Gå til innhold

Jeg har mot min vilje gitt fra meg min del av arven og angrer


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I et innlegg skriver du at du var aller nærmest fordi du bodde med personen, altså DU trenger en realitetsorientering FØR barna/arvingene.

Barna har mistet faren sin, å du tror din sorg troner den. Skjerp deg, voks opp! Godt barna fikk alt når du er så blåst at du tror du er viktigere enn barna! Er vel penger du ser at du kunne fått i disse tingene

Anonymkode: 49c92...477

Man skal gå etter loven siden det er skrevet testamente, og loven sier at den voksne arvingen skal arve 2/3 og jeg 1/3. Barnebarna som kommer hit og vil velge seg ut ting arver ingenting ifølge loven, da det er deres mor som gir de arvede eiendeler videre eventuelt.

I arveprosesser er det et lovverk å følge. Man kan ikke gjøre hva man vil, for det er da det blir bråk.

ts

Anonymkode: d78b8...0df

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er veldig ufint og helt umulig å rangere hvem det er vanskeligst for. Jeg har mistet en av mine foreldre, min ektefelle og mine besteforeldre. Alt var forskjellig, men det å være sammen med ektefelle å se redselen da sykdommen kom kastende på uventet, å skulle ordne alt det praktiske, plutselig være alene - var veldig vondt. Det å se min bestemor bli alene etter at de hadde hatt over 60 gode år sammen - var veldig vondt. Det å miste en av foreldrene sine først til demens og siden plutselig død - var veldig vondt. Alt var forskjellig, men det vil også alle andre dødsfall være. 

Anonymkode: 35774...37f

Nå er det ts som rangerer dette da i utgangspunktet 

Anonymkode: 52a68...e25

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har jo ikke hatt noe særlig kontakt med de, for de har ikke hatt tid til å komme innom å besøke sin far, så jeg savner egentlig ikke å ha de i livet mitt.

Før syntes jeg de var hyggelige de få stundene jeg så de, men så snudde det om da han døde og oppfører seg som djevler.

Faren gikk fra moren til arvingen for 27 år siden og ble sammen med meg, og det er det jeg betaler for nå.

Det er nok grunnen til at faren og jeg ble lagt for hat.

Arvingen var 17 da det skjedde

Ts

Anonymkode: d78b8...0df

Tja. Du tar jo fra dem arven de egentlig skulle hatt. De skulle hatt alt. Om faren fremdeles var gift med moren (om så noe etter mors død) så kommer du inn i bildet godt etablert og trolig med egne penger og stikker av med 1/3 av farsarven deres..  det er jo egentlig ikke greit. Du har jo uansett rett på halvparten av alt dere eier sammen. Vil tro at mye av inventar og ting etter din mann derfor er dine. Så hva er disse tingene som var kun din manns og som de har forsynt seg av? Fotoalbum? 

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du blander litt ordene hvorvidt det er én eller flere arvinger (også i tidligere innlegg), men det er tydeligvis egentlig kun én arving (datter). Barnebarn er egentlig ikke arvinger.

Synes det er merkelig at du ikke forstår at det er vondt at familien ble brutt opp på grunn av deg. Og synd dere tydligvis siden har hatt et betent forhold.

Du og avdøde, som du kaller din samboer, har jo hatt et liv sammen og mye av innboet har vel du også vært med å betale for, eller?? Dette er bare merkelig og jeg tviler på historien her..
 

Anonymkode: f656c...68c

Når jeg skriver "de" mener jeg arvingen og hennes familie som er mann og to barn, og det er disse barna/tenåringene som kommer hit og mener de skal velge seg hva de vil på vegne av moren. ifølge advokat har ikke barnebarna rett til dette, og burde bli veiledet av sin mor.

Vi har ikke hatt et betent forhold, men det har vært lite besøk fra avdødes datter og lite respons på all kontakt helt frem til han døde-da er hun veldig interessert, men det er ganske vanlig når det handler om arv....

