Folkehøgskole, krav og personlighetstype

[Kulspinosaurus]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 8.42):

Jeg er usikker på om det var meg du siterte. Jeg er iallfall enig med den du svarte. Jeg gikk et år på folkehøyskole, så startet jeg å studere. De fleste på folkehøyskolen var 18-19 år og hadde ikke bodd for seg selv enda. De var (forståelig nok) ganske umodne og klagde på alt. 

De jeg traff gjennom var mer fokuserte og ambisiøse. Det hjalp nok at jeg trives bedre med fagmiljøet jeg fikk ta en del av også. 

De fleste betaler for folkehøyskole ved å ta lån og stipend fra lånekassen. Selv om man får støtte betaler man jo for å bo der. 

Anonymkode: 25401...f96

Ja skjønner. Til neste år er jeg ferdig med Videregående (jeg er 18 år) og jeg vurderer sterkt folkehøyskole, militeret eller utenlandet. Mine fremste mål er å få venner og utvikle interessene mine/nysgjerrigheter og er dønn lei av å bo i ingenmannsplass.

Jeg undrer meg over folkehøyskole. Det virker fint i fra alle jeg har spurt, men jeg vil gjerne arbeide, lære ting, og faktisk utvikle meg selv sammen med andre og det ser ikke ut som at alle vil det eller tenker på det som velger folkehøyskole. Så langt har jeg merket at det er ekstremt vanskelig å finne ut av verden på egenhånd iallefall lol

"De jeg traff gjennom" - traff igjennom hva da? Militæret antar jeg?

 

 

 

[fru Alving]

Noen folkehøgskoler er "rekrutteringskoler" til høyere utdanning. Toneheim er f.eks en skole hvor halvparten av elevene søker høyere musikkutdanning, Romerike fhs en skole hvor mange har ambisjoner om skuespill. Det finnes skoler som spisser seg inn mot krav til politihøgskolen også.

Men for de fleste er folkehøgskoleåret et år for personlig utvikling og en myk start på voksenlivet. Du får trene på å bo hjemmefra uten det ansvaret som det faktisk innebærer. Mange får venner for livet og de kommer seg vekk fra sin egen "andedam" Man oppdager og at 19 åringer fra nordnorge/jæren/østfold osv er i grunnen ganske lik deg selv.

Jeg tror ikke du må være utadvendt men det er nok en fordel å være litt fleksibel som person. De (to) jeg kjenner som ikke trivdes på fhs var begge to litt lite fleksible som personer, alle andre jeg kjenner elsket folkehøgskolelivet. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk hestelinje. Der var det krav om erfaring for å komme inn, man driver jo mer eller mindre en stall sammen gjennom skoleåret. 

Alle hadde en genuin interesse for hest, og det ble godt samhold i gruppa. Jeg opplevde at de andre linjene hos oss var mer for folk som ikke visste hva de ville, og det var mer drama og mindre samhold der. 

Anonymkode: b5f9d...ab2