Besteforeldre som aldri stiller opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror man først må akseptere at de generasjonene som er besteforeldre til småbarn nå (født hovedsakelig på 50, 60- og 70-tallet) ikke er spesielt interessert i å ha noen oppgaver som besteforeldre. Det er generasjoner som er svært selvsentrerte, selvopptatte, og hvor ikke familien eller samfunnet er så viktige. Selvutvikling og selvrealisering er nøkkelord for å beskrive de generasjonene.  Boomerne er verst, men generasjon X har mye av det samme med seg. 

Så for vår del, som har unger på 5 og 9, så har vi nedtonet ungenes forventninger om nær kontakt med besteforeldrene. Vi som voksne har akseptert at de generasjonene der ser det som en byrde å ta i et tak med barnebarn, for det kan jo ta vekk en av de 282 rødvinsdrikkende kveldene i året med selvrealisering. Skal presisere at det finnes et lite unntak, en av besteforeldrene (farfar), tar initiativ med jevne mellomrom for utendørsaktiviteter som grilling, bål og små turer. 

Anonymkode: 62f71...ca4

Uffda, det der hørtes ikke bra ut. Trist når besteforeldre ikke bryr seg. Men kan ikke si at jeg kjenner igjen, verken meg selv eller min omgangskrets som er i samme alder som den selvsentrerte generasjonen du nevner.
Selv har jeg 5 barnebarn, min mann har 2. Hittil har det ikke vært tid eller overskudd til å 'realisere seg selv'. Full jobb mm, krever sitt. 7 barnebarn som skal ha vår oppmerksomhet, hvilket de selvsagt får.
Jeg tror kanskje det er litt på tide at dagens foreldre stikker finger litt i jorda også, hvem sitt ansvar er barna? Hvem sitt ansvar er det at barna får kontakt med besteforeldre, ikke bare besteforeldrene vel?
Jeg, og flere med meg i den generasjonen, begynner nok å bli slitne også, mulig vi gjerne ser at barna stiller opp litt for oss,ser og respekterer at vi trenger å gjøre litt annet...kun for oss selv. Sette oss selv først, etter mengder av år med småbarn og forpliktelser i så måte.
Har forøvrig et bra forhold til egne barn og barnebarn, men synes noen av dagens foreldre forventer for mye. I og for seg min generasjons feil, dersom vi har oppdratt barn som ikke ser annet enn sine egne behov.

 

Anonymkode: 42af2...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nettopp. Men svigerprinsessen sitter på en pidestall og tror hennes måte å tenke på er den eneste rette. Prinsessen vil ikke nedlate seg til å be om hjelp. Fordi huff, folk skal jo skjønne prinsessens behov!! Og hvis de skjønner feil blir prinsessen sint og vil ikke si hvorfor. Alle kjenner typen. 

Anonymkode: 6df52...d0b

Hva i alle dager feiler deg? Er du en av de som gir F i både barn og barnebarn? Og som av prinsipp lager bråk med en svigerdatter? Herregud, så glad for at du ikke er i min familie. Du virker totalt ufordragelig 

Anonymkode: e8f85...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uffda, det der hørtes ikke bra ut. Trist når besteforeldre ikke bryr seg. Men kan ikke si at jeg kjenner igjen, verken meg selv eller min omgangskrets som er i samme alder som den selvsentrerte generasjonen du nevner.
Selv har jeg 5 barnebarn, min mann har 2. Hittil har det ikke vært tid eller overskudd til å 'realisere seg selv'. Full jobb mm, krever sitt. 7 barnebarn som skal ha vår oppmerksomhet, hvilket de selvsagt får.
Jeg tror kanskje det er litt på tide at dagens foreldre stikker finger litt i jorda også, hvem sitt ansvar er barna? Hvem sitt ansvar er det at barna får kontakt med besteforeldre, ikke bare besteforeldrene vel?
Jeg, og flere med meg i den generasjonen, begynner nok å bli slitne også, mulig vi gjerne ser at barna stiller opp litt for oss,ser og respekterer at vi trenger å gjøre litt annet...kun for oss selv. Sette oss selv først, etter mengder av år med småbarn og forpliktelser i så måte.
Har forøvrig et bra forhold til egne barn og barnebarn, men synes noen av dagens foreldre forventer for mye. I og for seg min generasjons feil, dersom vi har oppdratt barn som ikke ser annet enn sine egne behov.

