Gå til innhold

Er det ikke urettferdig ovenfor de unge at vi har en hel generasjon med 50+ åringer som har levd i sus og dus de siste tiårene?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Om ikke urettferdig, så tror jeg etterkrigsgenerasjonene (de født etter 2.verdenskrig og endel år framover) vil være av de absolutt heldigste som har levd, også hvi vi ser på dette om hundre år. Greit at de som unge ikke hadde den materielle overfloden som dagens unge har, men de har levd med stadig økonomisk og velferdsmessig framgang, kom inn på boligmarkedet på riktig tid, har ikke kjent de store miljøødeleggelsene på kroppen, det har ikke vært for mange eldre i samfunnet og de har levd i fred. Dagens barn derimot… de tror jeg vil oppleve store miljøødeleggelser, velferdsnedgang og krig. Bla. Og de er ikke forbedret på det overhodet. 

Anonymkode: 313d8...255

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det koster helt vilt mye å kjøpe bolig, og folk går inn i boligmarkedet med de høyeste rentene på en på 15 år. Ikke helt usannsynlig vil rentehevninger føre til høyeste rente siden begynnelsen av 2000-tallet.  

Unge går inn i arbeidslivet med krav om bachelor- eller mastergrad, bare for de mest elementære jobbene - samtidig som sjefene deres har klatret karrierestigen med examen artium / generell studiekompetanse pluss noe enkeltfag her og der. Aldri før har studenter jobbet og studert mer, de unge er utbrente lenge før de er klare for karrierelivet. 

Kronen er ikke verdt en dritt.

Gamlingene går ut med gullpensjon i relativt ung alder, og blir sannsynlig å være pensjonister i 40-50 år - mens de sitter på nedbetalt eiendom som har økt 10 ganger siden de kom inn på boligmarkedet. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har fått nyte den eventyrlige veksten vi har opplevd de siste 30-40 åra. 

Ja, jeg er klar over at det var "tungt" å komme inn i boligmarkedet for 30-35 år siden, med 10++% rente og alt, men fradragene kan ikke sammenlignes. 

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

Det er en grunn til at det kalles dessertgenerasjonen ja. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

BlackSunshine skrev (13 minutter siden):

Helt enig med TS! Det er, slik jeg ser det, en alarmerende brist i solidariteten mellom generasjonene. Nevnte generasjon har jo vært med på å bygge rettigheter for seg selv, som nå sakte men sikkert svinner. Og mange har hatt flaks ift verdiøkning av eiendom. Når to kollegaer av meg på ca 60 år har to biler, to hytter og et digert hus i et dyrt område med normale lønninger - da er jo dette verdt å nenvne. 

Jasså, brist i solidariteten mellom generasjonene faktisk.  Hvor lenge tenker du egentlig at foreldregenerasjonen skal holde barna sine med husrom, lommepenger og transport?

Verdiøkning av eiendom er ikke flaks.  Det er sånn markedet fungerer.  Dessverre for mange er ikke verdiøkningen på mobiltelefoner og macbooker tilsvarende, men det er kanskje uflaks det da?

  • Liker 7
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror du trenger en alvorlig virkelighetsorientering her.

Anonymkode: d91d5...3c3

Dette.. 
Jeg er en av de som er over 50 og har hverken formue å skyte av eller noe luksusliv å snakke om :P Når jeg kjøpte min første bolig i 1994 gikk renten opp med 15% "omtrent over natten" og vi måtte begge jobbe ræva av oss for å beholde hus og hjem samt fø våre barn den gang også.. :P Tror kanskje de som er "ung og lovende" i dag er de som har levd "uten snøring" de siste ti årene.. 

Anonymkode: 5187c...ede

  • Liker 11
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da dagens sekstiåringer var 22, lå boligrenta på 13,6 %. 

Prøv den du som tror det er en menneskerett å kjøpe leilighet på Grünerløkka når du er i tjueåra, og  gråter til mamma fordi renta er så høy at du må ha forskudd på arv. Deretter lager du tråder her inne om hvor kjip mamma er som ikke vil gi deg hundretusener av det hun har spart gjennom et langt liv. 

Anonymkode: 1953f...d4f

  • Liker 13
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg 28 år og har ikke sjans til å kunne kjøpe noe alene. Men har det ikke alltid vært litt sånn at man burde være to for å kjøpe? Og dette med utdanning og utbrenthet, kommer jo fra forventninger. Så her burde de eldre, ha litt mindre forventninger til oss unge.

