Å ikke ha noen form for fysisk eller mental nærhet "dreper" meg sakte

[Andro]

Det høres ut som at du kan være nevrodivergent, og at du trenger en utredning hos en psykolog. For å få dette må du vise funksjonsvansker på flere områder, og få legen din til å skrive om det (om du vil utredes i det offentlige).
Du mangler kolleganettverk på jobben, du har ikke sosial omgang på fritida og du er for sliten til å gjøre noe etter jobb.
Alt dette er typiske symptomer på tilstander som autisme eller ADHD f.eks. men det kan naturligvis skyldes andre ting også.
Dersom du vil ha endring så må du skjønne deg selv bedre, og om du ikke tar tak selv så endres ingen ting.

Jeg håper at du oppsøker hjelp.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

 

Noe er galt med meg, men vet ikke om det er noe jeg utstråler eller om jeg sier noe feil.

Vet ikke om det er noen råd eller tips å komme med? Det hele virker ganske håpløst. Begynner å nærme meg middelaldrende alder, det er ganske fortvilende å tenke på.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

Hei!

først, all ære til deg som er åpen! Og jeg er sikker på at du har mange indre ressurser som bare trenger å finne en måte å komme til overflaten.

Noen spm. fra meg som kvinne:

- Klesstil: oppdatert, alltid ren og ganske strøkent?

- Samme med sveis - god klipp?

- Fysisk aktiv?

De tre tingene tar deg halvveis fordi hvis du er snill med den kroppen du bor i er du snill med deg selv.

I tillegg -  dusjing, tannpuss/tanntråd og jevnlig tannlegekontroll? Sikker på på at du ikke har dårlig ånde eller noe annet «hygiene-problem»?

Altså - alt dette er egentlig minimum for normale velfungerende mennesker.

Så til mer spesifikke - Finn deg en relasjonsterapeut/coach og begynn å øve og nøste i situasjoner som er vanskelige. Det kommer til å være ubehagelig, absolutt. Men du virker så klar for en endring.

Og det er mange gode podcasts og bøker (nei, ikke Tate eller han psykologen som var så poppis), søk på Male psychology podcast eller noe. Gjerne både med kvinnelige og mannlige podcastere, da får du flere perspektiver.

Anonymkode: 2457e...708

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg trener litt, men ingen andre hobbyer utover det. Etter jobb orker jeg sjelden noe som helst sosialt. Er så sliten etter jobb.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

Hmmm. Hva jobber du med? Mulighet for bytte?

Det høres jo ikke ut som at du har noe å tilby til en sosial relasjon om du ikke har ork til å være sosial. Da er det jo umulig å få venner, ikke snakke om dates.

Er treningen i hvertfall med andre?

Anonymkode: 2457e...708

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Bare sånn for å ha det sagt, hverken jeg eller noen mine venninner bryr oss om skallethet.  De fleste driter i det, og de som bryr seg bryr seg fordi de synes det er sexy.  Så DEN usikkerheten trenger du ikke ha. 

Anonymkode: f36d3...0cd

Jeg dater helst skalla og kortere menn  

Jeg går for det indre. Og sunn livsstil! (Ikke samme som vekt).

Og jeg har mye å velge mellom. 

Anonymkode: 2457e...708

[AnonymBruker]

Du virker som en fin fyr! Har du rett jobb, brenner du for det du driver med? Kanskje jobben din trekker deg ned? En person under 50 bør ha noe overskudd etter jobb. Jobb er middel, ikke mål.

Anonymkode: 8a569...65c

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, du gjettet riktig. Jeg er mann. Blitt 38 år for ikke så lenge siden. Har ikke hatt sex siden 2018, ikke så mye som kysset noen siden den gang.

Det går utover livslyst, motivasjon på jobb og føler meg mindre verdt. Oversett og at jeg har null verdi. Det handler ikke bare om sex, jeg tror at sex kun hadde hjulpet der og da, og at jeg ville føle meg minst dårlig etterpå. Litt selvtillit ville det kanskje gitt.

Men først og fremst kjenner jeg på utenforskapet i form av at de fleste av mine jevnaldrende har partner og barn. Vet at mye av mine problemer handler om personlighet. Jeg er ikke sosial og har ikke noe sosial omgangskrets. Ikke hatt siden ungdomsskolen egentlig, bortsett fra et par kamerater. Men de har jeg mistet mer og mer kontakten med. Men egentlig trenger jeg ikke venner, kun en egen flokk.