 

Anonymkode: 42af2...b41

Da regner jeg med heller ikke forventer at dine barn eller barnebarn skal stille opp for deg når du blir gammel og kan trenge noe støtte eller hjelp. De trenger jo også selvrealisering.  Er barna foreldres ansvar? Ja, absolutt. Og dine barn er ditt ansvar også resten av livet, med eller uten barnebarn. Noe annet er helt merkelig. 

Anonymkode: e8f85...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men du vet jo ikke om de hadde støttet ts, om ts hadde spurt om hjelp. Noen trenger faktisk å bli spurt. Alle kan ikke lese tanker eller tolke situasjoner. Det betyr ikke at de er onskapsfulle. Kanskje de tenkte at sønnen og familien ønsket å være i fred? Med noen mennesker (foreldre), så må man kommunisere hva man trenger. 

Anonymkode: d74fe...bb7

Vel jeg har uttrykt mitt behov i mange år svaret er at de er ferdig med barn. Null hjelp. Null kaffebesøk, null å komme innom mens jeg er hjemme og bare bære spedbarnet litt så mamma kan få vaske håret. NULL. 

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mye fokus på barnevakt her, slik jeg leser frustrerte foreldre i denne tråden er det ikke det det handler om. Jeg har ikke behov for avlastning fra egne barn. Det jeg savner er engasjement. At besteforeldre selv tar initiativ og  til å komme på besøk eller invitere. At de ønsker å delta på aktiviteter sammen med oss. At når de er her, så snakker de med barnebarna sine. Blir kjent med dem. Spiller spill. Tegner en tegning. At de kommer på en og annen fotballkamp eller turnoppvisning som er i nærområdet. Er dette virkelig for mye å be om? Mine foreldre har vært på to fotballkamper og en turnoppvisning, i løpet av de siste fem årene. Da har jeg nærmest måtte overtale dem til å komme.

Og nei, det er ikke helseutfordringer som er forklaringen. De har ork og lyst til å reise verden rundt, spille golf, pusse opp hus og hjem osv. Det handler utelukkende om prioriteringer og selv om de selvsagt står fritt til å velge hvordan de ønsker å leve sine liv, så er det sårt at vi er så uinteressante at vi ikke kan få en liten del av kaka. Men som man reder så ligger man. Det kommer en dag da de ikke har like mye overskudd og at de ikke klarer å fylle livene sine med særlig mye innhold lenger, og da kan de ikke forvente at barnebarna skal komme spesielt mye på besøk. Man må faktisk investere i relasjoner, det gjelder også med familie. Min eneste gjenlevende besteforelder er nå på sykehjem og er dement. Jeg har hatt et veldig godt og nært forhold til henne. Hun har vært en aktiv deltaker i mitt liv. Derfor er det helt naturlig for meg nå og stille opp for henne. Jeg besøker og jeg sørger for at hun får den oppfølgingen hun skal ha. Det kommer neppe mine barn til å gjøre for sine besteforeldre - og det har jeg i så fall full forståelse for! 

Anonymkode: 1e4f1...dd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da regner jeg med heller ikke forventer at dine barn eller barnebarn skal stille opp for deg når du blir gammel og kan trenge noe støtte eller hjelp. De trenger jo også selvrealisering.  Er barna foreldres ansvar? Ja, absolutt. Og dine barn er ditt ansvar også resten av livet, med eller uten barnebarn. Noe annet er helt merkelig. 

Anonymkode: e8f85...b52

Har du i det hele tatt lest hva jeg skrev?
Nei, mine barn er ikke mitt ansvar resten av livet. De er oppdratt til å være voksne,selvstendige individer, som selv må ta ansvar for sitt liv. Hvilket de gjør. Og så er de heldige som har en besteforelder, som har stilt opp for dem hele tiden.
Trusler om at en besteforelder ikke får hjelp dersom de ikke danser etter sine barns pipe, kan tyde på at barnet ikke har fått noen god oppdragelse.

Anonymkode: 42af2...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tipper at de som er 30 år nå, kommer til å bli en enda "dårligere" besteforeldergenerasjon. Bare vent og se. Min generasjon (født sent på 60-tallet) pratet aldri om egentid osv da vi fikk barn. Trengte vi barnevakt, så brukte vi gjerne en tenåringsjente i nabolaget. Aldri så mye prat om forventninger til besteforeldre. Mens nå er foreldregenerasjonen så utslitte av sine egne barn at de trenger masse hjelp av besteforeldrene. Tviler på at disse som blir så inderlig slitne av egne barn kommer til å stille opp. Når de er i en alder da man blir fortere slitne, må mest sannsynlig jobbe til 67 år, er midt i overgangsalder og kanskje har gamle foreldre som trenger hjelp. 

