Samboer stiger en del i lønn, hvordan gjør dere det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Å sammenligne hva besteforeldregenerasjonen gjorde med hva unge mennesker gjør i dag er gjerne ikke det mest meningsfulle. Samfunnsutviklingen har gjort et kvantesprang i forhold til bl.a hvordan den organiseres. 

Ellers er mitt inntrykk gjennom de 350 trådene som finnes på KG om dette temaet at de som hyler høyest om at inntektene i husholdningen skal gå til en felles pott (til Oss!), er damer i lavtlønnede yrker eller evigvarende deltidsstillinger som har en behagelig livsstil som følger av at de har en mann med ok+ inntekt. Eller sagt på en annen måte: De som lever på mannen sin. 

Anonymkode: 04ba3...0e9

Antakelig fordi de også lever i de mest skjeve forholdene, der kvinnen stort sett gjør alt på hjemmebane. Da ville det føles veldig urettferdig at det ikke skulle telle noe. Det er tyngende oppgaver og kanskje er man tvunget til å jobbe deltid for å klare all den jobben sammen med lønnet arbeid. Mens de som er likere i inntekt (litt høyere begge to) ofte har mer likeverdige forhold når det gjelder oppgaver i hjemmet også. 

Når det er sagt, selv med to like inntekter så hadde det føltes veldig stusselig å sende vipps-krav til hverandre for gardiner, en bukse til barnet eller sengetøy. Jeg ville ikke levd slik, selv med to lave inntekter. Det er oss eller ikke oss. 

Anonymkode: f8ff4...bc2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg mener man ikke må ha felles kontoer for å ha felles økonomi. Det er jo "en pot", uansett om det er en eller to konti. 

Vi har hver våre lønnskonto, hver vår høyrentekonto, ingen felleskonto. Men lånet og alle trekk til regninger går fra hans konto, pensjonssparing og fondsparing, mat og det meste av andre utgifter går fra min konto. Når vi skal booke ferie er det litt tilfeldig hvem som bestiller og betaler hva. Er det en større utgift som ny bil overfører vi bare til den som "trekker kortet", om denne ikke har nok på egen konto. 

Begge har fornuftig innstilling til forbruk, og vet hvor mye som kan prioriteres. Jeg kan fint kjøpe meg nye vintersko til noen tusenlapper uten å nevne det for han først. Men er det en ekstraordinær kostnad som nye ski så nevner vi det for den andre først, men responsen er alltid "ja, selvfølgelig, det fortjener du" 

Anonymkode: e76fa...ac0

Da blir det som mine foreldre, og der jeg og mannen er, mens mine svigerforeldre synes å ha mer delt med «mine og dine» penger. 
heldigvis er spesielt mannen min opptatt av at det er våre penger og at jeg også skal ha penger tilgjengelig til forbruk og sparing. Med overtid og økt grunnlønn så tjener han fort en halv million mer enn meg i året, men jobben hadde ikke vært forenelig med familielivet om ikke jeg tok den ekstra belastningen på hjemmebane. Men jeg syntes alt det der ble enklere etter at vi ble gift

Anonymkode: ccf1f...f6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Galskap.

Felles deles likt uansett lønn, punktum. Man driver ikke velferd for sin partner.

Anonymkode: 2b403...373

Deles alt i samlivet likt da? Matlaging, husarbeid, bytte dekk, hente/levere i barnehagen, planlegge barnebursdager, lage ukesmeny og handle, antall orgasmer, antall bleieskift, antall fødsler og amminger? 

Det er mange måter å bidra i samlivet/familielivet, penger er bare en av de og tid er også penger. 

Anonymkode: f2ec3...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Når det er sagt, selv med to like inntekter så hadde det føltes veldig stusselig å sende vipps-krav til hverandre for gardiner, en bukse til barnet eller sengetøy. Jeg ville ikke levd slik, selv med to lave inntekter. Det er oss eller ikke oss. 

Anonymkode: f8ff4...bc2

For meg er det også dette. Vi er en enhet, så det ville som du skriver bare føles stusselig.