Jeg har ingen suksess på tinder eller andre apper, og klarer ikke skape relasjoner i virkeligheten. Det er et gjennomgående problem også på jobb, der jeg ser stadig nye kolleger som enkelt glir inn i gruppa. Jeg har ingen der som kommer til meg for å prate, selv om jeg ofte gjør det med andre. Så kommer det alltid inn en tredjepart og begynner å snakke, og de har alltid bedre kjemi. Alltid.

Noe er galt med meg, men vet ikke om det er noe jeg utstråler eller om jeg sier noe feil.

Vet ikke om det er noen råd eller tips å komme med? Det hele virker ganske håpløst. Begynner å nærme meg middelaldrende alder, det er ganske fortvilende å tenke på.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

Har ikke noen gode råd å dele, men kjenner meg veldig igjen i det du beskriver og hvordan føler deg. Er selv en kvinne i starten av 30-årene. Jeg lurer også ofte på "hvorfor får jeg det ikke til? Alle rundt meg får det til? hva er galt med meg?". Man begynner å tvile på seg selv og det tror jeg er veldig menneskelig. Vi er jo flokkdyr og ikke skapt for å være utenfor flokken. Leste et sted en gang at vi mennesker frykter mer å være alene enn å dø, så det at du føler du "drepes" er nok ikke så rart for det rokker med alt av dine behov det her og du er redd for å være alene. Jeg skjønner deg 100 %. Du er ikke alene er vel den eneste trøsten jeg kan dele. Det er så skambelagt også å ha det slik...

Anonymkode: 0815a...90c

[AnonymBruker]

Syns egentlig du virker deprimert og umotet for omverdnen. Og det vil ha en effekt på hvordan du opplever andre, hvordan de opplever deg, og hva som uteblir av opplevelser. 
Så jeg tror det kan lønne seg for deg å ta tak i den biten, om det er å søke profesjonell jobb, eller andre metoder som å finne et eller annet du liker, bare prøve. Noe lavterskel for å stimulere hjernen og forhåpentligvis glede muskelen, og mestringsfølelsen litt. Men det er ikke lett, å få det bedre krever tid og innsats, og du må ha en liten tro på at vaner og en anderledes tankegang kan gjøre en endring på hvordan det føles for deg å være til. Bare tankene om oss endrer hele vårt selvbilde, hjernen er så vanskelig og så mektig. 

For 2 år siden måtte jeg ha hjelp og emosjonell støtte til å drikke et glass vann, nå spiser jeg måltider og drikker flere ganger om dagen helt alene som en vanlig person. Trodde verken jeg kunne synke så dypt, eller komme tilbake til det normale igjen. Det var en øyenåpner for at det å utsette seg og ikke gi opp faktisk hjelper. Hadde ikke noe annet valg i den situsjonen, men i sosiale situsjoner er det lettere å trekke seg unna. Men ikke gjør det, gjør deg selv den tjenesten at du begynner å ta noen steg i positiv retning. 
Men hvor skal du begynne? Bare start et sted 😊 

Anonymkode: de3d9...0fe

[AnonymBruker]

Hvis behovet for fysisk nærhet er veldig stort - og det blir det jo etterhvert, ville jeg selv vurdert å dratt på møljekos. Ikke det samme som et forhold og sex. Men godt med fysisk nærhet.

Anonymkode: deb8b...b02

[AnonymBruker]

Andro skrev (På 21.4.2024 den 20.50):

Det høres ut som at du kan være nevrodivergent, og at du trenger en utredning hos en psykolog. For å få dette må du vise funksjonsvansker på flere områder, og få legen din til å skrive om det (om du vil utredes i det offentlige).
Du mangler kolleganettverk på jobben, du har ikke sosial omgang på fritida og du er for sliten til å gjøre noe etter jobb.
Alt dette er typiske symptomer på tilstander som autisme eller ADHD f.eks. men det kan naturligvis skyldes andre ting også.
Dersom du vil ha endring så må du skjønne deg selv bedre, og om du ikke tar tak selv så endres ingen ting.

Jeg håper at du oppsøker hjelp.

Gi deg. Det er mange av oss som har det som TS, og det er ikke fordi vi har en diagnose, eller er nevrodivergent. Det er helt naturlig å lengte etter fysisk kontakt. Og har en ikke partner så er det unaturlig for mange av oss å drive å klemme og ta på kollegaer og venner. 

