Økonomi i parforholdet når man tjener veldig ulikt

[AnonymBruker]

Min mann og jeg har vært samboere i 14 år. Vi har tre jenter under 10 år, der alle går på aktiviteter og trenger ting Han tjener godt, nesten dobbelt så mye som meg (jeg har mer en gjennomsnittlig lønn). Han har en jobb som innebærer mye reising utenlands, derav høy lønn. Vi deler på alt av utgifter og regninger 50/50. Han har omlag 30.000 mer utbetalt i måneden enn meg.

 

 For noen år siden solgte jeg en leilighet jeg eide før vi ble et par. Jeg brukte pengene til å betale ut en kasjonist vi hadde på topplånet, samt at jeg brukte penger på en snekker som bygde en pergola til oss, samt kjøpte en del ting til hjemmet av større størrelse. Det ble totalt rundt 700.000, som var det jeg tjente på salget.

Nå viser det seg at min mann har spart en del penger under vårt samliv, som han nå har betalt ned på lånet, og han sier at han da vil ha disse pengene ut igjen ved et eventuelt brudd. Slik at han henter inn de 700.000 jeg allerede har spytter inn. 
På et nivå vurderer jeg dette som litt problematisk, ved at han sparer så mye penger, mens jeg går i null hvert måned og ikke får spart veldig stort. Vi har ikke samboerkontrakt. 

Hvert år drar han også på to gutteturer, der de ikke sparer på noe. Han tjener som sagt mye mer enn meg, og bruker derav mye mer på seg selv. 

Økonomi er et vanskelig tema for oss å snakke om. Han er mer selvhevdende enn mer, og jeg er veldig usikker på hva jeg kan forvente. 
 

Er det noen som har noen tanker, råd eller innspill til hvordan jeg/vi kan forholde oss til dette? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 196f9...74a

[AnonymBruker]

Finn en som tjener like lite som deg. Like barn leker best, er det ikke det kvinner sier om økonomi?

Anonymkode: 64169...da2

[Virrevirrevapp]

Dere er samboere, så dere har ikke gjensidig forsørgelsesplikt. 

Kan være rimelig at han betaler mer av utgifter knytta til felles barn. 

[AnonymBruker]

Er det mannen eller samboeren din? 

Ganske stor forskjell på hva du har krav på av oppsparte midler under ekteskapet ved skilsmisse, eller ved å bare gå ut av et samboerskap.

Anonymkode: c9c55...0bc

[AnonymBruker]

Ja, vi er kun samboere. Takk for svar, det stemmer godt det med hva man har krav på. 

Anonymkode: 196f9...74a

[AnonymBruker]

Han tjener bra, men har en jobb som krever mye reising utenlands. Da regner jeg med at du tar mer ansvar hjemme og med barna? 
 

Syns det høres helt feil ut at en skal sitte igjen med masse penger og den andre ingenting. 

Anonymkode: 939fc...679

[AnonymBruker]

Vi betaler prosentvis av inntekt, fremfor at vi deler utgifter 50/50. Kanskje vanskelig å foreslå dette for ham nå, etter så lang tid med annen løsning. 

Synes det er smålig av ham å bruke så mye på seg selv, og også ved problemstillinga du nevner. Vet han ikke hvordan din økonomi er? Bryr han seg ikke? Jeg synes økonomi bør fordeles så likt som mulig i et samliv. 

Anonymkode: 015f0...7ed

[ZarahSweet]

For meg høres dette helt feil ut. Dere er en familie med barn og den ene parten sitter igjen med null hver mnd uten mulighet til å spare mens den andre lever i sus og dus? Hadde aldri kunne vært sammen med en slik mann👀

Nå er ikke vi samboere, men kjæresten tjener nærmere et par mill i året. Om vi noen gang flytter sammen så vil det være naturlig å betale prosentvis mht inntekt. Han ønsker jo at jeg skal ha muligheter til å spare og ha penger å rutte med. 
 

Og han ønsker et samliv med meg og vet at det innebærer at han må betale litt mer om vi skal på en ferie utenfor mitt budsjett. Han tilpasser sin livsstil utifra min inntekt og kompenserer det i mellom om han vil ha meg med på ting.

