Hvordan forklarerer dere manerer, høflighet og å ta hensyn til, til små barn?

[AnonymBruker]

Det kan høres rart ut, men jeg vet ikke sånt. Hadde ikke en normal oppvekst, fikk ikke noe forklaring om noe. Bare kjeft og bank når jeg ikke skjønte av meg selv hva som var passende oppførsel. Nå har jeg en svært viljesterk førskole-jente som jeg ofte føler meg overkjørt av. Får ofte kommentarer fra bhg om at hun er sjefete, dominerende, takler motstand dårlig. Jeg tar tak det jeg kan, men vet rett og slett ikke hva jeg skal si, eller forklare ting med. Jeg trodde barnefar skulle være den normale av oss, men han meldte seg ut og er ikke i bildet.

Ikke anbefal noe kurs. Har lest en haug av foreldreoppdrager-bøker og gått på et kurs på helsestasjonen, men vet likevel ikke hva jeg skal si i situasjonen. Hvordan vet dere hva dere skal si f.eks. dersom det har vært en krangel med et-par venninner? Eller øve på å ikke snakke absolutt hele tiden? Eller at det er noe man ikke kan gjøre av hensyn til andre? Eller la seg terge av andre? Eller er det evt noen som kan anbefale bøker man kan lese sammen og snakke om hva som er god og dårlig oppførsel? Eller for å starte selvrefleksjon hos barn?

 

Anonymkode: 72e37...8bc

[AnonymBruker]

Sunn fornuft, normal folkeskikk og alderstilpasset måte å snakke på.

Høres ut som du kan trenge litt generell veiledning. For man må kunne klare å forklare sitt eget barn at deres oppførsel ikke er greit og gi det konsekvenser uten at man skal stå der og ikke klare å si noe. 

Du er den voksne, hun er barnet. 

Det finnes nok bøker ja, om følelser og forståelse. Ta det opp på helsestasjonen. Der har de nok gode råd til deg. 

Anonymkode: 54f55...896

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Sunn fornuft, normal folkeskikk og alderstilpasset måte å snakke på.

Høres ut som du kan trenge litt generell veiledning. For man må kunne klare å forklare sitt eget barn at deres oppførsel ikke er greit og gi det konsekvenser uten at man skal stå der og ikke klare å si noe. 

Du er den voksne, hun er barnet. 

Det finnes nok bøker ja, om følelser og forståelse. Ta det opp på helsestasjonen. Der har de nok gode råd til deg. 

Anonymkode: 54f55...896

Jeg har vært der og snakket om dette og annet flere ganger. Men hjernen min funker ikke i situasjonen.  Jeg kan å oppføre meg, men har egentlig aldri fått dette forklart, og sliter med å forklare, på en god måte hvorfor man tar hensyn og alt jeg skrev over.

Anonymkode: 72e37...8bc

[AnonymBruker]

Det som sitter i fra egen barndom var at jeg alltid fikk en forklaring. Og at det alltid var tid til en samtale på mitt nivå. Jeg forstod nok ikke alt bestandig, men de prøvde. Og selv når jeg ikke helt forstod ting selv så husker jeg følelsen av at det var viktig å gjøre ting fordi jeg visste det betydde mye for dem. Og at en av de verste følelsene jeg visste var om de ble skuffet. 

Jeg tror kjeft og straff treffer feil, at man da får barn som ikke forstår hvorfor noe er viktig, men blir flink til å gjøre det likevel, men unngå å bli tatt. I stedet for å finne indre motivasjon til å gjøre ting rett. 

Krangel med venner; ble alltid utfordret fra å se det fra deres side, hva de følte i situasjonen, og hvordan min oppførsel ble oppfattet. Lærte tidlig styrken i å heve seg over ting, at det lå mye mer tyngde i å ignorere eller tilgi, enn å stadig synke til nye nivåer. 

Snakke hele tiden; god prat om hvordan det blir oppfattet hos andre, om man vil være en slik person. At en som vet de snakker mye alltid skal komme ut av en situasjon og føle de har pratet veldig lite. At en som snakker lite skal komme ut av en situasjon og føle at de har pratet veldig mye. Jeg er nok en "midt på treet" prater, men denne livsvisdommen har gjort det enkelt å tilpasse seg enhver sosial setting, da man matcher de man er sammen med. 

Anonymkode: 802dc...9c2

[katties]

Jeg forklarer alt bare slik det er. "Når du roter må både jeg og du bruke mer tid på å rydde. Da blir det mindre tid til andre ting". "Du kan ikke si x for da blir folk lei seg, og de har ikke lyst til å være med folk som gjør de lei seg. Kanskje blir de også sint og gjør noe slemt mot deg". 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det kan høres rart ut, men jeg vet ikke sånt. Hadde ikke en normal oppvekst, fikk ikke noe forklaring om noe. Bare kjeft og bank når jeg ikke skjønte av meg selv hva som var passende oppførsel. Nå har jeg en svært viljesterk førskole-jente som jeg ofte føler meg overkjørt av. Får ofte kommentarer fra bhg om at hun er sjefete, dominerende, takler motstand dårlig. Jeg tar tak det jeg kan, men vet rett og slett ikke hva jeg skal si, eller forklare ting med. Jeg trodde barnefar skulle være den normale av oss, men han meldte seg ut og er ikke i bildet.

