Dype samtaler?

[AnonymBruker]

Ofte kommer frem å noen savner dype samtaler i forhold de er i - og dette blir ofte en av gjerne et par til, dumpe grunn. 

Jeg lurer gjerne på hvordan dere her inne deffinerer hva en dyp samtale er?

 

Anonymkode: 320d4...234

[AnonymBruker]

Jeg og eksen min kunne ikke ha noen "dype" samtaler, med det mener jeg alle samtaler om hva han føler, ser for seg, vil osv, gjerne med oss fremover. 

Ikke så rart da det viste seg at han var fullstendig besatt av eksen sin. 

 

Anonymkode: 59c21...3ec

[AnonymBruker]

For meg er det to forskjellige typer samtaler.

Det ene er det jeg tenker på som en slags check-in for forholdet, hvordan begge føler seg, hvilke behov som trenger mer oppmerksomhet, hvor man kan bli flinkere til å se hverandre i hverdagen. Egentlig bare en slags optimalisering av dynamikken i forholdet generelt.

Det andre er samtaler som omhandler alt mulig annet som går under overflatenivå. Jeg bil ha en partner som er interessert i å diskutere drømmer, frykter, muligheter, refleksjoner rundt fortid og hvordan man har vokst, hva man føler om verden eller aktuelle saker osv.

Altfor mange er komfortable med å kun snakke om overflateemner selv i forhold. Om været, om barna, om jobben, om frustrasjoner, om naboer osv. Så går man dag etter dag uten å snakke om noe som helst av dybde. Fryktelig trist synes jeg.

Anonymkode: 907ee...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg og eksen min kunne ikke ha noen "dype" samtaler, med det mener jeg alle samtaler om hva han føler, ser for seg, vil osv, gjerne med oss fremover. 

Ikke så rart da det viste seg at han var fullstendig besatt av eksen sin. 

 

Anonymkode: 59c21...3ec

Hvordan var ditt bidrag i disse dype samtaler du førsøkter å få til?

Anonymkode: 320d4...234

[AnonymBruker]

Jeg savner det og synes samtidig det er vanskelig å vite hva det er. For jeg er også litt emosjonelt avstumpet. Men første bud er å ikke svare "slutt å bekymre deg", "det ordner seg". Det er vel nederste nivået å ikke svare slik (nederste nivået på veien mot dype samtaler. Også handler det vel om tanker, drømmer, følelser. Ikke "jeg føler for å ta en øl". Jeg tror vi ville blitt sterkere sammen om vi kunne hatt samtaler om hva som gjorde at den andre ble skuffet/ sint/ irritert/ lei seg. Og sammen grave enda litt videre, hva kommer det av at akkurat det trigget? Hvordan kan vi sammen jobbe med det osv. Altså alternativet til at vi blir sittende fast med triggerne våre uten å jobbe oss videre sammen.

Tørre å være åpen om ting man skammer seg over. Være åpen om at man tok feil, at noe ble feil. Tørre å si hva man har av drømmer og ønsker, uansett om det er realistisk eller ei. Drømme sammen, uansett hvor realistisk det er. Sånne ting tror jeg. Det skal være litt vanskelig og vondt for en selv i noen av disse samtalene, eller så holder man seg bare på trygg grunn og det blir det ikke dybde av. 

Anonymkode: 304e6...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For meg er det to forskjellige typer samtaler.

Det ene er det jeg tenker på som en slags check-in for forholdet, hvordan begge føler seg, hvilke behov som trenger mer oppmerksomhet, hvor man kan bli flinkere til å se hverandre i hverdagen. Egentlig bare en slags optimalisering av dynamikken i forholdet generelt.

Det andre er samtaler som omhandler alt mulig annet som går under overflatenivå. Jeg bil ha en partner som er interessert i å diskutere drømmer, frykter, muligheter, refleksjoner rundt fortid og hvordan man har vokst, hva man føler om verden eller aktuelle saker osv.

Altfor mange er komfortable med å kun snakke om overflateemner selv i forhold. Om været, om barna, om jobben, om frustrasjoner, om naboer osv. Så går man dag etter dag uten å snakke om noe som helst av dybde. Fryktelig trist synes jeg.

Anonymkode: 907ee...fba

Ser du på å snakke om din og din partners seksuelle ønsker som dyp samtale eller faller det i katagorien "overflateemner"?

Anonymkode: 320d4...234

[AnonymBruker]

For meg handler det om å møte hverandre, lytte og bidra, uansett hva tema er. Ofte er det relatert til problemer eller følelser den ene har - da er det viktigst å være den andres viktigste støttespiller og sparringspartner. 

