Jeg sliter litt med kjæresten sitt barn

[AnonymBruker]

Er sammen med en flott mann, vi har det så fint sammen, jeg har 3 barn og han har 2. når jeg, kjæresten min å mine barn er sammen har vi det alltid fint, det er en god ro det er godt humør i huset, vi får den egentiden vi trenger og det er ingen konflikt. Når han har sine barn er det ofte spent, barna hannes maser mye, di er veldig uselvstendig og får alltid sin vei så lenge di maser lenge nok, vi får sjeldent egentid for ingen av hannes barn kan gjøre noe uten at faren er sammen med di. Har noen gang sendt barna ut for å leke men barna mine kommer ofte inn for når di har gitt etter for hannes barn ønsker i lang tid uten at hannes barn ønsker å gjøre det mine barn vil så gir di opp, barna har alltid vært vant at man blir enig i hva man ønsker, ønsker et barn noe annet så blir de alltid enig at de gjør en ting sammen, så er det neste mann sin tur å bestemme. Hannes barn gjør kun det de ønsker, så går de inn å mine barn føler seg lurt.

kjæresten min ser ikke dette, når hannes barn bestemmer over mine ler han å mener de vet hva de vil. Mine barn har ikke enda prøvd å bestemme de gjør det hannes barn vil for å bevare husfreden, men de har selv sagt at det er ikke lenge før de sier i fra, jeg ønsker ikke denne konfrontasjonen men ser at barna snart vil gjøre det om ikke jeg og kjæresten gjør noe.

vet ikke helt hvordan han vil reagere for ifølge han gjør aldri hannes barn noe som kan oppfattes negativt, jeg har aldri lagt skjul på at mine barn har tidvis dårlig oppdragelse de er bortskjemt å bestemmer mye hjemme, men de tåler å høre ordet nei, de vet å trekke seg unna når det er behov og de sammarbeider greit. Det er ofte spent hjemme når han har barna å større konfliktnivå, han lar barna styre mye samtidig som han legger skylda over på mine barn, di gjør ikke det samme som hannes barn, han har barn som er glad i å spille, så di sitter ofte i sofaen å spiller spill, mine barn gjør ikke det, di er ofte på gulvet å danser, lager tictok video sammen eller er ute,han mener det er slitsomt at barna er så aktiv. videre er hannes barn veldig glad i mat, di sitter ofte lenge med matbordet å spiser, jeg vil ikke at barna skal bli sittende å kjedespise i påvente at andre skal bli ferdig så jeg sender di ofte ut når de er mette for å leke, barna er overvektig og følges opp av helsesøster og lege på bup. han mener alle bør sitte til alle er ferdig å spise. opplever ofte at kjæresten min blir sint på egne barn for de overspiser, samtidig som han forsyner de flere ganger med mat

Barna hannes sliter med overvekt for han gir de ønskekost alltid å mener vi må la barna bestemme mat. Mine barn får ikke spise hamburger, taco, pizza å pasta hver dag, di må spise fisk 4 dager i uka di får bestemme middag 1 dag hver 5 uke ( barna får velge fredagsmat) mine barn må spise det som er bestemt men må ofte lage annet mat til barna hannes for de vil ikke prøve nye ting, har prøvd å si at de fint tåler å gå sulten fra matbordet, å at det ikke er greit at mine barn må spise det som serveres men hannes ikke må det, men får ikke gehør, hvordan bør jeg gå frem her? Vil at vi skal komme til en enighet, å mine barn har nok mye jeg ikke ser, vil ikke være blind, bare finne en vei for oss

Anonymkode: a4d2b...45f

[AnonymBruker]

At du gidder. Synes det er dårlig å la barna dine bli utsatt for dette, og ikke får du støtte fra ham heller. Dette virker lite lovende. Skal du alltid føye deg? Og hva lærer du barna dine?

Anonymkode: 441b1...29c

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke bor sammen, så ikke flytt sammen. Og tilbring mindre tid sammen, da han har sine barn. For det er ikke greit å utsette dine barn for det der. 