Ikke anbefal noe kurs. Har lest en haug av foreldreoppdrager-bøker og gått på et kurs på helsestasjonen, men vet likevel ikke hva jeg skal si i situasjonen. Hvordan vet dere hva dere skal si f.eks. dersom det har vært en krangel med et-par venninner? Eller øve på å ikke snakke absolutt hele tiden? Eller at det er noe man ikke kan gjøre av hensyn til andre? Eller la seg terge av andre? Eller er det evt noen som kan anbefale bøker man kan lese sammen og snakke om hva som er god og dårlig oppførsel? Eller for å starte selvrefleksjon hos barn?

 

Anonymkode: 72e37...8bc

Høres ut som hun er et resultat av at du er veldig reaktiv. Bruker du noen gang å anerkjenne hva hun sier om hun ønsker noe, eller sier du bare "Nei, det skal vi ikke gjøre nå!". Har ei venninne som er veldig reaktiv, barnet sier "Mamma, jeg vil at du løfter meg opp her" og hun svarer med en gang "Nei! Det kan jeg ikke gjøre!", fremfor å si "Vil du at mamma skal løfte deg opp? Åh, det skjønner jeg , men jeg klarer faktisk ikke å gjøre det nå". 

Det hjelper ikke at barnet ditt skal reflektere, hun er et resultat av deg og sin omgivelse. Så med mindre du endrer deg selv, så kan ikke barnet endre seg heller. 

Anonymkode: 98ba2...bab

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som hun er et resultat av at du er veldig reaktiv. Bruker du noen gang å anerkjenne hva hun sier om hun ønsker noe, eller sier du bare "Nei, det skal vi ikke gjøre nå!". Har ei venninne som er veldig reaktiv, barnet sier "Mamma, jeg vil at du løfter meg opp her" og hun svarer med en gang "Nei! Det kan jeg ikke gjøre!", fremfor å si "Vil du at mamma skal løfte deg opp? Åh, det skjønner jeg , men jeg klarer faktisk ikke å gjøre det nå". 

Det hjelper ikke at barnet ditt skal reflektere, hun er et resultat av deg og sin omgivelse. Så med mindre du endrer deg selv, så kan ikke barnet endre seg heller. 

Anonymkode: 98ba2...bab

Har hun blitt ekstra viljesterk fordi jeg kan være for reaktiv?

Anonymkode: 72e37...8bc

[katties]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har hun blitt ekstra viljesterk fordi jeg kan være for reaktiv?

Anonymkode: 72e37...8bc

Nei, jeg var absolutt ikke reaktiv med mitt første barn - vet ikke om det er mulig å være mer tålmodig enn jeg var (kanskje bare bittelitt), men hun er velsig viljesterk. Noen har bare slik personlighet, og da er det viktig å vise de at dere tå spiller på ett lag - du vil henne det beste og gjør ikke ting for å være slem.

Endret 22. april av katties

[Nettrollet]

................

Endret 22. april av Nettrollet
........

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg har vært der og snakket om dette og annet flere ganger. Men hjernen min funker ikke i situasjonen.  Jeg kan å oppføre meg, men har egentlig aldri fått dette forklart, og sliter med å forklare, på en god måte hvorfor man tar hensyn og alt jeg skrev over.

Anonymkode: 72e37...8bc

Noen ganger er det enkleste best. Hvis du oppfører deg slik og sånn vil ingen være venner med deg lenger, bør jo være ganske lettfattelig. Vil hun at andre skal synes hun er dum og slem? Neivel? Så ikke oppfør deg på den måten.

Anonymkode: 84767...521

[AnonymBruker]

På NRKsuper ligger en kjempegod serie som heter Daniel Tiger. Den viser riktig oppførsel i mange ulike situasjoner. Har to bhgbarn som liker serien godt og jeg velger alltid den hvis jeg skal sette på noe fordi den er så pedagogisk og jeg tror den kan øke sosial forståelse hos barn. (Får legge til at mine ser på skjerm maks ca 20 min om dagen)

Anonymkode: 63d9a...5fd

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

På NRKsuper ligger en kjempegod serie som heter Daniel Tiger. Den viser riktig oppførsel i mange ulike situasjoner. Har to bhgbarn som liker serien godt og jeg velger alltid den hvis jeg skal sette på noe fordi den er så pedagogisk og jeg tror den kan øke sosial forståelse hos barn. (Får legge til at mine ser på skjerm maks ca 20 min om dagen)

Anonymkode: 63d9a...5fd

Takk for konkret tips!! Ts

Anonymkode: 72e37...8bc