Gå til innhold

Kjærlighetssorg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei. Nå er det fem uker siden han gjorde det slutt og de siste dagene har vært utrolig tunge. Jeg kan late som om ting går greit på jobb og med venner, men hver kveld jeg legger meg gråter jeg meg i søvn og sover veldig lite. 
 

Jeg har hatt kjærlighetssorg en gang før, men denne gangen var det mye mer seriøst. Jeg trodde virkelig vi skulle skape en familie sammen. 
 

Vi har slitt litt, så jeg forstår hvorfor han ville gå. Og jeg trives godt i eget selskap, men etter å ha mistet han så har jeg mistet litt "gnisten" med meg selv. Selv om jeg trener og tar vare på meg selv, sånn sett. 
 

Jeg trenger råd fra dere som går gjennom kjærlighetssorg, og dere som nylig har kommet dere over sorgen. Hvis jeg skal ha barn så kan jeg ikke vente så alt for mange år. Det tar lang tid å bli kjent med noen, og virkelig kunne stole på et annet menneske.

Jeg trenger litt motivasjon. 😔

Anonymkode: 7130f...a75

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvorfor skal du late som ting går greit når du har det vondt? Enhver god venn vil ønske å hjelpe deg gjennom en livskrise. Det er godt å både snakke om hvordan du har det og hva du tenker, men også om andre ting for at ikke tankene skal ta helt overhånd. Jeg gikk helt i kjelleren etter bruddet, og er evig takknemlig for venninnene min og deres støtte! Vi var ferdige med barn, og jeg skjønner at det er et eksta aspekt at du ønsker familie, men desto viktigere å ikke dvele for lenge ved sorgen. Det er allikevel veldig vanlig at det tar 6-12 måneder å ha kommet over et brudd, så vær snill mot deg selv og la deg selv sørge. Gjør det koselig for deg selv hjemme med blomster, levende lys eller hva enn du trives med. 

Viktig med god søvn så du orker å jobbe og være med venner på ting og ikke bare sitte inne. Snakk med fastlegen om å få beroligende eller innsovningstabletter i en periode. Eller kjøp melatonin dråper på helsekost, kanskje det holder for deg. Finnes en del beroligende urte-teer også, som hjelper nervesystemet å roe ned på kvelden. Kamille te, Pukka Good night, Twinings calm eller sleep.. Lytt til sovemeditasjoner, Honest guys f.eks. 

Lag en liste over ting du liker å gjøre til vanlig, og gjør dem selv om det ikke virker så fristende. Skriv takknemlighetsdagbok, les bøker om brudd som Det er slutt av Sissel Gran eller Getting past your break up, eller Kjærlighetsmønster hvor du kan lære om deg selv og relasjoner. Kanskje blir du tiltrukket av "feil" menn pga ting i oppveksten? Jeg hadde stor hjelp av slike bøker, læring om relasjoner blant annet på Instagram faktisk. (zoecrooktherapy , egle.sieg m.fl) Jeg har fått så god selvfølelse og forstår meg selv bedre og vet hva jeg ser etter. Bare at jeg ikke ser så mye siden jeg stort sett er lykkelig som singel. Skjønner at du vil ha mann og barn, men du må gjennom dette først. Masse lykke til! 🧡

  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, må bare si. Jeg er mann. Og sitter i samme situasjon som deg. Er vell inn i fjerde uke nå. Jeg føler akkurat det samme og tårene kommer ofte. Det som hjelper for meg er å snakke med noen. Jeg sier det som det er til de jeg ringer, så blåser jeg ut litt også snakker vi litt " sånn ellers" etterpå. Jeg har også blåst ut til mine kolleger. Jeg har gått ned 20kg nå, spist svært lite og trent mye. Et godt tips, som jeg har lært er å spis. Det hjelper mer en jeg trodde.  Jeg bruker de i rundt meg mye, men har lovet meg det ,om de havner i samme situasjon som meg skal jeg gjøre det samme for dem. Jeg er 38år, og ringer gråtende til mamma liksom. Når det kommer til alder barn osv. Sitter med samme bekymring, " jeg fikk aldri oppleve gull bryllup" finner jeg noen annen, som er like pen og god som den jeg hadde. Vil noen andre akseptere at jeg har barn, jeg begynner å bli gammel og tynnhåret. Jeg tror det er lurt å akseptere at det er lov å være trist.  Men kanskje vent med å grave seg ned, ja drit vanskelig...

