Stor blødning fødsel nr1. Hva med nr 2?

[Anjatapinjata]

Da jeg fødte sønnen min satt morkaka fast etter fødsel, da den endelig kom ut over en time etterpå så begynte jeg å blø kraftig. (Dette er visst vanlig når morkaka kommer så sent). 

Det ble såpass akutt at jeg ble hastet inn på operasjon. Mistet nesten 2liter blod og var i veldig dårlig form lang tid etter fødsel.

Denne opplevelsen sitter hardt i meg enda, fordi jeg ikke fikk noe info underveis og ble temmelig redd og sikker på at this is it. 

Du som opplevde unormalt stor blødning under første fødsel, hvordan ble fødsel nr2?

Jeg har et stort ønske om et barn til, men er så redd for å dø ifra første at det stopper meg veldig fra å tørre å prøve igjen 😔 

[AnonymBruker]

Tenker at det kan være veldig lurt av deg å snakke med jordmor, og evt sykehuset. Du trenger å bli trygget på at dette er noe de skal være obs på og ta på alvor . 

Anonymkode: 4ac79...59f

[Anjatapinjata]

Har snakket litt med jordmor om det, og det skal taes forhåndsregler. Og sannsynligheten for at det går helt galt er jo minimal. Ytterst få dør i barnefødsler i Norge.  Men det gjør det liksom ikke mindre skummelt.

[AnonymBruker]

Forrige gang var de uforberedt, men det gikk fint. Neste gang er de forberedt, og det går enda bedre.

Hadde store etterblødninger første fødsel. Andre fødsel var jordmødrene mer oppmerksomme, og ga livmormassasje tidligere. Det var ganske vondt, men jeg mistet lite blod.

Anonymkode: 6e0ca...a5e

[AnonymBruker]

Morkaken satt fast med min første. To leger forsøkte å dra den ut med hele armen sin inni meg, men den løsnet ikke. Den satt på fremsiden, og husker smertene av at de røsket i den enda. Måtte da i narkose, og den løsnet fortsatt ikke, så den måtte skjæres ut i biter. Mistet mye blod.

Det viste seg at den var mindre enn den skulle ha vært, og det var barnet også, så i mitt neste svangerskap fikk jeg blodfortynnende i håp om at det ikke skulle gjenta seg.

Den ville ikke ut så lett med nummer to heller, men jeg ville verken oppleve det "grepet" eller narkose igjen. De prøvde alle mulige kjerringtips hvor de sprøytet noe inn i navlesnoren, de sa man kunne stimulere brystvortene, og jeg slang meg på. Til slutt hadde vi holdt på så lenge at de måtte tilkalle lege, og da han kom inn så prøvde jeg et siste press, og da kom den. Mistet blod da også, men ikke like mye. Rundt en liten tror jeg det var.

Forskjellen på de to gangene var at jeg var veldig svimmel i etterkant med nummer to da jeg ikke fikk noe intravenøst etter fødsel. Det varte ganske lenge.

Anonymkode: b8494...03c

[AnonymBruker]

Hei! Du og jeg har akkurat samme opplevelse (og tydeligvis samme fornavn 😅)

Morkaken min kom ut etter 20 min, blødde 2 L, hasteoperert. En lege sittende oppå meg med en knyttneve oppi ‘der’ og en hånd på magen for å stoppe blødning, på vei til operasjonsstuen.

Voldsom opplevelse. Dette var i desember 2019.

Jeg fødte i oktober igjen. Ble svært godt fulgt opp hele svangerskapet, og da jeg kom inn på sykehuset for å føde, var jeg koblet opp på ekstra monitorering med alt «klart» til ny operasjon før jordmor i det hele tatt sjekket hvor åpen jeg var.

Etter fødselen av min datter i oktober, da morkaken skulle ut, satt den litt fast igjen. Med en gang ble to leger tilkalt (i tillegg til de to jordmødrene som jobbet med meg) og de fikk den etter litt om og men, trygt ut. Fikk lystgass imens, og ingen operasjon nødvendig.

Denne gangen mistet jeg bare 600ml blod. Jeg gikk til og med bort på butikken selv, senere på dagen. 
 

Masse lykke til 🩷

 

Anonymkode: 2515e...d5b

[AnonymBruker]

Jeg mistet også mye blod i første fødsel (2,5l), og måtte i narkose. For min del var det at livmoren ikke trakk seg sammen. Jeg fikk en jernoverføring. Men det var enormt trykk på sykehuset og jeg var veldig overlatt til meg selv. Journalen min er full med bemerkninger på at jeg måtte vente i fødsel pga for lite folk på jobb/andre som ble prioritert osv. Den biten gav meg mest frykt. Og jeg var redd at det var dette som medførte blødningen.

