må vel være lov, uten at man skal få slengt dårlige beskrivelser av seg selv i prosessen. Jeg spurte med et ønske i tankene; jeg ønsker å få det til med kjæresten, jeg ønsker å få det godt sammen med han, men foreløpig har jeg ikke det. Jeg vet at det finnes menn der ute som er mye bedre på emosjonell nærhet, og kanskje må jeg lete videre, for dette er virkelig utrolig viktig for meg. Men før jeg gir opp det nåværende forholdet, vil jeg gjerne kunne prøve å jobbe litt for å få det til. Jeg kunne godt ha møttes på midten, og jeg sier ikke at jeg sitter på fasiten, jeg kjenner bare at jeg er skuffet over hvordan ting er, her og nå. 

Takk for tips til bøker.

Anonymkode: a6243...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, ellers hadde jeg ikke skrevet det. 
 

Jeg forventer ikke at en partner skal være til så stor støtte over tid, det har man leger, psykologer og annet helsehjelp til. Eventuelt venner osv. En partner kan ta litt av og til, men ikke til vanlig

Anonymkode: 02f5a...d42

Kjæresten min er ikke til støtte i det hele tatt. Det er ikke snakk om å ta på seg en stor oppgave i å støtte over tid, det er snakk om helt vanlig emosjonell støtte og nærhet. Han vet ikke hvordan, kanskje han aldri har lært det. Det skal så lite til, bare følg opp litt, det tar noen minutter å sende en oppfølgingsmelding, spørre hvordan det går, ønske god bedring, skrive at man er der for den andre. Det er ikke snakk om store samtaler eller å følge med til legebesøk og diverse, jeg trenger bare at han viser at han bryr seg og tenker på meg.

Anonymkode: a6243...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjæresten min er ikke til støtte i det hele tatt. Det er ikke snakk om å ta på seg en stor oppgave i å støtte over tid, det er snakk om helt vanlig emosjonell støtte og nærhet. Han vet ikke hvordan, kanskje han aldri har lært det. Det skal så lite til, bare følg opp litt, det tar noen minutter å sende en oppfølgingsmelding, spørre hvordan det går, ønske god bedring, skrive at man er der for den andre. Det er ikke snakk om store samtaler eller å følge med til legebesøk og diverse, jeg trenger bare at han viser at han bryr seg og tenker på meg.

Anonymkode: a6243...5e0

Viser han ikke på noen måte at han bryr seg om deg?

Anonymkode: 6df89...1c0

[Minosa]

Du må gi tydelig tilbakemelding på hvordan du opplever hans manglende støtte, og si i klartekst hva du har behov for.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg påstår ikke at jeg har fasiten. Det var sikkert dårlig formulert av meg i det innlegget du siterte, men det var meningen å skrive at jeg ville svart på den måten (som jeg skrev i det innlegget). Jeg har som sagt jobbet mye med meg selv, i årevis. Og jeg vet jeg må fortsette å jobbe med meg selv, resten av livet. Det tror jeg vi alle har godt av. Jeg hadde kommet til et fint sted, men så møtte jeg kjæresten, og derfra har det vært mange små og større triggere ja. Gamle følelser og behov dukker opp igjen. Jeg vet det dreier seg om min oppvekst og min historie, og hva jeg har opplevd. På mange måter tror jeg det er positivt også, at gamle ting trigges igjen, så kommer det opp til overflaten, og må jobbes med igjen. Og det gjør jeg, jeg jobber og grubler og tenker ekstremt mye på disse tingene etter at jeg møtte han. Kjenner på alt som kommer av følelser, og prøver å tolke og finne svar på hvorfor jeg blir så trigget. 
 

Jeg kan bli litt trigget her inne også ja, hvis folk kaller meg «sytete», «arrogant» osv, bare utfra det jeg skriver her. Jeg tar opp et tema som virkelig sliter i meg, og det må vel være lov, uten at man skal få slengt dårlige beskrivelser av seg selv i prosessen. Jeg spurte med et ønske i tankene; jeg ønsker å få det til med kjæresten, jeg ønsker å få det godt sammen med han, men foreløpig har jeg ikke det. Jeg vet at det finnes menn der ute som er mye bedre på emosjonell nærhet, og kanskje må jeg lete videre, for dette er virkelig utrolig viktig for meg. Men før jeg gir opp det nåværende forholdet, vil jeg gjerne kunne prøve å jobbe litt for å få det til. Jeg kunne godt ha møttes på midten, og jeg sier ikke at jeg sitter på fasiten, jeg kjenner bare at jeg er skuffet over hvordan ting er, her og nå. 

Takk for tips til bøker.

Anonymkode: a6243...5e0

Enig i at sytete ikke er kontruktiv tilbakemelding, men det du sier utelukker jo ikke at du kan være arrogant likevel. Jeg påpeker dette til deg for at du skal kunne være mer obs på hvordan du ordlegger deg i samtaler med kjæresten din.

Det er veldig lett å havne i tankekjøret hvor du føler at han ikke gjør nok riktig, ikke viser nok omsorg, ikke støtter nok osv., og at du uttrykker dette til han; du føler da at du kommuniserer tydelig, men det blir mest sannsynlig mottatt som klaging hvis det blir lagt frem på den måten du beskriver her inne.

Jeg forstår godt at du vil se om det kan bedre seg mellom dere. Jeg har vært der selv, jeg var veldig lik deg, og jeg gravde meg og forholdet lengre ned. Hadde jeg lest bøkene over i starten av forholdet, kunne jeg hatt en bedre sjanse til å redde forholdet. Den metoden du prøver på nå, som er den samme jeg brukte i starten, vil garantert bare føre til at han lukker seg mer og trekker seg mer unna deg.