Anonymkode: 8d167...ed9

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme situasjon her. Sammen i 9 år, godt voksen og barn på hver vår kant. 
Tok han på fersken med ei dame når jeg kom på besøk til han. Tre uker siden og er vrak. Gråter og sliter ut venner og kollegaer ( de nærmeste) med analysering og tankekjør. 
Hadde mine mistanker så fikk det bekreftet da å spørre / konfrontere ikke hjalp. Gått ned nesten 10 kg og er på jobb og ligger i senga mye ellers. Ikke ork til trening som jeg ellers liker og orker ingenting. Vil ikke være alene, men orker heller ikke folk rundt meg og hode føles som tåke… 

Alle rundt meg er etablert så det er stillheten og abstinenser etter han… ikke snakket med han etterpå. 

Har ikke funnet noe lyspunkt eller noe som motivere meg, blir stresset av å tenke fremover så konsentrerer meg om en dag av gangen.. 

 

Anonymkode: df10d...e6a

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gråt i 3 mnd. Levde på suppe og sjokolade. Klarte nesten ikke folk. Scrollet dyregrupper på fb. Eksen hata katt. 

Fikk meg kattunge

Fikk meg hobby

Tok videreutdanning 

Fikk ny kjæreste 

Og:

Katten er verdens søteste 

Ble god i hobbyen. Veldig god.

Har fått bra jobb pga videreutdanning 

Kjæresten er bedre enn eksen 

Anonymkode: 12995...5be

  • Liker 3
  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde aldri jeg skulle komme meg over eksen. Nå har det gått 3 år og jeg har fått nye venner, nye hobbyer, funnet min vei i livet og har funnet ut at man kan trives som singel. Og at man ikke dør av et brudd. Det tar tid og det er jævlig, men det går over. Bare hold ut og tillat deg å kjenne på det. Hvis du prøver å dekke over det med rebound, alkohol eller destruktive mønstre forlenger du bare prosessen. 5 uker er ikke mye, det er ikke unormalt at du er utav deg ennå. Det blir bedre! ❤️ 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fem uker siden her også. Jeg gråter mye, savner ham og skjønner egentlig ingenting. Han bare ghosta meg, uten forklaring eller noe. Jeg fokuserer på barna mine, og er der for dem. Tenker at er det én ting livet viser meg nå, er det at jeg kan klare det meste alene. Og det er helt greit. Den rette dukker vel opp. Eller ikke. Livet stopper uansett ikke. 

Barn kan du få uten en mann, selv om det for alle ikke er optimalt, selvfølgelig. 
Ønsker deg lykke til ❤️ 

Anonymkode: 5922d...cf6

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden leger alle sår - men 5 uker er ikke nok tid. Dette kommer til å sitte i en stund til. Det eneste du kan gjøre er å finne best mulig måte å håndtere det på.

Jeg er litt fan av å distrahere seg selv mest mulig, men det betyr ikke at du trenger å ignorere eller late som du har det bra. Husker etter min forrige break up så dro noen venninner meg ut på byen samme kveld, og jeg sa jeg kom jo til å gråte og le om hverandre, og det gjorde jeg. Det var en fin kveld, selv om du føler deg som en fjortis som er på sin første fylla når man griner på utsteder 😂 Du trenger ikke gjøre akkurat det, men de ekte vennene dine er der for deg både for det vonde og det bra, du kan snakke med dem om det som er vondt, du skal ikke behøve å late som hele tiden. Men du må også la deg rive med og distraheres og ikke bare grave deg ned i grumset. 

Bra du tar vare på deg selv og trener. Jeg er mer sånn som bare drikker og spiser for lite, det er elendig måte å håndtere det på. Det er først når jeg kommer meg opp av verste gropa at jeg klarer å ta vare på meg selv, og det fungerer selvsagt  mye bedre.

Du er på riktig vei, men du må nesten bare karre deg gjennom dette.

Det VIL gå over!

Anonymkode: 38ab5...027

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 15.4.2024 den 21.41):

Hei, må bare si. Jeg er mann. Og sitter i samme situasjon som deg. Er vell inn i fjerde uke nå. Jeg føler akkurat det samme og tårene kommer ofte. Det som hjelper for meg er å snakke med noen. Jeg sier det som det er til de jeg ringer, så blåser jeg ut litt også snakker vi litt " sånn ellers" etterpå. Jeg har også blåst ut til mine kolleger. Jeg har gått ned 20kg nå, spist svært lite og trent mye. Et godt tips, som jeg har lært er å spis. Det hjelper mer en jeg trodde.  Jeg bruker de i rundt meg mye, men har lovet meg det ,om de havner i samme situasjon som meg skal jeg gjøre det samme for dem. Jeg er 38år, og ringer gråtende til mamma liksom. Når det kommer til alder barn osv. Sitter med samme bekymring, " jeg fikk aldri oppleve gull bryllup" finner jeg noen annen, som er like pen og god som den jeg hadde. Vil noen andre akseptere at jeg har barn, jeg begynner å bli gammel og tynnhåret. Jeg tror det er lurt å akseptere at det er lov å være trist.  Men kanskje vent med å grave seg ned, ja drit vanskelig...

