Aldri opplevd gjensidig forelskelse

[AnonymBruker]

Er dette vanlig? Jeg er 43 år og har to lange forhold bak meg. I mitt første forhold var nok ingen av oss spesielt forelsket, det ble mer et sånt "ta til takke med" for oss begge, og jeg turte av ulike grunner ikke å gjøre det slutt før det hadde gått altfor lang tid. I mitt andre forhold ble jeg betatt og var kanskje litt forelsket i begynnelsen, men han behandlet meg ikke noe pent og var definitivt ikke forelsket i meg. Jeg gikk heldigvis fra ham, men igjen burde jeg gått før, det var ikke liv laga og jeg visste det egentlig hele tiden. 

Jeg har vært hodestups forelsket i to stykker i ungdomstiden, men det ble aldri forhold, kun at vi rotet rundt på fester, de var ikke forelsket i meg med andre ord. Dermed har jeg aldri opplevd at noen jeg er skikkelig skikkelig forelsket i er forelsket i meg tilbake. Jeg har aldri opplevd den beruselsen folk snakker om i starten av et forhold der begge er helt oppslukt av hverandre og bare vil være sammen. 

Er dette noe "alle" opplever? Jeg føler meg så alene og trist fordi jeg ikke har fått kjenne på det, og jeg tror heller aldri det kommer til å skje. 

Anonymkode: 519a4...1bf

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd gjensidig forelskelse og kjærlighet flere ganger. Tar det for gitt at det møter jeg på i livet. Det er min erfaring. Så er jeg utadvendt, sosial, blid, omgjengelig og byr på meg selv.

Kjæresten min er 42 år, og før meg aldri kjent på følelsene han nå har for meg. Han har aldri elsket noen romantisk før. Hadde en ungdomskjæreste som nok var en forelskelse, men som han sier, hvis DETTE er å være forelsket så har ikke han vært det før.

Han er introvert, stikk motsatt av meg på vennefronten og behovet for å være sosial.

Tenker lærdommen kan være at det du gir ut kommer tilbake til deg. 

I tillegg til at det aldri er for sent 🥰❤️

Anonymkode: b1e43...1f2

[AnonymBruker]

Jeg tror virkelig gjensidig hodestups forelskelse er veldig sjelden, selv om mange nører opp om myten. Det normale er nok at den ene er hodestups forelsket, mens den andre bare er begeistret; ikke minst over at kjærestens forelskelse.

Anonymkode: 47036...97a

[Million]

Du har jo selv sørget for å gjøre deg utilgjengelig på dating- eller romansemarkedet i årevis da, ts? Ikke så rart du ikke har opplevd det når du ikke har vært tilgjengelig eller ute etter en kjæreste. 

Det er ikke for sent ennå heller, selv om du er i 40 årene - absolutt ikke! Finnes mange menn på din alder som også er single, enten av eget valg eller fordi de kommer fra et brutt forhold, akkurat som du. Forhold tar slutt daglig her i verden, stadig nye mennesker kommer ledige ut på "markedet". Så bare prøv, vær åpen, blid og utadvendt sosialt, så kanskje det løsner.

Endret 20. april av Million

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen råd eller noe sånt, men jeg kan trøste deg med at du ikke er alene. Er ett år yngre enn deg, og har heller aldri opplevd gjensidig forelskelse. Og som deg innser jeg også at det nok aldri kommer til å skje. For min del skyldes det en uheldig kombinasjon av at jeg ikke er ettertraktet blant menn, og at jeg selv blir forelsket kanskje hvert tiende år eller sjeldnere. 

Anonymkode: 32afe...deb

[AnonymBruker]

Jeg er 47 år og har heller aldri opplevd det. Har vært skikkelig forelsket noen ganger, men det har dessverre bare vært en vei….. Er misunnelig på alle som opplever det å ha noen som er forelsket i en og ønsker å være med akkurat deg.

Anonymkode: a9f70...426

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke gjensidig hodestups forelskelse er vanlig. Jeg ble vel kanskje mest begeistret for min samboer fordi han var interessert i meg, tror jeg. Den eneste jeg har lagt an på ghostet meg etterhvert, så tror ikke det var gjensidig forelskelse i alle fall..