Anonymkode: ddf75...3ce

[AnonymBruker]

Hans. Ikke hannes.

Anonymkode: 443f9...584

[AnonymBruker]

Det høres ut som en utfordrende situasjon, og det er viktig å finne en balanse og enighet som fungerer for alle involverte parter. Her er noen forslag til hvordan du kan gå frem:

Åpne kommunikasjon: Ta en ærlig samtale med kjæresten din om dine bekymringer og observasjoner. Uttrykk dine bekymringer for hvordan forskjellig behandling av barna kan påvirke deres trivsel og forholdet mellom barna. Forsøk å kommunisere på en respektfull og ikke-konfronterende måte for å unngå å forverre situasjonen.

Sett felles regler og forventninger: Sammen med kjæresten din, prøv å utvikle felles regler og forventninger for barnas oppførsel og rutiner når de er sammen. Dette kan inkludere grenser for matinntak, skjermbruk, og oppførsel. Det er viktig at reglene gjelder for alle barna på lik linje, uavhengig av hvem sine barn det er.

Respekter barnas individuelle behov og preferanser: Selv om det er viktig å ha felles regler og forventninger, må du også ta hensyn til barnas individuelle behov og preferanser. Respekter forskjellene mellom barna og sørg for at de føler seg hørt og sett.

Samarbeid om å fremme sunne vaner: Jobb sammen med kjæresten din for å fremme sunne matvaner og livsstil for alle barna. Dette kan inkludere å tilby et variert kosthold, oppfordre til fysisk aktivitet og begrense skjermbruk.

Søk profesjonell hjelp om nødvendig: Hvis dere sliter med å komme til en enighet eller føler dere overveldet av situasjonen, kan det være lurt å søke råd fra en familieterapeut eller en annen profesjonell som kan hjelpe dere med å finne løsninger som fungerer for hele familien.

Husk at det er viktig å ta hensyn til alles behov og følelser i denne situasjonen, og at en åpen og ærlig kommunikasjon er nøkkelen til å løse konflikter og bygge et sunt og lykkelig familieliv sammen.

Anonymkode: 9f89d...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er sammen med en flott mann, vi har det så fint sammen, jeg har 3 barn og han har 2. når jeg, kjæresten min å mine barn er sammen har vi det alltid fint, det er en god ro det er godt humør i huset, vi får den egentiden vi trenger og det er ingen konflikt. Når han har sine barn er det ofte spent, barna hannes maser mye, di er veldig uselvstendig og får alltid sin vei så lenge di maser lenge nok, vi får sjeldent egentid for ingen av hannes barn kan gjøre noe uten at faren er sammen med di. Har noen gang sendt barna ut for å leke men barna mine kommer ofte inn for når di har gitt etter for hannes barn ønsker i lang tid uten at hannes barn ønsker å gjøre det mine barn vil så gir di opp, barna har alltid vært vant at man blir enig i hva man ønsker, ønsker et barn noe annet så blir de alltid enig at de gjør en ting sammen, så er det neste mann sin tur å bestemme. Hannes barn gjør kun det de ønsker, så går de inn å mine barn føler seg lurt.

kjæresten min ser ikke dette, når hannes barn bestemmer over mine ler han å mener de vet hva de vil. Mine barn har ikke enda prøvd å bestemme de gjør det hannes barn vil for å bevare husfreden, men de har selv sagt at det er ikke lenge før de sier i fra, jeg ønsker ikke denne konfrontasjonen men ser at barna snart vil gjøre det om ikke jeg og kjæresten gjør noe.