Anonymkode: 08d98...8f2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke sånn i det hele tatt.

Jeg er over 50. Jeg sparer strøm, kjøper billig mat, går aldri til frisør, har ikke bil, har det billigste mobilabbonementet, har ikke tv. Reiser sjelden på ferie. Kjøper meg sjelden klær, men er så heldig å arve en del

Føler jeg ikke unner meg ting som unge sier at de MÅ. 

Men det er nok forskjell på alle i alle aldre

 

Endret av exictence
  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det koster helt vilt mye å kjøpe bolig, og folk går inn i boligmarkedet med de høyeste rentene på en på 15 år. Ikke helt usannsynlig vil rentehevninger føre til høyeste rente siden begynnelsen av 2000-tallet.  

Unge går inn i arbeidslivet med krav om bachelor- eller mastergrad, bare for de mest elementære jobbene - samtidig som sjefene deres har klatret karrierestigen med examen artium / generell studiekompetanse pluss noe enkeltfag her og der. Aldri før har studenter jobbet og studert mer, de unge er utbrente lenge før de er klare for karrierelivet. 

Kronen er ikke verdt en dritt.

Gamlingene går ut med gullpensjon i relativt ung alder, og blir sannsynlig å være pensjonister i 40-50 år - mens de sitter på nedbetalt eiendom som har økt 10 ganger siden de kom inn på boligmarkedet. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har fått nyte den eventyrlige veksten vi har opplevd de siste 30-40 åra. 

Ja, jeg er klar over at det var "tungt" å komme inn i boligmarkedet for 30-35 år siden, med 10++% rente og alt, men fradragene kan ikke sammenlignes. 

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

Tror du blander fantasiene til amerikanske tenåringer inn her. Du trenger hvertfall en kraftig realitetsorientering. Problemet er at slike som deg tror alt kommer rekende på ei fjøl uten at man må arbeide for det. Hard arbeid og arbeidsmoral er vist utdøende. Om man ikke får det man vil med en gang så søker man uføre basert på psyken. (På bekostning av de som faktisk sliter) 

 

Anonymkode: 78f08...c4e

  • Liker 12
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det koster helt vilt mye å kjøpe bolig, og folk går inn i boligmarkedet med de høyeste rentene på en på 15 år. Ikke helt usannsynlig vil rentehevninger føre til høyeste rente siden begynnelsen av 2000-tallet.  

Unge går inn i arbeidslivet med krav om bachelor- eller mastergrad, bare for de mest elementære jobbene - samtidig som sjefene deres har klatret karrierestigen med examen artium / generell studiekompetanse pluss noe enkeltfag her og der. Aldri før har studenter jobbet og studert mer, de unge er utbrente lenge før de er klare for karrierelivet. 

Kronen er ikke verdt en dritt.

Gamlingene går ut med gullpensjon i relativt ung alder, og blir sannsynlig å være pensjonister i 40-50 år - mens de sitter på nedbetalt eiendom som har økt 10 ganger siden de kom inn på boligmarkedet. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har fått nyte den eventyrlige veksten vi har opplevd de siste 30-40 åra. 

Ja, jeg er klar over at det var "tungt" å komme inn i boligmarkedet for 30-35 år siden, med 10++% rente og alt, men fradragene kan ikke sammenlignes. 

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

Du mener vel heller 80+, bedre kjent som dessertgenerasjonen? Vi 50+ var unge midt i børskrakk/rentekrisa og den var MYE verre enn nå. Sjøl fikk jeg endelig mulighet til å kjøpe egen bolig i 2018, ikkeno slott er det heller... Liten bensinbil kjøpt brukt. Renter og prisene nå holder på å velte hele lasset. Mange år siden siste ferietur. 

Disse du irriterer deg over finns selvfølgelig de også, men det er flere av dem som har det mer som meg på landsbasis.

Foreldrene våre derimot, de sitter på gullegget! 

Anonymkode: 0eccc...48d

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dagens unge som er bortskjemte.

De skal bo sentralt, pusse opp hele tiden, ha mobiltelefoner til 10 000 kr og spise ute.

De skal ha "egentid", og oppleve verden. Reise.

