Gå til innhold

Hvor vanlig er det at folk med asperger er i jobb?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Det er vel litt forskjellig, men de jeg vet om er i jobb

 

Anonymkode: 4d7a4...fe4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Slektning av meg som har det, holder på med sitt andre fagbrev.

Anonymkode: f8376...953

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg tror ikke folk vet hvor omfattende det faktisk er. Tar månedsvis og et helt team av fagpersoner og er en stor prosess

Anonymkode: 7aeb0...575

Nettopp. Tror også mange ikke helt forstår diagnosen.  Mange ser nok kun for seg en Sheldon Cooper fra Big Bang Theory. Men det er en karikatur som er er svært lite representativ for folk med asperger. 

Anonymkode: d15a9...fdd

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en ungdom med autisme (det heter ikke Asberger lengre, alt heter nå autisme).

Det er ingen grunn til å tro at han ikke skal klare å ha en jobb når han blir voksen, men jeg tviler på at han kommer til å klare å jobbe 100%. 
 

Å leve i en verden tilpasset folk uten autisme er en kjempebelastning for autister. Mange ender faktisk opp med PTSD fordi de i så mange år har levd med et alt for høyt stressnivå.

Du kan jo se for deg selv hvordan det ville ha vært å leve i en verden hvor du ble overstimulert det sekundet du bevegde deg ut av rommet ditt.

Tror du at du hadde klart å jobbe 100% og samtidig ha det bra, eller tror du at du ville ha blitt utbrent?

 

Sønnen min har mange venner, er ærlig og lojal, gjør det godt på skolen og er bestevenn med alle dyr vi møter. Utad virker han litt sjenert og forsiktig, men ingen som møter ham vil tenke at han er autist.

Fram til han startet på ungdomsskolen og ble utredet for depresjon, var det ingen av lærerne hans som hadde reagert på noe som helst.

Men inni seg er han så overstimulert at han innimellom vurderer å ende livet sitt for å få en pause.

 

Vi jobber knallhardt med å lære ham å bli kjent med egne grenser, og å bli kjent med hva som hjelper ham å regulere nervesystemet sitt. Når han mestrer det bedre, vil livet bli lettere å leve, men for resten av livet vil han måtte bruke mye av sin kapasitet på å regulere nervesystemet sitt. Kapasitet andre kan bruke på jobben.

 

Så en 50% stilling vil mest sannsynlig koste ham minst like mye som en full stilling koster en neurotypisk person.

 

  • Liker 4
  • Hjerte 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er omvendt. De som får diagnosen i voksen alder gjør det som regel fordi de aldri har klart å få jobb eller aldri har klart å holde på en jobb. Mestrer du arbeidslivet så ser du sjeldent behov for utredning for autisme og om du ber om utredning så kommer du nærmest alltid til å få svar at du ikke har alvorlig nok symptomer når du mestrer arbeidslivet. 

Det finnes selvsagt noen unntak. Om du ikke klarer foreldrejobben kan det også være at du får diagnosen autisme. 

Anonymkode: d15a9...fdd

Nei, flere har ikke blitt fanget opp fordi symptomer eller tegn på autisme er svært forskjellige. Flere jenter/damer med diagnosen får en sen diagnose fordi de har maskert seg, maskering er en del av diagnosen for å håndtere sosiale settinger. Skyver du dette noen år blir de fleste utbrente og havner i en nedgående spiral, ikke pågrunn av arbeidet men pågrunn av sosiale krav ved jobben. 

Anbefaler deg å lese deg litt mer opp på autisme og spekteret for ut ifra det du skriver blir det nokså forutinntatte meninger uten substans eller fakta. 

 

Anonymkode: be9d4...009

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

LeonoraDorothea skrev (2 minutter siden):

Jeg har en ungdom med autisme (det heter ikke Asberger lengre, alt heter nå autisme).

Det er ingen grunn til å tro at han ikke skal klare å ha en jobb når han blir voksen, men jeg tviler på at han kommer til å klare å jobbe 100%. 
 

Å leve i en verden tilpasset folk uten autisme er en kjempebelastning for autister. Mange ender faktisk opp med PTSD fordi de i så mange år har levd med et alt for høyt stressnivå.

Du kan jo se for deg selv hvordan det ville ha vært å leve i en verden hvor du ble overstimulert det sekundet du bevegde deg ut av rommet ditt.

Tror du at du hadde klart å jobbe 100% og samtidig ha det bra, eller tror du at du ville ha blitt utbrent?