Anonymkode: 5b354...e0f

Jeg tror nok ikke du kjenner samfunnets krav til foreldre i dag fra stat/kommune og skole. Det er EKSTREME krav og samtidig er det store forventninger til at du skal være i full jobb. Det er ei veldig vanskelig tid å være foreldre på.

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du i det hele tatt lest hva jeg skrev?
Nei, mine barn er ikke mitt ansvar resten av livet. De er oppdratt til å være voksne,selvstendige individer, som selv må ta ansvar for sitt liv. Hvilket de gjør. Og så er de heldige som har en besteforelder, som har stilt opp for dem hele tiden.
Trusler om at en besteforelder ikke får hjelp dersom de ikke danser etter sine barns pipe, kan tyde på at barnet ikke har fått noen god oppdragelse.

Anonymkode: 42af2...b41

Er veldig glad for at jeg har både foreldre og besteforeldre som virkelig liker å være sammen med sine barnebarn og skape en familie. Som sagt er jeg selv barnløs, men hadde aldri falt meg inn å ikke engasjere meg i livet til de barna (nå unge voksne) som er i familien. Men... you do you... Om du mener at det er å "danse etter noens pipe". Jeg derimot synes at det er en glede. 

Anonymkode: e8f85...b52

[AnonymBruker]

Hva om du passer på deg selv i stedet for å henge deg opp i alle andre rundt deg. 

Det var du og din mann som valgte å få barn, og for alt vi vet kan det tenkes at du er svigerforeldrenes siste ønske som svigerdatter.. Derfor trekker de seg heller unna i stedet for å komme i konflikt med deg. 

Vet svigermor har et slikt forhold med en av sine svigerdøtre. 

Anonymkode: ad8bf...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du i det hele tatt lest hva jeg skrev?
Nei, mine barn er ikke mitt ansvar resten av livet. De er oppdratt til å være voksne,selvstendige individer, som selv må ta ansvar for sitt liv. Hvilket de gjør. Og så er de heldige som har en besteforelder, som har stilt opp for dem hele tiden.
Trusler om at en besteforelder ikke får hjelp dersom de ikke danser etter sine barns pipe, kan tyde på at barnet ikke har fått noen god oppdragelse.

Anonymkode: 42af2...b41

Jeg vil alltid være mamma,
10 år eller 20 år eller 40 år.
Jeg er mamma uansett og sammen med valget om å bli en mamma, 
Så har jeg også valgt å bli en svigermor og en bestemor og dersom jeg er veldig heldig så en oldemor.

Å være en mamma er en stor gave,
å være en svigermor er en del av pakken og noe man må gå inn for å være en god versjon av,
å bli bestemor er livets dessert! ❤️❤️❤️

Jeg gleder meg til den dagen og selv om jeg er mamma til flere barn,
hvorav et har mange medisinske tilstander som vil kreve min omsorg gjennom hele livet!

Så skal jeg gå inn for å være den beste bestemoren jeg kan ❤️ 

Min målestand for oppnåelse er min mormor (40-tallet),

min målestand for unngåelse er min mor (60-tallet).

Den dagen jeg valgte å bli mamma, 
den dagen valgte jeg å forbli en mamma gjennom hele livet bare med endringer i hva det krever av meg,
jeg valgte å kjøre en risiko med at ingen har noen lovnader om bare friske barn, 
jeg valgte å ville bli svigermor en dag,
jeg valgte å ville bli bestemor en dag.

Jeg valgte ALLE rollene som medfølger å bli en mamma!!!

Hvis ikke burde jeg forholdt meg barnløs.

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er veldig glad for at jeg har både foreldre og besteforeldre som virkelig liker å være sammen med sine barnebarn og skape en familie. Som sagt er jeg selv barnløs, men hadde aldri falt meg inn å ikke engasjere meg i livet til de barna (nå unge voksne) som er i familien. Men... you do you... Om du mener at det er å "danse etter noens pipe". Jeg derimot synes at det er en glede. 

Anonymkode: e8f85...b52

Som nevnt, jeg og min mann har 7 barnebarn tilsammen som vi HAR stilt opp for hele tiden,så jeg vet ikke hva du sikter til.

Anonymkode: 42af2...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vil alltid være mamma,
10 år eller 20 år eller 40 år.
Jeg er mamma uansett og sammen med valget om å bli en mamma, 
Så har jeg også valgt å bli en svigermor og en bestemor og dersom jeg er veldig heldig så en oldemor.