Det er mange billige boliger i Norge, og nei, man trenger ikke alt nytt.

Anonymkode: 75804...322

  • Liker 7
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen generasjon vil jo innrømme at den etter de har det verre, sånn vil det nok alltid være. 

Hvis en snakker om boligprisene i dag blar selvfølgelig de tidligere generasjonene opp de høye rentene. Men på den tiden var prisen på boligen og lønnsnivået mer sammenhengende. Nå har boligprisene og generelt vareprisene flydd fra lønnsveksten i mange år. Folk glemmer også at det ikke handler om individer, det er ikke enkeltpersoner med dårlige kår en snakker om, det er statistikk. Det var generelt mye enklere å kjøpe en bolig før, og på tross av renten har boligen rast opp i verdi. Svigers kjøpte sin bolig til 1,8 millioner, i dag er den nok vært 7 mill. Mine foreldre fikk tomt og bygget selv, deres ligger nok på rundt 10 millioner. 

Jeg har jobbet med middelaldrende mennesker som har så utdatert og laber kompetanse og bare har fått høye stillinger fordi de har vært der lenge, sjeldent noen av de har mer enn "gymnas". De sitter på millionlønn på tross av at de yngre stadig må kompensere for deres labre kompetanse og at de aldri har prioritert å gå på et eneste kurs eller etterutdanne seg. De yngre ansatte som har lang utdanning med høye studielån og sitter på langt mer kompetanse, blir stående fast med langt lavere lønn enn for arbeidet de gjør og hva det burde være i samfunnet. Eksempelvis kjenner jeg flere med master eller doktorgrad i biologi. De eldre på jobbene lever fint uten utdanning, mens de yngre må kjempe for å få fast jobb og har langt lavere lønn enn det Tekna sier de skal ha og det på tross av flere års jobberfaring. De 50+ som bruker mer tid på pauserommet enn i laben opptar arbeidsplassene i bransjen. Og før noen sier at arbeidserfaring er viktigere enn utdanning, dette gir mening i en del praktiske fag, men kan love deg at mangelen på kompetanse stadig kommer frem. 

Jeg har selv "gjort alt riktig". Startet å jobbe tidlig, spart og levd sparsomt, kjøpt bolig tidlig som er utenfor sentrum og et oppussingsobjekt som vi så for oss å pusse opp på sikt. Problemet er at lønnen har ikke fulgt etter prisveksten og alle de tusenlappene vi sparte opp per måned til oppussing forsvinner mer og mer på mat, renter og strøm. Jeg er oppriktig redd for fremtiden på tross av å være en med gjennomsnittlig økonomi. Ting er ikke bedre enn de var før, bare fordi du ser noen gå rundt med "duppeditter"

Anonymkode: ea335...05a

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen av de unge som syter (sier ikke at dette gjelder alle).

De jobber ikke mesteparten av skoleferien. Noen av dem har ikke vært i jobb før de fyller 20.

De bruker penger på neglesalonger og vippe-/brynsalonger.

5000 på et frisørbesøk, null problem.

Kafeer, restauranter og mat levert på døra mange ganger i mnd.

Alltid en iskaffe/brus/energidrikk i nærheten.

Utenlandstur minst en gang i året.

Har de en hobby/trener, så skal utstyr være siste nytt og grisedyrt.

Trening må skje på treningssenter. Jogging er ikke bra nok.

Skapene er fulle av klær og sko.

Jenter har så mye hudpleie, sminke og hårprodukter at de helst vil ha eget rom til det.

Siste modell av mobil.

Det var bare det jeg kom på i farta. Matte er ikke min sterkeste side, men dette kan fort utgjøre ca 3000 i mnd. på forbruk. Pluss på det de kunne ha tjent på iherdig sommerjobbing.  Her ligger det masse potensiell boligsparing! Om en 30-åring som har holdt på sånn regner over summene, så brister hun nok ut i krampegråt over å ha vært så dum.

Anonymkode: 130bb...b83

  • Liker 7
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er dagens unge som er bortskjemte.

De skal bo sentralt, pusse opp hele tiden, ha mobiltelefoner til 10 000 kr og spise ute.

De skal ha "egentid", og oppleve verden. Reise.

Det er mange billige boliger i Norge, og nei, man trenger ikke alt nytt.