 

Sønnen min har mange venner, er ærlig og lojal, gjør det godt på skolen og er bestevenn med alle dyr vi møter. Utad virker han litt sjenert og forsiktig, men ingen som møter ham vil tenke at han er autist.

Fram til han startet på ungdomsskolen og ble utredet for depresjon, var det ingen av lærerne hans som hadde reagert på noe som helst.

Men inni seg er han så overstimulert at han innimellom vurderer å ende livet sitt for å få en pause.

 

Vi jobber knallhardt med å lære ham å bli kjent med egne grenser, og å bli kjent med hva som hjelper ham å regulere nervesystemet sitt. Når han mestrer det bedre, vil livet bli lettere å leve, men for resten av livet vil han måtte bruke mye av sin kapasitet på å regulere nervesystemet sitt. Kapasitet andre kan bruke på jobben.

 

Så en 50% stilling vil mest sannsynlig koste ham minst like mye som en full stilling koster en neurotypisk person.

 

Dette ☝🏻🏻 Dette er så viktig. Og fint å lese at det faktisk er noen som vet dette med at det kan føre til ptsd.

 

Og så vil jeg legge til at; se samtidig for deg at dette er noe du går hele livet og ikke vet om at det ikke er det samme for alle andre.

Du bare tror andre er flinkere og takler alt bedre. 

Både du og alle rundt deg tror at ingenting er annerledes eller vanskeligere for deg. Og dermed bruker du 100 ganger så mye energi som andre hvert eneste sekund av hver eneste dag. 
 

Helt til en dag er nervesystemet ditt ødelagt. Du fungerer ikke lenger, du klarer ikke lyder eller inntrykk, du klarer ikke jobbe, du er bare helt ødelagt. Og da har du slitt deg ut i 20-30 år, kun for å bli videre traumatisert av Nav og behandlere etc. 

 

(Ikke for å svartmale for deg som har en autistisk sønn, jeg tror det kommer til å bli så mye bedre for de som er tidligere diagnostisert og som får støtte av foreldre og andre❤️

Anonymkode: 7aeb0...575

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har et barn med høytfungerende autisme og jeg ser ingen grunn til at han ikke skulle kunne komme seg i jobb etter endt skolegang. Han er flink på skolen og har god arbeidsmoral så lenge oppgavene er klare og han har tydelige rammer å jobbe innenfor. 

Anonymkode: 46380...57f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, flere har ikke blitt fanget opp fordi symptomer eller tegn på autisme er svært forskjellige. Flere jenter/damer med diagnosen får en sen diagnose fordi de har maskert seg, maskering er en del av diagnosen for å håndtere sosiale settinger. Skyver du dette noen år blir de fleste utbrente og havner i en nedgående spiral, ikke pågrunn av arbeidet men pågrunn av sosiale krav ved jobben. 

Anbefaler deg å lese deg litt mer opp på autisme og spekteret for ut ifra det du skriver blir det nokså forutinntatte meninger uten substans eller fakta. 

 

Anonymkode: be9d4...009

Har lest meg opp på diagnosen og jeg har vært til utredning og fått diagnosen asperger. Synes du lager et kunstig skille når du sier at folk med asperger sliter i arbeidslivet ikke pga "arbeidet, men pga de sosiale kravene ved jobben.". De sosiale kraven er en del av jobben.  Men selv om vi skulle gjøre det skillet så er jo resultatet fortsatt det samme at de fleste som får diagnosen i voksen alder gjør det fordi de ikke mestrer arbeidslivet. Om de ikke mestrer arbeidslivet pga de sosiale kravene eller av andre grunner endrer ikke på det. 

Kan også legge til at det folk med asperger ofte sliter også med andre ting enn de de sosiale kravene i jobben. Det er vanlig at folk med asperger takler stress dårlig og det er mange med asperger som sliter med starte og gjennomføre arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: d15a9...fdd

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supersmurf skrev (34 minutter siden):

Ut fra min erfaring med folk som har Asperger, så tror jeg at mange kan klare å jobbe. Aspergere kan være veldig forskjellige,og noen vil nok ikke klare å stå i jobb. Noen er ekstremt smarte på snevre områder, f.eks matematikk. Om de får tilbud om jobb der de får utnyttet sine sterke sider, tror jeg det kan fungere godt. 

