Jeg er så lei av å være sfo

[AnonymBruker]

Akkurat nå - ni barn her inkludert mine egne tre. Ikke får de være hos familie a for der er det «sykdom.» Ikke får de være hos familie b fordi der får ingen være med mindre foreldrene er hjemme, og ikke får de være hos familie c, uvisst hvorfor. 
Jeg har sagt det til mine egne - annen hver gang hos oss, og annen hver gang hos de andre, men de får jo ikke lov, og jeg kan jo ikke nekte mine egne unger å være i sitt eget hjem.
Jeg har snakket med noen av foreldrene, men de forstod ikke problemstillingen.

Jeg orker snart ikke mer! Flere som er sfo?

Anonymkode: 9db47...527

[AnonymBruker]

Send ungene ut å leke?

Anonymkode: 83807...16c

[AnonymBruker]

Du kan jo nekte de andre barna å være i ditt hjem oftere enn du orker?

Eventuelt at barna faktisk begynner på sfo?

Anonymkode: a679e...753

[AnonymBruker]

Men prøv å tenk på den rollen du vil få i barnas liv. Alle har et sted de føler seg velkommen til alltid. Det vil følge deg gjennom hele oppveksten og ungdomstida. Selv om det er slitsomt så vil det gå positivt ut over dere som foreldre

Anonymkode: 78536...8df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Send ungene ut å leke?

Anonymkode: 83807...16c

De er ute nå når det går an. På vinteren trekker de inn.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan jo nekte de andre barna å være i ditt hjem oftere enn du orker?

Eventuelt at barna faktisk begynner på sfo?

Anonymkode: a679e...753

Joda, jeg nekter. Men de går inn likevel, særlig når jeg er på jobb eller ute et ærend.

Ungene er mellom 8 og 13 år, for store for sfo.

Ts

Anonymkode: 9db47...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men prøv å tenk på den rollen du vil få i barnas liv. Alle har et sted de føler seg velkommen til alltid. Det vil følge deg gjennom hele oppveksten og ungdomstida. Selv om det er slitsomt så vil det gå positivt ut over dere som foreldre

Anonymkode: 78536...8df

Det har jeg gjort, men vet du, jeg orker ikke å ofre min egen psykiske helse for «tenk så fiiiint ungene har det» lenger.

Gå hjem til noen andre. Lag vafler eller toast der. La meg være bittelitt i fred i mitt eget hjem. 10 år får holde, jeg har gjort mitt, nå kan noen andre foreldre ta ansvar for sine egne unger.

Anonymkode: 9db47...527

[jegerrinne]

Husker i min barndom var vårt hjem altid åpent. Var fort 6 til 10 andre der. Andre steder fikk vi ikke lov. Noen ganger fikk vi beskjed å være ut og da drev vi ute i hagen eller i gata. Dette fulgte med videre så når vi ble gamle nok til å gå ut, så var det ofte vi satt i loftstue hos mine foreldre å festet. Dermed hadde mine foreldre rimlig koll på hvem vi var med og hva vi drev med.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De er ute nå når det går an. På vinteren trekker de inn.

 

Joda, jeg nekter. Men de går inn likevel, særlig når jeg er på jobb eller ute et ærend.

Ungene er mellom 8 og 13 år, for store for sfo.

Ts

Anonymkode: 9db47...527

Da må du jo klargjøre for barna dine at de ikke får lov til å ta med noen inn (hver dag). Sånn som de andre foreldrene gjør. Har du ikke styring på barna dine? 

Anonymkode: c6896...94d

[AnonymBruker]

Syntes dette er en rar problemstilling. DU er ansvarlig for eget liv, og DU er ansvarlig for å lære deg å sette grenser. Hvordan skal barna dine lære seg å sette grenser for seg selv, når du ikke greier det selv? 