Vi skal liksom være partnere og planlegger en fremtid sammen. Da er det «oss», ikke mitt og ditt.

 

[AnonymBruker]

Hvordan vi løser det? 

Vi har valgt livet sammen. Så her er absolutt alt felles. Tidlig i forholdet var skjevdeling ved brudd regulert i samboerkontrakt, så ektepakt, men etter mannens ønske fjernet vi det punktet sist vi oppdaterte avtalene, etter 20+ år sammen. 

Anonymkode: c6b75...c75

[AnonymBruker]

Fatter ikke hvorfor folk lever i den typen forhold. Det er jo ikke kjærlighet. Det er ikke en familie.

Anonymkode: 5a63c...6c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min mann og jeg har vært samboere i 14 år. Vi har tre jenter under 10 år, der alle går på aktiviteter og trenger ting Han tjener godt, nesten dobbelt så mye som meg (jeg har mer en gjennomsnittlig lønn). Han har en jobb som innebærer mye reising utenlands, derav høy lønn. Vi deler på alt av utgifter og regninger 50/50. Han har omlag 30.000 mer utbetalt i måneden enn meg.

 

 For noen år siden solgte jeg en leilighet jeg eide før vi ble et par. Jeg brukte pengene til å betale ut en kasjonist vi hadde på topplånet, samt at jeg brukte penger på en snekker som bygde en pergola til oss, samt kjøpte en del ting til hjemmet av større størrelse. Det ble totalt rundt 700.000, som var det jeg tjente på salget.

Nå viser det seg at min mann har spart en del penger under vårt samliv, som han nå har betalt ned på lånet, og han sier at han da vil ha disse pengene ut igjen ved et eventuelt brudd. Slik at han henter inn de 700.000 jeg allerede har spytter inn. 
På et nivå vurderer jeg dette som litt problematisk, ved at han sparer så mye penger, mens jeg går i null hvert måned og ikke får spart veldig stort. Vi har ikke samboerkontrakt. 

Hvert år drar han også på to gutteturer, der de ikke sparer på noe. Han tjener som sagt mye mer enn meg, og bruker derav mye mer på seg selv. 

Økonomi er et vanskelig tema for oss å snakke om. Han er mer selvhevdende enn mer, og jeg er veldig usikker på hva jeg kan forvente. 
 

Er det noen som har noen tanker, råd eller innspill til hvordan jeg/vi kan forholde oss til dette? 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 196f9...74a

Bruk en advokat som kan megle litt til å bli enige om ett felles minimum og hjelpe dere å sett opp en samboerkontrakt. Så må kanskje mannen din bli fortalt at det å leve i ett partnerforhold med barn handler mer om kroner og øre, men å gi og ta -både økonomisk, emosjonelt og praktisk. Ett fellesskap rett og slett. 

Anonymkode: ce3a2...91a

[regine]

Her må du faktisk legge en strategi, TS, for å endre en totalt urimelig situasjon. 

Dere har ikke samboerkontrakt. 

Samboer reiser mye = du må ta mye mer ansvar for hus og hjem. 

Utgifter deles 50/50 uavhengig av inntekt

Du har brukt ca 700 000 av DINE penger på fellesskapet

HAN har hatt mulig til å spare mye på egen hånd - i praksis pga din innsats......

Først og fremst burde dere ha samboerkontrakt. 

Dernest - de 700 000 du har spyttet inn i felleskapet er fortsatt dine, fordi dere ikke er gift men bare samboere. Jeg regner med at du fortsatt kan bevise at pengene du tjente på leiligehten ble brukt på den måten

Så - han må kompensere for at DU må ta mest ansvar hjemme pga hans jobb. Enten ved å betale mer av fellesskapet eller ved å finne en annen jobb, slik at han kan ta sin del av hjemmearbeidet. Det er ikke rimelig at økonomien skal deles nøyaktig 50/50, men ikke resten av samlivet. 

Mannens sparepenger er hans - det har han rett i, ettersom dere bare er samboere. Men det betyr også at du skal ha ut igjen de pengene du puttet inn i fellesskapet, altså det som kom fra salget av din leilighet. 

Mannen har det selvsag som plommen i egget: HAN kan jobbe og tjene gode penger som han setter av til egen sparing, samtidig som han ikke trenger å ta ansvar i hjemmet eller for sine egne barn. At han ikke vil endre på noe er jo fullt forståelig.....

