Samboer ønsker egentlig en godværskjæreste. Hvordan håndtere?

[Carrot]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Dumpe alle følelsene dine kan du vel gjøre med venninner? Sorry og måtte si det, men mye av det dere damer vil snakke om og diskutere er utrolig lite interessant.

Det går nok andre veien også bare sånn at kg hønene her ikke klikker.

Anonymkode: eaf40...2de

Det handler jo ikke om HVA man snakker om men om å vise at man bryr seg om den andre parten og det de står i. For noen er det tydeligvis vanskelig å skjønne? De greiene som heter å vise omsorg

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her var det snakk om at min mor var døden nær, mens min far satt fortvilt og hjelpeløs igjen, uten at jeg kunne hjelpe dem der og da. En annen ting var alvorlig diagnose hos meg som ble avdekket etter flere års utredning. Hvis dette er veldig lite interessant for partner, så bør vi kanskje ikke være partnere? Venninner har jeg ikke.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Så leit at du ikke følte du fikk noe i en slik tung situasjon men jeg er litt nysgjerrig - siden du skriver det ikke var noe du kunne gjøre i denne sammenhengen hva tenkte du partneren burde gjort for deg? Hva konkret trenger du fra han og har du i den sammenhengen dette oppstår sagt det eller lar du det bare forbigå? Hvordan kan han vite hvilke forventnger du har til han om du ikke har sagt det i klare ord? 

Endret 11. april av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har samme problem - vi har det utrolig bra på alle andre områder. Jeg kommer dessverre fra to forhold med psykisk vold, utroskap og masse annen dritt, så det her er jo hundre hakk bedre enn det jeg hadde før. Jeg opplevde blant annet langvarig sexnekt fra den ene eksen, noe som ødela selvbildet mitt komplett. Her fungerer alt bortsett fra denne ene tingen. Og denne tingen er dessverre plagsomt viktig nå som det faktisk stormer rundt meg, og jeg har ingen andre å prate med.

Anonymkode: 1b9c9...93b

I all verden? sexnekt er ikke psykisk vold, tvert i mot er det å presses til sex man ikke ønsker for tekkes kjæresten, på grensen til voldtekt

Anonymkode: b0db2...987

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan også være en beskyttelsesmekanisme for egen del; det at du hadde en alvorlige sykdom kunne være veldig vanskelig for samboeren din å ta innover seg.

Anonymkode: 615f5...b4f

Sykdom er en normal del av livet, og selv tøffe menn som ikke prater om følelser, blir beveget når noe skjer med kona. Det er ikke normalt å bli selvsentrert når noe hender ens kjære. En ordentlig mann - eller kvinne- blir full av empati og vil hjelpe og støtte, eller minimum gi en klem når ektefelle eller barn blir syke. De tenker ikke først - så ille for MEG.

Anonymkode: e29e2...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

anbefaler deg å få deg venner. Blir jo veldig tungt for mannen din å måtte være alt for deg…

Min mann er ikke noe god på å lufte vonde tanker med, men han er veldig fin på andre områder. Så snakker jeg heller med venninner om kjipe ting. Mannen har ikke så mange venner, dessverre, og jeg skulle virkelig ønske han hadde det!

Anonymkode: b0db2...987

Jeg blir trist av å lese dette. 

Min mann var den som var der da jeg våknet med panikkangst etter foreldes død, midt på natta. Han var også den som stod der og holdt meg i det personen gikk bort. Min mann var den som var der da jeg etter gjentatte prøverørsforsøk spontanaborterte på hytta. Min mann er den jeg deler de største bekymringene i livet med - barna. 

Selvfølgelig har jeg også mange venninner, og søsken. Men mannen er min nærmeste, og jeg er hans når han trenger det samme fra meg. 

Anonymkode: 2f2e6...d10

[AnonymBruker]

Har du sagt til han akkurat hva du trenger?

Anonymkode: 5df9c...c30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Problemet er at dette er det eneste negative vi har. Sexen er knall, han er snill, romantisk, gjør MYE for meg og mine barn, jobber hardt, er rettferdig mht. fordeling av pliktene hjemme, har samme type humor, samme musikksmak, er intelligent og interessant å prate med. Derfor sitter det langt inne å bare forlate ham på grunn av denne ene tingen.

Anonymkode: 1b9c9...93b

Han tar seg av DINE barn? Og gjør alt det andre? Du har jo vært kjempeheldig! Ingen er helt perfekte.. 

Anonymkode: 2ff8f...8b8

[AnonymBruker]

Han lytter slik han har forstått av andre at han skal gjøre.