Å være en mamma er en stor gave,
å være en svigermor er en del av pakken og noe man må gå inn for å være en god versjon av,
å bli bestemor er livets dessert! ❤️❤️❤️

Jeg gleder meg til den dagen og selv om jeg er mamma til flere barn,
hvorav et har mange medisinske tilstander som vil kreve min omsorg gjennom hele livet!

Så skal jeg gå inn for å være den beste bestemoren jeg kan ❤️ 

Min målestand for oppnåelse er min mormor (40-tallet),

min målestand for unngåelse er min mor (60-tallet).

Den dagen jeg valgte å bli mamma, 
den dagen valgte jeg å forbli en mamma gjennom hele livet bare med endringer i hva det krever av meg,
jeg valgte å kjøre en risiko med at ingen har noen lovnader om bare friske barn, 
jeg valgte å ville bli svigermor en dag,
jeg valgte å ville bli bestemor en dag.

Jeg valgte ALLE rollene som medfølger å bli en mamma!!!

Hvis ikke burde jeg forholdt meg barnløs.

Anonymkode: 10979...5f4

Hvorfor siterer du meg?

Anonymkode: 42af2...b41

[Furstina]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har bare løst det med å akseptere at de er som de er. Hvis man senker forventningene til andre mennesker på et generelt basis, blir verden mye bedre.

Tro meg, det har vært mange såre følelser fra meg og mannen min sin side. Dere kan velge å bruke energi på det, eller drite i det og bruke energien på noe positivt. Man kan ikke endre noen, det er et dødt prosjekt.

Anonymkode: a9b23...8f9

DETTE!

Man må akseptere de besteforeldre/foreldrer man har. Det kan vare helse, eller at de allerede har spendert tid med andre barnebarn til de er lei sig, eller at de ikke liker deg og din familie (tror ikke på denne), eller at de har så mye andre ting (reiser, vin med venner igen) de synes er viktigere en å engagere sig og spendere tid med deres barn.
 

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det så mye fokus på barnevakt her, slik jeg leser frustrerte foreldre i denne tråden er det ikke det det handler om. Jeg har ikke behov for avlastning fra egne barn. Det jeg savner er engasjement. At besteforeldre selv tar initiativ og  til å komme på besøk eller invitere. At de ønsker å delta på aktiviteter sammen med oss. At når de er her, så snakker de med barnebarna sine. Blir kjent med dem. Spiller spill. Tegner en tegning. At de kommer på en og annen fotballkamp eller turnoppvisning som er i nærområdet. Er dette virkelig for mye å be om? Mine foreldre har vært på to fotballkamper og en turnoppvisning, i løpet av de siste fem årene. Da har jeg nærmest måtte overtale dem til å komme.

Og nei, det er ikke helseutfordringer som er forklaringen. De har ork og lyst til å reise verden rundt, spille golf, pusse opp hus og hjem osv. Det handler utelukkende om prioriteringer og selv om de selvsagt står fritt til å velge hvordan de ønsker å leve sine liv, så er det sårt at vi er så uinteressante at vi ikke kan få en liten del av kaka. ....

Anonymkode: 1e4f1...dd4

At vare invitert til middager noen gang, kanskje den helgen da dere maler om huset er kvelden då dere blir invitert til middag allesammen, eller at de vil se en fotballkampe på TV sammen. Eller Eurovision?

Det er gøy når de vil vare med på barnens fotballkamp eller vilken aktivitet det må vare.

Kanskje ei tur på byen før å kjøpe nye tøy til skolen - det er også engasjement. Sellskap til IKEA før ei ny reol til soverummet. Gjøre ting sammen. Ikke bare barnepass.

Vi valgte å anlite ei jente till barnepass når barna var små, før og ikke utnyttje besteforalder som bodde nære. Håpet på mer engasjement till gøy aktiviteter istedet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor siterer du meg?

Anonymkode: 42af2...b41

Hvorfor er det den detaljen du henger deg opp i?

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Vel jeg har uttrykt mitt behov i mange år svaret er at de er ferdig med barn. Null hjelp. Null kaffebesøk, null å komme innom mens jeg er hjemme og bare bære spedbarnet litt så mamma kan få vaske håret. NULL. 

Anonymkode: 10979...5f4

Da må dere respektere deres valg. De har sagt tydelig at de ikke ønsker kontakt. Trist, men dere kan jo ikke forandre voksne mennesker.