Anonymkode: 15e1c...ace

[AnonymBruker]

Noe av det mest attraktive som finnes i en mann i en kvinnes øyne, er evne til å se andre, skape relasjoner og ikke minst holde på dem. Du trenger kanskje bare øve deg på det? Det er ikke sånn overvettes lett, men prøv f.eks kommunens tilbud om rask psykisk helsehjelp. Litt forskjellig fra kommune til kommune hvordan dette er organisert, men prøv nå å starte der. 

Prøv å lage nye relasjoner. Ikke nødvendigvis med en dame du er interessert i, men med hvem som helst som du syns virker hyggelig. Når du mestrer relasjonsbygging blir det lettere å date også. Helt sikker.

Anonymkode: 229e6...ab8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.4.2024 den 0.34):

Gi deg. Det er mange av oss som har det som TS, og det er ikke fordi vi har en diagnose, eller er nevrodivergent. Det er helt naturlig å lengte etter fysisk kontakt. Og har en ikke partner så er det unaturlig for mange av oss å drive å klemme og ta på kollegaer og venner. 

Anonymkode: 15e1c...ace

Handler jo ikke om å klemme rundt. Men å skape relasjoner. Det handler kort fortalt om energi.

Anonymkode: 596ec...999

[AnonymBruker]

Andro skrev (På 21.4.2024 den 20.50):

Det høres ut som at du kan være nevrodivergent, og at du trenger en utredning hos en psykolog. For å få dette må du vise funksjonsvansker på flere områder, og få legen din til å skrive om det (om du vil utredes i det offentlige).
Du mangler kolleganettverk på jobben, du har ikke sosial omgang på fritida og du er for sliten til å gjøre noe etter jobb.
Alt dette er typiske symptomer på tilstander som autisme eller ADHD f.eks. men det kan naturligvis skyldes andre ting også.
Dersom du vil ha endring så må du skjønne deg selv bedre, og om du ikke tar tak selv så endres ingen ting.

Jeg håper at du oppsøker hjelp.

Men alle utredninger i verden vil ikke kunne forandre personligheten til TS.

Han trenger ikke å ha noen diagnoser. Han er bare ikke sosial, grunnen til at han er sliten etter jobb er antagelig at han der forventes å være sosial til en viss grad, og det tærer på. I tillegg er han langt nede fra før, han føler på en maktesløshet, ser at de andre glir inn enkelt sosialt, mens han blir sittende alene om han ikke oppsøker noen av de andre. Sånt bygger ikke opp selvtilliten, akkurat. Han kjenner seg usynlig.

Til deg, TS: Kanskje du skulle våge å skrive under nick. Som du kan lese i tråden er du ikke alene. Du ville ikke være den første mannen på KG som møter noen her inne. Her er et bredt spekter av brukere, og mange introverte.

Jeg vet ikke hvilket råd jeg kan gi deg ellers, for det er ikke mulig å forandre personlighet til plutselig å bli en sosial sjarmør som alle oppsøker. Du er deg, og du må akseptere at du er annerledes, men ikke dårligere enn noen annen.

Anonymkode: 00984...cba

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Men alle utredninger i verden vil ikke kunne forandre personligheten til TS.

Han trenger ikke å ha noen diagnoser. Han er bare ikke sosial, grunnen til at han er sliten etter jobb er antagelig at han der forventes å være sosial til en viss grad, og det tærer på. I tillegg er han langt nede fra før, han føler på en maktesløshet, ser at de andre glir inn enkelt sosialt, mens han blir sittende alene om han ikke oppsøker noen av de andre. Sånt bygger ikke opp selvtilliten, akkurat. Han kjenner seg usynlig.

Til deg, TS: Kanskje du skulle våge å skrive under nick. Som du kan lese i tråden er du ikke alene. Du ville ikke være den første mannen på KG som møter noen her inne. Her er et bredt spekter av brukere, og mange introverte.

Jeg vet ikke hvilket råd jeg kan gi deg ellers, for det er ikke mulig å forandre personlighet til plutselig å bli en sosial sjarmør som alle oppsøker. Du er deg, og du må akseptere at du er annerledes, men ikke dårligere enn noen annen.