Han kommer bare ikke med masse svar, for menn får ofte veldig raskt beskjed fra damer om å ikke prøve å fixe ting, men lytte.

Du må stoppe ham, og si at nå begynner du å prate om noe annet - hva tenker du om det jeg nettopp fortalte. Og fortsette med dét til det siger inn.

Anonymkode: 67c13...453

[Anonysoum]

Har du kommunisert at du ønsker å få innspill eller annet fra han? Får inntrykk av at han er tilstede i lyttinga, men så har det seg slik at folk er forskjellige. Se rundt og mange snakker om at damene kun trenger at mennene skal lytte og holde kjeft - men du har andre behov. Det MÅ du kommunisere, så lenge du ikke gjør det er dette et DEG problem. Det skal ikke være opp til partner å tolke.

[AnonymBruker]

Kanskje vet han ikke hva du forventer av ham eller hvordan han kan gjøre det. Kanskje har han aldri lært det.

Mange nordmenn synes også at hvis du ønsker hjelp, bør du be om det. Ellers hjelper de deg ikke.
Kanskje kan du be ham å svare på det du sier.

Anonymkode: 429cb...56b

[AnonymBruker]

Anonysoum skrev (Akkurat nå):

Har du kommunisert at du ønsker å få innspill eller annet fra han? Får inntrykk av at han er tilstede i lyttinga, men så har det seg slik at folk er forskjellige. Se rundt og mange snakker om at damene kun trenger at mennene skal lytte og holde kjeft - men du har andre behov. Det MÅ du kommunisere, så lenge du ikke gjør det er dette et DEG problem. Det skal ikke være opp til partner å tolke.

Er du helt rar? Det er ingenting sosialt oppegående med en som begynner å prate om noe helt annet i det sekundet partneren er ferdig med siste setning om noe vanskelig. Det er ingenting man må tolke for å forstå at man ikke gjør det. Kan ikke gå ut i fra at verden har overvekt av autister. 

Anonymkode: 2d09f...402

[Beloved]

Noen mennesker trenger trøst, noen trenger løsninger, noen trenger bare å tømme seg. Så da blir det jo fort misnøye når to partnere har forskjellige behov. Jeg tipper hans behov når han sliter med noe, bare er å ha noen å tømme seg til - noen som lytter og sier "ja" og "ha" og kanskje gir ham en klem tilslutt. Og så tenker han at du vil ha det samme. Jeg kjenner godt til typen, for jeg er sånn selv. 

Mens du tydeligvis har behov for å få mer tilbake, så da må du jo uttrykke klart og tydelig hva du vil ha tilbake. Å trøste deg burde han få til, men å "løse problemene for deg" kan du ikke forvente dersom han ikke er typen til det. Og du høres ut som om du forventer litt problemløsning tilbake... 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Han tar seg av DINE barn? Og gjør alt det andre? Du har jo vært kjempeheldig! Ingen er helt perfekte.. 

Anonymkode: 2ff8f...8b8

Ingen er perfekte, men å ikke kunne trøste rundt sykdom og død er en temmelig stor mangel.

Blir som et nesten perfekt hus som bare mangler ene veggen, sånn at når det er regn og vind kommer alt rett inn. Men kan være hyggelig å bo der i fint vær...

Anonymkode: e29e2...a3d

[AnonymBruker]

Beloved skrev (Akkurat nå):

Noen mennesker trenger trøst, noen trenger løsninger, noen trenger bare å tømme seg. Så da blir det jo fort misnøye når to partnere har forskjellige behov. Jeg tipper hans behov når han sliter med noe, bare er å ha noen å tømme seg til - noen som lytter og sier "ja" og "ha" og kanskje gir ham en klem tilslutt. Og så tenker han at du vil ha det samme. Jeg kjenner godt til typen, for jeg er sånn selv. 

Mens du tydeligvis har behov for å få mer tilbake, så da må du jo uttrykke klart og tydelig hva du vil ha tilbake. Å trøste deg burde han få til, men å "løse problemene for deg" kan du ikke forvente dersom han ikke er typen til det. Og du høres ut som om du forventer litt problemløsning tilbake... 

hun forventer at han ikke begynner å prate om noe annet i sekundet hun er ferdig med å prate om noe vanskelig. Veldig lite krevende å forvente noen ord/dialog videre om temaet, en klem og en hånd. 

Anonymkode: 2d09f...402

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Basert på hva jeg i perioder har trengt av mannen gjennom 20 år, så hadde jeg faktisk dumpet tidlig i et nytt forhold om jeg opplevde det du gjør.