Jeg var ikke skyld i at han gikk fra sin ekskone, da han møtte meg etter at han hadde gått fra henne, så det var ryddig sånn sett, men eksen ble bitter og overførte det på sin datter. Hvis man føler seg sveket etter 27 år, må man søke hjelp!

ts

Anonymkode: d78b8...0df

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja. Du tar jo fra dem arven de egentlig skulle hatt. De skulle hatt alt. Om faren fremdeles var gift med moren (om så noe etter mors død) så kommer du inn i bildet godt etablert og trolig med egne penger og stikker av med 1/3 av farsarven deres..  det er jo egentlig ikke greit. Du har jo uansett rett på halvparten av alt dere eier sammen. Vil tro at mye av inventar og ting etter din mann derfor er dine. Så hva er disse tingene som var kun din manns og som de har forsynt seg av? Fotoalbum? 

Anonymkode: 52a68...e25

Hvis det er ting din mann feks har arvet så er det ikke rart barna vil ha det. Og barna har vel også rett på å kreve skjevdeling på dette? 

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja. Du tar jo fra dem arven de egentlig skulle hatt. De skulle hatt alt. Om faren fremdeles var gift med moren (om så noe etter mors død) så kommer du inn i bildet godt etablert og trolig med egne penger og stikker av med 1/3 av farsarven deres..  det er jo egentlig ikke greit. Du har jo uansett rett på halvparten av alt dere eier sammen. Vil tro at mye av inventar og ting etter din mann derfor er dine. Så hva er disse tingene som var kun din manns og som de har forsynt seg av? Fotoalbum? 

Anonymkode: 52a68...e25

Les deg opp på arvelov før du skriver her inne.

ts

Anonymkode: d78b8...0df

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ikke så mye i verdier blant løsøre, men mye affeksjonsverdier for meg.

Ts

Anonymkode: d78b8...0df

Hva med spørre pent om du kan fa de 3 tingene som betyr mest for deg?

Anonymkode: 3a3cd...937

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når jeg skriver "de" mener jeg arvingen og hennes familie som er mann og to barn, og det er disse barna/tenåringene som kommer hit og mener de skal velge seg hva de vil på vegne av moren. ifølge advokat har ikke barnebarna rett til dette, og burde bli veiledet av sin mor.

Vi har ikke hatt et betent forhold, men det har vært lite besøk fra avdødes datter og lite respons på all kontakt helt frem til han døde-da er hun veldig interessert, men det er ganske vanlig når det handler om arv....

Jeg var ikke skyld i at han gikk fra sin ekskone, da han møtte meg etter at han hadde gått fra henne, så det var ryddig sånn sett, men eksen ble bitter og overførte det på sin datter. Hvis man føler seg sveket etter 27 år, må man søke hjelp!

ts

Anonymkode: d78b8...0df

Men hva er det de forsyner seg av? Er det dine ting? Hvor mye har din mann av «egne eiendeler» som ikke er felles med deg?

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Les deg opp på arvelov før du skriver her inne.

ts

Anonymkode: d78b8...0df

Hva er feil her? De skulle ha arvet alt. Etter mors død. Så kommer du inn i bildet og skal ha 1/3 fordi det er skrevet testamentet.  Det er greit det er loven. Men se det fra deres side da

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Man skal gå etter loven siden det er skrevet testamente, og loven sier at den voksne arvingen skal arve 2/3 og jeg 1/3. Barnebarna som kommer hit og vil velge seg ut ting arver ingenting ifølge loven, da det er deres mor som gir de arvede eiendeler videre eventuelt.

I arveprosesser er det et lovverk å følge. Man kan ikke gjøre hva man vil, for det er da det blir bråk.

ts

Anonymkode: d78b8...0df

Jf arveloven så har ikke du mer rett på avdødes «ting med affeksjonsverdi» enn livsarvingene heller. Arveloven forholder seg så vidt jeg har forstått til arv som i økonomiske verdier. Hvis begge ønsker samme økonomisk verdiløse tingene og ingen nekter å tilgodese den andre, så ordnes det med loddtrekning eller lignende. Dersom det gjelder ting med økonomisk verdi, så trekkes tingens verdi fra vedkommendes rettslige del av arven.
 

Nå kan det argumenteres for at det i alminnelighet er DU som bør være den rause overfor barna som har mistet en forelder dersom de ønsker seg minner etter forelderen. Du fremstår ikke spesielt positivt i denne saken, ts.

