Vi flytter sammen i leid bolig. Skal den ene betale mer?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er tullete å gå for en leid bolig av høyere standard når man kan bo billigere og legge seg opp penger til å på sikt kjøper eget. 

Anonymkode: 9fa42...53d

Ja, forsåvidt enig i det. Men det må nesten TS og samboeren få lov å bestemme selv, hvordan de vil prioritere økonomien sin. 

Anonymkode: a2384...b4a

[AnonymBruker]

Ønsker dere å spare til egen bolig bør dere legge utgiftene deretter. Utover det må den som tjener mest enten gå ned på den andres nivå i fht leieutgifter eller finne seg i å betale en større del av utgiftene. Hvis meningen er å være sammen resten av livet betyr det ikke noe hvem som betaler hvor mye, ingen får penger med seg i kista uansett. Når jeg og min mann flyttet sammen delte vi utgiftene slik at jeg betalte litt mere enn han siden jeg hadde barn. Det ble til at jeg gikk i 0 hver måned mens han satt igjen med penger. Etter 6 måneder sa han stopp og bestemte at han skulle bidra med mere slik at jeg kunne ha litt penger og slippe å snu på krona for å kjøpe nye sko til ungen.

Anonymkode: a434b...30c

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ønsker dere å spare til egen bolig bør dere legge utgiftene deretter. Utover det må den som tjener mest enten gå ned på den andres nivå i fht leieutgifter eller finne seg i å betale en større del av utgiftene. Hvis meningen er å være sammen resten av livet betyr det ikke noe hvem som betaler hvor mye, ingen får penger med seg i kista uansett. Når jeg og min mann flyttet sammen delte vi utgiftene slik at jeg betalte litt mere enn han siden jeg hadde barn. Det ble til at jeg gikk i 0 hver måned mens han satt igjen med penger. Etter 6 måneder sa han stopp og bestemte at han skulle bidra med mere slik at jeg kunne ha litt penger og slippe å snu på krona for å kjøpe nye sko til ungen.

Anonymkode: a434b...30c

Det har stort sett ikke noe å si hvis man leier hvem som betaler mest på husleie. Men hvis de skal bo billigere og spare til egen bolig, er jo de pengene mannen sine til egen brøk. 

Anonymkode: 8a227...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvis det er mannen som tjener mer, da er det bare rett og rimelig at han betaler relativt prosenttall av det han tjener, sammenliknet med kvinnens lavere lønn. Hvis det er kvinnen som tjener mer, skal det være 50/50

Anonymkode: d82b0...14f

Det er det dummeste jeg har hørt.

Anonymkode: a6471...535

[AnonymBruker]

Nå tjener samboer og jeg relativt likt, hun tjener noe mer enn meg, men ikke mye. Derfor deler vi alle kostnader likt. Eksen tjente en million i året mens jeg tjente i underkant av 400.000 og da betalte eksen vesentlig mer enn meg. Både fordi jeg hadde hatt en mindre fancy leilighet uten ham og fordi han hadde såpass mye høyere inntekt enn meg. 

Det viktigste er uansett å bli enige, men å finne en balansegang hvor man betaler relativt i forhold til hva man tjener tenker jeg er fint dersom det er en stor differanse mellom det dere tjener. 

Anonymkode: 2be87...431

[AnonymBruker]

Kommer an på hva den som tjener mest mener. Jeg er ikke interessert i å forsørge et annet voksent menneske, så for meg hadde det blitt å dele 50/50. Med mindre jeg hadde tjent mange millioner i året og ønsket å bo etter den standarden. 

Anonymkode: 41478...85a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er ikke likestilling når man ikke har lik lønn. Da må man betale etter evne, akkurat som reglene er ved betaling av barnebidrag...

Anonymkode: a2384...b4a

🤣🤯

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er det dummeste jeg har hørt.

Anonymkode: a6471...535

Da synes du 75% av innlegg dumme i tråder slik som denne. 

Anonymkode: d82b0...14f

[Fremmed fugl]

Finnes ikke noen fasit hvilket perspektiv på rettferdig som er mest rettferdig. 

Betale likt i kroner og ører. Er rettferdig ved at begge betaler like mye. Men er urettferdig fordi dere ikke betaler etter evne, og at dere ikke vil få samme forutsetninger til sparing eller forbruk. 