Det handler ikke bare om snevre interesseområder, men kanskje mer om overstimulering. En del autister har dessuten pathologic demand avoidance, og det kan være svært vanskelig å kombinere med en jobb.

Jeg mistenker at jeg er på spekteret, og det jeg sliter mest med i jobbsammenheng er at jeg maskerer meg sliten. I tillegg hater jeg hele konseptet med å oppfylle andres forventninger og gjøre ting etter andres tidsskjema. Det som redder meg er at jeg jobber bare 70% og har temmelig fleksibel jobb.

Anonymkode: dc969...afe

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 10.4.2024 den 16.40):

Spør for en slektning.

Anonymkode: d3a98...fab

Mange med Asperger er i jobb og kan fungere bra i jobber som går på deres interessefelt eller om de får en tilpasset jobb, men mht autister er det nok mange som er uføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet endelig at jeg er nevrodivergent. Jeg kjempet meg gjennom mobbing  på 80- og 90 tallet. Jeg har aldri passet inn, men i «systemet» var jeg vellykket da jeg var ferdig med vgs allmennfag (studiespesialiserende). Men etter vgs var jeg utbrent. Jeg bodde i en stor familie, men klarte aldri å konsentrere meg før jeg var helt alene. Og det var bare på natta.

 

Hele vgs var bortkastet. Hva hjelper det samfunnet at jeg var oppe hele natta for å få 6 på matten og 5 på biologien ?

Jeg endte opp som uføretrygdet.

Det største skjellsordet som finnes i dag, tydeligvis.

 
 

Jeg fikk barn ung.

jeg gikk 100% inn for det  og «glemte» presset.

Jeg angrer ikke på barna mine! Men samfunnet sa at jeg hadde evner. Jeg kunne bare «skjerpe meg». Nå vet jeg at jeg ikke kan. Hadde jeg visst det jeg vet om meg selv nå, da Jeg var ung, så hadde jeg ikke fått barn.

Jeg elsker barna mine og er glad for at de er til. Det er ikke det det handler om! 

Jeg er en intelligent misforstått autist med add. Jeg har fire barn med tre fedre.

Ingen fast samvær/ avlastning..

Det kan gå 1 uke eller 3 mnd mellom når jeg  har tid for meg selv. Endelig forstår jeg at jeg trenger tid for meg selv.

Forsøkene på å om hjelp har blitt avbrutt av at «hjelperne» har vist fordomsfulle holdninger mot meg.

 

Det tåler jeg ikke! 

 

 

 

Anonymkode: afb1d...7a3

  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Har lest meg opp på diagnosen og jeg har vært til utredning og fått diagnosen asperger. Synes du lager et kunstig skille når du sier at folk med asperger sliter i arbeidslivet ikke pga "arbeidet, men pga de sosiale kravene ved jobben.". De sosiale kraven er en del av jobben.  Men selv om vi skulle gjøre det skillet så er jo resultatet fortsatt det samme at de fleste som får diagnosen i voksen alder gjør det fordi de ikke mestrer arbeidslivet. Om de ikke mestrer arbeidslivet pga de sosiale kravene eller av andre grunner endrer ikke på det. 

Kan også legge til at det folk med asperger ofte sliter også med andre ting enn de de sosiale kravene i jobben. Det er vanlig at folk med asperger takler stress dårlig og det er mange med asperger som sliter med starte og gjennomføre arbeidsoppgaver. 

Anonymkode: d15a9...fdd

Altså dette krever tilpasninger som svært mange ikke fikk i grunnskolen? Det er svært mange jobber som ikke krever like mye av det sosiale som før med digitale løsninger.

Du har en god del innenfor it bransjen, du har arbeidsgivere som spesifikt vil ha arbeidstakere med interesse for feltet. Man har krav på tilpasninger på arbeidsplassen og jeg tror faktisk at med økt forståelse for diagnosen blir det lettere i framtiden. 

Anonymkode: be9d4...009

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et barn som fikk diagnosen Aspergers syndrom for et halvt år siden, og bekymrer meg veldig for fremtiden.

Et overveldende stort flertall av aspergere står utenfor arbeidslivet. 
En stor grunn til dette er dagens krav til arbeidstagere. Før ble disse gjerne hanket inn til jobber på grunn av at de var flinke faglig sett, en enorm ressurs. Jeg jobber selv ved universitetet, vi har flere i generasjonen over meg som jeg mistenker er på spekteret, som er dyktige forskere. MEN de ville nok aldri fått jobb i dag. Enorm konkurranse om stillinger, ingen deltidsstillinger, krav om å være sosial, sjarmere intervjuene når du søker på stillingen. Nå må man samarbeide om mange oppgaver, man må sitte i åpne landskap. Det er mye vanskeligere å ha Aspergers i arbeidslivet i dag enn det var for 30 år siden.