Det letteste for deg vil være å gjøre det slutt nå. Ta en skikkelig oppvask med deg selv hvorvidt resten av forholdet er så godt at det veier opp for mangelen på emosjonell kompatibilitet.  Det er svært lite sannsynlig at du vil kunne bli møtt der du håper, hvis han ikke er av typen som kommuniserer følelser. Du ønsker noen å kaste ball med, fram og tilbake, i dialog om følelser og tanker osv. Min erfaring er at dette er noe man enten har, eller ikke har, som en del av ens personlighet.

Anonymkode: b7e55...9a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Enig i at sytete ikke er kontruktiv tilbakemelding, men det du sier utelukker jo ikke at du kan være arrogant likevel. Jeg påpeker dette til deg for at du skal kunne være mer obs på hvordan du ordlegger deg i samtaler med kjæresten din.

Det er veldig lett å havne i tankekjøret hvor du føler at han ikke gjør nok riktig, ikke viser nok omsorg, ikke støtter nok osv., og at du uttrykker dette til han; du føler da at du kommuniserer tydelig, men det blir mest sannsynlig mottatt som klaging hvis det blir lagt frem på den måten du beskriver her inne.

Jeg forstår godt at du vil se om det kan bedre seg mellom dere. Jeg har vært der selv, jeg var veldig lik deg, og jeg gravde meg og forholdet lengre ned. Hadde jeg lest bøkene over i starten av forholdet, kunne jeg hatt en bedre sjanse til å redde forholdet. Den metoden du prøver på nå, som er den samme jeg brukte i starten, vil garantert bare føre til at han lukker seg mer og trekker seg mer unna deg.

Det letteste for deg vil være å gjøre det slutt nå. Ta en skikkelig oppvask med deg selv hvorvidt resten av forholdet er så godt at det veier opp for mangelen på emosjonell kompatibilitet.  Det er svært lite sannsynlig at du vil kunne bli møtt der du håper, hvis han ikke er av typen som kommuniserer følelser. Du ønsker noen å kaste ball med, fram og tilbake, i dialog om følelser og tanker osv. Min erfaring er at dette er noe man enten har, eller ikke har, som en del av ens personlighet.

Anonymkode: b7e55...9a3

Jeg leser hva du skriver. Men jeg har selvsagt ikke snakket med han på den måten jeg skriver på her inne. Her inne kommer alt fram av hva jeg tenker og føler, men til han er jeg veldig forsiktig med hvordan jeg ordlegger meg. Jeg har faktisk aldri tatt opp dette med manglende emosjonell støtte med han. Jeg har tatt opp at jeg føler vi trenger å øve på de gode samtalene da, på å finne en måte å åpne mer opp på. Og jeg har sagt at jeg savner mer emosjonell nærhet, jeg savner at han deler mer om hva han tenker og føler, både om egne ting og om hva han føler om oss to. Og jeg har sagt at jeg savner respons når jeg deler noe, for som oftest lytter han bare, og gir meg ingen idé om hva han tenker om det jeg sier, hverken med ord eller uttrykk i ansiktet. Jeg har sagt dette veldig forsiktig, så jeg føler ikke jeg kan ha gjort noe galt så langt. Jeg har sikkert vært for diffus, det er mulig jeg må være mer tydelig. Men poenget mitt er at jeg selvsagt ikke legger alle disse tankene rett i fanget hans, sånn som jeg beskriver det her.

Anonymkode: a6243...5e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for gode råd. Leit å høre at du har hatt det sånn❤️ «Overdrevent positiv» høres kjent ut, og det er ganske provoserende når han vet at jeg har det vanskelig. Det har hendt at jeg har sagt «vil du helst ikke høre om dette?» Og da svarer han «hvorfor skulle jeg ikke det da?» Ikke noe mer. Det rette svaret ville vært noe sånt som «selvfølgelig vil jeg høre om hvordan du har det, du skal alltid vite at du kan snakke med meg, jeg vil alltid være her for deg.»

Jeg skal tenke meg grundig gjennom her, ja..

Anonymkode: a6243...5e0

Enig, det er veldig provoserende når alt skal være så utrolig greit, når han vet at det ikke er slik. 
Vi har vært i terapi, men det nytter ikke. 
Han er en veldig fin fyr ellers, men merker at det sliter på å ikke kunne dele hvordan jeg har det. 
Hvordan takler han å snakke om forholdet? 
Her blir det stort sett krangling dag siden han tar alt i verste mening og hisser seg opp. Jeg orker ikke den kranglingen, så jeg har sluttet å si noe om forholdet vårt. Er bare blitt slik at jeg forventer absolutt ingenting fra han mtp forholdet. Han kjøper fine gaver til jul/bursdag og kommer med blomster i ny og ne. Jeg har noen ganger overrasket han med f.eks ekstra god middag, massasje osv. men har aldri fått noe slikt tilbake, så gidder ikke styre med det heller lenger. Jeg er av den oppfatning av det er viktig med romantikk og tid til hverandre i et forhold. Men, nå er vi blitt det paret som bare sitter og glor på tv på kveldene. Jeg orker ikke alltid være der som tar iniativ. 

Anonymkode: b70f5...523

[AnonymBruker]

Mannen min var verre. Han ble irritert eller frustrert hvis noen trengte emosjonell støtte.

Måtte gråte mange ganger og forklare han i ett år, før han ble noe bedre. Etter vi fikk barn har han virkelig satt seg selv i førersetet og ønsket å bli bedre på eget initiativ, uten mas fra meg 😂 

Samtidig har jeg vært veldig tydelig på hva jeg/vi som familie aksepterer og ikke. Og jeg finner meg ikke i å få følelsene mine bagatellisert og latterliggjort, slik du blir utsatt for her fra flere brukere TS. Drit i dem. Still dine krav.

Anonymkode: 59038...317