Anonymkode: 75804...322

Mye sannhet her. Har tantebarn som sparer til leilighet (de har foreldre med god økonomi som sponser fortsatt mye av livet deres, hvilket er helt ok)

Forskjellen fra jeg var ung og de er at når jeg dro på reiser rundt i verden så bodde jeg på billige hostels og gikk på lokale restauranter, de er derimot alltid på minimum 4 stjerners (gjerne 5) nå de er på tur, kjøper matvare som er dyre som jeg ikke unner meg selv (avokado/biff etc), og kjøper klær til mangetusen. da er det ikke rart at det blir vanskeligere å kjøpe bolig. De boligene de ser på er også selvsagt på riktig "sted" og koster fler mill, er selvsagt ferdig oppusset og kult, med alt som de føler de trenger. Min første leilighet var 30kvm som jeg delte med en venninne. Så dette er nok definitivt en del av problemet.

Anonymkode: ffe3c...346

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen over her skrev om muglet hybler med bad på gangen…..det hadde jeg helt glemt😂😂 Gode minner, men det var absolutt trange tider😬 Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring og da måtte jeg klare meg selv. Måtte jobbe for å ha råd til å komme gjennom videregående skole uten lån, for lån måtte vente til høyskole. 

Anonymkode: 32893...cf1

  • Liker 8
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vær så snill, ikke dette nå igjen. Generasjon "Jeg har krav på" vet ikke hva de snakker om. De hadde dødd av kjedsomhet uten mobil og internett, og bare et par TV kanaler. Som noen skrev ovenfor, renta var langt over 10% på slutten av 80 tallet.

Nå hører jeg om elever på videregående som må ha med foreldrene til tannlegetime, eller unge som føler verden raser sammen bare de får tilsnakk. Det er mye mer tilrettelegging nå enn da.

Heldigvis er det mange unge som ikke tenker sånn også, så det finnes håp.

Anonymkode: e67a4...c31

  • Liker 13
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det koster helt vilt mye å kjøpe bolig, og folk går inn i boligmarkedet med de høyeste rentene på en på 15 år. Ikke helt usannsynlig vil rentehevninger føre til høyeste rente siden begynnelsen av 2000-tallet.  

Unge går inn i arbeidslivet med krav om bachelor- eller mastergrad, bare for de mest elementære jobbene - samtidig som sjefene deres har klatret karrierestigen med examen artium / generell studiekompetanse pluss noe enkeltfag her og der. Aldri før har studenter jobbet og studert mer, de unge er utbrente lenge før de er klare for karrierelivet. 

Kronen er ikke verdt en dritt.

Gamlingene går ut med gullpensjon i relativt ung alder, og blir sannsynlig å være pensjonister i 40-50 år - mens de sitter på nedbetalt eiendom som har økt 10 ganger siden de kom inn på boligmarkedet. 

Ja, jeg er fullstendig klar over at ikke alle har fått nyte den eventyrlige veksten vi har opplevd de siste 30-40 åra. 

Ja, jeg er klar over at det var "tungt" å komme inn i boligmarkedet for 30-35 år siden, med 10++% rente og alt, men fradragene kan ikke sammenlignes. 

Men jeg blir så vilt provosert over det faktum at vi har en stor del av befolkningen som syter og klager over høye formueskatter og annet tull, mens de sitter i en nedbetalt bolig som er verdt 15 millioner, med to relativt nye biler parkert i garasjen, hytte på fjellet, 2-3 sydenturer i året, og hever millionlønn for å drikke kaffe og prate fjas over teams møter - mens Ola og Kari på 23 må velge mellom varme eller mat for hver rentehevning.  

 

Anonymkode: 8ec6f...148

Du skriver som en på 50+ allerede,kjekken

Anonymkode: 01118...43a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker tanken på å kunne nyte pensjonisttilværelsen i 40-50 år, men sannheten er at de aller færreste blir 107-117. 

Anonymkode: d9523...c61

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

37 minutter siden, Whistler said:

Jasså, brist i solidariteten mellom generasjonene faktisk.  Hvor lenge tenker du egentlig at foreldregenerasjonen skal holde barna sine med husrom, lommepenger og transport?

Verdiøkning av eiendom er ikke flaks.  Det er sånn markedet fungerer.  Dessverre for mange er ikke verdiøkningen på mobiltelefoner og macbooker tilsvarende, men det er kanskje uflaks det da?

