Hvor mye sparepenger har barna

[Helene]

Ja kanskje det er misunnelse. Jeg ønsket alltid å spare. Men fikk det ikke til. Økonomien tillot ikke dette. 

[Petra200]

Helene skrev (4 minutter siden):

Ja kanskje det er misunnelse. Jeg ønsket alltid å spare. Men fikk det ikke til. Økonomien tillot ikke dette. 

Høres ut som misunnelse .. forstår at det å få barn som fattig er utfordrende, men misunnelse er uansett aldri kledelig.

[AnonymBruker]

Vi sparer barnetrygden + evt pengegaver barna får (ikke store summer). Han på 14 har nå rundt 250k, 13-åringen i underkant av 200, mens han på sju har ca 130 000. I starten sparte jeg ikke i fond til de eldste, så de har forholdsmessig noe mindre penger enn minstemann, hvor jeg sparte i fond fra dag 1. Han hadde dessuten høyere barnetrygd inntil han ble 6 (noe de eldste ikke hadde). Det er ikke «rettferdig» på ett vis, men det er stor aldersforskjell (dermed vil de trenge pengene på veldig ulike tidspunkt - gjør det vanskelig mtp inflasjon), og vi har spart på samme måte. Og - pga diagnose vet jeg ikke om minste noen gang vil komme ut i arbeidslivet. Det er en langt større urettferdighet. Han vil trenge pengene mest. 

Anonymkode: 416bf...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi sparer barnetrygden + evt pengegaver barna får (ikke store summer). Han på 14 har nå rundt 250k, 13-åringen i underkant av 200, mens han på sju har ca 130 000. I starten sparte jeg ikke i fond til de eldste, så de har forholdsmessig noe mindre penger enn minstemann, hvor jeg sparte i fond fra dag 1. Han hadde dessuten høyere barnetrygd inntil han ble 6 (noe de eldste ikke hadde). Det er ikke «rettferdig» på ett vis, men det er stor aldersforskjell (dermed vil de trenge pengene på veldig ulike tidspunkt - gjør det vanskelig mtp inflasjon), og vi har spart på samme måte. Og - pga diagnose vet jeg ikke om minste noen gang vil komme ut i arbeidslivet. Det er en langt større urettferdighet. Han vil trenge pengene mest. 

Anonymkode: 416bf...774

Altså, til de eldste sparte vi først på «høyrentekonto», ikke fond. Det har vi tapt mye penger på. Dermed har de eldste forholdsmessig mindre enn den yngste, mtp alder. 

Anonymkode: 416bf...774

[AnonymBruker]

Helene skrev (5 timer siden):

Jeg blir litt kvalm når jeg leser innlegg her. Vi dødelige kan ikke spare barnetrygd. Nå er datter voksen, men barnetrygd gikk til mat. 

Jeg kan love deg at vi er helt vanlige dødelige. Det er misunnelsen din som er kvalm.

Anonymkode: 416bf...774

[Helene]

Men jeg e egentlig ikke misunnelig. Det ligger ikke i min natur. Jeg unner hele verden å ha nok mat, tak over hodet. Jeg skjønner at dette målet ikke er oppnåelig. 

Men jeg tenker. Selvfølgelig har jeg lov til å være misunnelig. Jeg kunne ikke gi alt til min datter i oppveksten. Jeg snakket ikke om økonomi før hun var ca 16 år. Men datter er ikke dum. Hun hadde mat på bordet alltid. Hun skjønte likevel at jeg ikke hadde penger som andre. En dag skulle skolen på sykkeltur. Min datter hadde ikke sykkel. Jeg hadde ikke råd til sykkel. Jeg ringte da bestefaren, som valgte å sende penger til sykkel. Jeg har aldri bedt om noe for egen, personlig del. Men når det gjelder datter spør jeg om hjelp når dette er nødvendig. Ja jeg er misunnelig. Jeg kan leve med det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vi sparer barnetrygden, ingenting utover det  Det er øremerket bolig, så de får ikke vite om sparepengene før de blir voksne. Vi setter alt i samme fond, og blir å dele beløpet på 2 når den første skal kjøpe bolig. 

Anonymkode: e8a62...2d6

Samme her!

Anonymkode: eb009...708

[AnonymBruker]

6-åringen har 79 000,-, 4-åringen 74 000. Sparer en fast sum i mnd og ekstra ved mulighet, samt har satt inn et større beløp et par ganger.

Anonymkode: ea195...88a

[Goodtimes]

Når jeg var liten så hadde foreldrene mine veldig dårlig råd og de hadde ikke klart å spare noe til meg da jeg ble 18. Jeg vet at begge var hardtarbeidende, så jeg var bare takknemlig for at jeg hadde mat på bordet og tak over hodet. 🙂

I dag er situasjonen en annen og foreldrene mine har blitt ganske velstående, uten at dette merkes utad.
De har spart i fond til begge mine barn og det er vel nå i overkant av 100 000,- til hver. Jeg er evig takknemlig for foreldrene mine ❤️ 

For min egen del så har jeg nå spart opp rundt 125 000,- til eldste og 90 000,- det minste barnet. Alt settes i fond 🙂

Barnetrygd går til barna i form av bassengturer, kino, leker og litt til sparing.  

[AnonymBruker]

Vi sparte frem til de var konfirmanter. Øremerket konfirmasjonsselskap, lappen og det som ble til overs satt vi i fond i deres navn. Lappen og det som ble til overs etter utg til konf selskap var trukket fra, var da konf gave fra oss foreldre. Etter det har vi ikke spart spesielt  til de. Vi er i ferd med å arve penger så da skal vi holde av slik at man kan hjelpe de med egenkapital til bolig når det blir aktuelt. Vi har 3 «barn», de er vel unge voksne nå. 

