Gå til innhold

Er det greit at foreldre kritiserer barnas utseende?


Mayer

Anbefalte innlegg

Har opplevd dette siden 6-7 års alder. Kommentarer fra forelder som f.eks. "du er ikke så tynn som før, neei". "Skal du spise nå igjen?"  "Du går veldig stivt", "Snart har du like lite hår på hodet som meg" (arvelig tilstand). 

Er dette konstruktiv kritikk, eller er det usunt?

Jeg blir lei meg av slike kommentarer, men får da høre at jeg er for sensitiv og overreagerer.

Endret av Mayer
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Splurge

Nei, du overreagerer ikke. 

Det å kommentere barn og unges utseende negativt vil være skadelig for selvbildet deres. Det finnes få som har fått stygge kommentarer i barndommen som har en plettfri selvtillit når de blir eldre - nå skal det sies at de aller fleste har et eller annet de sliter med, men kommentarer fra omsorgspersoner og mennesker som står de nære vil uansett sette spor. 

Det er ikke konstruktiv kritikk å si at "du har snart ikke mer hår igjen på hodet". Det som ville vært konstruktivt, er om den unge kommer til foreldrene sine og sier at de mister håret - da kan svaret være at det blant annet er arvelig. Det er jo ikke en stygg kommentar. Kan ikke helt se at "du går veldig stivt" også er konstruktivt, man får jo bare høre at det man gjør ikke er greit eller bemerkelsesverdig på en negativ måte? 

Hadde jeg hørt en forelder si noe stygt til barnet sitt som omhandlet utseende, kropp eller noe i den dur... Hadde ikke klart å holde kjeft. Og jeg driter i at det ikke er mitt barn og at jeg ikke har noe med saken å gjøre, skal man først snakke om "konstruktive tilbakemeldinger" så har jeg rett til å gi en konstruktiv tilbakemelding også om at å si sånt ikke er greit. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayer skrev (44 minutter siden):

Har opplevd dette siden 6-7 års alder. Kommentarer fra forelder som f.eks. "du er ikke så tynn som før, neei". "Skal du spise nå igjen?"  "Du går veldig stivt", "Snart har du ikke mer hår igjen på hodet" (arvelig tilstand). 

Er dette konstruktiv kritikk, eller er det usunt?

Jeg blir lei meg av slike kommentarer, men får da høre at jeg er for sensitiv og overreagerer.

Hvordan kan dette noen gang være konstruktivt? Det skjønner jeg ikke at du vurderer som et alternativ.

Det høres veldig skadelig ut. At du er for sensitiv og overreagerer er bullshit. Blir dritsinna på dine vegne.

Anonymkode: 3aaf8...ba0

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er ting som kan håndteres som f. Eks. Hygiene og stell. Der er det nok mange som burde få høre en ting og to. 

Og noen unger er rett og slett feite. 

Jeg tenker det er bedre at de får innspill og råd til forbedring når de er ung så de kan lære seg før det er for Sent. Men i utgangspunktet er det foreldrene som har feilet om de har skitne eller feite unger, så det er de som burde få kommentarene uten at barna hører det. 

Å påpeke svakheter på noe man ikke har kontroll over selv, som f. Eks. Hårfarge er ikke konstruktivt i det hele tatt. 

Anonymkode: 4661b...41b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Splurge skrev (18 minutter siden):

Nei, du overreagerer ikke. 

Det å kommentere barn og unges utseende negativt vil være skadelig for selvbildet deres. Det finnes få som har fått stygge kommentarer i barndommen som har en plettfri selvtillit når de blir eldre - nå skal det sies at de aller fleste har et eller annet de sliter med, men kommentarer fra omsorgspersoner og mennesker som står de nære vil uansett sette spor. 

Det er ikke konstruktiv kritikk å si at "du har snart ikke mer hår igjen på hodet". Det som ville vært konstruktivt, er om den unge kommer til foreldrene sine og sier at de mister håret - da kan svaret være at det blant annet er arvelig. Det er jo ikke en stygg kommentar. Kan ikke helt se at "du går veldig stivt" også er konstruktivt, man får jo bare høre at det man gjør ikke er greit eller bemerkelsesverdig på en negativ måte? 

Hadde jeg hørt en forelder si noe stygt til barnet sitt som omhandlet utseende, kropp eller noe i den dur... Hadde ikke klart å holde kjeft. Og jeg driter i at det ikke er mitt barn og at jeg ikke har noe med saken å gjøre, skal man først snakke om "konstruktive tilbakemeldinger" så har jeg rett til å gi en konstruktiv tilbakemelding også om at å si sånt ikke er greit. 

