Ved Mørkets Alter

[AnonymBruker]

Når natten senker sine svarte slør,
vi samles stille ved mørkets alter.
Under stjerners skue, vår egen søvn går tapt,
vi nekter å bukke under for himmelens valter.

Mot himmelens haller, våre røster brøler høyt,
et kor av sjeler, urokkelige og stær.
"Vekk med de guddommelige, de gamle lovene sløyt,
vårt rike er jorden, kun vår vilje vi bær."

Vi stenger portene, med jern og med eld,
mot lysets voktere, deres krav vi forkaster.
Med hjertets torden, vårt opprør er forteld,
i mørkets frihet, vår sjel aldri raster.

Gudenes tårer, som regn faller de,
men våre skjold er tette, av tro på oss selv.
Vi er vår egen herre, i mørket vi se,
vårt opprør skrevet, på livets egen hyl.

Så ved dette alter, hvor stjernene vitner,
vi tvinger bort lys som prøver å binde.
Vår sjel er fri, som nattens flammende spindler,
i mørkets rike, vår evige kjærlighet finner.

 

Anonymkode: bd69c...a1d

[AnonymBruker]

Håper vi er smarte og selv-beviste nok til å klare det 💚

Anonymkode: 4f1f9...403

[AnonymBruker]

Har du fått kunstlig inteliggens til å skrevet teksten for deg?

Anonymkode: d234c...d1b

[AnonymBruker]

Hva er meningen med dette?

Anonymkode: f88c3...e51