Besteforeldre som aldri stiller opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Min mor var en fantastisk bestemor for mine barn. Ikke mye barnevakt, men masse kontakt. Tre generasjoner på hytta mye, besøkte hverandre osv. Ba henne bare være barnevakt i nødstilfeller. Hun var i full jobb, ble enke da barna mine var veldig små, hadde hus og hage å ta seg av, hadde gammel mor som trengte tilsyn osv. Man trenger absolutt ikke å være barnevakt en gang i mnd for å være en nær og god besteforelder ❤️. Nå er hun gammel og syk. Vi er glade i henne, og tar vare på henne.

Anonymkode: 5b354...e0f

Nei det er helt riktig, og hvordan man blir møtt når man treffes sier jo noe om dem bryr seg eller ikke også. Svigers har aldri vært barnevakt for lillemor her pga helsen, men dem er engasjerte besteforeldre. 

Anonymkode: 10f2a...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

dem kom jo om dem ble bett men aldri uanmeldt

Nei, det skulle bare mangle. Det er ikke skikken der jeg kommer fra, men kanskje en av de usynlige forventningene noen med barn har her inne?

Anonymkode: 85892...9bd

[AnonymBruker]

Hvis besteforeldrene ikke ser viktigheten av å hjelpe barn og barnebarn uten å bli spurt er det noe galt.

Dette er jo noe de burde være stolte av og jobbe for å hjelpe til.

Anonymkode: c2800...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.4.2024 den 20.27):

Mine svigerforeldre er veldig selvopptatt og det er litt slitsomt å ha en relasjon til de. De er gode og snille mennesker, men stiller aldri opp. Min mann synes vi skal unngå å besøke dem, og så får de komme til oss om de er interessert i barnebarnet sitt. Samtidig synes jeg det er trist om datteren vår skal vokse opp uten et ordentlig forhold til besteforeldrene sine.

Andre i samme situasjon som kan fortelle hvordan dere har løst det?

Anonymkode: 8bbbb...1c9

Svigers kommer når vi spør (ikke ofte vi spør) ellers komme de ikke på besøk eller spør om å få komme, hente i bhg, sfo, se kamp osv. Mine foreldre bor langt unna. Vi besøker mine foreldre 3 ganger i året, da gjerne en uke om gangen. Svigers besøker vi ca en gang i mnd. Barna har lyst til å besøke besteforeldrene, så tenker at en gang i mnd er ok.

Anonymkode: 9b335...ae3

[AnonymBruker]

Har dere spurt hans foreldre om de har lyst å låne barnet deres av og til? Inviterer dere dem på besøk? Hvor stort intiativ tar din mann i foreldrene sitt liv? Hvor ofte ringer han dem, kommer på besøk til de osv?

Har du/dere sagt noe som gjør at det er vanskelig å strekke ut en hånd og stille opp? Føler besteforeldrene at de kan ta seg til rette når de er på besøk eller føler de at de må spørre om å finne en kopp kaffe eller hjelpe til med å tømme oppvaskmaskinen for eksempel?

Jeg leser at besteforeldrene aldri har passet barnebarnet alene en helg. Hvor gammelt er datteren deres? Tilby dem en helg alene med henne?

Mormor og morfar blir automatisk mer involvert i livet siden mor til barnet naturligvis spør sin egen familie om hjelp og råd. Har din mann søsken med barn? I såfall hvordan er din manns foreldre overfor de barnebarna? Føler hans foreldre at de ikke får bidra i samme grad som din familie og velger derfor heller å vente til dere tar kontakt? 

Du nevner at dere begge har vært syke på ulike tidspunkt. Hvor mye visste foreldrene hans om disse situasjonene?

Vil tro at foreldrene hans absolutt bryr seg om han og dere. Kanskje de bare må slippes litt mer til uten for mange begrensninger?

Anonymkode: 7c220...390

[AnonymBruker]

Jeg har forventet 0 av mine barns besteforeldre. De var 4, nå er det bare min mor igjen. Det er så mye lettere, mener vi, enn å sette forventninger til at de skal stille opp på alt mulig.