Problemene du har tidlig i forholdet, i 20-årene, er ingenting mot hva livet etterhvert vil by på av sykdom, død, sorg, og kriser. Og da vil du trenge en som bærer deg de dagene du ikke klarer det selv. 

Anonymkode: 2f2e6...d10

Jeg er over 40.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

Carrot skrev (20 minutter siden):

Det handler jo ikke om HVA man snakker om men om å vise at man bryr seg om den andre parten og det de står i. For noen er det tydeligvis vanskelig å skjønne? De greiene som heter å vise omsorg

Så leit at du ikke følte du fikk noe i en slik tung situasjon men jeg er litt nysgjerrig - siden du skriver det ikke var noe du kunne gjøre i denne sammenhengen hva tenkte du partneren burde gjort for deg? Hva konkret trenger du fra han og har du i den sammenhengen dette oppstår sagt det eller lar du det bare forbigå? Hvordan kan han vite hvilke forventnger du har til han om du ikke har sagt det i klare ord? 

Jeg gråt og trengte faktisk at noen trøstet meg. Kun det. 

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

I all verden? sexnekt er ikke psykisk vold, tvert i mot er det å presses til sex man ikke ønsker for tekkes kjæresten, på grensen til voldtekt

Anonymkode: b0db2...987

Jeg skrev ikke at sexnekten var den psykiske volden. Den psykiske volden kom i tillegg til sexnekt, utroskap og flere andre ting.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han tar seg av DINE barn? Og gjør alt det andre? Du har jo vært kjempeheldig! Ingen er helt perfekte.. 

Anonymkode: 2ff8f...8b8

Og jeg tar meg av hans barn. Hva mener du alt det andre? Vi deler på byrder, som det er vanlig i normalt, ikke-sjåvinistisk forhold. Det er forbedring fra tidligere partner, men det er da vitterlig normalt at begge bidrar til at Familien AS går opp.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

Anonysoum skrev (9 minutter siden):

Har du kommunisert at du ønsker å få innspill eller annet fra han? Får inntrykk av at han er tilstede i lyttinga, men så har det seg slik at folk er forskjellige. Se rundt og mange snakker om at damene kun trenger at mennene skal lytte og holde kjeft - men du har andre behov. Det MÅ du kommunisere, så lenge du ikke gjør det er dette et DEG problem. Det skal ikke være opp til partner å tolke.

Jeg gråt. Det var da tydelig at jeg trengte trøst.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

Beloved skrev (6 minutter siden):

Noen mennesker trenger trøst, noen trenger løsninger, noen trenger bare å tømme seg. Så da blir det jo fort misnøye når to partnere har forskjellige behov. Jeg tipper hans behov når han sliter med noe, bare er å ha noen å tømme seg til - noen som lytter og sier "ja" og "ha" og kanskje gir ham en klem tilslutt. Og så tenker han at du vil ha det samme. Jeg kjenner godt til typen, for jeg er sånn selv. 

Mens du tydeligvis har behov for å få mer tilbake, så da må du jo uttrykke klart og tydelig hva du vil ha tilbake. Å trøste deg burde han få til, men å "løse problemene for deg" kan du ikke forvente dersom han ikke er typen til det. Og du høres ut som om du forventer litt problemløsning tilbake... 

Nei. Hans behov er både å bli lyttet til, diskutere og få innspill slik at vi kan løse noe sammen, eventuelt erkjenne at noe er vanskelig og at vi må jobbe oss gjennom det. Jeg har aldri forventet at han skulle løse problemene for meg. Men trøst og innspill når jeg sitter og gråter, helt på felgen, er helt normalt å forvente.

Anonymkode: 1b9c9...93b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Han er perfekt untatt når du trenger et partnerskap og en støtte. Han forventer garantert din støtte om det er han som opplever noe.

Anonymkode: e29e2...a3d

Jeg har nettopp avsluttet et ti år langt forhold som var slik. Jeg mistet meg selv til slutt. Det å ikke bli hørt eller støttet tærer virkelig på i lengden. Jeg følte meg også stadig overkjørt og tråkket på. Det skjedde noen episoder jeg så på som veldig alvorlige der jeg var i stor krise (omtrent som den du beskriver) og han egentlig bare gjorde ting verre og vanskeligere for meg. Helt ute av stand til å gi støtte. Du må virkelig ta en vurdering på om dette er en liten ting eller en faktisk deal breaker. Hvordan vil det føles å være helt alene om alt som er vanskelig og i alle livskriser fremover? 

Anonymkode: 5589a...ed3