Anonymkode: 29dcd...0ee

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Ser du på å snakke om din og din partners seksuelle ønsker som dyp samtale eller faller det i katagorien "overflateemner"?

Anonymkode: 320d4...234

Jeg vil si at det kan falle under dype samtaler, så lenge det kommer ut med omsorg og sårbarhet, og ikke som klaging. Og  da er det også viktig at det seksuelle ikke er den eneste typen samtaler du initierer til!

Anonymkode: 907ee...fba

[AnonymBruker]

Vi har det en gang i måneden, men mest fordi min PMDD gjør meg usikker på alt. Da har min samboer satt ned tid til meg og oss så jeg kan roe ned hodet. Istedenfor å gå rundt å være redd. 

Det er snakk om å vite hvor forholdet står, trygghet osv. Å ha en samtale månedlig her i huset har gjort vårt forhold bedre. Da får begge sakt sitt. 

Anonymkode: 305a9...76f

[AnonymBruker]

Dele hvordan man har det hver for seg og sammen, hva man drømmer om, og hva man tenker om livet og samfunnet rundt seg. Det er det jeg tenker er å snakke dypt. Vil si jeg har hatt det med aller jeg har vært det, men i varierende grad og typisk mer lenger uti forholdet. 

Anonymkode: 10277...64a

[ZarahSweet]

Vi prater om alt.
 

Frykt, følelser, drømmer, ønsker, bekymringer, frustrasjoner, sex, gleder og fremtiden…

Vi holder ikke noe igjen. Uansett hva tanker eller følelser vi har deler vi dem tross at det vil kunne sette i gang diskusjoner og røre opp masse emosjonelt. Så prater vi mer om de tingene og blir enda mer knyttet til hverandre.

Vi er opptatt av å lytte til hverandre, forstå hverandre og utfordre hverandre så vi kan vokse sammen og som mennesker.

I tillegg prater vi om politikk, samfunn og andre ting som måtte dukke opp enten i nuet eller fra nyheter eller via bekjente. 
 

Vi går liksom aldri tom for ting å prate om.

Men vi kan også sitte i samme rom uten å si et ord til hverandre uten at det blir ubehagelig. 
 

Han er bestevennen min. Han som alltid er der når jeg trenger å prate, få en klem eller om vi bare tuller, ler og går på byen sammen❤️

[AnonymBruker]

Dype samtaler er vanskelig å få til. Det folk flest regner som dypt, er for meg omtrent overflate.

Veldig få evner å gå ned dit jeg kan.

Anonymkode: 25256...b22

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (2 minutter siden):

Vi prater om alt.
 

Frykt, følelser, drømmer, ønsker, bekymringer, frustrasjoner, sex, gleder og fremtiden…

Vi holder ikke noe igjen. Uansett hva tanker eller følelser vi har deler vi dem tross at det vil kunne sette i gang diskusjoner og røre opp masse emosjonelt. Så prater vi mer om de tingene og blir enda mer knyttet til hverandre.

Vi er opptatt av å lytte til hverandre, forstå hverandre og utfordre hverandre så vi kan vokse sammen og som mennesker.

I tillegg prater vi om politikk, samfunn og andre ting som måtte dukke opp enten i nuet eller fra nyheter eller via bekjente. 
 

Vi går liksom aldri tom for ting å prate om.

Men vi kan også sitte i samme rom uten å si et ord til hverandre uten at det blir ubehagelig. 
 

Han er bestevennen min. Han som alltid er der når jeg trenger å prate, få en klem eller om vi bare tuller, ler og går på byen sammen❤️

Er slik vi også har det. Alle tema er åpne for diskusjon. 

Det er aldri slik at det er tema jeg ikke tør å ta opp, om jeg har det vondt eller er plaget blir jeg møtt med forståelse, tid og omsorg. Selv om det er tema man er lei av innerst inne (enkelte av hans problemer på jobb) så lytter man og kommer med innspill. Selv om man ikke forstår hvor den andre kommer fra og er dypt uenig så søker man å forstå i stedet for å gå i forsvarsposisjon. 

Anonymkode: 29dcd...0ee

[ZarahSweet]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Er slik vi også har det. Alle tema er åpne for diskusjon. 

Det er aldri slik at det er tema jeg ikke tør å ta opp, om jeg har det vondt eller er plaget blir jeg møtt med forståelse, tid og omsorg. Selv om det er tema man er lei av innerst inne (enkelte av hans problemer på jobb) så lytter man og kommer med innspill. Selv om man ikke forstår hvor den andre kommer fra og er dypt uenig så søker man å forstå i stedet for å gå i forsvarsposisjon. 

Anonymkode: 29dcd...0ee

Er så viktig. I går hadde vi en diskusjon som ikke er løst. 
 