Og selv om vi ikke lever som våre besteforeldre, der oppgavene i huset var veldig skjevfordelt, så fordrer jo et forhold at man gjør offer for hverandre. Tross gode permisjonsordninger og sykeordninger, så er det en ulempe å gå gravid, og være hjemme i permisjon, lønns- og karrieremessig. Og for meg og mannen, som begge har tatt akademiske utdannelser, så har vi flere ganger måttet "ofre oss" for at den andre skal kunne ta muligheter. Og så treffer livet. Jeg stod uten jobb en sommer, hadde en sikker stilling fra September, men fikk ikke en midlertidig jobb. Jeg tror jeg ville mistet all respekt og alle følelser for mannen (den gang samboeren) om han da ville krevd 50% av husleien, og latt meg ha en stusselig sommer uten noe innhold eller penger å bruke, mens han kunne kost seg som før. 

Anonymkode: e76fa...ac0

[AnonymBruker]

Det er hvertfall ikke rettferdig om den som tjener minst gjør mer med hus og hjem og barn, og den som tjener mest sitter der og knuger på pengene "sine". Ekteskap/samboerskap/familieliv er ikke det samme som et kollektiv/bofellesskap.

Anonymkode: 5053b...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Deles alt i samlivet likt da? Matlaging, husarbeid, bytte dekk, hente/levere i barnehagen, planlegge barnebursdager, lage ukesmeny og handle, antall orgasmer, antall bleieskift, antall fødsler og amminger? 

Det er mange måter å bidra i samlivet/familielivet, penger er bare en av de og tid er også penger. 

Anonymkode: f2ec3...309

Alt du nevner er viktig, men det betaler ikke utgiftene. Du tjener ikke noe penger på det.

Barn er heller ikke noe du må ha, velger du som kvinne å føde barn må du ta deg av barnet så godt som mulig  

Anonymkode: 2b403...373

[Alvario]

Om en av oss går opp (eller ned) i lønn påvirker det kun totalen av penger vi har å bruke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alt du nevner er viktig, men det betaler ikke utgiftene. Du tjener ikke noe penger på det.

Barn er heller ikke noe du må ha, velger du som kvinne å føde barn må du ta deg av barnet så godt som mulig  

Anonymkode: 2b403...373

Men den som tjener mest har som regel mer frihet til å jobbe mye/bygge karriere fordi det er en annen som gjør mer hjemme. Især om det er barn med i bildet. Min mann kunne ikke hatt den jobben han har om han hadde hatt hovedansvar hjemme.

Anonymkode: 5053b...4f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Alt du nevner er viktig, men det betaler ikke utgiftene. Du tjener ikke noe penger på det.

Barn er heller ikke noe du må ha, velger du som kvinne å føde barn må du ta deg av barnet så godt som mulig  

Anonymkode: 2b403...373

I alle tilfeller må det nødvendigvis en mann også til for å lage barn, som har like mye ansvar. Han bør i hvert fall ha det.

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men den som tjener mest har som regel mer frihet til å jobbe mye/bygge karriere fordi det er en annen som gjør mer hjemme. Især om det er barn med i bildet. Min mann kunne ikke hatt den jobben han har om han hadde hatt hovedansvar hjemme.

Anonymkode: 5053b...4f8

Heldigvis har vi det ikke sånn her. Begge jobber 100% 8-16, og hvis noe må gjøres på overtid skjer det fra hjemmekontor etter at barnet har lagt seg 😊 Godt å ha den muligheten. Hadde derimot forventet at samboeren min bidro mer økonomisk enn meg om jeg delvis måtte ofre lønn og karriere for å ha hovedansvar for hjemmet.

Ts

Anonymkode: 52920...613

[AnonymBruker]

Mannen min tjente 200 000 mer enn meg i fjor. For oss gir det mest menig at han bidrar mer til fellespotten. Tjener jeg mer enn mnd så setter jeg også mer inn på felles regningskonto. Vi er aldri uenige om økonomi og det funker fint for oss. 

Anonymkode: be6de...f15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Alt du nevner er viktig, men det betaler ikke utgiftene. Du tjener ikke noe penger på det.