Jeg har født nr 2 og det gikk mye bedre. Men jeg skal være ærlig på at jeg tror ikke det hadde gått like bra hvis jeg ikke var tydelig på at  behandlingen jeg fikk under og etter fødsel ikke var ok. Jeg fikk en unnskyldning og ble tatt på alvor av sykehuset.

Jeg hadde 2 møter med sykehuset, og vi la en plan og skrev fødselsbrev (og etter fødselsbrev). Jeg fikk en veldig erfaren og trygg jordmor. Alt av medisiner for å stoppe blødning la klar og var trukket opp på fødestua. Vi tilkalte epidural umiddelbart når jeg kom. 

Med nr 2 ble det også en stor blødning (1,8l), men alt av tiltak, samt lege, ble iverksatt med en gang babyen var ute. Slik at vi greide å unngå narkose og operasjon (en helt annen opplevelse ❤️) 

Jeg insisterte også på blodoverføring. Jeg hadde også undersøkt at en kan få jernoverføring hos privat lege om det var behov. Og brukte kraft i all matlaging første månedene. 

Anonymkode: 97e97...8a2

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei! Du og jeg har akkurat samme opplevelse (og tydeligvis samme fornavn 😅)

Morkaken min kom ut etter 20 min, blødde 2 L, hasteoperert. En lege sittende oppå meg med en knyttneve oppi ‘der’ og en hånd på magen for å stoppe blødning, på vei til operasjonsstuen.

Voldsom opplevelse. Dette var i desember 2019.

Jeg fødte i oktober igjen. Ble svært godt fulgt opp hele svangerskapet, og da jeg kom inn på sykehuset for å føde, var jeg koblet opp på ekstra monitorering med alt «klart» til ny operasjon før jordmor i det hele tatt sjekket hvor åpen jeg var.

Etter fødselen av min datter i oktober, da morkaken skulle ut, satt den litt fast igjen. Med en gang ble to leger tilkalt (i tillegg til de to jordmødrene som jobbet med meg) og de fikk den etter litt om og men, trygt ut. Fikk lystgass imens, og ingen operasjon nødvendig.

Denne gangen mistet jeg bare 600ml blod. Jeg gikk til og med bort på butikken selv, senere på dagen. 
 

Masse lykke til 🩷

 

Anonymkode: 2515e...d5b

Ja det høres ganske likt ut😅 med meg tok det 1time og 15min før den kom ut. Rakk akkurat å takke legen før det fosset blod ut av meg.. så var det plutselig 20personer i rommet, en som klatret oppå meg å holdt press på magen og rett på operasjonsbordet.  

Skremte meg veldig. Men godt å høre at fødsel 2 gikk bedre🥰

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg mistet også mye blod i første fødsel (2,5l), og måtte i narkose. For min del var det at livmoren ikke trakk seg sammen. Jeg fikk en jernoverføring. Men det var enormt trykk på sykehuset og jeg var veldig overlatt til meg selv. Journalen min er full med bemerkninger på at jeg måtte vente i fødsel pga for lite folk på jobb/andre som ble prioritert osv. Den biten gav meg mest frykt. Og jeg var redd at det var dette som medførte blødningen.

Jeg har født nr 2 og det gikk mye bedre. Men jeg skal være ærlig på at jeg tror ikke det hadde gått like bra hvis jeg ikke var tydelig på at  behandlingen jeg fikk under og etter fødsel ikke var ok. Jeg fikk en unnskyldning og ble tatt på alvor av sykehuset.

Jeg hadde 2 møter med sykehuset, og vi la en plan og skrev fødselsbrev (og etter fødselsbrev). Jeg fikk en veldig erfaren og trygg jordmor. Alt av medisiner for å stoppe blødning la klar og var trukket opp på fødestua. Vi tilkalte epidural umiddelbart når jeg kom. 

Med nr 2 ble det også en stor blødning (1,8l), men alt av tiltak, samt lege, ble iverksatt med en gang babyen var ute. Slik at vi greide å unngå narkose og operasjon (en helt annen opplevelse ❤️) 

Jeg insisterte også på blodoverføring. Jeg hadde også undersøkt at en kan få jernoverføring hos privat lege om det var behov. Og brukte kraft i all matlaging første månedene. 

Anonymkode: 97e97...8a2

Høres likt ut som meg. Kapasiteten da jeg fødte var sprengt, så fikk veldig lite hjelp etter fødsel. Måtte til og med be de fjerne epiduralen for den glemte de, måtte mase om å få medisiner og formen min var så dårlig at jeg ikke klarte å sove. Skulle nok hatt noe intravenøst jeg og.  Men følte ikke de hadde tid til å høre på meg eller snakke med meg overhode. 

Fikk også hjemreisesamtale med ei som ikke hadde noe som helst med fødselen min å gjøre. Da jeg hadde hjemmebesøk av jordmor etter fødsel fikk jeg beskjed at behandlingen jeg fikk var altfor dårlig. Fikk heller aldri snakket med hun som opererte meg så meget lite info, og journalen min måtte jeg fysisk hente på sykehuset selv.