Solidaritet på systemnivå: om vi vet i dag at nåværende pensjonsordning ikke er bærekraftig - la oss starte reduksjonen nå og fordele ressursene optimalt allerede fra og med i dag. Og ikke om x antall år. 

Forstår ikke poenget ditt med mobil etc. Du peker på forbruk? Det er jeg enig i. Men du sier at dette er grunnen til at unge ikke sparer? Litt epler og pærer, eller? Med mindre man snakker om hundretusenvis av kroner i slikt forbruk pr år.

Jeg selv er snart 50 år, og mener fremdeles at det er for lite solidaritet (på systemnivå) mellom generasjonene. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er dagens unge som er bortskjemte.

De skal bo sentralt, pusse opp hele tiden, ha mobiltelefoner til 10 000 kr og spise ute.

De skal ha "egentid", og oppleve verden. Reise.

Det er mange billige boliger i Norge, og nei, man trenger ikke alt nytt.

Anonymkode: 75804...322

Nå er jeg en av de unge som ikke reiser mye, og som har en mobil som funker. Jeg kjøper kun tlf, når det virkelig trengs. Tlf jeg har nå har jeg hatt siden 2018. Egentiden min får jeg i naturen som er rundt meg til daglig. Og jeg bor kun i storbyen pga, studier, men gleder meg til jeg kan flytte ut på landet igjen. Men har likevel ingen sjans til å kunne kjøpe noe ute i distriktet. Til tross for at jeg får en god inntekt i måneden og klarer å spare 50% av inntekten min. Så det at det er vi som er bortskjemte kan man bare legge vekk. Det er dyrt å leve, til tross for at man bruker lokalmiljøet sitt og fortsatt lever med en iphone som er kjøpt i 2018, og som har spart 50% av inntekten hver mnd. 28 år her

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Da dagens sekstiåringer var 22, lå boligrenta på 13,6 %. 

Prøv den du som tror det er en menneskerett å kjøpe leilighet på Grünerløkka når du er i tjueåra, og  gråter til mamma fordi renta er så høy at du må ha forskudd på arv. Deretter lager du tråder her inne om hvor kjip mamma er som ikke vil gi deg hundretusener av det hun har spart gjennom et langt liv. 

Anonymkode: 1953f...d4f

Så kan du ta med at vi hadde 18 ukers betalt foreldrepermisjon, og at vi betalte litt over 13000 hver måned i barnepass for tre barn. Boliglånet vårt hadde en periode over 17% rente, og jeg betalte mer enn 60% av bruttolønn i renter. Mannen betalte litt.mindre, men når barnehage og boutgifter var betalt, var det penger igjen til mat, men ikke mye mer.

Noen i tråden kommenterer at rentefradraget var mye bedre. Systemet var det samme som idag, betalte renter var fradrag før skattbar inntekt, men siden vi i dag har mye lavere skatt, blir effekten av fradraget mindre.

Selvsagt har vi god råd i dag. Det skulle bare mangle.  Ingen gjeld, ingen barn som skal forsørges, og heller ingen dyre vaner. 

Anonymkode: 952e5...b04

  • Liker 9
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stoltskeiv skrev (1 minutt siden):

Nå er jeg en av de unge som ikke reiser mye, og som har en mobil som funker. Jeg kjøper kun tlf, når det virkelig trengs. Tlf jeg har nå har jeg hatt siden 2018. Egentiden min får jeg i naturen som er rundt meg til daglig. Og jeg bor kun i storbyen pga, studier, men gleder meg til jeg kan flytte ut på landet igjen. Men har likevel ingen sjans til å kunne kjøpe noe ute i distriktet. Til tross for at jeg får en god inntekt i måneden og klarer å spare 50% av inntekten min. Så det at det er vi som er bortskjemte kan man bare legge vekk. Det er dyrt å leve, til tross for at man bruker lokalmiljøet sitt og fortsatt lever med en iphone som er kjøpt i 2018, og som har spart 50% av inntekten hver mnd. 28 år her

Om du har spart 50% av inntekten din i 28 år og har fortsatt ikke 200-300.000 i egenkapital til å kjøpe en bolig til 2,5/3 millioner. Da er det ikke samfunnet som det er noe galt med. 
 

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...