Barn er heller ikke noe du må ha, velger du som kvinne å føde barn må du ta deg av barnet så godt som mulig  

Anonymkode: 2b403...373

Men er penger det eneste en parter har av verdi i et forhold/familie? Som sagt er det mange måter å bidra i en familie på, det er umulig at to personer bidrar med akkurat like mye på alle områder, hvorfor skal penger være det eneste som er helt 50/50? Livet handler ikke bare om penger.

Anonymkode: f2ec3...309

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Samboeren min kommer til å stige i lønn til ca. 150 000 kr mer i året enn meg. Til nå har vi hatt omtrent lik lønn, han har hatt ca. 20 000 mer enn meg i året. Vi har barn sammen og så å si felles økonomi, dvs. vi eier like mye av leiligheten og betaler like mye for den, vi har felleskonto til dagligvarer o.l. der vi legger inn samme sum hver måned, jeg kjøper nødvendigheter og utstyr til barnet vårt og han betaler meg halvparten, vi har to biler vi deler på osv. Hva er rettferdig i en sånn situasjon? Jeg føler jeg har mer enn nok penger og er ikke sånn sett ute etter å betale mindre, men bør han legge inn litt mer på felleskontoen enn meg, f. eks? Hvordan løser dere sånt?

Anonymkode: 52920...613

Her har vi gjort det veldig enkelt og superpraktisk.

Vi er gift og har felles økonomi. Om den ene av oss går tom for penger, får vi av den andre, om den andre har noe til overs. Her regnes ingen fordelingsnøkkel eller slik surrball. "Alt mitt er ditt"-prinsippet gjelder begge veier, og det fungerer utmerket. Familien og husstanden er et samarbeidsprosjekt, og da blir det veldig feil om en av oss holder igjen penger vi har tjent for å bruke det på oss selv.

Anonymkode: 59c8b...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

100% felles økonomi, så 150k ekstra i lønn er 150k ekstra for oss

Anonymkode: f2ec3...309

Samme her. Alltid hatt det sånn. Fra vi var samboere og det er 22 år siden vi ble. Nå skal han øke veldig i lønn, nesten fordoble, og det kommer hele familien til å komme til gode. 

Anonymkode: a32af...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ja. Bruker faktisk mellom 13-15000 på det i mnd. Hva syns du var rart? At han er så raus? Litt misunnelig eller? 

Anonymkode: d2968...699

Klassisk argument. Jeg og min samboer tjener ikke like godt som din mann, men vi tjener bedre enn deg, og han tjener bedre enn meg.

Det har aldri vært aktuelt å leve på min mann slik som du gjør bare fordi at han tjener mer. Jeg kjenner at jeg blir flau bare ved tanken. Får golddigger vibes. Og det skaper også en ubalanse i relasjonen.

Jeg kjenner igjen de vante argumentasjonsrekkene du kommer med som gjengs for mange med lave økonomiske bidrag i husholdningen:

«Han betaler *huslån, billån, billån, ferier, barnehage, fritidsaktiviteter, alt som egentlig koster penger*, men jeg betaler jo faktisk *det meste av maten og netflix*, så dette går nesten opp i opp»

«Pengene vi tjener er til oss!» 

«Han er raus»

«Du er bare misunnelig»

««Vi» har blitt enige om at det er det beste for oss». (Litt som når «vi» har brukt 14 dager på å bestemme hvilken gråfarge stua skal males i. Det vi-et er kvinnen).

 

Om man vil leve på sin samboer - helt greit. Men innrøm det da, istedenfor å komme med en masse tåkeprat som  nedtoner og glatter over at det er det man gjør. 

Anonymkode: 04ba3...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi eier alt sammen. Jeg tjener ca 700000, han omtrent 2,3 mill. Jeg betaler ikke lån, strøm, eller andre faste utgifter. Men jeg kjøper det meste av maten og vi handler omtrent likt til ungene. Han sparer ett par tusen til de hver i mnd. Dette fungerer supert for oss. Det glør at vi begge har romslig økonomi. 

Anonymkode: d2968...699

😵 Dere står 50/50 på huset også? 