Jeg er en av disse "kjipe" foreldrene som noenganger sier nei til besøk. Dette er fordi vi bor i en bitteliten leilighet, jeg har ikke eget soverom engang, og det hender jeg er dausliten og trenger å få slappet av litt i eget hjem. Det har jeg IKKE dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 8fe68...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Da må du jo klargjøre for barna dine at de ikke får lov til å ta med noen inn (hver dag). Sånn som de andre foreldrene gjør. Har du ikke styring på barna dine? 

Anonymkode: c6896...94d

De går hjem, og de andre barna henger på. De er frekke. De går eksempelvis i kjøleskapet og forsyner seg når jeg ikke ser enda jeg har snakket til de flere ganger. 
Ts

Anonymkode: 9db47...527

[AnonymBruker]

Når barna er så store at de passer seg selv, er det for meg ikke et problem. Er vi voksne ikke hjemme, enda mindre problem. 

De kan lage seg en brødskive eller spise litt yoghurt når de kommer fra skolen, men ikke noe større da vi spiser middag kl 17. Da blir venner sendt hjem.

Anonymkode: 33c65...0c2

[AnonymBruker]

 Send de hjem alle som ikke bor der. Er du ikke hjemme så må du gi dine egne barn klar beskjed om at de ikke får lov til å ta med noen hjem når ingen voksne er hjemme.

Anonymkode: cba87...219

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Syntes dette er en rar problemstilling. DU er ansvarlig for eget liv, og DU er ansvarlig for å lære deg å sette grenser. Hvordan skal barna dine lære seg å sette grenser for seg selv, når du ikke greier det selv? 

Jeg er en av disse "kjipe" foreldrene som noenganger sier nei til besøk. Dette er fordi vi bor i en bitteliten leilighet, jeg har ikke eget soverom engang, og det hender jeg er dausliten og trenger å få slappet av litt i eget hjem. Det har jeg IKKE dårlig samvittighet for. 

Anonymkode: 8fe68...f10

Rar problemstilling? Jeg skrev jeg var lei av å være sfo, det må da være forståelig?

Jeg har ni unger her som skråler og bråker. De leker, krangler, ler, mister ting i parketten, forsyner seg i kjøleskapet, sitter i sofaen og ser tv, bæsjer på doen og tråkker inn med sølete sko, osv. Når jeg prøver å foreslå at de kan være hjemme hos noen andre - i hvert fall en gang i blant - skjer ikke det. Foreldrene gir totalt f enda jeg har snakket med dem, de var som enkelte her, forstod ikke problemstillingen. Vel. Jeg er lei av å være sfo for hele gata. Er det så innmari vanskelig å forstå?

Ts

Anonymkode: 9db47...527

[AnonymBruker]

Si fra til foreldrene da at de får ta seg av sine egne unger ellers ringer du barnevernet. Hadde aldri orket 9 unger hjemme hver jævla dag. Ikke faen 

Anonymkode: 823fc...702

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det har jeg gjort, men vet du, jeg orker ikke å ofre min egen psykiske helse for «tenk så fiiiint ungene har det» lenger.

Gå hjem til noen andre. Lag vafler eller toast der. La meg være bittelitt i fred i mitt eget hjem. 10 år får holde, jeg har gjort mitt, nå kan noen andre foreldre ta ansvar for sine egne unger.

Anonymkode: 9db47...527

Skjønner deg godt, men det er vanskelig å plutselig gå fra 100% "sfo" til 0. 

Kan du begynne med å si at barna får avtale på forhånd med barna de vil ha besøk av. Og du kan si "på torsdag passer det IKKE med besøk, og minn dem på det når skoledagen nærmer seg slutten. Eller avtal med foreldrene til vennene om dine barn kan være med dem hjem på tirsdag. 

Hvis det er gått så langt at din mentale helse får gjennomgå må du være kreativ, og ikke minst ta en samtale med barna dine.

Fortell dem at det er superhyggelig at de har venner, og at de har besøk av og til, men nå har det blitt for mye.