Anonymkode: 79bd4...00b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Foreldrene mine sparte ingenting til meg. Jeg sparte konfirmasjonspenger selv, men det var jo "bare" 8 000 kr. 

Har spart litt til barna fra de var små, men det er snakk om småpenger i forhold til det folk nevner her. Har fått gradvis bedre råd, så nå når de er tenåringer spares det 1000 kr i måneden til hvert av barna (to barn). Men den fulle summen er ikke mer enn rundt 30 000 for barnet som ikke er konfirmert, barnet som er konfirmert har rundt 50 000. Regner med at det meste av dette vil gå til førerkort.

Synes ikke nødvendigvis man må spare store summer til barna selv om man har råd. Det er god lærdom for dem å klare seg litt selv også.

Anonymkode: 920fd...20e

Vi sparte ikke mye pr mnd, men sparte i fond og i løpet av 15 år så dobbelt avkastningen seg og ble ett ganske stort beløp. 

Anonymkode: 79bd4...00b

[Petra200]

Helene skrev (13 minutter siden):

Men jeg e egentlig ikke misunnelig. Det ligger ikke i min natur. Jeg unner hele verden å ha nok mat, tak over hodet. Jeg skjønner at dette målet ikke er oppnåelig. 

Men jeg tenker. Selvfølgelig har jeg lov til å være misunnelig. Jeg kunne ikke gi alt til min datter i oppveksten. Jeg snakket ikke om økonomi før hun var ca 16 år. Men datter er ikke dum. Hun hadde mat på bordet alltid. Hun skjønte likevel at jeg ikke hadde penger som andre. En dag skulle skolen på sykkeltur. Min datter hadde ikke sykkel. Jeg hadde ikke råd til sykkel. Jeg ringte da bestefaren, som valgte å sende penger til sykkel. Jeg har aldri bedt om noe for egen, personlig del. Men når det gjelder datter spør jeg om hjelp når dette er nødvendig. Ja jeg er misunnelig. Jeg kan leve med det. 

Først sier du at du ikke er misunnelig fordi det ikke ligger i din natur, så er du misunnelig likevel?  Det virker som du har dårlig samvittighet 

[AnonymBruker]

Helene skrev (5 timer siden):

Jeg blir litt kvalm når jeg leser innlegg her. Vi dødelige kan ikke spare barnetrygd. Nå er datter voksen, men barnetrygd gikk til mat. 

Det er en fin egenskap å unne andre noe selv om man ikke har anledning selv. 

Anonymkode: c0480...c7c

[Jadasikkert29]

Har så langt spart 20 000 til min 2-åring 😊 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er en fin egenskap å unne andre noe selv om man ikke har anledning selv. 

Anonymkode: c0480...c7c

Men kan det være noe annet som skaper denne følelsen av kvalme? Det føles kanskje bra for oss som sparer å si at det handler om misunnelse.

Selv synes jeg det er noen etiske betraktninger med tanke på dette og spare barnetrygd. Barnetrygden er noe vi får for å utjevne forskjeller. Men når noen klarer å spare denne summen for å få barn inn på boligmarkedet tidligere, mens for andre går det til helt nødvendig forbruk, så leder jo barnetrygd egentlig bare til økte forskjeller. Det kvalmende er vel hva dette leder til på et samfunnsnivå? 

om det fortsetter på denne måten, tenker jeg at barnetrygd kan komme til å bli behovsprøvd. 

Anonymkode: 6de36...7ba

[Petra200]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men kan det være noe annet som skaper denne følelsen av kvalme? Det føles kanskje bra for oss som sparer å si at det handler om misunnelse.

Selv synes jeg det er noen etiske betraktninger med tanke på dette og spare barnetrygd. Barnetrygden er noe vi får for å utjevne forskjeller. Men når noen klarer å spare denne summen for å få barn inn på boligmarkedet tidligere, mens for andre går det til helt nødvendig forbruk, så leder jo barnetrygd egentlig bare til økte forskjeller. Det kvalmende er vel hva dette leder til på et samfunnsnivå? 

om det fortsetter på denne måten, tenker jeg at barnetrygd kan komme til å bli behovsprøvd. 

Anonymkode: 6de36...7ba

Men sånn vil det jo alltid være, barn får ulikt utgangspunkt for voksenlivet .. staten kan ikke blande seg i det?

[AnonymBruker]

Petra200 skrev (1 minutt siden):

Men sånn vil det jo alltid være, barn får ulikt utgangspunkt for voksenlivet .. staten kan ikke blande seg i det?

Det er jo det den gjør ved å gi mer penger?

Anonymkode: 6de36...7ba

[Petra200]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo det den gjør ved å gi mer penger?

Anonymkode: 6de36...7ba

Alle får likt, greit nok. Men folk må jo få gjøre som de vil med pengene. 

[AnonymBruker]

14. og 12.år. De har bare noen småpenger, rundt 30K, men vi kjøper leilighet til dem når de skal flytte ut- så vi sparer ikke noe ekstra til dem.

Anonymkode: 55d7e...342

[solsolsol]

Vi har romslig økonomi, men sparer ikke noe spesielt til ungene. Jeg har ikke lyst til å gi dem store summer når de flytter ut eller noe. Hvis det skulle skje noe alvorlig eller spesielt med ett av barna har vi råd til å bidra. 

Så ungene har vel mellom 3-50000 på konto. Alle de eldste har greit med penger fordi de har skaffet seg sommerjobb og har spart 90% av lønna, så har jo litt gått ut igjen til førerkort og sånt da. Den som inviterte flest i konfirmasjonen fikk vel nesten 20000, de andre har fått rundt 10, så ikke noen stor sum der heller 😅