Anonymkode: ccdb3...f45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

😵 Dere står 50/50 på huset også? 

Anonymkode: ccdb3...f45

Såklart. Vi lever sammen og deler alt. 

Anonymkode: d2968...699

[AnonymBruker]

Vi deler alt. I starten tjente jeg klart mest, og så ble jeg ufør så nå tjener han over dobbelt så mye som meg, men vi har hele tiden delt alt. Så sant det ikke er særkullsbarn med i bildet føler jeg det er det mest naturlige.

Anonymkode: bae4d...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Klassisk argument. Jeg og min samboer tjener ikke like godt som din mann, men vi tjener bedre enn deg, og han tjener bedre enn meg.

Det har aldri vært aktuelt å leve på min mann slik som du gjør bare fordi at han tjener mer. Jeg kjenner at jeg blir flau bare ved tanken. Får golddigger vibes. Og det skaper også en ubalanse i relasjonen.

Jeg kjenner igjen de vante argumentasjonsrekkene du kommer med som gjengs for mange med lave økonomiske bidrag i husholdningen:

«Han betaler *huslån, billån, billån, ferier, barnehage, fritidsaktiviteter, alt som egentlig koster penger*, men jeg betaler jo faktisk *det meste av maten og netflix*, så dette går nesten opp i opp»

«Pengene vi tjener er til oss!» 

«Han er raus»

«Du er bare misunnelig»

««Vi» har blitt enige om at det er det beste for oss». (Litt som når «vi» har brukt 14 dager på å bestemme hvilken gråfarge stua skal males i. Det vi-et er kvinnen).

 

Om man vil leve på sin samboer - helt greit. Men innrøm det da, istedenfor å komme med en masse tåkeprat som  nedtoner og glatter over at det er det man gjør. 

Anonymkode: 04ba3...0e9

Gjør du deg dum eller later du som? Jeg greide meg helt di t alene i mange år før jeg traff han og skulle helt fint greid det igjen. Men vi deler livet og gjør det som er best for oss. Jeg eier like mye av huset, bilene osv som han. Han har en jobb der han er borte mange døgn i mnd og da blir det mer hjemme på meg. Hvorfor skal den ene sitte igjen med 100000 til overs på konto hver mnd og den andre nesten ingenting. Nei har heldigvis en mann jeg deler livet med, ikke lever ved siden av separat. Golddigger🤣🤣. Han tjener litt over 2 mill ikke 230 mill. 

Anonymkode: d2968...699

[AnonymBruker]

Jeg hadde et par år der jeg tjente mye pga mye overtid, og vi delte utgifter 50/50 (dette var jo også en midlertidig greie der månedslønnene varierte mye) men jeg betalte for sydentur til oss og la inn en del ekstra i oppussing etc. 

Anonymkode: 7fdaf...b1d

[Bromance]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Samboeren min kommer til å stige i lønn til ca. 150 000 kr mer i året enn meg. Til nå har vi hatt omtrent lik lønn, han har hatt ca. 20 000 mer enn meg i året. Vi har barn sammen og så å si felles økonomi, dvs. vi eier like mye av leiligheten og betaler like mye for den, vi har felleskonto til dagligvarer o.l. der vi legger inn samme sum hver måned, jeg kjøper nødvendigheter og utstyr til barnet vårt og han betaler meg halvparten, vi har to biler vi deler på osv. Hva er rettferdig i en sånn situasjon? Jeg føler jeg har mer enn nok penger og er ikke sånn sett ute etter å betale mindre, men bør han legge inn litt mer på felleskontoen enn meg, f. eks? Hvordan løser dere sånt?

Anonymkode: 52920...613

Så lenge man har barn sammen (som bor hjemme) så mener jeg at man skal dele utgiftene prosentmessig etter hvor mye dere tjener. Fordelingen hos oss da vi hadde barn under 18 har ligget et sted mellom 55/45 og 60/40.

Nå når vi ikke lenger har barn under 18 år så fordeler vi utgifter 50 /50 (men betaler selvsagt fullt ut på lån til våre egne eiendeler,  som F.eks bil.