Anonymkode: 11702...8d2

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke at hvis dere har bodd sammen lenge at det er mye løsøre som bare er hans og ikke også ditt? Hva er det de forsyner seg av? De kan ikke bare ta TV-en liksom. Men om det er oldemors sølv så bør de jo få det

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Når jeg skriver "de" mener jeg arvingen og hennes familie som er mann og to barn, og det er disse barna/tenåringene som kommer hit og mener de skal velge seg hva de vil på vegne av moren. ifølge advokat har ikke barnebarna rett til dette, og burde bli veiledet av sin mor.

Vi har ikke hatt et betent forhold, men det har vært lite besøk fra avdødes datter og lite respons på all kontakt helt frem til han døde-da er hun veldig interessert, men det er ganske vanlig når det handler om arv....

Jeg var ikke skyld i at han gikk fra sin ekskone, da han møtte meg etter at han hadde gått fra henne, så det var ryddig sånn sett, men eksen ble bitter og overførte det på sin datter. Hvis man føler seg sveket etter 27 år, må man søke hjelp!

ts

Anonymkode: d78b8...0df

Det er riktig at barnebarna ikke har noen arverett så lenge deres mor (livsarvingen) lever. 
 

Forøvrig er det noget spesielt at du kritiserer livsarvingen for å plutselig bry seg nå når det er snakk om arv. Du virker jo minst like opptatt av å få din del av kaka du også. På seg selv kjenner man andre, kanskje?

Anonymkode: 11702...8d2

  • Liker 14
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Nei det tror jeg ikke. Advokaten sa at de hadde kun lov å ta 2/3, og at vi skulle være enige om hva som skulle deles ut, og at de har fullstendig misforstått når de tror de skal ha alt.

Han ønsket å kalle inn motparten til et møte for å gi de en realitetsorientering, men ønsket å avvente (tror jeg)

Ts

Anonymkode: d78b8...0df

Hvorfor vil du avvente? Hva om det plutselig er for sent?

Anonymkode: 8f50d...abb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forsøk å snakke med dem som en voksen. Ta en samtale, vær åpen, fortell at du synes det er vondt å ikke ha noe etter din partner, av det som også var deres sammen. At du syns ting har blitt litt feil fordelt. De aller fleste ønsker tross alt å gjøre det "rette", så lenge ikke folk angriper dem. Selv om arv ofte får frem det verste vil de fleste ønske å imøtekomme deg på disse tingene om du snakker ærlig og sårbart. Gjør det aller først. 

Og om det ikke bærer frem, så kan resten tas gjennom advokat. 

Anonymkode: fb233...5f9

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tja. Du tar jo fra dem arven de egentlig skulle hatt. De skulle hatt alt. Om faren fremdeles var gift med moren (om så noe etter mors død) så kommer du inn i bildet godt etablert og trolig med egne penger og stikker av med 1/3 av farsarven deres..  det er jo egentlig ikke greit. Du har jo uansett rett på halvparten av alt dere eier sammen. Vil tro at mye av inventar og ting etter din mann derfor er dine. Så hva er disse tingene som var kun din manns og som de har forsynt seg av? Fotoalbum? 

Anonymkode: 52a68...e25

Du er en av de folka som blir som gribber etter at de du arver fra er død, og gjerne før også. Arv er ikke et tema før etter noen er død, eventuelt før om en veldig syk eller gammel person velger å la arvingen overta alt av verdi på vegne av seg før. Du minner meg om de folkene som sier til sin eldre forelder at de ikke burde pusse opp huset, gi slik og sånn gave, eller ta seg en påkostet feriereise fordi "hva med arven". 

TS har ikke tatt noe som helst fra barnet til hennes partner. Hun har delt liv, delt glede, delt sorg med barnets far. Hun har stått i livet sammen med ham. Med en eldre far, med en far som faktisk lever sitt eget liv for barnet er en godt voksen selv med tenåringer. 

Jeg synes folk som sitter og dikterer hva godt voksne/eldre mennesker skal bruke pengene sine på fordi de sitter og tenker på hva som blir igjen til dem etterpå er emosjonelt syke, og motbydelige mennesker. Nei, TS har ikke tatt fra dem arven de "egentlig skulle hatt" og å skrive slike ord er patetisk. 