Anonymkode: 8d167...ed9

Fikk vondt av deg.

Ville bare si at hvis vi hadde datet og hatt kjemi, ville det hatt 0 å si at du er tynnhåret, og flere barn i familien er bare koselig.

Så du kan helt klart treffe noen igjen. Kos deg ekstra med barna så lenge, og gjør ting du liker når du ikke har dem.

McMary skrev (På 15.4.2024 den 21.02):

Hvorfor skal du late som ting går greit når du har det vondt? Enhver god venn vil ønske å hjelpe deg gjennom en livskrise. Det er godt å både snakke om hvordan du har det og hva du tenker, men også om andre ting for at ikke tankene skal ta helt overhånd. Jeg gikk helt i kjelleren etter bruddet, og er evig takknemlig for venninnene min og deres støtte! Vi var ferdige med barn, og jeg skjønner at det er et eksta aspekt at du ønsker familie, men desto viktigere å ikke dvele for lenge ved sorgen. Det er allikevel veldig vanlig at det tar 6-12 måneder å ha kommet over et brudd, så vær snill mot deg selv og la deg selv sørge. Gjør det koselig for deg selv hjemme med blomster, levende lys eller hva enn du trives med. 

Viktig med god søvn så du orker å jobbe og være med venner på ting og ikke bare sitte inne. Snakk med fastlegen om å få beroligende eller innsovningstabletter i en periode. Eller kjøp melatonin dråper på helsekost, kanskje det holder for deg. Finnes en del beroligende urte-teer også, som hjelper nervesystemet å roe ned på kvelden. Kamille te, Pukka Good night, Twinings calm eller sleep.. Lytt til sovemeditasjoner, Honest guys f.eks. 

Lag en liste over ting du liker å gjøre til vanlig, og gjør dem selv om det ikke virker så fristende. Skriv takknemlighetsdagbok, les bøker om brudd som Det er slutt av Sissel Gran eller Getting past your break up, eller Kjærlighetsmønster hvor du kan lære om deg selv og relasjoner. Kanskje blir du tiltrukket av "feil" menn pga ting i oppveksten? Jeg hadde stor hjelp av slike bøker, læring om relasjoner blant annet på Instagram faktisk. (zoecrooktherapy , egle.sieg m.fl) Jeg har fått så god selvfølelse og forstår meg selv bedre og vet hva jeg ser etter. Bare at jeg ikke ser så mye siden jeg stort sett er lykkelig som singel. Skjønner at du vil ha mann og barn, men du må gjennom dette først. Masse lykke til! 🧡

Så nydelig hjelpsomt innlegg.

AnonymBruker skrev (På 16.4.2024 den 16.06):

Fem uker siden her også. Jeg gråter mye, savner ham og skjønner egentlig ingenting. Han bare ghosta meg, uten forklaring eller noe. Jeg fokuserer på barna mine, og er der for dem. Tenker at er det én ting livet viser meg nå, er det at jeg kan klare det meste alene. Og det er helt greit. Den rette dukker vel opp. Eller ikke. Livet stopper uansett ikke. 

Barn kan du få uten en mann, selv om det for alle ikke er optimalt, selvfølgelig. 
Ønsker deg lykke til ❤️ 

Anonymkode: 5922d...cf6

Oi shit, det må være det absolutt verste! 

Klem til alle som går gjennom noe så vondt. 💔

Anonymkode: 6c564...18a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist lesing, tar meg rett tilbake til egne kjærlighetssorger.. Det beste rådet mitt er å gjøre noe for deg selv, søvn, mat, jobb og trening er viktig. Lag deg middag hver dag, å kos deg med tv og koselig stemning rundt. Selv om det ikke føles naturlig mens man sitter i sorg. Jeg pusset opp leiligheten, da ble det ikke så mye tid til grubling, og mestringsfølelsen hjalp meg til å føle meg bedre. Samt at jeg hadde et fokus som gjorde at jeg slapp å tenke på hvor tomt ting var uten eksen. Etter et par måneder var jeg meg selv igjen, selv om savnet og tristheten enda kommer, så kommer det mye sjeldnere og varer kortere for hver gang. 

Jeg er ikke enig i det å snakke om det som er tungt i all evighet, viktig og snakke med venner og familie de første ukene, men så tror jeg at man må sette en strek. Man må bare prøve å skifte fokus, når man snakker om det så føler jeg personlig at fokuset på eksen blir forsterket. Fake it til you make it, det fungerer for meg. Etterhvert når folk spurte hvordan det gikk, sa jeg at jeg hadde det bra, og at jeg ikke ønsket å snakke mer om bruddet/eksen, da livet nå gikk videre. 

Anonymkode: b3f0d...c94

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter så stor pris på alle svar. Det hjelper. ♥️

Anonymkode: 7130f...a75

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...