Betale så at dere begge har likt igjen til annet. Er det som er skikkelig å betale etter evne. Men er selvfølgelig også urettferdig. 

En mellomløsning er å betale forholdsmessig etter inntekt.

I et langvarig forplktigende forhold som ekteskap med barn, har mange av oss en eller typ av felles økonomi, som i praksis betyr at vi er langt ifra både det å betale likt i kroner eller prosent. Men syns det er lurt å vente litt til forholdet er nok så sikkert på vei ditt, innen man begynner med den typen av rettferdighet som det er i en felles økonomi. 

[Mt3]

Om det var den med dårligst inntjening som ønsket en dyrere leilighet og som da mente den rikeste skulle betale mest, da ville det blitt feil. Når det er den som tjener mest som ønsker en slik sjevfordeling for å få bo i en bedre leilighet, da blir en slik fordeling rettferdig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg mener heller at det skal være 50/50, det er rettferdig siden kvinner vil ha likestilling.

Anonymkode: 667df...435

Dette er jeg helt enig i. Paret må derfor velge en livsstil som den med minst penger har råd til, uten å måtte snu på krona hver eneste dag med en vond følelse i magen. Dersom den som tjener mest ønsker en dyrere livsstil, f eks dyre ferier, spise ute og kjøpe dyre klær, så må jo den personen gjøre disse tingene uten den som tjener minst. Jeg syns jo at det fremstår litt usolidarisk og litt uromantisk å unne seg selv daglig luksus mens den andre snur på krona, samtidig så tenker jeg at separat økonomi er 100 % innafor frem til man får barn sammen.

Men det øyeblikket man får barn, og ikke har mulighet til å bidra med sin halvpart hva angår oppfostringen av disse (altså at man måtte ha oppgitt egen karriere dersom ikke den andre var reisverk og grunnmur i Familien AS), så er det eneste rettferdige en delt økonomi.

Anonymkode: 15400...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå tjener samboer og jeg relativt likt, hun tjener noe mer enn meg, men ikke mye. Derfor deler vi alle kostnader likt. Eksen tjente en million i året mens jeg tjente i underkant av 400.000 og da betalte eksen vesentlig mer enn meg. Både fordi jeg hadde hatt en mindre fancy leilighet uten ham og fordi han hadde såpass mye høyere inntekt enn meg. 

Det viktigste er uansett å bli enige, men å finne en balansegang hvor man betaler relativt i forhold til hva man tjener tenker jeg er fint dersom det er en stor differanse mellom det dere tjener. 

Anonymkode: 2be87...431

Du er altså bifil?

Anonymkode: 0e57f...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Dette er jeg helt enig i. Paret må derfor velge en livsstil som den med minst penger har råd til, uten å måtte snu på krona hver eneste dag med en vond følelse i magen. Dersom den som tjener mest ønsker en dyrere livsstil, f eks dyre ferier, spise ute og kjøpe dyre klær, så må jo den personen gjøre disse tingene uten den som tjener minst. Jeg syns jo at det fremstår litt usolidarisk og litt uromantisk å unne seg selv daglig luksus mens den andre snur på krona, samtidig så tenker jeg at separat økonomi er 100 % innafor frem til man får barn sammen.

Men det øyeblikket man får barn, og ikke har mulighet til å bidra med sin halvpart hva angår oppfostringen av disse (altså at man måtte ha oppgitt egen karriere dersom ikke den andre var reisverk og grunnmur i Familien AS), så er det eneste rettferdige en delt økonomi.

Anonymkode: 15400...ecf

Hva når det er den med lavest inntekt også er den som bidrar minst i hverdagen?

Anonymkode: 0e57f...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg mener heller at det skal være 50/50, det er rettferdig siden kvinner vil ha likestilling.

Anonymkode: 667df...435

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er jeg helt enig i.

Anonymkode: 15400...ecf

Menn vil ikke ha likestilling? 

Anonymkode: 36b78...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva når det er den med lavest inntekt også er den som bidrar minst i hverdagen?

Anonymkode: 0e57f...c30

Dette er i så fall svært uvanlig, og handler vel da om sykdom? Dersom man er i et forhold med en som er syk/ufør, så har man jo også dessverre påtatt seg et visst forsørgeransvar. Jeg skal være dønn ærlig å si at jeg aldri hadde gått inn i et forhold med en som var ufør. Hvis min ektemann gjennom 20 år hadde blitt ufør nå så hadde jeg ikke forlatt ham, men jeg hadde ikke klart å inngå et forhold og stifte familie sammen med en som allerede var kronisk syk. Dette handler jo også om min egen kapasitet. Jeg klarer fulltidsjobb og halvparten av ansvaret for 3 barn, men jeg hadde blitt kronisk utbrent av å gjøre absolutt alt selv og i tillegg pleie en syk/psyk make.