vet ikke helt hvordan han vil reagere for ifølge han gjør aldri hannes barn noe som kan oppfattes negativt, jeg har aldri lagt skjul på at mine barn har tidvis dårlig oppdragelse de er bortskjemt å bestemmer mye hjemme, men de tåler å høre ordet nei, de vet å trekke seg unna når det er behov og de sammarbeider greit. Det er ofte spent hjemme når han har barna å større konfliktnivå, han lar barna styre mye samtidig som han legger skylda over på mine barn, di gjør ikke det samme som hannes barn, han har barn som er glad i å spille, så di sitter ofte i sofaen å spiller spill, mine barn gjør ikke det, di er ofte på gulvet å danser, lager tictok video sammen eller er ute,han mener det er slitsomt at barna er så aktiv. videre er hannes barn veldig glad i mat, di sitter ofte lenge med matbordet å spiser, jeg vil ikke at barna skal bli sittende å kjedespise i påvente at andre skal bli ferdig så jeg sender di ofte ut når de er mette for å leke, barna er overvektig og følges opp av helsesøster og lege på bup. han mener alle bør sitte til alle er ferdig å spise. opplever ofte at kjæresten min blir sint på egne barn for de overspiser, samtidig som han forsyner de flere ganger med mat

Barna hannes sliter med overvekt for han gir de ønskekost alltid å mener vi må la barna bestemme mat. Mine barn får ikke spise hamburger, taco, pizza å pasta hver dag, di må spise fisk 4 dager i uka di får bestemme middag 1 dag hver 5 uke ( barna får velge fredagsmat) mine barn må spise det som er bestemt men må ofte lage annet mat til barna hannes for de vil ikke prøve nye ting, har prøvd å si at de fint tåler å gå sulten fra matbordet, å at det ikke er greit at mine barn må spise det som serveres men hannes ikke må det, men får ikke gehør, hvordan bør jeg gå frem her? Vil at vi skal komme til en enighet, å mine barn har nok mye jeg ikke ser, vil ikke være blind, bare finne en vei for oss

Anonymkode: a4d2b...45f

For et utmerket eksempel på hvorfor man IKKE skal være egoistisk å samkjøre dine mine barn i samme hus! Fornuftige foreldre holder vær sin husholdingen å lar barna sine slippe å lide i det helvete der! Lykke til! Det her kan ikke bli en enighet rundt, så hva vil du prioritere, dine barn eller hans barn og hans gunst med å holde kjeft mens du ofrer dine egen unger.. spennende

Anonymkode: 9f54c...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hans. Ikke hannes.

Anonymkode: 443f9...584

Har ts en tråd til om disse barna? Skrivemåten er helt lik, ikke bare med dette ordet.

Anonymkode: 79215...d43

[AnonymBruker]

Flytt ikke sammen for det vil ikke dine englebarn tåle. Virker ikke som du tåler dette heller, så gjør det slutt og gå videre.

Lær deg også til å skrive bedre og gjerne med kortere setninger. Brukt også komma og avsnitt oftere.

Anonymkode: 503a8...5d0

[exictence]

Har du snakket med han om at det er smart å komme til en enighet i hvordan dere skal best samarbeide og om grensesetting med barna? Hva mener han fungerer best ved. å ha de samme regler for alle barna? Luft med ham hva du mener. Gå på kompromiss

[AnonymBruker]

Må dere være sammen hele tiden med barna? Det høres ikke ut som dine barn trives med det. 

Anonymkode: 62ec7...a4b

[AnonymBruker]

Barna hans er vel ikke trygge på situasjonen...

Anonymkode: 6c90d...e50

[AnonymBruker]

Stakkars unger å da mener jeg hans unger som kommer å ødelegger den "perfekte" atmosfæren deres. Får vondt i mamma hjertet, da er det bedre at dere bor hver for dere. Ungene kan kjenne at ting ikke er som de skal og de ikke har plass hos dere når alt skal være så anspent. 

Anonymkode: 34405...3f7

[AnonymBruker]

Det er kjempeslitsomt om du føler det har dårlig innflytelse på dine barn, og dere ikke kan snakke om det. 

Kanskje han er veldig var på kritikk mot barna sine og oppfatter alt som det? 

Det kommer til å slite ut dere begge to. Og barna. 

Særboere og sammen uten barn. 

Anonymkode: 294c8...d84

[AnonymBruker]

Ble du ikke godt kjent med barna hans før dere flyttet sammen?

Flytt fra hverandre, og vær kjærester når dere ikke har barna. 