Anonymkode: d74fe...bb7

[AnonymBruker]

Furstina skrev (1 minutt siden):

DETTE!

Man må akseptere de besteforeldre/foreldrer man har. Det kan vare helse, eller at de allerede har spendert tid med andre barnebarn til de er lei sig, eller at de ikke liker deg og din familie (tror ikke på denne), eller at de har så mye andre ting (reiser, vin med venner igen) de synes er viktigere en å engagere sig og spendere tid med deres barn.
 

At vare invitert til middager noen gang, kanskje den helgen da dere maler om huset er kvelden då dere blir invitert til middag allesammen, eller at de vil se en fotballkampe på TV sammen. Eller Eurovision?

Det er gøy når de vil vare med på barnens fotballkamp eller vilken aktivitet det må vare.

Kanskje ei tur på byen før å kjøpe nye tøy til skolen - det er også engasjement. Sellskap til IKEA før ei ny reol til soverummet. Gjøre ting sammen. Ikke bare barnepass.

Vi valgte å anlite ei jente till barnepass når barna var små, før og ikke utnyttje besteforalder som bodde nære. Håpet på mer engasjement till gøy aktiviteter istedet

Her er det verken engasjement til besøk, pass, avlastning, treff, lek, handleturer eller noe. Ferdig med barn er standard svaret mens de løper rundt og gjør veldedighet for ukjente.

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor er det den detaljen du henger deg opp i?

Anonymkode: 10979...5f4

Siterer du meg, så anser jeg det som et svar til meg. Hva er det du svarer på?

Anonymkode: 42af2...b41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Uffda, det der hørtes ikke bra ut. Trist når besteforeldre ikke bryr seg. Men kan ikke si at jeg kjenner igjen, verken meg selv eller min omgangskrets som er i samme alder som den selvsentrerte generasjonen du nevner.
Selv har jeg 5 barnebarn, min mann har 2. Hittil har det ikke vært tid eller overskudd til å 'realisere seg selv'. Full jobb mm, krever sitt. 7 barnebarn som skal ha vår oppmerksomhet, hvilket de selvsagt får.
Jeg tror kanskje det er litt på tide at dagens foreldre stikker finger litt i jorda også, hvem sitt ansvar er barna? Hvem sitt ansvar er det at barna får kontakt med besteforeldre, ikke bare besteforeldrene vel?
Jeg, og flere med meg i den generasjonen, begynner nok å bli slitne også, mulig vi gjerne ser at barna stiller opp litt for oss,ser og respekterer at vi trenger å gjøre litt annet...kun for oss selv. Sette oss selv først, etter mengder av år med småbarn og forpliktelser i så måte.
Har forøvrig et bra forhold til egne barn og barnebarn, men synes noen av dagens foreldre forventer for mye. I og for seg min generasjons feil, dersom vi har oppdratt barn som ikke ser annet enn sine egne behov.

 

Anonymkode: 42af2...b41

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Har du i det hele tatt lest hva jeg skrev?
Nei, mine barn er ikke mitt ansvar resten av livet. De er oppdratt til å være voksne,selvstendige individer, som selv må ta ansvar for sitt liv. Hvilket de gjør. Og så er de heldige som har en besteforelder, som har stilt opp for dem hele tiden.
Trusler om at en besteforelder ikke får hjelp dersom de ikke danser etter sine barns pipe, kan tyde på at barnet ikke har fått noen god oppdragelse.

Anonymkode: 42af2...b41

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som nevnt, jeg og min mann har 7 barnebarn tilsammen som vi HAR stilt opp for hele tiden,så jeg vet ikke hva du sikter til.

Anonymkode: 42af2...b41

Dette sikter jeg til. At du som bestemor synes ta det er en tjeneste for barna dine at du engasjerer deg i barnebarn. Det burde jo bare være en glede? Hvorfor er det ikke det? Hvorfor synes du at dine barn forventer mer enn du synes er normalt for besteforeldre å gi? Vet de dette ? At de er et ork for deg?

Anonymkode: e8f85...b52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da må dere respektere deres valg. De har sagt tydelig at de ikke ønsker kontakt. Trist, men dere kan jo ikke forandre voksne mennesker.

Anonymkode: d74fe...bb7

Vel det de sier til andre folk er at vi holder igjen og at de prøver alt de kan.

Anonymkode: 10979...5f4

[AnonymBruker]

Har du ansatt dem som barnevakter? De har ingen plikt når det gjelder barnevakt. Det er dine unger, ts.

Anonymkode: 2e213...b74