Anonymkode: 15400...ecf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Menn vil ikke ha likestilling? 

Anonymkode: 36b78...ca5

Jeg tenker det er vanskelig for en del menn å snu sin rolle i takt med likestillingen. En del menn er fremdeles der at de heller vil ha en pen kone enn en høyt utdannet og smart kone. En del menn føler seg i tillegg truet av kvinner som tjener mer enn dem.

Husk at jeg skriver en del, ikke alle.

Problemet er ofte at en del menn gjerne vil ha en fulltidsarbeidende kone som i tillegg er reisverk og grunnmur i Familien AS, og som tar seg av det tredje skiftet med alt av planlegging, logistikk, lekser,  venner  bursdager, sesongbasert klær for barna samt matlaging, mens en del menn slår seg på brystet bare de legger sammen en klesvask i ny og ne. Her butter det fullstendig imot da det ofte medfører 200 km/t oppimot 17 timer per døgn for kvinner. 

Anonymkode: 15400...ecf

[AnonymBruker]

Likestilling osv, 50/50 all the way baby!

Anonymkode: f62eb...a21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg og kjæresten skal flytte sammen. Den ene av oss tjener veldig mye mer enn den andre, men har studielån som det betales på.

Hvis den ene som er "rikest" betaler mer enn den andre, som har veldig dårlig råd, får vi råd til en bedre leilighet.

Er det greit å gjøre det slik, eller blir det på noen måte urettferdig?

Anonymkode: a9ab3...6f1

Det må jo dere bli enige om før dere flytter sammen. Det handler ikke om urettferdig eller ikke.  Det handler om hva dere to ønsker. Men sådan koker det jo ned i om den med mest penger ønsker å bruke pengene sine slik.  Det er ikke noe den med minst penger kan kreve. På samme måte som at den med mest ikke kan kreve at du betaler mer enn du har råd til. 

Dere må jo finne ut av om dere flytter sammen som par,  eller som kolektiv der dere hver enkelt står for egen økonomi og hver sin hylle i kjøleskapet.  Eller om dere deler på felles goder som par. 

Som par heter det vårt (til en viss grense selvsagt) som kollektiv heter det mitt og ditt

Anonymkode: 92d37...806

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det må jo dere bli enige om før dere flytter sammen. Det handler ikke om urettferdig eller ikke.  Det handler om hva dere to ønsker. Men sådan koker det jo ned i om den med mest penger ønsker å bruke pengene sine slik.  Det er ikke noe den med minst penger kan kreve. På samme måte som at den med mest ikke kan kreve at du betaler mer enn du har råd til. 

Dere må jo finne ut av om dere flytter sammen som par,  eller som kolektiv der dere hver enkelt står for egen økonomi og hver sin hylle i kjøleskapet.  Eller om dere deler på felles goder som par. 

Som par heter det vårt (til en viss grense selvsagt) som kollektiv heter det mitt og ditt

Anonymkode: 92d37...806

Det er mangel steg mellom kollektiv og helt felles økonomi. Som en hovedregel har ikke samboere uten barn helt felles økonomi. 

Anonymkode: 9fa42...53d

[AnonymMisbruker]

Jeg er mann og tjener tre ganger så mye (sånn som det skal være). 

Hun vasker undikkene mine og lager mat og div div (he he). 

Det er verdi i innsats også, ikke bare penger. 

Er det et langtidsforhold har det ingenting å si. Alt er en pott uansett. 

[petterm]

Det mest rettferdige er at begge har igjen økonomisk på samboerskapet. Hvis det er mulig bør begge ha noe ekstra når alle utgifter er betalt. 

Er man kjærester og samboere skal man være rause mot hverandre! 

Dere bidrar man på forskjellig vis til forholdet, ikke bare økonomisk. Jeg synes at den som tjener minst bør innse at en skjevfordeling av utgiftene er til begges beste.

Som utgangspunkt ville jeg tenkt at begge bør sitte igjen med omtrent det samme når de faste utgiftene er trukket fra.