Alle 5 barna sliter sånn det er nå. 

 

Anonymkode: 9ed81...ac6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er sammen med en flott mann, vi har det så fint sammen, jeg har 3 barn og han har 2. når jeg, kjæresten min å mine barn er sammen har vi det alltid fint, det er en god ro det er godt humør i huset, vi får den egentiden vi trenger og det er ingen konflikt. Når han har sine barn er det ofte spent, barna hannes maser mye, di er veldig uselvstendig og får alltid sin vei så lenge di maser lenge nok, vi får sjeldent egentid for ingen av hannes barn kan gjøre noe uten at faren er sammen med di. Har noen gang sendt barna ut for å leke men barna mine kommer ofte inn for når di har gitt etter for hannes barn ønsker i lang tid uten at hannes barn ønsker å gjøre det mine barn vil så gir di opp, barna har alltid vært vant at man blir enig i hva man ønsker, ønsker et barn noe annet så blir de alltid enig at de gjør en ting sammen, så er det neste mann sin tur å bestemme. Hannes barn gjør kun det de ønsker, så går de inn å mine barn føler seg lurt.

kjæresten min ser ikke dette, når hannes barn bestemmer over mine ler han å mener de vet hva de vil. Mine barn har ikke enda prøvd å bestemme de gjør det hannes barn vil for å bevare husfreden, men de har selv sagt at det er ikke lenge før de sier i fra, jeg ønsker ikke denne konfrontasjonen men ser at barna snart vil gjøre det om ikke jeg og kjæresten gjør noe.

vet ikke helt hvordan han vil reagere for ifølge han gjør aldri hannes barn noe som kan oppfattes negativt, jeg har aldri lagt skjul på at mine barn har tidvis dårlig oppdragelse de er bortskjemt å bestemmer mye hjemme, men de tåler å høre ordet nei, de vet å trekke seg unna når det er behov og de sammarbeider greit. Det er ofte spent hjemme når han har barna å større konfliktnivå, han lar barna styre mye samtidig som han legger skylda over på mine barn, di gjør ikke det samme som hannes barn, han har barn som er glad i å spille, så di sitter ofte i sofaen å spiller spill, mine barn gjør ikke det, di er ofte på gulvet å danser, lager tictok video sammen eller er ute,han mener det er slitsomt at barna er så aktiv. videre er hannes barn veldig glad i mat, di sitter ofte lenge med matbordet å spiser, jeg vil ikke at barna skal bli sittende å kjedespise i påvente at andre skal bli ferdig så jeg sender di ofte ut når de er mette for å leke, barna er overvektig og følges opp av helsesøster og lege på bup. han mener alle bør sitte til alle er ferdig å spise. opplever ofte at kjæresten min blir sint på egne barn for de overspiser, samtidig som han forsyner de flere ganger med mat

Barna hannes sliter med overvekt for han gir de ønskekost alltid å mener vi må la barna bestemme mat. Mine barn får ikke spise hamburger, taco, pizza å pasta hver dag, di må spise fisk 4 dager i uka di får bestemme middag 1 dag hver 5 uke ( barna får velge fredagsmat) mine barn må spise det som er bestemt men må ofte lage annet mat til barna hannes for de vil ikke prøve nye ting, har prøvd å si at de fint tåler å gå sulten fra matbordet, å at det ikke er greit at mine barn må spise det som serveres men hannes ikke må det, men får ikke gehør, hvordan bør jeg gå frem her? Vil at vi skal komme til en enighet, å mine barn har nok mye jeg ikke ser, vil ikke være blind, bare finne en vei for oss

Anonymkode: a4d2b...45f

Veldig gjenkjennelig skrivestil. Har du ikke noe liv? Hvordan finner du på alle disse scenarioene?

Anonymkode: 81c50...86a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ts en tråd til om disse barna? Skrivemåten er helt lik, ikke bare med dette ordet.

Anonymkode: 79215...d43

Ts har massa tråder om alt mulig vissvass

Anonymkode: 81c50...86a