Si at de også må besøke andre slik at deres feles tid hjemme blir mer hyggelig for alle. Vær ærlig med barna dine, de er en del av løsningen i dette problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Si fra til foreldrene da at de får ta seg av sine egne unger ellers ringer du barnevernet. Hadde aldri orket 9 unger hjemme hver jævla dag. Ikke faen 

Anonymkode: 823fc...702

Dette

Anonymkode: 91d1e...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Rar problemstilling? Jeg skrev jeg var lei av å være sfo, det må da være forståelig?

Jeg har ni unger her som skråler og bråker. De leker, krangler, ler, mister ting i parketten, forsyner seg i kjøleskapet, sitter i sofaen og ser tv, bæsjer på doen og tråkker inn med sølete sko, osv. Når jeg prøver å foreslå at de kan være hjemme hos noen andre - i hvert fall en gang i blant - skjer ikke det. Foreldrene gir totalt f enda jeg har snakket med dem, de var som enkelte her, forstod ikke problemstillingen. Vel. Jeg er lei av å være sfo for hele gata. Er det så innmari vanskelig å forstå?

Ts

Anonymkode: 9db47...527

Du kan sette regler. Gjør det klart at ingen kan forsyne seg i kjøleskapet og at de må ta av seg skoene. Dette er vanlig folkeskikk. Selvsagt kan du også be dem.dempe seg. Nekte dem å gå på toalettet blir rart, men det skjønner jeg heller ikke at plager deg så voldsomt.

Jeg klarer ikke å se problemet med at barna sitter i sofaen og ser tv. Er lydnivået for høyt, demp det. Skal du se noe annet, si det. Er det ikke plass til deg, be dem trykke seg litt sammen.

 

Anonymkode: 33c65...0c2

[AnonymBruker]

Så koselig tenker jeg 😊 At du som forelder har såpass innblikk og forhold til disse vennene at du er en trygghetsperson for de. At dine barn veit at de kan ha med venner hjem og at de har en trygg base skal det skje noe innad i vennegjengene. Se på det som et pluss. Barna blir større og mange foreldre mister litt kontroll fordi de ikke har noen interesse av vennene eller det som skjer i vennegjengenen.

Har åpent hus og vi kan ha likr mange barn hver dag. Vi har satt av søndag som vennefri dag fordi vi som familie også trenger tid sammen. Så sett heller litt regler som at er det fint vær må de være ute osv. 

 

Anonymkode: 1ca55...d60

[AnonymBruker]

Jeg håper i hvert fall at du har gitt tydelig beskjed til samtlige foresatte i dine barns omgangskrets, og ikke bare noen. Jeg hadde nemlig syns det vært trist om jeg i god tro hadde latt barnet mitt tilbringe tid et sted der alt fra sofasitting til toalettbesøk irriterer mor i huset.

Anonymkode: 49c4e...d78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Rar problemstilling? Jeg skrev jeg var lei av å være sfo, det må da være forståelig?

Jeg har ni unger her som skråler og bråker. De leker, krangler, ler, mister ting i parketten, forsyner seg i kjøleskapet, sitter i sofaen og ser tv, bæsjer på doen og tråkker inn med sølete sko, osv. Når jeg prøver å foreslå at de kan være hjemme hos noen andre - i hvert fall en gang i blant - skjer ikke det. Foreldrene gir totalt f enda jeg har snakket med dem, de var som enkelte her, forstod ikke problemstillingen. Vel. Jeg er lei av å være sfo for hele gata. Er det så innmari vanskelig å forstå?

Ts

Anonymkode: 9db47...527

Det er fullt forståelig at du synes det er slitsomt og at du er lei, men du får null forståelse for å være så lite løsningsorientert. Du må ikke spørre om barna heller kan gå et annet sted. Du må si at de ikke får lov til å være hjemme hos dere. 

Anonymkode: 438e3...f1d