Gå til innhold

Hvordan sakte men sikkert distansere meg fra min beste venn som jeg elsker....?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vi har vært tett på hverandre i årevis. Vi har begge vært gift men har og har hatt en ekstremt god tone hele tiden. 

Noen år har gått og nå sitter vi her, begge skilt og single. I denne tiden har vi kommet enda nærere, vi kysser, har sex, snakker om hvor godt vi har det sammen. Forskjellen er:jeg har vært skilt i tre år, han kun i et halvt, og han sier at han ikke tør haste inn i noe nytt. 

Så, selv om han ringer meg hver dag, sender meldinger for å høre hvordan jeg har det eller for å si god natt, selv om han gir uttrykk for at han ikke ønsker vi skal date andre, så er dette ikke trygt nok for meg. 

Han sier han er glad i meg men han vil som sagt ikke inn i et forhold så raskt. Han har opplevd gjentatt utroskap fra kona og er traumatisert og vi er begge enige i at han trenger psykolog-hjelp. 

Han kan også glemme avtaler med meg. Han klarer ikke avtale å reise med meg i sommer når vi begge har fri, det blir for "kjæresteaktig", han løper ikke ned dørene mine med behov for å se meg så fort han kan, han virker fornøyd med å ses en gang i uken,noen ganger går det to uker mellom, og han kan bli oppglødd når jeg gir uttrykk for sexlyst, tenner veldig på meg, men heller ikke da løper han ned dørene. Når vi derimot er sammen klarer han ikke holde hendene av meg. 

Vi har definert følelser men han er bare ikke klar, og det sårer meg dessverre at han ikke vil se meg oftere. Vi bor tjue min fra hverandre. 

Jeg gir og gir og er alltid tilgjengelig for han. Jeg har bestemt meg for å lene meg tilbake, ikke være så på lenger, ikke vise så mye kjærlighet alltid. Jeg vil være vennen hans men jeg blir bare trist av at det ikke går videre enda. 

Jeg ber ikke om tolkning av vennskapet vårt men om hvordan jeg kan klare distansere meg noe.?hver gang han spør om å prates, sier jeg ja for jeg er så glad i han. Hva kan skje om jeg begynner være litt mer opptatt? Hva om jeg takker ja til en av flere som har spurt meg på date i det siste? Jeg sliter meg ut på å være i vente modus. 

Hva er det beste jeg kan gjøre nå? Jeg vil jo ha han men vet han ikke klarer noe enda. Kanskje det fremme, kanskje aldri. Men jeg vet han ikke vil miste meg, det er han tydelig på. 

Jeg tenkte, droppe sex, droppe svare så fort, droppe alltid prate med han hver dag, droppe gi han så mye... Trekke meg litt ut, gjøre andre ting. Jeg trenger det for min egen psykiske helse. 

Råd til hvordan gjøre dette uten at jeg ødelegger et potensielt forhold? Bør jeg si noe? Det er ikke tiden for å spørre om eksklusivitet. 

K, 43

Anonymkode: 6c368...9db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å så sårt og vondt, men jeg får en skikkelig god tro på at dette vil løse seg. Med det mener jeg at jeg tror at så tette der er, så nære og så tiltrukket, så tror jeg nøkkelordet her er tid. 

Du spør uansett om råd til hvordan ikke bli helt utslitt av dette og hvordan distanserer deg noe uten å ødelegge det. Jo, jeg har gjort det samme og vi endte opp som kjærester. Min bestevenn trengte tid etter et tøft brudd. Jeg var der som en venn, det ble noen kyss men jeg holdt avstand frem til han var helt ferdig med eksen. 

Det jeg gjorde/endret var at jeg ikke svarte like raskt på meldinger. Jeg hadde heller ikke alltid tid til å prate med han, noen ganger sendte jeg mld tilbake og sa vi måtte prates dagen etter (selv om hele meg lengtet etter å prates), jeg ble litt mindre meddelsom og  følsom overfor han og på et tidspunkt lurte han på om jeg hadde begynt date, siden jeg var så mye på farten. 

Det gjorde jeg ikke, jeg holdt meg kun til han men møtte venner litt mer. Og jeg var åpen for andre, dvs at om en fantastisk fyr hadde bedt meg ut så hadde med kanskje gjort det i irritasjon over at bestevenn ikke fikk fingeren ut. Så jeg klarte gjøre han litt sjalu, uten at det var grunn til det faktisk. 

Jeg ville bare generelt vært litt mindre tilgjengelig og tatt mindre initiativ. Bare den lille endringen vil gjøre at han lurer litt og kanskje kjenner på savn. Det var det som vekket min bestevenn. Han opplevde at jeg ble litt mer avskrudd og likte ikke det, han ble usikker. Så dermed ble han mer på. Psykologi gjelder også i relasjoner. Len deg mot et annet menneske og mennesket kan rygge litt. Len deg bakover og mennesket trekkes mot deg. Rart det der. Lykke lykke til, dette går bra! ❤️

Anonymkode: ce25b...1bd

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å så sårt og vondt, men jeg får en skikkelig god tro på at dette vil løse seg. Med det mener jeg at jeg tror at så tette der er, så nære og så tiltrukket, så tror jeg nøkkelordet her er tid. 

Du spør uansett om råd til hvordan ikke bli helt utslitt av dette og hvordan distanserer deg noe uten å ødelegge det. Jo, jeg har gjort det samme og vi endte opp som kjærester. Min bestevenn trengte tid etter et tøft brudd. Jeg var der som en venn, det ble noen kyss men jeg holdt avstand frem til han var helt ferdig med eksen. 

Det jeg gjorde/endret var at jeg ikke svarte like raskt på meldinger. Jeg hadde heller ikke alltid tid til å prate med han, noen ganger sendte jeg mld tilbake og sa vi måtte prates dagen etter (selv om hele meg lengtet etter å prates), jeg ble litt mindre meddelsom og  følsom overfor han og på et tidspunkt lurte han på om jeg hadde begynt date, siden jeg var så mye på farten. 

Det gjorde jeg ikke, jeg holdt meg kun til han men møtte venner litt mer. Og jeg var åpen for andre, dvs at om en fantastisk fyr hadde bedt meg ut så hadde med kanskje gjort det i irritasjon over at bestevenn ikke fikk fingeren ut. Så jeg klarte gjøre han litt sjalu, uten at det var grunn til det faktisk. 

Jeg ville bare generelt vært litt mindre tilgjengelig og tatt mindre initiativ. Bare den lille endringen vil gjøre at han lurer litt og kanskje kjenner på savn. Det var det som vekket min bestevenn. Han opplevde at jeg ble litt mer avskrudd og likte ikke det, han ble usikker. Så dermed ble han mer på. Psykologi gjelder også i relasjoner. Len deg mot et annet menneske og mennesket kan rygge litt. Len deg bakover og mennesket trekkes mot deg. Rart det der. Lykke lykke til, dette går bra! ❤️

Anonymkode: ce25b...1bd

Tusen takk til deg, dette var fint og nyttig å lese. Tar til meg alle råd og håper det med å lene seg tilbake, som jeg foreslo og som du tydeligvis har gjort, kan fungere. 

 

Flere som har råd? Eller erfaring? 

Anonymkode: 6c368...9db

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...