Nå planlegger vi ferien på chat uten at det andre emnet er løst fordi vi vet at vi vil finne ut av det neste gang vi møtes. Null drama eller usikkerhet selv om vi ikke er ferdig med saken fordi vi lytter til hverandre og diskuterer ting med respekt uten krangling og sier ikke dumme ting.

[AnonymBruker]

Dype samtaler er vel det som går på andre temaer enn trivielle og overfladiske hverdagspraten om husarbeid, arbeidsdagen og håpløse kolleger. Samtaler hvor man prater om f eks eksistensielle temaer man har filosofert over for seg selv. På mandag snakket f eks min nye kjæreste og jeg om "hvem er JEG?/hva er kjernen i MEG?" når man skreller vekk alle roller man har, f eks rollen som mamma, datter, kollega osv. 

Venner og kjærester som ikke evner å ha slike samtaler og samtaler om følelser er uinteressante for min del.

Anonymkode: df742...b85

[AnonymBruker]

ZarahSweet skrev (2 timer siden):

Er så viktig. I går hadde vi en diskusjon som ikke er løst. 
 

Nå planlegger vi ferien på chat uten at det andre emnet er løst fordi vi vet at vi vil finne ut av det neste gang vi møtes. Null drama eller usikkerhet selv om vi ikke er ferdig med saken fordi vi lytter til hverandre og diskuterer ting med respekt uten krangling og sier ikke dumme ting.

Ja, det er også en del av det. 

Vi er blant annet litt uenig politisk. (jeg sier litt, da partiene i Norge nesten i praksis er like). Vi vil aldri være enige om enkelte saker. Men vi kan snakke saklig om det, og la det ligge. Og det er en separat sak, noe som aldri skal dras inn i andre diskusjoner, 

Anonymkode: 29dcd...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dype samtaler er vel det som går på andre temaer enn trivielle og overfladiske hverdagspraten om husarbeid, arbeidsdagen og håpløse kolleger. Samtaler hvor man prater om f eks eksistensielle temaer man har filosofert over for seg selv. På mandag snakket f eks min nye kjæreste og jeg om "hvem er JEG?/hva er kjernen i MEG?" når man skreller vekk alle roller man har, f eks rollen som mamma, datter, kollega osv. 

Venner og kjærester som ikke evner å ha slike samtaler og samtaler om følelser er uinteressante for min del.

Anonymkode: df742...b85

For meg (og mannen) er slike diskusjoner ganske meningsløse. Vi er realister og ateister, og det sitter dypt i oss. For meg er livet bare at jeg blir født, og jeg dør, og meningen er å ha det bra, og føle meg lykkelig hver dag, og å også være et godt menneske mot de rundt meg. Enkelt, og rett frem. 

Så kunne aldri levd med en mann som ønsket dype samtaler rundt noe som for meg er en avklart sak. 

Anonymkode: 29dcd...0ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.4.2024 den 10.06):

Dype samtaler er vanskelig å få til. Det folk flest regner som dypt, er for meg omtrent overflate.

Veldig få evner å gå ned dit jeg kan.

Anonymkode: 25256...b22

Dype samtaler er ikke vanskelig å få til om man er en dyp person + litt sosial sånn at folk vil åpne seg. 

Anonymkode: 10277...64a

[AnonymBruker]

Min mann er nok en av dem som savner dype samtaler. For ham er dype samtaler å prate om sine opplevelser i livet, og at jeg skal lytte. Jeg har hørt hans livshistorie utallige ganger, og ble sliten og lei av dette. Ble liksom hans psykolog. Så jeg sendte ham til psykolog etterhvert. Var krav fra meg at han gikk, for jeg orket ikke være hans psykolog lenger. Det har hjulpet oss mye, men han ville nok helst fremdeles snakket gjennom ting med meg. 

Virker egentlig ikke som han selv merker/tenker over at de "dype samtaler " egentlig bare alltid har vært monologer fra ham. Han har fremdeles ikke hørt min livshistorie. Aldri egentlig vært interessert i det. Det lille han har hørt har mest vært i samtaler hvor også andre er tilstede, og de har spurt meg om diverse. Med andre tilstede er han flinkere til å dele ordet. 

At menn ikke prater har jeg totalt sett null erfaring med. Samtlige menn jeg har datet og vært sammen med har pratet betydelig mer om seg selv enn de har lyttet. Personlig skjønner jeg ikke hvor myta om at menn har vansker med å prate kommer fra. Menn har problemer med å lytte er hva jeg alltid har erfart. I alle relasjoner jeg har til kvinner er det dialog når vi prater. Menn elsker derimot monologer fra seg, og å bli bekreftet/støttet. Fra ved dating til forhold. 

Anonymkode: f39ae...7d1