Anonymkode: 12c4f...bf9

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig i det hele tatt.

Folk juger og pynter på sannheten for å fremstå bra eller ikke såre partner. Sjøl forelsker jeg meg ikke, og lengter ikke etter en tilstand som gjør at folk tar dårligere valg enn i fylla. Ekte kjærlighet tar tid og bygges på helt andre ting enn forelskelse. 

Forelsker går over, og de som stormer som verst har som regel de største nedturene også.

 

Anonymkode: d10db...fde

[AnonymBruker]

Det er nok ganske vanlig, spesielt når man er ung, frisk, kåt og optimistisk. Man møter vakre mennesker med talenter og med livet forandret seg og blir gjensidig begeistret. Så er det kanskje ikke like gjensidig hver gang da men ofte. Det er på grunn av forelskelsene det er så mye sjalusi og drama. Problemet er jo heller at kjærligheten ofte tar slutt når forelskelsene fisler ut. Kanskje var de delvis basert på overfladiske ting som utseendet og ikke så mye på match i personlighet.

I nåværende forhold var ingen av oss max forelska i starten, men vi var betatt og likte hverandre. Og langsomt har kjærligheten vokst, og nå vil jeg si at jeg er forelska i ham og tror han kan si det samme, han sier ihvertfall mye pent om meg, veldig ofte. Da vi møttes, hadde jeg nylig fått hjertet knust av eksen min, og hadde fortsatt sår etter en skilsmisse før der igjen, så jeg hadde issues i kjærlighet. Og han var skeptisk til folk generelt, og gikk rundt og sa at jeg kom til å gå fra ham og sånt. Men vi har vist hverandre over tid at vi er til å stole på, at ingen av oss er fake. Vi møttes over nett, og jeg ble betatt av ham før jeg ante hvordan han så ut. Kun pga den deilige personligheten hans. Jeg ga opp å forestille meg, han fikk se alle mine sider med en gang, inkludert det jeg så på som dårlige sider. Og han kan ikke forestille seg, han vet ikke hvordan, det elsker jeg ved ham. Og han kan ta kritikk. Han sier at han var forelska som ung men kun i damer som vraka ham. Jeg tror han var forelska i arrogansen deres, og jeg er omsorgsfull men også sta og viljesterk og har litt attitude. Det er noe en del har klagd over og som jeg har spilt ned, men han elsker det, og liker å se meg sint og bestemt. Nå etter flere års forhold er det skikkelige befriende rus å være sammen og nyte hverandre, og vi savner hverandre når vi ikke er sammen. 

Søstera mi hadde aldri forelska seg noe særlig i livet, og ihvertfall ikke gjensidig, inntil hun møtte han som nå er mannen hennes. Og de er veldig, veldig forelska i hverandre. Faren min er lik, han har såvidt jeg vet bare vært forelska i mamma. Så det er absolutt håp, selv om man ikke har opplevd gjensidig forelskelse eller kjærlighet så langt i livet. Det kan absolutt fortsatt komme!

Anonymkode: 82408...b84

[AnonymBruker]

Har blitt forelsket og de har blitt forelsket.

Jeg har ikke elsket, det har de.

Kjæresten min har elsket og blitt elsket. Men han har ikke opplevd en sånn kjærlighet jeg gir. Han har ikke opplevd at noen har vært så omsorgsfull mot han og ikke ønsker noe fra han, spesielt økonomisk. At noen tar vare på han, leser han og ser så rett igjennom han.

Jeg kan ikke si at jeg elsker han enda. Og ikke han meg heller. Men vi er på vei der. Ingen av oss har følt en så sterk connection med noen på så kort tid og at vi er så like samtidig som vi er så forskjellig. Vi er som to magneter som på kort tid har blitt så avhengig av hverandre, men på en sunn måte som gjør at vi begge vokser som mennesker. 
 

Vi er stormende forelsket i hverandre og har et dypt bånd som er uforklarlig. Som om vi har kjent hverandre for alltid. 
 

 

Anonymkode: adc27...b3e