Vi spør om det er noe, men forventer ingenting. Personlig kan jeg ikke fordra folk som bare forventer at folk skal hjelpe de, stille opp. Husk vi nordmenn er et veldig privat folk. Jeg ønsker heller ikke at våre nærmeste skal bare ta seg til rette, dukke opp og si "nå skal vi vaske rundt, dere trenger å hvile".

Det er jo også nok av historier om besteforeldre som tar seg for mye til rette, så det er jaggu ikke enkelt å være menneske!

Anonymkode: e08da...adf

[AnonymMisbruker]

Vi har kun svigermor, men det er absolutt for det beste.

Samtidig har vi ingen forventninger eller krav til svigermor. Vi liker henne som hun er, og det er nok.
Flott om hun kommer på besøk, og flott om hun vil ha besøk - men absolutt ingen forventninger.
Føler heller at det er vårt ansvar som en yngre generasjon å hjelpe til der det trengs for henne.

Vi er tross alt voksne mennesker som har valgt å sette barn til verden, og da må vi klare å styre egen husholdning uten å være avhengig av de som allerede har ofret en stor de lav livet sitt til å oppdra sine egne barn.
 

[AnonymBruker]

Vi har også slike besteforeldre. Uten engasjement og ønske om å tilbringe tid med barnebarn. Det er klart det er sårt. Både vi og barna vil jo gjerne være sammen med de. Men nå har vi sluttet å spørre, da vi uansett får «nei». Barna spør om besteforeldrene vil bli med mamma og hente de i barnehagen, om de vil komme på besøk, om de kan være med på aktiviteter, men får alltid nei. Alltid vi som må dra på besøk, vi kan heller aldri dra ut og finne på noe om vi er på besøk. Da må vi gå ut uten besteforeldrene. Derfor har vi senket alle forventninger og prøver å forberede barna på at det kan være at besteforeldrene sier nei. Men det er vondt. Egne besteforeldre var bestandig tilstede. Jeg hadde et fantastisk fint forhold til, og lærte meget av mine besteforeldrene. Mine barn kommer aldri til å få et slikt forhold til sine besteforeldre, dessverre. Men, de trives best i eget selskap, hjemme hos seg selv, det håper jeg de også gjør når de evt. kommer på gamlehjem. Man får tilbake det man gir et forhold. Et forhold hvor man bare gir og ikke får noe tilbake, det er ikke et forhold jeg ønsker, hverken for meg selv eller for mine barn.  

Anonymkode: 0fbc0...059

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at det er sårende å oppleve at foreldrene til mannen din ikke viser noen interesse for barnebarnet sitt. Våre unger er velsignet med besteforeldre på begge sider som er kjempeinvistert i barnebarna deres. Det har aldri vært en selvfølge for oss at de skulle være det, men naturligvis håpet vi det. Både for egen del og for ungenes del. Ungenes liv er så mye mer rikere, med flere nære voksne rundt seg. Mannen min sine foreldre bor på andre siden av landet men besteforeldre er gjevnlig på besøk og så snart ungene var modne nok til det har de reist alene på ferie til besteforeldrene i Østfold og får oppleve mye spennende der med både farmor og farfar (de bor hver for seg). Mens her vi bor har vi mine foreldre som stiller opp som barnevakt når vi spør. Når ungen var mindre ringte mormor og morfar selv for å spørre om de fikk ungene på overnatting, nå ringe ungene de selv og avtaler og om vi ikke skal noe spesielt er stort sett en av ungene på overnatting hver helg. 

I tilegg stiller de opp med kjøring hit og dit, jeg kan slippe ungene av mens jeg er på butikken, skal på et møte eller trene. Vi hadde klart oss uten de men livet er veldig mye lettere og bedre med de i det. Nå er  aldre ungene besteforeldre pensjonister så de har også tid og overskudd. 

Men hører jo jevnlig om mange som ikke har det sånn. Enten fordi interessert ikke er der eller fordi besteforeldrene enda er i full jobb, og da kan jeg skjønne at overskuddet ikke strekker til. 