Anonymkode: 00984...cba

Jeg tror ikke at TS er spesielt annerl4edes. Det er mange som ikke er så gode på det sosiale, det er faktisk ganske vanlig. På en måte er vi jo alle annerledes på en eller annen måte.
Jeg tror ikke ditt utseende betyr noe, TS, så lenge du er renslig og kler deg ok osv. Jeg støttet forslagene om å finne en aktivitet som er sosial. Jeg vurderte å melde meg på singelturer med tristforeningen da jeg var singel  - der tror jeg det er en overvekt av kvinner. Jeg fikk kjæreste før jeg kom så langt, men har troen på fjellet som sjekkearena.
Men det fins adre hyggelig ting også. begynn med crossfit, tegne- og malekurs, buldring, syng i kor, skaff deg hund og start med agility, you name it.

Jeg ble sammen med min mann da han var 35 år. Han var skallet, 11 år eldre enn meg og dritkjekk - men ikke minst en veldig bra person. Menn blir først kjekke når man blir kjent med dem og man ser at de er hel ved. 
Så jeg er sikker på at mange kvinner kunne passet sammen med deg, og du kommer nok til å finne noen du også.

Anonymkode: c0836...98a

[Andro]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Men alle utredninger i verden vil ikke kunne forandre personligheten til TS.

Han trenger ikke å ha noen diagnoser. Han er bare ikke sosial, grunnen til at han er sliten etter jobb er antagelig at han der forventes å være sosial til en viss grad, og det tærer på.

Det er jo nettopp derfor man trenger utredning, og få en visshet om hvor man står.
Da er det også enklere å planlegge livet til den man er, og justere forventningene sine. Økte rettigheter får man også.
Jeg er i alle fall litt lei meg for at jeg ikke ba om utredning tidligere i livet, fordi både prosessen og innsikten har gjort livet mitt mye enklere. Å skjønne seg selv bedre er utelukkende et gode. Jeg er den samme, men jeg har klart å tilpasse hverdagen bedre til min egen fungering, og det er en nødvendighet for å få det enklere.

[AnonymBruker]

I ditt tilfelle ville jeg seriøst vurdert å oppsøke en prostituert. 

Anonymkode: e68f3...2d6

[AnonymBruker]

Det blir enklere jo lengre man går uten sex og nærhet. Får du ikke klemmer fra venner og familie?

Jeg er ganske usynlig for folk og har slått meg til ro med det.

Anonymkode: 0b37c...583

[be50]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2024 den 22.39):

Hei!

først, all ære til deg som er åpen! Og jeg er sikker på at du har mange indre ressurser som bare trenger å finne en måte å komme til overflaten.

Noen spm. fra meg som kvinne:

- Klesstil: oppdatert, alltid ren og ganske strøkent?

- Samme med sveis - god klipp?

- Fysisk aktiv?

De tre tingene tar deg halvveis fordi hvis du er snill med den kroppen du bor i er du snill med deg selv.

I tillegg -  dusjing, tannpuss/tanntråd og jevnlig tannlegekontroll? Sikker på på at du ikke har dårlig ånde eller noe annet «hygiene-problem»?

Altså - alt dette er egentlig minimum for normale velfungerende mennesker.

Så til mer spesifikke - Finn deg en relasjonsterapeut/coach og begynn å øve og nøste i situasjoner som er vanskelige. Det kommer til å være ubehagelig, absolutt. Men du virker så klar for en endring.

Og det er mange gode podcasts og bøker (nei, ikke Tate eller han psykologen som var så poppis), søk på Male psychology podcast eller noe. Gjerne både med kvinnelige og mannlige podcastere, da får du flere perspektiver.

Anonymkode: 2457e...708

Skjønner at dette var godt ment

Men ble dessverre en historisk skivebom for meg.

Les tråden litt nøyere å reflekter over linjen - samme med sveis- god klipp.

Det sakt til TS, er jeg i samme båt på akk det området og aldri vært ett problem for meg. så kan bekrefte det ene hun skrev om seg og sine venninner.

[AnonymBruker]

just be confident bro

Anonymkode: f0668...9d9

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (På 21.4.2024 den 12.49):

Jeg trener litt, men ingen andre hobbyer utover det. Etter jobb orker jeg sjelden noe som helst sosialt. Er så sliten etter jobb.

Anonymkode: 7ebe8...6a8

Kanskje du skulle funnet deg en ikke så intenst sosial jobb? 

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (3 timer siden):

Kanskje du skulle funnet deg en ikke så intenst sosial jobb? 

Det er ikke så lett.

Anonymkode: 7ebe8...6a8