Det samme ser vi på skolen. Vårt barn begynte å slite med skolevegring på ungdomsskolen, en ny skole med åpne strukturer, ingen vegger, free seating og undervisningen består av samarbeidsoppgaver og fritimer. Mitt barn trenger en skole med fadte pulter og en lærer som underviser fagstoff og teori mens elevene sitter stille og hører på.

Jeg mener at vi ikke ville ha hatt høye tall på uførhet eller skolefravær blant aspergere hvis ikke arbeidslivet og skolen hadde blir så kaotisk og uforutsigbart og avhengig av sosiale evner heller enn faglige evner.

Anonymkode: e206e...5dd

  • Liker 6
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså dette krever tilpasninger som svært mange ikke fikk i grunnskolen? Det er svært mange jobber som ikke krever like mye av det sosiale som før med digitale løsninger.

Du har en god del innenfor it bransjen, du har arbeidsgivere som spesifikt vil ha arbeidstakere med interesse for feltet. Man har krav på tilpasninger på arbeidsplassen og jeg tror faktisk at med økt forståelse for diagnosen blir det lettere i framtiden. 

Anonymkode: be9d4...009

Meg du siterer. Ja, man har rett på tilpasning og noen kan selvsagt jobbe. Men jeg står fortsatt for innleggene jeg har skrevet. 

Angående IT-bransjen. Det finnes enkelte egne arbeidsgivere som ansetter kun folk med asperger.  Men da jeg var på et foredrag med en IT-konsulent bedrift for asperger fikk jeg vite at det var 60 søkere per arbeidsplass. Da sier det seg selv at dette ikke er en løsning som kan hjelpe flertallet.  For å få jobben måtte man også  være dyktig i IT og det er jo ikke slik at alle med asperger er det.  

Da jeg var på foredraget til asperger-bedriften sa de også at de ikke hadde statlige eller kommunale kunder fordi disse kundene stilte som regel krav at konsulentene de leide inn hadde minst bachelor-grad.  Mens et vanlig problem med asperger er at man ikke fikser høyere utdanning. Så når du skriver at det er høyere krav til tilpasning på arbeidsplassen så er det riktig, men det har også blitt høyere krav til formell kompetanse. De som ikke klarer høyere utdanning har fått det mye vanskeligere med å få jobber.  

Anonymkode: d15a9...fdd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Meg du siterer. Ja, man har rett på tilpasning og noen kan selvsagt jobbe. Men jeg står fortsatt for innleggene jeg har skrevet. 

Angående IT-bransjen. Det finnes enkelte egne arbeidsgivere som ansetter kun folk med asperger.  Men da jeg var på et foredrag med en IT-konsulent bedrift for asperger fikk jeg vite at det var 60 søkere per arbeidsplass. Da sier det seg selv at dette ikke er en løsning som kan hjelpe flertallet.  For å få jobben måtte man også  være dyktig i IT og det er jo ikke slik at alle med asperger er det.  

Da jeg var på foredraget til asperger-bedriften sa de også at de ikke hadde statlige eller kommunale kunder fordi disse kundene stilte som regel krav at konsulentene de leide inn hadde minst bachelor-grad.  Mens et vanlig problem med asperger er at man ikke fikser høyere utdanning. Så når du skriver at det er høyere krav til tilpasning på arbeidsplassen så er det riktig, men det har også blitt høyere krav til formell kompetanse. De som ikke klarer høyere utdanning har fått det mye vanskeligere med å få jobber.  

Anonymkode: d15a9...fdd

Edit: Dette er det mange som ikke er klar over. De har sett Sheldon Cooper på Big Bang Theory og ser for seg at folk med asperger må stortrives på universitetet.  Men folk med asperger kan ofte slite enormt når de ikke har faste rammer og blir overlatt til seg selv.  I tillegg til at de kan slite enormt med det å starte på oppgaver og å gjennomføre dem. 

Anonymkode: d15a9...fdd

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Edit: Dette er det mange som ikke er klar over. De har sett Sheldon Cooper på Big Bang Theory og ser for seg at folk med asperger må stortrives på universitetet.  Men folk med asperger kan ofte slite enormt når de ikke har faste rammer og blir overlatt til seg selv.  I tillegg til at de kan slite enormt med det å starte på oppgaver og å gjennomføre dem. 