Jeg vet vi er priviligert og heldige. Ingen forventer at andre skal ta masse ansvar for ungene sine, men de aller fleste håper vell at de skal det. Så skjønner at dere er skuffet. Jeg hadde nok måtte gått noen runder med meg selv og sikkert vært innom tankene som mannen din har. Men stemmer i de som sier dra dit når dere føler for det. Ikke forvente noe tilbake, men besøk de og inviter de når dere har lyst og overskudd. Men forvente ikke noe tilbake. Det er ingen som tjener på at dere prøver å straffer de ved å ikke besøke de, selv om de ikke besøker dere. 

Anonymkode: 76b28...7de

[Jucey]

Jeg har vokst opp med kun en besteforelder og hadde ikke noe spessielt forhold til han, dro på besøk en gang i året.  Aldri opplevd noe savn etter besteforeldre eller et ønske om å være mer knyttet til bestefar.

Tror mange foreldre overtenker det med besteforeldre og hvor viktig de tror det er for barnet. Har barnet andre mennesker det er glad i og opplever omsorg hos, er det like bra uansett hvem det er. 
 

[AnonymBruker]

Vi er besteforeldre og ser forskjellen på våre barn. Et av de er flinke til å besøke oss, viser at hen vil være sammen med oss og er generelt opptatt av å prioritere oss. Hen foreslår ferier sammen, turer og middager. 
 

Et er stikk motsatt, hører lite fra hen (telefon el besøk) kun snap. Har sjelden eller aldri  tatt inititativ til besøk eller inviterer, foreslår aldri noe og ringer omtrent kun for å få barnevakt. Klager på at vi sees sjeldent… 

Kan legge til at vi prøver å invitere likt, dra på besøk likt osv, men ser helt klart at det er mer lystbetont når det går begge veier… 

Anonymkode: 18195...f87

[Troika78]

Høres trist og vanskelig ut! Man kan aldri tvinge andre til å bry seg, men når det kommer til familie, har man forventninger, og behov. Man trenger familie rundt seg for å klare småbarnsfasen og livet! Støtte er veldig viktig. For ikke å snakke om kjærlighet og glede det gir å oppleve verden gjennom nye øyne! Jeg ville ha konfrontert dem og spurt direkte hvorfor, og hvordan de vil ha det, og hva deres forventninger har vært. Så får det gå som det går, man kan jo ikke tvinge, bare håpe, og så sette pris på det man har. Invitere i bursdager etc., hvis interessen er nesten null, og det bare går en vei, ville jeg bare droppet det! Uansett årsak, sykdom, alkohol, egoisme, så skal det gå noenlunde begge veier! Jeg har vært heldig med tilstedeværende besteforeldre på begge sider, og det er fantastisk. 

[Apekatten]

Jucey skrev (På 12.4.2024 den 20.45):

Jeg har vokst opp med kun en besteforelder og hadde ikke noe spessielt forhold til han, dro på besøk en gang i året.  Aldri opplevd noe savn etter besteforeldre eller et ønske om å være mer knyttet til bestefar.

Tror mange foreldre overtenker det med besteforeldre og hvor viktig de tror det er for barnet. Har barnet andre mennesker det er glad i og opplever omsorg hos, er det like bra uansett hvem det er. 
 

Nå er ikke alle som deg. Bra du aldri opplevde savn etter besteforeldre. Jeg er motsatt. Jeg skulle ønske jeg hadde en barndom med besteforeldre som var interessert i å tilbringe tid med meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.4.2024 den 13.43):

Hvis besteforeldrene ikke ser viktigheten av å hjelpe barn og barnebarn uten å bli spurt er det noe galt.

Dette er jo noe de burde være stolte av og jobbe for å hjelpe til.

Anonymkode: c2800...16d

Ja tenker jeg og. Burde komme helt naturlig, fra normale folk. Men man leser om utrolig mye rart her inne

Anonymkode: 164e7...35e