Anonymkode: fb233...5f9

  • Liker 3
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er en av de folka som blir som gribber etter at de du arver fra er død, og gjerne før også. Arv er ikke et tema før etter noen er død, eventuelt før om en veldig syk eller gammel person velger å la arvingen overta alt av verdi på vegne av seg før. Du minner meg om de folkene som sier til sin eldre forelder at de ikke burde pusse opp huset, gi slik og sånn gave, eller ta seg en påkostet feriereise fordi "hva med arven". 

TS har ikke tatt noe som helst fra barnet til hennes partner. Hun har delt liv, delt glede, delt sorg med barnets far. Hun har stått i livet sammen med ham. Med en eldre far, med en far som faktisk lever sitt eget liv for barnet er en godt voksen selv med tenåringer. 

Jeg synes folk som sitter og dikterer hva godt voksne/eldre mennesker skal bruke pengene sine på fordi de sitter og tenker på hva som blir igjen til dem etterpå er emosjonelt syke, og motbydelige mennesker. Nei, TS har ikke tatt fra dem arven de "egentlig skulle hatt" og å skrive slike ord er patetisk. 

Anonymkode: fb233...5f9

Nei. Men jeg synes faktisk at foreldre skal etterlate arven til barna. Ikke nye ektefeller. Hva hvis ts hadde hatt barn? Da kunne hennes barn sittet igjen med arvesølvet bokstavelig talt, til den andre familien. Det er jo ikke rett det heller. Nå vil ikke ts svare på hva de forsyner seg av. Men de har jo ikke rett på ting som ts Eide sammen med mannen. Det eier hun jo 50

prosent av. Jeg forstår ikke at det da kan være så mye igjen som er så viktig for ts som var mannens alene som ikke er ting han igjen har arvet. Og det er jo ting som barna bør få 

Anonymkode: 52a68...e25

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

19 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var tilgode sett med 1/3, og 2/3 skulle gå til livsarving som en del av pliktdelsarven.

Anonymkode: d78b8...0df

Enda en tråd om dette tema.

Det er mulig å søke her på forumet og finne 10 tråder (fra i år) om akkurat samme tema - et utydelig testament som tilgodeser ny partner med 1/3 etter at pliktdelsarv har gått til avdødes barn fra tidligere forhold og hvor avdødes barn oppfører seg som en grådig gribb og forsyner seg ukritisk med løsøre med stor affeksjonsverdi. 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er feil her? De skulle ha arvet alt. Etter mors død. Så kommer du inn i bildet og skal ha 1/3 fordi det er skrevet testamentet.  Det er greit det er loven. Men se det fra deres side da

Anonymkode: 

 Jeg har vært med deres far i 27 år og loven sier at jeg har rett på 1/3- ferdig snakka!

Gå og ta deg en bolle, du er helt på trynet🙄

Ts

Anonymkode: d78b8...0df

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Forsøk å snakke med dem som en voksen. Ta en samtale, vær åpen, fortell at du synes det er vondt å ikke ha noe etter din partner, av det som også var deres sammen. At du syns ting har blitt litt feil fordelt. De aller fleste ønsker tross alt å gjøre det "rette", så lenge ikke folk angriper dem. Selv om arv ofte får frem det verste vil de fleste ønske å imøtekomme deg på disse tingene om du snakker ærlig og sårbart. Gjør det aller først. 

Og om det ikke bærer frem, så kan resten tas gjennom advokat. 

Anonymkode: fb233...5f9

De har ikke noen rett på inbo o.l som var felleseie mellom avdøde og samboer/kone uansett? Kun ting avdøde alene eide.

Anonymkode: 11702...8d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Men jeg synes faktisk at foreldre skal etterlate arven til barna. Ikke nye ektefeller. Hva hvis ts hadde hatt barn? Da kunne hennes barn sittet igjen med arvesølvet bokstavelig talt, til den andre familien. Det er jo ikke rett det heller. Nå vil ikke ts svare på hva de forsyner seg av. Men de har jo ikke rett på ting som ts Eide sammen med mannen. Det eier hun jo 50

prosent av. Jeg forstår ikke at det da kan være så mye igjen som er så viktig for ts som var mannens alene som ikke er ting han igjen har arvet. Og det er jo ting som barna bør få 

Anonymkode: 52a68...e25

Ts her

Arvingen ønsker ting som faren hadde allerede mens hun vokste opp, og hun ønsker ting som jeg og faren hadde sammen og som minner henne om faren.

Anonymkode: d78b8...0df

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...