Var i alt en ræva fødselsopplevelse og det sitter godt i enda, nesten 5år etter. 

Godt å høre at ting gikk bedre for deg under andre fødsel🥰

[AnonymBruker]

Anjatapinjata skrev (3 minutter siden):

Høres likt ut som meg. Kapasiteten da jeg fødte var sprengt, så fikk veldig lite hjelp etter fødsel. Måtte til og med be de fjerne epiduralen for den glemte de, måtte mase om å få medisiner og formen min var så dårlig at jeg ikke klarte å sove. Skulle nok hatt noe intravenøst jeg og.  Men følte ikke de hadde tid til å høre på meg eller snakke med meg overhode. 

Fikk også hjemreisesamtale med ei som ikke hadde noe som helst med fødselen min å gjøre. Da jeg hadde hjemmebesøk av jordmor etter fødsel fikk jeg beskjed at behandlingen jeg fikk var altfor dårlig. Fikk heller aldri snakket med hun som opererte meg så meget lite info, og journalen min måtte jeg fysisk hente på sykehuset selv.

Var i alt en ræva fødselsopplevelse og det sitter godt i enda, nesten 5år etter. 

Godt å høre at ting gikk bedre for deg under andre fødsel🥰

Jeg håper du slipper unna noe tilsvarende denne gangen, men skulle du oppleve noe som traumatisk eller vanskelig så spør om å få en gjennomgang av fødselen din.

For meg utgjorde det en god del. Jeg husket ikke så mye av fødselen, for jeg hadde hatt rier uten åpning i over et døgn, så jeg fikk morfin. Da åpnet det seg helt på kort tid, og 35 min etter at jeg fikk morfin så var babyen ute, også startet alt dette med morkaka. Jeg følte meg ikke helt til stede, og hadde ikke begrep om tid og sted. Å da våkne etter narkose og lengte etter å få se babyen sin er ikke noe gøy. Det var også seteleie, og jeg husket bruddstykker av ting uten å kunne sette det i rekkefølge, og da husket jeg det som skummelt.

Jeg nevnte det for en jordmor på barsel som spurte hvordan det gikk, og da kom både jordmoren og legen som hadde vært med på fødselen. Legen var den samme som også tok ut morkaken min. Å gå gjennom steg for steg gjorde at jeg følte at jeg hadde kontroll på hele hendelsesforløpet, og at det alt i alt føltes som en god fødselsopplevelse til slutt. Viktigst av alt følte jeg at de hadde hatt kontroll på baby og meg hele tiden, og det gjorde det selvfølgelig mye lettere å føde igjen.

 

Anonymkode: b8494...03c

[Anjatapinjata]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg håper du slipper unna noe tilsvarende denne gangen, men skulle du oppleve noe som traumatisk eller vanskelig så spør om å få en gjennomgang av fødselen din.

For meg utgjorde det en god del. Jeg husket ikke så mye av fødselen, for jeg hadde hatt rier uten åpning i over et døgn, så jeg fikk morfin. Da åpnet det seg helt på kort tid, og 35 min etter at jeg fikk morfin så var babyen ute, også startet alt dette med morkaka. Jeg følte meg ikke helt til stede, og hadde ikke begrep om tid og sted. Å da våkne etter narkose og lengte etter å få se babyen sin er ikke noe gøy. Det var også seteleie, og jeg husket bruddstykker av ting uten å kunne sette det i rekkefølge, og da husket jeg det som skummelt.

Jeg nevnte det for en jordmor på barsel som spurte hvordan det gikk, og da kom både jordmoren og legen som hadde vært med på fødselen. Legen var den samme som også tok ut morkaken min. Å gå gjennom steg for steg gjorde at jeg følte at jeg hadde kontroll på hele hendelsesforløpet, og at det alt i alt føltes som en god fødselsopplevelse til slutt. Viktigst av alt følte jeg at de hadde hatt kontroll på baby og meg hele tiden, og det gjorde det selvfølgelig mye lettere å føde igjen.

 

Anonymkode: b8494...03c

Jeg fikk veldig lite hjelp/støtte og informasjon på barsel også. Det var så fult når jeg fødte, så følte jeg måtte passe på at jeg skulle få alt jeg trengte. Ingen som passet på meg eller noe. Ba også flere ganger om å få snakke med jordmor som tok imot sønnen min, men det gikk visst ikke. Så det gjorde jo på en måte ikke ting bedre heller😔 

Våkne etter narkosen helt alene med en følelse av å bli kvelt etter intubering var heller ikke en veldig fin opplevelse. 

Barnet hadde det heldigvis bra hele veien, og det gikk jo bra med begge. Er liksom det jeg har trøstet meg med😊