Anonymkode: d15a9...fdd

Ja, og så er personer med Asperger/autisme rett og slett ulike som alle andre personer når det gjelder dette med evne til å ta høyere utdanning.

Ikke alle nevrotypikere heller kan ta utdanning.

F eks IQ er like forskjellig som hos alle andre (ikke at det nødvendigvis handler om IQ å ta utdanning eller ei), de er forskjellige på hvilke utfordringer/styrker de har, de har forskjellige bakgrunner som alle andre osv osv osv

Anonymkode: 7aeb0...575

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Edit: Dette er det mange som ikke er klar over. De har sett Sheldon Cooper på Big Bang Theory og ser for seg at folk med asperger må stortrives på universitetet.  Men folk med asperger kan ofte slite enormt når de ikke har faste rammer og blir overlatt til seg selv.  I tillegg til at de kan slite enormt med det å starte på oppgaver og å gjennomføre dem. 

Anonymkode: d15a9...fdd

Jeg er den som svarer deg, jeg følger opp barnet mitt med diagnosen. Har selv blitt satt på pause fordi det er mye å sette seg inn i å tilpasse. Men min oppgave som mor er å sørge for at han får best mulig oppfølging og tilpasset opplæring men også skjerme han/sette grenser. 

Skoleverket er nokså firekantet og jeg tror dessverre mange havner utenfor. Men jeg skal nå ikke gi meg, så jeg svarer ikke imot men mer for i svarene mine. Det er mye fordommer når det kommer til autisme. Det er bredt spekter og håper jo at fremtiden blir så bra som mulig for han. 

Anonymkode: be9d4...009

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en økning i diagnostiserte ja, men forekomsten av folk med asperger ligger på så lavt som 0,03 %, ikke akkurat noe som vil velte velferdsstaten om alle de fikk uføretrygd...

Anonymkode: 55de7...db4

Det er fordi spesielt voksne kvinner når endelig får diagnosen. De kaller oss the lost girls.

Jeg fikk høre på dps at de fleste med Asperger når et metningspunkt tidligere enn nevrotypiske og faller ut av arbeidslivet - i hvertfall i noen grad.

Anonymkode: c8db8...82d

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er den som svarer deg, jeg følger opp barnet mitt med diagnosen. Har selv blitt satt på pause fordi det er mye å sette seg inn i å tilpasse. Men min oppgave som mor er å sørge for at han får best mulig oppfølging og tilpasset opplæring men også skjerme han/sette grenser. 

Skoleverket er nokså firekantet og jeg tror dessverre mange havner utenfor. Men jeg skal nå ikke gi meg, så jeg svarer ikke imot men mer for i svarene mine. Det er mye fordommer når det kommer til autisme. Det er bredt spekter og håper jo at fremtiden blir så bra som mulig for han. 

Anonymkode: be9d4...009

Skjønner og jeg har som sagt asperger selv. Som en med asperger så  har jeg selvsagt lyst til at folk med asperger skal få så mye hjelp som mulig og at de skal lykkes i livene sine. Jeg heier 100 prosent på deg og sønnen din. Jeg skriver ikke innleggene for at jeg mener man bare skal gi opp de med asperger. Jeg er selv en som har hatt et enormt stort ønske om fast jobb, det ville betydd ekstremt mye for meg.  Så jeg har enormt stor sympati med fokuset på å hjelpe folk med asperger å få en jobb de mestrer og trives i.  

Anonymkode: d15a9...fdd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Skjønner og jeg har som sagt asperger selv. Som en med asperger så  har jeg selvsagt lyst til at folk med asperger skal få så mye hjelp som mulig og at de skal lykkes i livene sine. Jeg heier 100 prosent på deg og sønnen din. Jeg skriver ikke innleggene for at jeg mener man bare skal gi opp de med asperger. Jeg er selv en som har hatt et enormt stort ønske om fast jobb, det ville betydd ekstremt mye for meg.  Så jeg har enormt stor sympati med fokuset på å hjelpe folk med asperger å få en jobb de mestrer og trives i.  

Anonymkode: d15a9...fdd

Edit: Og synes det det er flott at du er opptatt av å gi sønnen din et best mulig liv og at du ikke gir han opp. 

Anonymkode: d15a9...fdd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...