Takk for godt innspill. Jeg er i 20 årene nå, men dette foregår fremdeles, selv om vedkommende bør vite at jeg ikke liker sånne kommentarer. Men jeg sier ikke noe tilbake lengre, for jeg får da bare beskjed om at "det må du jo tåle", "du blir for lett fornærmet". Det er merkelig at noen som egentlig bør bry seg, sier ting de vet er sårende??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånne kommentarer fikk jeg ofte også. Selv om jeg bare så vidt hadde rukket å forsyne med meg grønnsaker ved middagsbordet, så fikk jeg ofte kommentarer av typen "hvis du spiser all den maten der, så kommer du til å bli feit" eller "pass på så du ikke spiser så mye i dag da, ellers kommer du til å legge på deg!" eller lignende.   

Dersom foreldre (eller annen familie) faktisk hadde et genuint ønske om å hjelpe, så ville de neppe sagt ting på en sånn måte. Kommentarer på denne måten har vel ikke noe annet poeng enn å rett og slett være mest mulig frekke. 

Anonymkode: 54bb2...696

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er greit (og nødvendig) at foreldre kommenterer ting som er mulig å gjøre noe med. Jeg synes f.eks. at hvis et barn er overvektig, bør foreldrene ta ta i det, og da synes jeg ikke man skal gå rundt grøten. Det samme gjelder tenåringer som lukter svette eller har mye kviser - da bør foreldrene hjelpe dem med problemet. Men alt avhenger selvfølgelig av hvordan man sier det, og stadig "hakking" er definitivt ikke bra. 

Kritikk av ting man ikke får gjort noe med, som mengde hår, høyde eller formen på nesa, er derimot helt meningsløst å kritisere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

En ting er ting som kan håndteres som f. Eks. Hygiene og stell. Der er det nok mange som burde få høre en ting og to. 

Og noen unger er rett og slett feite. 

Jeg tenker det er bedre at de får innspill og råd til forbedring når de er ung så de kan lære seg før det er for Sent. Men i utgangspunktet er det foreldrene som har feilet om de har skitne eller feite unger, så det er de som burde få kommentarene uten at barna hører det. 

Å påpeke svakheter på noe man ikke har kontroll over selv, som f. Eks. Hårfarge er ikke konstruktivt i det hele tatt. 

Anonymkode: 4661b...41b

Du tuller nå?

Anonymkode: 088fb...f34

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mayer skrev (2 timer siden):

Takk for godt innspill. Jeg er i 20 årene nå, men dette foregår fremdeles, selv om vedkommende bør vite at jeg ikke liker sånne kommentarer. Men jeg sier ikke noe tilbake lengre, for jeg får da bare beskjed om at "det må du jo tåle", "du blir for lett fornærmet". Det er merkelig at noen som egentlig bør bry seg, sier ting de vet er sårende??

Min erfaring med den type oppførsel er at de enten ikke forstår hvor ille det er for mottaker og dermed syns det er viktigere å beholde "humoren" sin, eller så respekterer de ikke deg og bruker dermed "det må du jo tåle" etc som hersketeknikk for at du skal slutte å gjøre motstand. (Noe som jo fungerer utmerket siden man før eller siden gir opp kampen om å bli hørt.)

 

Samboer var av førstnevnte kaliber. Vi hadde mange samtaler der jeg fortalte at det sårer, det trigger meg ekstra siden jeg har lignende bagasje fra oppveksten, og jeg syns i alle fall ikke noe om at datteren vår skal utsettes for det samme. Jeg prøvde å svare tilbake eller erte ham senere med ting jeg vet han er sår på, som endte med at han ble sint fordi dette var for dumt å høre på. (At jeg gjorde det for å vise ham hvordan det føltes skjønte han ikke.) Jeg har videre sagt at det med å finne seg i det oppleves som en ansvarsfraskrivelse, og det gjør alt enda vondere. Han holdt på sitt om at det er jo ikke vondt ment, det bør jeg vite nå, og finne meg i det. Til slutt eksploderte jeg og sa at jeg er møkklei av at de(familien hans er av samme ulla) driter i meg og jentungen når vi prøver å si fra om at vi ikke liker det. Etter det har han faktisk tatt det til seg.

 

Moren hans er av sistnevnte kaliber. Og får hun motstand, gjør hun seg til verdens største offer som det er så synd på. (Dermed vil en eksplosjon fra min side bli vinklet som at jeg har skjelt henne ut helt uprovosert.) At andre blir såret av hennes humor, selv om den er aldri så godt ment, spiller ingen rolle. Det later til at det eneste som "hjelper" er å konsekvent forlate situasjonen.

Anonymkode: c0a3d...0e2

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til hovedinnlegget vil jeg få svare at sånne kommentarer som du gav eksempler på, er usunne og ikke konstruktive i det hele tatt. Både kommentarene og måten de vrir problemet tilbake mot deg på, sier mye mer om dem som sier det, enn om deg.

Anonymkode: c0a3d...0e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...