Mitt forslag er rett og slett parterapi. Du greier ikke å rette opp i dette alene, nettopp fordi mannen er så egoistisk som han er. Du må faktisk stå opp for deg selv og kreve likeverd - det har dere ikke i dag. Og du- med TRE jenter er det superviktig at de også forstår at det ikke er sånn at normalen er at mannen bestemmer og får det som han vil. 

lykke til! og veldig bra at du har begynt å tenke på det og ser urimeligheten i hvordan dere har det. 

[AnonymBruker]

For en smålig type!

Her hjemme tjener mannen mye mer enn meg, men alt av inntekt deles uansett slik at det kommer alle til gode. 
 

Anonymkode: be826...881

[AnonymBruker]

Tusen takk for kloke svar og refleksjoner. 

Anonymkode: 196f9...74a

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har nettopp flyttet sammen sånn offisielt med særkullsbarn på begge sider, som bor hos oss 50/50. 
Han tjener over 1 mill i året, mens jeg tjener ca 600.000kr. 
Vi gikk inn med likt egenkapital i huset, men han eier mer prosent enn meg fordi han tjener mer og betaler mer på lånet enn jeg klarer i måneden. 
Men i det daglige så har vi felles økonomi. 
Vi sitter igjen med likt lommepenger i måneden. 
Vi har samboerkontrakt. 
 

Blir det slutt så skal han ha mer av evt salg enn meg. Men som han sa gifter vi oss, så er alt felles ❤️ 

Jeg hadde aldri akseptert en slik avtale som din samboer ville ha. 

Anonymkode: 9b6db...13f

[AnonymBruker]

Jeg tenker at all den tid dere forsørger felles barn så bør han bidra mer til fellesutgifter. Det er jo gjerne sånn at den som tjener mest drar opp forbruket og mer eller mindre frivillig drar den som tener minst med seg opp til et forbruk som egentlig ikke er økonomisk bærekraftig med den inntekten. 

Det hadde vært litt annerledes om dere var samboere uten felles barn. Selv om det samme argumentet egentlig gjelder da også. Men det får mye større utslag når dere er en familie på 5 med tre små barn. 

Du kan evt sette av en sum til sparing fra lønnen din du også. Dette heter å betale seg selv først. Så kan du se hva du har igjen etter det og bidra med det til felles konto. Om dere skal dele likt må han bidra med det samme beløpet og han må da gå med på å tilpasse forbruket etter det nivået, for det er det du har råd til. Skal dere ha høyere forbruk må det gå av hans inntekt, for du har ikke mer å gå på. 

Anonymkode: 7c10a...ea5

[AnonymBruker]

Man står fritt til å velge samboerskap eller ekteskap. Ved ekteskap har man forsørgelsesplikt, ikke ved samboerskap. Ved samboerskap er det to økonomier. Jeg forstår ikke de som bare vil være samboere men samtidig ha ekteskapsrettigheter. Hvorfor gifter man seg ikke da?

Anonymkode: 51cc9...758

[AnonymBruker]

Min mann tjener dobbelt så mye som meg og vi har også 3 barn. Min mann jobber mye utenlands (4-4). Min mann tenker at alle pengene vi får inn i løpet av en måned er våre penger. Ingenting er mitt eller ditt. 

Anonymkode: a5ea9...580

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man står fritt til å velge samboerskap eller ekteskap. Ved ekteskap har man forsørgelsesplikt, ikke ved samboerskap. Ved samboerskap er det to økonomier. Jeg forstår ikke de som bare vil være samboere men samtidig ha ekteskapsrettigheter. Hvorfor gifter man seg ikke da?

Anonymkode: 51cc9...758

Det er forsåvidt et godt poeng. Blir allikevel gråsone når man har barn, men ikke gift. Men du har et godt poeng. 

Anonymkode: 196f9...74a

[AnonymBruker]

Vi løste det med prosent av lønnen når vi var samboere. Så da betalte han mere enn meg. No er vi gift. Så det er litt sånn hommer og kanari. Noen ganger flytter jeg penger til felleskontoen og noen ganger ikke. 

Anonymkode: fdb73...bd6